kropp | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘kropp’ Category

Da skikkeligheten kom til byen!

Posted in kropp, Stortingsvalget 2017 on mai 26, 2017| Leave a Comment »

Flere unge sliter med depressive tanker i Vestfold, enn i resten av landet. Tallet øker, og det er verst blant de unge jentene. Dette er blant funnene fra den siste Ungdata-undersøkelsen der over 10.000 elever i ungdomsskolen og i 1. klasse på videregående i Vestfold har deltatt.

Ungdommene er mer skikkelige enn noen gang før: De drikker ikke alkohol, de bruker ikke andre rusmidler, de har et godt forhold til foreldrene, de trener, har venner og driver med mange fritidsaktiviteter. Samtidig blir de mer deprimerte. Vestfoldforfatteren Gunnar Bull Gundersen skrev en gang et dikt om «Da skikkeligheten kom til byen». Når alle var så skikkelige, da ble det ikke mye moro. Tvert imot ble det et veldig press på hver enkelt. Er det dette som skjer?

Om vi går 20 år tilbake var det flere som slet i forhold til foreldre eller med dårlig forhold til skolen. Når dette har bedret seg, skulle man tro at de psykiske helseplagene også skulle gå ned. Men de har altså økt. Flere sliter med stress i forbindelse med høye forventninger: De skal prestere på skolen, de skal ta seg godt ut, de skal være vellykkete med mange venner. Dette er helt vanlige ungdommer med vanlige skoleresultater.

Men vi har også en gruppe som det er viktig å ikke glemme: Det er de ungdommene som har vokst opp med omsorgssvikt eller neglisjering hjemme, som har et dårlig forhold til foreldre, som har få venner. Dette er ungdommer som oftest også sliter på skolen, og som ofte får problemer med rus. Vestfold har 10.000 barn som vokser opp i fattige familier. Dette er utsatte barn. SVs forslag om å øke barnetrygda er et forslag som et stort flertall støtter, og som er det enkleste tiltaket mot barnefattigdom.

Hva gjør vi for at ungdoms psykiske helse skal bli bedre? Når vi spør slik er det nærliggende å tenke på flere psykiatere, psykologer og sosialarbeidere. Ikke minst bedre skolehelsetjeneste, som er viktig for å finne de som sliter mest. Men om vi spør på en annen måte: Hva gjør vi for at flere ungdommer skal slutte å være så bekymra over å skulle leve opp til høye forventninger Da må svaret omfatte mer enn et bedre helsevesen.

Ungdom utsettes for press fra et samfunn der kommersialiseringa omfatter stadig større deler av livene våre. Medieindustrien, kombinert med fitness-industri, moteindustri, kosmetikk-industri, en voksende industri for kosmetiske operasjoner samt pornoindustrien, formidler et bilde av hvordan vi skal være som ingen normale mennesker passer inn i.

Det er nødvendig å bekjempe kapitalismens invadering av våre liv der vi gjøres til objekter i et marked, eller til passive konsumenter. Men det må mer konkrete tiltak til for å hjelpe de som nå føler seg mindre tilfreds i eget liv.

Skolen er viktig. Lærerne må lage en arena for åpenhet mellom ungdom og voksne for å kunne snakke om forventningspresset. Skolen kan bidra til økt bevissthet hos foreldrene. Det er også viktig å få idrettslag og frivillige organisasjoner på banen. Vi må legge grunnlag for trygge vennskap, framfor økt konkurranse. Det som er helt sikkert er at det er for seint å starte når ungdommene kommer i ungdomsskolen.

SVs framtidsskole kan være et viktig bidrag. SV foreslår en skole med fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt skolemåltid og at lekser blir gjort på skolen. For å få til dette, utvides skoledagen med 1,5 time. Til gjengjeld slipper ungene å gjøre lekser når de kommer hjem. Det gir familiene tid til mer fritid sammen. Vi ser at tida som mange barn og unge bruker på hjemmelekser øker, uten at vi kan se noe økt læringsutbytte. En lengre skoledag gir barn mer tid sammen som kan være godt for alle, men først og fremst for de som sliter med ulike problemer slik Ungdata-undersøkelsen viser. Det er også støtte i det norske folk for SVs forslag om å øke antallet lærere og innføre en maksgrense på elever pr lærer. Skal læreren kunne se og hjelpe de som sliter, er det fornuftig å sette en grense på 15 elever pr lærer i barneskolen og 20 i ungdomsskolen.

