Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘innvandring’ Category

sosial dumping

Mazyvar Keshvari har fått ufortjent mye oppmerksomhet omkring sitt forslag om folkeavstemning om innvandring. Keshvari er FrPs innvandringspolitiske talsperson, altså talsperson for det partiet som er sentral i å utføre innvandringspolitikken siden de styrene både Justis og Integrerings-departementet. Etter etableringa av den rød-grønne regjeringa fikk SV mye pes for at flertallet i partiets stortingsgruppe sto på plenen utenfor Stortinget og demonstrerte mot kjøp av kampfly. SV på plenen, ble et uttrykk. Inviterer Keshvari til folkeavstemning mot regjeringas innvandringspolitikk?

Nei, det er nok ikke det han gjør. Det kommer aldri til å bli noen folkeavstemning, forslaget var aldri alvorlig ment. Keshvari har oppnådd det han ville: Forslaget ble møtt av hoderystning fra det politiske establishment og Keshvari har demonstrert at partiet står utenom establishmentet sjøl om det faktisk er de som styrer. – Ja men det kan da ikke være så galt i å la folket bestemme, sier Keshvari i trygg forvisningen om at han ikke får flertall for en folkeavstemning. Sjøl vet han ikke en gang hva avstemningen skulle handle om. Det er ikke så farlig så lenge FrPs velgere oppfatter at partiet fortsatt er mot innvandring.

Jeg er enig med FrP om at vi burde ha folkeavstemning i flere saker. Men det må selvsagt være klare avstemningstema. Når vi hører Keshvari virker det som om han tenker at folket skulle si ja eller nei til en streng innvandringspolitikk. Hvis det ble ja til en streng innvandringspolitikk, vil det da bety at dagens praksis fortsetter?

Å stemme over hvorvidt Norge fortsatt skal være med i EØS er et klart tema. Et annet kunne selvsagt være om Norge skulle si nei til EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av arbeidskraft i Europa. Det tør de ikke foreslå. Partiet står jo ikke i bresjen i kamp mot sosial dumping. De sier nei til innvandring, men vil ha husene pusset opp av billig svart arbeidskraft fra Europa.

Å stemme over hvorvidt Norge fortsatt skal være med i EØS er et klart tema. Et annet kunne selvsagt være om Norge skulle si nei til EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av arbeidskraft i Europa. Men det tør FrP ikke foreslå.

Read Full Post »

IMG_2566Hiam al Chirout og jeg er i ulike folkedrakter, men vi er begge norske

Hiam står på 3. plass på SVs stortingsvalgliste, og jeg på annen plass. Sammen har vi skrevet innlegget nedenfor:

Det står en verdikamp i landet vårt. «Norske verdier er under stadig sterkere press. Islamiseringen er i full gang», sa Siv Jensen da hun snakket til Oslo Fremskrittspartis årsmøte i 2010. Hun lot ikke noen være i tvil. Norske verdier er truet, og Fremskrittspartiet er disse verdienes fremste forsvarer. Hvilke verdier mener hun egentlig? Det må bli slutt på at Fremskrittspartiet forsøker å ta monopol på å representere de norske verdiene.

I virkeligheten er vi svært mange nordmenn som har et helt annet verdigrunnlag enn Siv Jensens parti. I virkeligheten har venstresidens verdier om små forskjeller, likestilling og mangfold bidratt til å skape det Norge vi har i dag. Disse verdiene har gjort Norge til et bedre land å leve i for svært mange mennesker.

For SV er høstens valg et verdivalg. Vi vil bygge Norge videre på de verdiene som har gjort at vi er et samfunn med mer likestilling og mindre sosial ulikhet enn andre. Vi er ivrige forsvarere av toleranse og mangfold. Vi stoler på vitenskap, det er en viktig verdi, og mener derfor at kampen mot katastrofal global oppvarming er vår tids viktigste spørsmål. Vi mener miljø og rettferdighet, likestilling og mangfold er de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Og vi vil kjempe for dem.

Det finnes ikke noe sett med uforanderlige norske verdier, som ett parti kan ta monopol på. Det finner hele tiden sted en kamp om hva slags samfunn Norge skal være. I den kampen er SV og Fremskrittspartiet motpolene. Mediene fremstiller det ofte som om det ikke finnes særlig store forskjeller i norsk politikk. Ikke la deg lure. Med Fremskrittspartiet rundt Kongens bord vil mange av verdiene vi vanligvis tar for gitt stå i fare.

