Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.
5100 barn i Vestfold bor nå i en fattig familie , definert som en familie med vedvarende lavinntekt over tre år. Sammenlignet med forrige treårsperiode (2012-2014) har det blitt 100 flere i Vestfold og 6 000 flere barn i landet og nærmer seg 100.000 eller 10% av barna i landet. Vestfold er verre med 11,1 % barn i fattige familier.
Tallene ble publisert av Statistisk Sentralbyrå 28. februar. En stor del av de fattige barna bor i familier med innvandrere som sliter med å komme i jobb, eller er i jobber der lønningene er så lave at familien blir fattig. Dette dreier seg ikke bare om flyktninger, men også om ordinære arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Det nye er imidlertid at også antallet fattige barn øker blant andre familier, særlig i familier med enslige forsørgere.
Etter SVs mening er dette uakseptabelt. For å redusere barnefattigdommen må vi øke barnetrygda og øke innsatsen for integrering, blant annet med økt språkopplæring og gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.
Hvis vi ser på utviklingen i en lengre periode, har det skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens i årene etter lå lavinntektsandelen mer stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent. I de siste årene har det igjen skjedd en klar økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, fra 7,6 prosent i 2011 til 10 prosent i 2015.
Det tekniske beregningsutvalget som brukes i forbindelse med lønnsforhandlinger, peker på barnetrygden som et viktig tiltak for mer rettferdig fordeling. Barnetrygden faller ikke bort når man kommer i jobb, sånn at det alltid lønner seg å jobbe. Barnetrygda gjør altså ikke at man blir sittende fast i en såkalt «fattigdomsfelle». Barnetrygda har vært uendret i 20 år, det betyr at for hvert år har den fått mindre betydning og bidratt til flere fattige barn.
Derimot er kontantstøtten og de ulike behovsprøvde ordningene som regjeringen har lansert de siste årene en hindring for fattigdomsbekjempelse, fordi det gjør at det for mange ikke lønner seg å jobbe.
Innvendingen om at også rike får barnetrygd, kan møtes ved å gjøre om noen av regjeringens store skatteletter til de nettopp de rikeste.
Det er helt avgjørende at vi anser alle barn i Norge som «våre barn». Vi har et felles ansvar som samfunn for at alle barn kan delta på lik linje. Det er en god investering i framtida å sørge for mest mulig inkludering.
Hele artikkelen kan leses her: http://ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar