I kveld har Stortinget diskutert stortingsmeldinga om barn på flukt. Barneminister Inga Marte Thorkildsen påpekte at meldinga og behandlinga av den i Stortinget, utgjør rettsdokumenter som forvaltninga må ha hensyn til når de skal vurdere opphold til barn som har bodd lenge i Norge. De har blant annet ikke lenger lov til å legge vekt på hvorvidt oppholdet har vært lovlig eller ulovlig. Både Inga Marte og justisminister Grete Faremo understrekte at barnets beste skal veie tyngst.
Aksel Hagen la vekt på at vi nå ikke bare skal få en praktisering som bedre er i tråd med intensjonen bak Utlendingeloven fra 2007. Men vi skal også få bedre kompetanse i forvaltninga når det gjelder kunnskap om hva som er viktig for barn, slik at beslutningene blir bedre. Bendiks H. Arnesen fra AP og Troms holdt et flammende innlegg mot de som vil sende ut barn som er født i Norge og som er like norske som du og eg, som Bendiks sa.
Nedenfor følger innlegget som jeg holdt, der jeg blant annet påpeker at håpet om en framtid er vesentlig for barn, det betyr at det er gode grunner til at mindreårige asylsøkere får innvilget opphold også etter at de har fylt 18.
Mennesker på flukt er i en sårbar situasjon. De mest sårbare av dem er barna. Å si dette må ikke bare være talemåter.
Det er noen som har større tro enn meg på signaleffekten av å behandle barn dårlig, at ryktene sprer seg over verden om at Norge ikke er et sted du bør dra – i hvertfall hvis man tror at dette gjør at de blir i hjemlandet og at det er den beste løsninga. . Jeg er først og fremst opptatt av at barna skal behandles skikkelig i Norge og av Norge, for barnas skyld og for vårt eget menneskeverds skyld.
Hvis barnet eller familien oppfyller krav til beskyttelse, skal de få opphold i Norge. Så vet vi at det er en del tilfeller Utlendingemyndighetene mener at barna eller familien ikke har rett til beskyttelse. Da skal det vurderes om barnet likevel skal få bli, ut fra sterke menneskelige hensyn.
Dette er en forpliktelse Norge har etter FNs barnekonvensjon. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som omfatter barn. Hva er barnets beste? Er det utsending – det kan det være – men det er vel forholdsvis sjeldent. I hvertfall mener regjeringa og komiteen at det har vært ført en praksis fra Utlendingemyndighetene som i for liten grad har vurdert at det er til barnets beste å få bli i landet. I stedet har det vært vist til innvandringspolitiske hensyn..
Regjeringa og komiteen mener at denne praksisen må endres og bli mer i tråd med hva lovgiverne forutsatte da Utlendningeloven ble vedtatt. Og enda mer: meldinga varsler tiltak for å styrke barnets stilling. Regjeringa har varsla en styrking av vergeordningen, og bedre barnefaglig kompetanse i alle ledd og en evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i UNE. Regjeringa har også varsla at den vil gå inn i barns levekår på mottak, blant annet hvordan helse og barnevern ivaretar barna. Det er bra.
Med barnefaglig kompetanse menes god kunnskap om barns utvikling, både fysisk og psykisk. Dette inkluderer kunnskap om hvordan normalutvikling arter seg på ulike alderstrinn samt hvilke behov barn har for at god utvikling skal finne sted, kunnskap om faktorer som kan forstyrre normalutvikling samt evne til å gjenkjenne eventuell skjevutvikling. En person med barnefaglig kompetanse kan sørge for at barns utviklingsmessige behov fylles, at barn med særskilte behov oppdages, samt fungere som barnas talsmann.
Mange av mindreårige asylsøkere som kommer til Norge har ikke omsorgspersoner i hjemlandet og er ofte traumatiserte. Å vente på en utsending når man er 18 år fratar barnet det framtidshåpet som norske barn har rett på. I slike tilfeller vil det åpenbart være i tråd med barnets beste at de får bli i landet.
Folk i Norge har stor omsorgsevne og innlevelse i andre menneskers situasjon. Den praksisendringa som det nå legges opp til, er jeg overbevist om er en praksisendring som folk støtter – det er et stort engasjement i mange frivillige organisasjoner og i mange lokalsamfunn for at barns beste skal tillegges mer vekt.
Men hvem skal ta ansvar for alle barneranerne av busser, butikker o andre offre røde mediahus sensurerer og toner ned til notisstadiet, innkl. voldtekt o overgrep som andre av etnisk norsk opprinnelse blir bretta ut med. Barn «under 18» som nyter godt av de særnorske friasylordninger o frie familiegjenforeninger under sin permanente flyktningestatus i døgnåpne institusjoner o mottak med fri tilgang til norske gater o single offer.