 

 

 

Lars Egeland og Hiam al Chirout, stortingskandidater for SV

 

 

Read Full Post »

I kveld har Stortinget diskutert stortingsmeldinga om barn på flukt. Barneminister Inga Marte Thorkildsen påpekte at meldinga og behandlinga av den i Stortinget, utgjør rettsdokumenter som forvaltninga må ha hensyn til når de skal vurdere opphold til barn som har bodd lenge i Norge. De har blant annet ikke lenger lov til å legge vekt på hvorvidt oppholdet har vært lovlig eller ulovlig. Både Inga Marte og justisminister Grete Faremo understrekte at barnets beste skal veie tyngst.

Aksel Hagen la vekt på at vi nå ikke bare skal få en praktisering som bedre er i tråd med intensjonen bak Utlendingeloven fra 2007. Men vi skal også få bedre kompetanse i forvaltninga når det gjelder kunnskap om hva som er viktig for barn, slik at beslutningene blir bedre. Bendiks H. Arnesen fra AP og Troms holdt et flammende innlegg mot de som vil sende ut barn som er født i Norge og som er like norske som du og eg, som Bendiks sa.

Nedenfor følger innlegget som jeg holdt, der jeg blant annet påpeker at håpet om en framtid er vesentlig for barn, det betyr at det er gode grunner til at mindreårige asylsøkere får innvilget opphold også etter at de har fylt 18.

 

Mennesker på flukt er i en sårbar situasjon. De mest sårbare av dem er barna. Å si dette må ikke bare være talemåter.

Det er noen som har større tro enn meg på signaleffekten av å behandle barn dårlig, at ryktene sprer seg over verden om at Norge ikke er et sted du bør dra – i hvertfall hvis man tror at dette gjør at de blir i hjemlandet og at det er den beste løsninga. . Jeg er først og fremst opptatt av at barna skal behandles skikkelig i Norge og av Norge, for barnas skyld og for vårt eget menneskeverds skyld.

Hvis barnet eller familien oppfyller krav til beskyttelse, skal de få opphold i Norge. Så vet vi at det er en del tilfeller Utlendingemyndighetene mener at  barna eller familien ikke har rett til beskyttelse. Da skal det vurderes  om barnet likevel skal få bli, ut fra sterke menneskelige hensyn.

Dette er en forpliktelse Norge har etter FNs barnekonvensjon. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som omfatter barn. Hva er barnets beste? Er det utsending – det kan det være – men det er vel forholdsvis sjeldent.  I hvertfall mener regjeringa og komiteen at det har vært ført en praksis fra Utlendingemyndighetene som i for liten grad har vurdert at det er til barnets beste å få bli i landet. I stedet har det vært vist til innvandringspolitiske hensyn..

Regjeringa og komiteen mener at denne praksisen må endres og bli mer i tråd med hva lovgiverne forutsatte da Utlendningeloven ble vedtatt. Og enda mer: meldinga varsler tiltak for å styrke barnets stilling. Regjeringa har varsla en  styrking av vergeordningen, og bedre barnefaglig kompetanse i alle ledd og en evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i UNE. Regjeringa har også varsla at den vil gå inn i barns levekår på mottak, blant annet hvordan helse og barnevern ivaretar barna. Det er bra.

Med barnefaglig kompetanse menes god kunnskap om barns utvikling, både fysisk og psykisk. Dette inkluderer kunnskap om hvordan normalutvikling arter seg på ulike alderstrinn samt hvilke behov barn har for at god utvikling skal finne sted,  kunnskap om faktorer som kan forstyrre normalutvikling samt evne til å gjenkjenne eventuell skjevutvikling. En person med barnefaglig kompetanse kan sørge for at barns utviklingsmessige behov fylles, at barn med særskilte behov oppdages, samt fungere som barnas talsmann.

Mange av mindreårige asylsøkere som kommer til Norge har ikke  omsorgspersoner i hjemlandet og er ofte traumatiserte.  Å vente på en utsending når man er 18 år fratar barnet det framtidshåpet som norske barn har rett på. I slike tilfeller vil det åpenbart være i tråd med barnets beste at de får bli i landet.

Folk i Norge har stor omsorgsevne og innlevelse i andre menneskers situasjon. Den praksisendringa som det nå legges opp til, er jeg overbevist om er en praksisendring som folk støtter – det er et stort engasjement i mange frivillige organisasjoner og i mange lokalsamfunn for at barns beste skal tillegges mer vekt.