Read Full Post »

Naturistcampingplasser i Istria, Kroatia

Posted in kropp, nakenferie, Naturisme, Naturlig nakenhet, reisebrev on september 6, 2016| Leave a Comment »

naturist-beaches-big

Med økte reisemuligheter på 1950 og 60-tallet fikk flere naturister lyst til å reise til steder der man kunne være sikker på sol og varme. I Frankrike fantes Ile du Levant som var etablert allerede i mellomkrigstida – en liten øy der alle var nakne. Og det var Cap d’Agde som ble etablert etter annen verdenskrig. Grunneierne oppdaget at det var mer penger i tilreisende naturister enn i å dyrke vin på den skrale jorda. Rudolf Halbig fra München hadde vært soldat i Jugoslavia under krigen. Han startet selskapet Miramare Reisen som så mot Istria og Jugoslavia. Ved den lille byen Vrsar lå øya Koversada som var som skapt for naturisme: man ønsket ikke luksus, men nærhet til natur. En egen liten øy passet godt.

Slik ble Koversada startet i 1961. Det ble raskt en stor suksess og førte til etablering av en hel rekke store naturist-campinganlegg på rad og rekke langs Istria-kysten. De fleste eksisterer fortsatt: Syd for Koversada – på den andre siden av inngangen til Limski Canal, ligger Valalta. 3-4 km nord for Koversada ligger Funtana. Noen kilometer enda lenger nord, ved Porec ligger Camping Ulika og Camping Solaris. På øyene i Kvarner-bukte sør for Istria ligger det også flotte naturistcampinger.

For de som ikke vil kjøre de 2000 km fra Norge, så er Istria tilgjengelig med fly til Pula. Vet man hvilken camping man skal til er ikke avstandene større enn at det går med drosje. Det østeriske firmet Gebetsroither tilbyr leie av campingvogner og/eller mobilhomes på flere av campingplassene i tillegg til at mange tilbyr leiligheter. For de som tenker at her har de funnet sitt paradis, koster det ca 160 Euro for at campingvogna blir hentet, vinterlagret og levert igjen neste sommer.

Det kan ofte være tilfeldig hvilke campingplasser folk velger. Alle er de paradiser: Det er sol og varme så man slipper å tenke på klær. Men her er likevel en beskrivelse av de campingplassene som jeg har besøkt. Beskrivelsen er preget av mine erfaringer, men jeg prøver å være saklig.

Koversada

Koversada med øya som gir navn til campingplassen. Der er det bare tillatt med telt. Ingen privatbiler, bagasjen blir kjørt over broa. På land er det plasser til campingvogner og bolier samt leiligheter

Koversada har 5 km kystlinje og plass til over 5000 gjester. Plassen ligger bare 1,5 km fra byen Vrsar der det er en masse restauranter. Det er bra, for tilbudet på plassen er ganske enkelt. Koversada gjennomgikk en fornyelse for ca 10 år siden. De mest attraktive plassene hadde fått preg av kolonihage, det vil si at det var faste plasser med blomsterbed og gjerder. De som ikke hadde fast plass ble henvist til mindre attraktive steder vekk fra sjøen. Så bestemte eierne at alle faste plasser ved og i nærheten av sjøen skulle rives. Det førte til en ny vitalitet. Sjøl om det er slik at de mest attraktive plassene i første rekke mot Adriaterhavet må bestilles et par år på forhånd i høysesongen, opplevde vi som kommer med bobil, at vi alltid har fått plass ved sjøen eller nær sjøen. Vi benytter oss av «luker» mellom reserveringene som kan være fra 3-4 dager til en uke. Etter en uke har vi alltid opplevd at en annen plass blir ledig rett i nærheten.

De siste ti årene har det ikke skjedd noen utvikling på Koversada. Plassen framstår som litt slitt. Men det viktigste er at personalet framstår som lite publikumsvennlige. Et eksempel er vår venn Kristian som hadde mistet nøkkelen til safe’n i resepsjonen. Det sa han fra om, og betjeningen ville åpne bankboksen med makt. Problemet var at de hadde registrert at Kristian hadde en annen bankboks, enn hva han mente. Til protester fra Kristian åpnet de feil boks. Noen naboer av oss fant nøkkelen som Kristian hadde mistet på veien til oss. Men Kristian måtte betale for åpningen av feil boks..