 

Read Full Post »

En million innvandrere. Er det skremmende, eller betyr det at innvandrere er som folk flest?

Fremskrittspartiets stortingsgruppe har SSB til å lage tall over hvor mange innvandrere vi er i Norge. Svaret er 1.1 millioner. Vi er alle innvandrere som har en bestefar eller bestemor som ikke er født i landet. Jeg som har en mor som var dansk er selvfølgelig også innvandrer. Jeg har aldri tenkt på meg sjøl som innvandrer, men jeg er enig i at det har vært en berikelse.

Men hvorfor sette grensen ved besteforeldre?  Hvis man hadde krevd etnisk norske oldeforeldre ville tallet bli enda større, hvis det var det man ønsker? 

 FrPs innvandringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen mener at det er viktig å ha riktige tall over antall innvandrere, ikke minst med tanke på hvor mye som skal bevilges til integrering i kommunene. For egen del kommer jeg ikke til å delta på noe integreringsprogram, men for all del: kan det bidra til bedre økonomi i kommunene så kan jeg gjerne bli telt med.

SSBs tall viser at vi har vært og er et flerkulturelt samfunn. Impulser fra utlandet beriker Norge, enten det er innvandrende kongefamilie eller steinhuggere fra Bohuslen.

Read Full Post »

En viktig oppsummering etter 22. juli var at det er viktig å imøtegå anti-muslimske og fremmedfiendtlige holdninger der vi møter dem. Enten det er i familieselskap, blant naboer, i kommentarfelt på nettet – eller som leserbrev i TB. Derfor dette innlegget som svar til Inger Lexow og Hans W. Fürst i Tønsbergs Blad.. Selvsagt skal vi fortsatt diskutere innvandring, men vi trenger en mer faktabasert og mindre fordomsfull debatt.SV vil si fra når vi møter fremmedfiendtlighet og hets, og oppfordrer de andre aprtiene til å gjøre det samme.

Inger Lexow lanserer en blank løgn i sitt innlegg, nemlig at Jagland vil ha 100 millioner innvandrere fra Afrika til Europa. Det som derimot er sant er at Europarådet der Jagland er generalsekretær har fått laget en rapport som konkluderer det med at – til tross for dagens arbeidsledighet i mange EU-land, så vil Europa i framtida mangle 100 millioner yrkesaktive. Europas befolkning blir stadig eldre, og det vil fortsatt være behov for innvandring. I rapporten fremmes 17 forslag til hvordan vi bedre kan leve sammen. Et av tiltakene er å korrigere feilinformasjon om innvandrere. Både Lexow og Fürst mener at muslimer er en trussel mot norske verdier, og at hvis utviklingen får fortsette blir muhammedanerne i flertall. Da vil de innføre sharia-lover og avvikle demokratiet. Det er ingen ting som tyder på at det stemmer. Noen fakta om innvandring til Norge: 70 % av innvandrerne til Norge kommer fra Sverige, Polen og andre europeiske land. Statistisk Sentralbyrå beregner at folketallet i 2060 vil ha steget fra dagens 4,9 millioner til et sted mellom 5,4 og 8,2 millioner. Antall innvandrere og barn født av innvandrere vil da kunne utgjøre mellom 22 og 28 prosent, den største delen med europeisk bakgrunn. Første generasjons innvandere fra Asia og Afrika får flere barn, mens neste generasjon har samme fødselsrate som øvrige nordmenn. En vesentlige forskjell er imidlertid at annen generasjon innvandrere fra Asia og Afrika i høyere grad tar høyere utdanning enn nordmenn for øvrig. Når det gjelder ekteskap med innvandrere gjelder de fleste ekteskap etnisk norske menn som gifter seg med kvinner fra utlandet. Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som gifter seg med bosatte fra utlandet, er synkende. 62 % av innvandrere mellom 15 og 74 år er i jobb. Nye innvandrergrupper har lavere sysselsetting, ofte fordi kvinnene er hjemmeværende, mens grupper med lengre botid har høyere sysselsetting. Vi oversvømmes ikke av innvandrere, og det går bedre enn Lexow og Fürst vil gi folk inntrykk av.

Likevel er det viktig at vi diskuterer hva som bør være felles norske verdier. Etter min mening bør det være demokrati, likestilling og likeverd. Vi må forlange at folk tilslutter seg disse verdiene, enten de er innvandrere eller såkalt etniske nordmenn. Det må være lærdommen fra 22. juli. Et flerkulturelt samfunn er naturstridig, skriver Fürst. Han glemmer at vi er og alltid har vært flerkulturelle. Navnene Fürst og Lexow kan tyde på familier som tidligere har innvandret. Norge har alltid blitt videreutvikla gjennom samspill med andre kulturer. Av og til oppstår det misforståelser og konflikter, men alternativet etnisk rensing er utrolig mye verre, det er oppskriften på hat og krig.

Read Full Post »

Vi skal fortsatt kunne diskutere både innvandring og inkludering. Men etter 22- juli-terroren er det viktig ikke å fyre opp under myter og vrangforestillinger. Vi bør bygge på fakta. Derfor stusset jeg når jeg leser i FrP-kandidat Inger Lexow sitt innlegg i dagens Tønsbergs Blad at Torbjørn Jagland vil ha 100 millioner
innvandrere fra Afrika til Europa. Stemmer dette? Hva er kilden?

Det er mulig at Inger Lexow sin kilde er det innvandrerfiendtlige nettstedet Document.no der  påstanden fremmes i flere innlegg. Undersøker man videre så ser man at bakgrunnen er rapporten «Living together – combining cultural diversity and freedom». Rapporten er skrevet av en gruppe ledet av den tidligere tyske utenriksministeren Joschka Fischer i tillegg til medlemmer som EUs Javier Solana. Gruppa var nedsatt av Europarådet ved generalsekretær Torbjørn Jagland. Rapporten peker på at Europa er og har alltid vært multikulturelt. I Norge har vi relativ høy fødselsrate, men i Europa som helhet eldes befolkningen. Derfor peker rapporten på at det vil mangle opptil 100 millioner yrkesaktive i Europa i framtida. Europa er derfor avhengig av innvandrere, og vi må klare å finne måter å leve sammen på. Forfatterne av rapporten foreslår 17 tiltak for bedre integrering. Et av tiltakene er at «politikerne må ta større ansvar for å korrigere feilinformasjon og stereotypier omkring immigrasjon, og gi innbyggerne et mer realistisk bilde av situasjonen med hensyn til immigrasjon og Europas fremtidige behov» som forfatterne skriver i presentasjonen av rapporten på Europarådets hjemmesider. (Min oversetting). Altså en oppfordring til å gjøre det motsatte av det Inger Lexow gjør, nemlig å bekjempe fordommer i stedet for å fremme dem. Forfatterne skriver videre at «vi erkjenner politikernes rett og plikt til å kontrollere immigrasjonen, men vi ber også alle europeere om å behandle asylsøkere og immigranter på en rettferdig og human måte» .

Noen fakta om innvandring til Norge: 70 % av innvandrerne til Norge kommer fra Sverige, Polen og andre europeiske land. Statistisk Sentralbyrå beregner at folketallet i 2060 vil ha steget fra dagens 4,9 millioner til et sted mellom 5,4 og 8,2 millioner. Antall innvandrere og barn født av innvandrere vil da kunne utgjøre mellom 22 og 28 prosent, den største delen med europeisk bakgrunn. Første generasjons innvandere fra Asia og Afrika får flere barn, mens neste generasjon har samme fødselsrate som øvrige nordmenn. En vesentlige forskjell er imidlertid at annen generasjon innvandrere fra Asia og Afrika i høyere grad tar høyere
utdanning enn nordmenn for øvrig. Når det gjelder ekteskap med innvandrere gjelder de fleste ekteskap etnisk norske menn som gifter seg med kvinner fra utlandet. Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som gifter seg med bosatte fra utlandet, er synkende. 62 % av innvandrere mellom 15 og 74 år er i jobb. Nye
innvandrergrupper har lavere sysselsetting, ofte fordi kvinnene er hjemmeværende, mens grupper med lengre botid har høyere sysselsetting. Visst finnes det utfordringer ved immigrasjon ikke minst faren for at innvandrerne skal bli en permanent underklasse i landet på grunn av nettopp hjemmeværende kvinner som ikke jobber eller lærer seg norsk.  Det er også utfordringer når det gjelder hva som skal være felles verdier og hva som skal være forskjellig. Jeg mener at norske fellesverdier er demokrati, likestilling og likeverd. Det er også grupper i den etniske norske befolkningen som ikke vedkjenner seg disse verdiene.