Koversada har leiligheter som er meget nedslitt, og villaer som sannsynligvis er bedre. Nytt i år var det «glamping»-tilbud på den opprinnelige Koversada-øya, dvs luksus-telt. Det så fristende ut.

Koversada er fortsatt en hyggelig campingplass. Men selskapet som driver campingplassen kan ikke regne med at gjestene kommer år etter år om de ikke gjør noe for å forbedre servicen.

Solaris

naturist-solaris-residence

Solnedgang ved stranda på Solaris. Sola går ned i havet, vakkert!

Solaris har en grunnflate på 49 HA og har campingplass til 4398 personer i tillegg til leiligheter.

Solaris var vårt førstevalg i mange år. Der kunne man fritt velge plass som ikke var parsellert. Etter hvert ble det flere og flere faste plasser. Vi som ikke hadde fast plass ble henvist til campingens utkanter. Når vi hørte at Koversada hadde fjernet de faste plassene, flyttet vi dit. I år dro vi tilbake til Solaris. Nå hadde de også fjernet de faste plassene. Hele anlegget hadde gjennomgått en oprusting med bl.a. elegante, opppussa vaskerom. Det var kildesorteringsstativer overalt, og søppelbøtter langs strendene – noe som manglet på Koversada. Men viktigst: Her var det en annen serviceinnstilling. Damene i resepsjonen smilte i stedet for å stirre i skjermen og late som om det å få lov å campe der var et uoverstigelig problem. Vi sa at vi bare skulle være noen få dager. Har dere en plass ved sjøen? Et lite øyeblikk, svarte damen og ga oss en liste over ledige plasser. På Koversada måtte vi leite opp plassene sjøl, sykle til resepsjonen og spørre hvor lenge de var ledige.

På Solaris kan man velge plasser langs vannet som er dyrest. De er utstyrt med utepeis og fast parasoll. De fleste andre plassene er parsellert, men det er også områder der man i skogen kan velge sin egen ganske usjenerte plass.

Ulempen med Solaris er at det ikke er noen by i umiddelbar nærhet, men det er det en populær fiskerestaurant i fiskerihavna som er i gangavstand. Nærmeste større by er Porec som er 10 km unna, men det går regelmessig shuttle-buss.

Camping Ulika

På den andre siden av bukta for Solaris ligger halvøya med Campingplassen Ulika.med 2,5 km kystlinje er det her plass for 3000 gjester.

Funtana

funtana

Forseggjorte plasser langs vannet på Funtana. Det finnes også mer naturlige strender.

Naturist Camping Istria ligger i den lille byen Funtana mellom Vrsar og Porec. Campingplassen er på en halvøy på 37 ha med plass for 3000 personer. Kort vei til landsbyen Funtana med flere restauranter. Funtana eies av samme firma som Solaris, og også her er det et høyt nivå på serviceen. Ikke minst var det en populær restaurant på plassen som i høyeste grad kunne konkurrere både på mat, service og pris. Her opplevde vi å bli oppsøkt av personale fra plassen som ville ha oss til å fylle ut et spørreskjema om forbedringer og hvor fornøyde vi var med ulike tjenester.

Det er strand rundt hele halvøya, så her kan man velge – om det er plass – om man vil ha morgensol eller kveldssol. Det er ikke sandstrender på Istria, heller ikke svaberg slik vi er vant med. I stedet er det ofte mange steder spisse steiner og vanskelig å komme i vannet. På Funtana var det tilrettelagt med støpte brygger som man kunne sole seg på, i tillegg til steder der det var tilrettelagt for lett å komme i vannet. Også her vurderte vi at Koversada hadde noe å lære.

Valalta

Valalta er det største naturistanlegget på Istria. Det har en kystlinje på 5 km og plass til 7000 gjester. Noen vil si at det er et flottere anlegg, andre vil si at det er mer jålete. Her er det liggestoler og parasoller på stranda, strandbarer og flere boblebad og svømmebasseng. Langs vannet er det mye faste plasser. For oss som har hund med oss, er Valalta ikke noe alternativ. De tillater ikke hunder.

Campingplassen som også har et stort leilighetsanlegg ligger 7 km fra den hyggelige byen Rovinj. Litt langt å gå eller sykle om kvelden for noen, men det finnes også shuttle-buss.

fkk-valalta-rovinj

På Valalta er det også en kunstig sandstrand

Medulin

Medulin er en liten by like ved Pula. Der finnes Camping Arena Kazela der en del av campingplassen er forbeholdt naturister.

Camping på øyene

I Kvarner-bukta ligger øyene Rab, KrK, Cres og Losinj. Om det skulle bli litt skyet eller dårlig vær på fastlandet, så er det ofte bedre på øyene. Her startet egentlig middelhavsturismen på øya Mali Losinj der østerrikerne kom om vinteren for å nyte den sunne sjølufta. Hele Istria tilhørte i sin tid Østerrike-Ungarn. I riktig gammel tid tilhørte det Venezia, som blant annet sørget for en økologisk katastrofe på øyene ved at trærne ble hugget for å brukes til skipstømmer. Ennå er øyene nærmest treløse med mye stein og karrig jord.

Øya Krk (uttales Kirk) er tilgjengelig via en bro fra fastlandet rett sør for Riejka. Ytterst på Krk ligger Campingplassen Bunculuka, eller Baska som den også kalles etter landsbyen rett ved. Området er på 20 ha og kan ta 1000 gjester. Den opprinnelige campingplassen er ved en bukt med strand med små rullesteiner. Etter hvert har campingplassen vokst opp over åsen. Det betyr at man kan risikere å få en plass med fin utsikt, men med stor stigning hjem på vei fra stranda.

buncu-luka

Stranda på Bunculuka

For å komme til Cres må man ta en kort fergetur, enten fra fastlandet, eller fra Krk. Nesten helt i sør tar man en sidevei ut til Punta Criza der Camping Baldarin ligger. Campingen som ble etablert av jugoslavene i 1966, råder over et 20 ha med oliven og furutrær. De fleste plassene er parsellert, men det finnes også mange naturplasser, særlig for de som har telt. Tyskere og nederlendere har tradisjonelt dominert på de store campingplassene på fastlandet. Sjøl om det også der er blitt flere slovenere og kroaterer, er det enda større mangfold på Camping Baldarin. Det kan ha med å gjøre at det er en litt enklere og billigere campingplass. Nydelig natur. Med kano eller kajakk kan man få fine padleturer.

baldarin

Campingplassen ligger veldig for seg sjøl, men det er en par restauranter rett ved inngangen og en liten landsby der man kan få helstekt pattegris, et par-tre kilometer vekk.

I gangavstand fra byen Cres ligger Camping Kovacine som har et tilbud til både naturister og tekstil. Campingplassene ligger i terrasser som ser ut over sjøen. Det litt pussige er at langs naturiststranda går det en mye trafikkert gangvei der folk går fra andre hotellanlegg for å komme inn til byen. Byen Cres er ellers verdt et besøk.

Været

I år var vi flere uker i Kroatia. Vi fikk et par regnskurer om natta, og kanskje en dag med litt gråvær. Ellers kunne du være sikker på sol og varme når vi sto opp om morgenen. Det er paradisisk å kunne stå opp naken, sette over kaffevannet og i mellomtida ta et morgenbad i vann med temperatur 26-28 grader.

170-camp-istra-naturism

Sykkel kan være fint å ha med!

Read Full Post »

Historien om Nansen-jakka

Posted in kropp on mars 16, 2015| 1 Comment »

I den gamle raddis-bydelen Kreuzberg i Berlin er det en liten klesbutikk eller skredderstue som kaller seg Luzifer. De syr sine egne modeller av klær i ull, hamp eller lin. Jeg dumpa over dem for noen år siden. Hvert år i mange år har jeg vært innom og handla noe tøy, har de ikke det jeg ønsker så syr de det. Det er ganske dyrt, men det er nesten varig. Og de har ingen underbetalte ansatte.

For noen år siden dro kona mi innom dem med et bilde av Fritjof Nansen og et spørsmål fra meg, om de kunne sy en kopi av den jakka? Ja, og dermed ble prototypen til Nansen-jakka til. Nå kan du gå på nettet og bestille Nansen-jakka. Men lite visste jeg at Nansen-jakka opprinnelig nettopp kom fra Tyskland.