Inger Lexow framstår som motstander av multikultur. Det er for seint, og det har kanskje alltid vært det. Vi er et multikulturelt samfunn. Det finnes ingen vei til et reint etnisk norsk samfunn. I så fall vil det være en vei full av ondskap, terror og krig. Alternativet er å klare å leve sammen. Som vi i Vestfold i tidligere tider gjorde med svensker og jærbuer som innvandra hit. Nå er verden større og folk kommer fra fjernere strøk, men som egentlig ikke er mer fremmede for oss enn jærbuene som kom hit for å overta bondegårder  i forrige århundre.

Inger Lexow er kandidat for Fremskrittspartiet i Tønsberg. Hvis vi ønsker å utvikle byen og gjøre den attraktiv som bosted  bør vi satse på det motsatte av Lexow sin oppskrift: Mer mangfold, ikke mindre. Det er ikke min påstand, men professor Richard Floridas. Han vurderes som en autoritet på byplanlegging og sa dette på Citisense-konferansen i Larvik i 2008.

Read Full Post »

>
Protestene mot utvisningen av Maria Amelie er blitt kraftigere enn noen kunne vente. Samtidig har jeg fått flere telefoner og henvendelser om den irakiske familien som ble tatt av politiet og sendt til Bagdad uka før Maria ble arrestert. Her var det tre barn, to av dem født i Norge. Men nå gjelder Maria-saken ikke lenger bare henne, men alle andre papirløse i Norge.

Avisene melder om intense forhandlinger i regjeringsapparatet. Det leites etter en vei ut, en vei som kan tuilfredsstille SV og folkeviljen. En slik løsning kan bare innebære at Maria Amelie ikke blir sendt til Russland først. Her må SV stå på. Det hjelper veldig godt å vite at vi har folk i ryggen. Det arbeides med arrangementer over hele landet, ikke minst i Tønsberg siden Maria og hennes familie bodde på Nøtterøy og hun jobbet i Slottsfjellfestivalen. ‘

Fylkesstyret i Vestfold SV diskuterte saken i går og vedtok uttalelsen som følger nedafor:

Maria Amelie-saken har satt papirløse innvandrere i Norge på dagsordenen. Det er godt å se at folk har hjertelag og protesterer mot utsendingen av Maria Amelie. Hun kom til Norge som barn, har bodd her siden. Hun har tatt utdanning og blitt en ressurs som Norge trenger. Nå blir hun gjort til et symbol for å markere en streng innvandringspolitikk, i stedet for at hennes søknad om opphold kan få en individuell behandling. Fylkesstyret i Vestfold SV vil gi full støtte til kravet om at hun må få bli i Norge. Det er umulig for oss å forstå at det vil kunne gi noen negative signaler hverken i innland eller utland.

I fjor ble hun kåret av magasinet Ny Tid til Årets nordmann, etter at hun hadde gitt ut boka “Ulovlig norsk”. I boka forteller hun sin egen historie. Hun ble et ansikt for alle andre papirløse innvandrere i Norge. En uke før Maria Amelie ble arrestert ble en irakisk familie fra Tønsberg – mor og tre barn – sendt tilbake til Bagdad. To av barna er født i Norge. Vi aksepterer ikke argumentet om likhet for loven som et argument for å sende ut Maria Amelie. . Praktiseringen av utlendingsloven er urettferdig både for henne og mange andre papirløse flyktningene i Norge.

De fleste europeiske land har funnet en løsning som regulerer forholdene for papirløse flyktninger. Det må også Norge nå gjøre. Også vi ønsker en asylpolitikk som tar hensyn til de som har beskyttelsesbehov. Det må følges opp med rask saksbehandling og utsending av dem som ikke har krav på opphold. Samtidig må vi ha en human behandling av de som har oppholdt seg mange år i Norge. I dag har vi flyktninger som har oppholdt seg opptil 17 år i Norge uten papirer. Det er umenneskelig.

Vestfold SV krever derfor av regjeringa at Maria Amelie får bli og at praktiseringen av utlendingsloven endres og at vi får en løsning for de mange papirløse innvandrerne som har oppholdt seg i Norge i mange år!

Lars Egeland, leder av Vestfold SV

Bilde: Rødt nytt

Read Full Post »

Older Posts »