For jakka til Nansen var egentlig det den tyske professor dr Gustav Jaeger lanserte som sin «normalkleidung» I boka “Die Normakleidung als Gesundheitsschutz” fra 1880. Jaeger argumenterte for at man skulle ha på seg naturstoffer – først og fremst ull – nært på kroppen. Det innebar ikke bare jakker, men også undertøy. I tillegg var det viktig at klærne var tettsittende. Han argumenterte for ullas antiseptiske funksjon.

Dr Jaeger i sin «normalkleidung» – Nansen-jakka!

Jaeger ble født som prestesønn i landsbyen Burg i Würtemberg. Han studerte medisin i Tübingen og deretter zoologi i Wien. I 1868 ble han professor i zoologi i Hoehenheim, og seinere i Stuttgart der han var professor i zoologi, antropologi og fysiologi på dyrlegeutdanningen. Han var opptatt av utviklingslæren og Darwin. I boka «Die Enteckung der Seele» (oppdagelsen av sjelen) i 1878, lanserte han den første versjonen av teorien omkring feromoner. Han mente at huden utsondret to antrofiner eller stoffer, enten angst-stoffer eller lyst-stoffer. Å ha ull på kroppen ville fremme lyst-stoffene på bekostning av angst-stoffene. Det vil si at han mente at ullklærne tiltrakk seg behagelige kroppsdufter, som kroppen utsondrer når en opplever noe trivelig eller er i en avslappa sinnsstemning. Tilsvarende støter ullstoffer fra seg den stramme svettelukta som fulgte av stress, sinne og fortvilelse. For Jäger var det skadelig for allmenntilstanden å gå i klær som oste av slike negative lukter.

I 1884 begynte den engelske produsenten Lewis Tomalin å produsere ull-klær under det patenterte navnet Dr Jaeger Company of England. Den første Jaeger-butikken ble snart en stor suksess blant londonerne som var opptatt av helse. George Bernhard Shaw og Oscar Wilde var blant de som brukte Jaegers ulltøy, i tillegg til oppdagelsesreisende som Sir Henry Stanley på sin jakt etter Livingstone i Kongos indre. Blant polarforskerne finner vi i tillegg til Nansen, både Amundsens konkurrent Robert Scott og Shackleton.

I Roland Huntfords bok om Fridtjof Nansen står det om Nansens forhold til Dr. Jaeger. I den norske utgaven er dette redigert bort. Huntford framstiller Nansen fra hans tid ved Bergen Museum som en eksentriker, der han vandret rundt i klærne fra Dr Jaeger – de trange buksene viste tydelig kjønnsorganene som andre skjulte. Nansen var også tett barbert i en tid der det vanlige var at menn av hans klasse hadde skjegg. «I all slags vær kunne man se Nansen spasere rundt i Bergen, skriver Huntford (min oversettelse)», en trassig iøynefallende figur uten frakk, helt avvikende fra andre, og uten noe på hodet. I Christiania, sa Nansen til sin far at folk lo når de så han, og sa at han viste seg fram når han begynte å gå med Dr Jaegers tøy.’

Ulike Nansen-jakke modeller fra Luzifer

Jägers system representerte en form for klasseløs antimote; hans normalklær var ment å bæres av alle medlemmer av samfunnet, uavhengig av klasse og sosial tilhørighet. Jägers ambisjon om å totalreformere drakten forble i stor grad en drøm, men klærne hans solgte godt.

Jaeger-butikken i London finnes ennå, men det er ikke så mye som minner om Nansens garderobe der nå lenger: http://www.jaeger.co.uk/ I Tyskland avtok begeistringa for Jaegers ullklær etter første verdenskrig, men ikke i England. Sportsklær i ull tilhørte sortimentet hos britiske Jaeger som på sitt største hadde over 14 fabrikker og 60 utsalg i Storbritannia, samt egne sauefarmer i Australia.

Dr Gustav Jager døde 85 år gammel i 1917. Han regnes som en pioner i den tyske naturist-bevegelsen – ikke fordi han gikk naken, men tvert i mot fordi han kledde på folk – men i natur-klær. Dermed tilhørte han den samme mot-kulturen som tilhengerne av nakenhet.

Read Full Post »