Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘barnefattigdom’ Category

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

5100 barn i Vestfold bor nå i en fattig familie , definert som en familie med vedvarende lavinntekt over tre år. Sammenlignet med forrige treårsperiode (2012-2014) har det blitt 100 flere i Vestfold og 6 000 flere barn i landet og nærmer seg 100.000 eller 10% av barna i landet. Vestfold er verre med 11,1 % barn i fattige familier.

Tallene ble publisert av Statistisk Sentralbyrå 28. februar. En stor del av de fattige barna bor i familier med innvandrere som sliter med å komme i jobb, eller er i jobber der lønningene er så lave at familien blir fattig. Dette dreier seg ikke bare om flyktninger, men også om ordinære arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Det nye er imidlertid at også antallet fattige barn øker blant andre familier, særlig i familier med enslige forsørgere.

Etter SVs mening er dette uakseptabelt. For å redusere barnefattigdommen må vi øke barnetrygda og øke innsatsen for integrering, blant annet med økt språkopplæring og gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.

Hvis vi ser på utviklingen i en lengre periode, har det skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens i årene etter lå lavinntektsandelen mer stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent. I de siste årene har det igjen skjedd en klar økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, fra 7,6 prosent i 2011 til 10 prosent i 2015.

Det tekniske beregningsutvalget som brukes i forbindelse med lønnsforhandlinger, peker på barnetrygden som et viktig tiltak for mer rettferdig fordeling. Barnetrygden faller ikke bort når man kommer i jobb, sånn at det alltid lønner seg å jobbe. Barnetrygda gjør altså ikke at man blir sittende fast i en såkalt «fattigdomsfelle». Barnetrygda har vært uendret i 20 år, det betyr at for hvert år har den fått mindre betydning og bidratt til flere fattige barn.

Derimot er kontantstøtten og de ulike behovsprøvde ordningene som regjeringen har lansert de siste årene en hindring for fattigdomsbekjempelse, fordi det gjør at det for mange ikke lønner seg å jobbe.

Innvendingen om at også rike får barnetrygd, kan møtes ved å gjøre om noen av regjeringens store skatteletter til de nettopp de rikeste.

Det er helt avgjørende at vi anser alle barn i Norge som «våre barn». Vi har et felles ansvar som samfunn for at alle barn kan delta på lik linje. Det er en god investering i framtida å sørge for mest mulig inkludering.

Hele artikkelen kan leses her: http://ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt

Read Full Post »

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Mens SV vil øke barnetrygda, kappes andre partier om å foreslå at den avvikles, eller gjøres inntektsavhengig. Men hvis man ønsker å bekjempe barnefattigdom er økning av barnetrygda det mest målrettede vi kan gjøre.

 

En viktig grunn til at barnefamilier har større sannsynlighet for å bli fattige nå enn tidligere, er at barnetrygda ikke er blitt justert på 20 år. I 1996 utgjorde barnetrygda for det første barnet 15.905 kroner målt i 2015-kroner. I 2016 er den bare på 11.640. I 2003 ble småbarnstillegget på 10.000 2015-kr, fjerna. For en familie med to barn på 2 og 5 år har barnetrygda altså blitt nesten halvert.

Etter EU-definisjon av fattigdom, lever 92.000 barn i lavinntekstfamilier i Norge. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at om barnetrygda hadde blitt justert i takt med prisstigninga, ville vi hatt 18.000 færre fattige barn. Hadde barnetrygda blitt justert i tråd med lønnsutviklinga (som har vært høyere enn prisstigninga), ville det vært 35.000 færre fattige barn i landet.

I tillegg har regjeringa vedtatt at barnetillegget for uføre skal fjernes. Det vil ramme 4500 barn. En ufør trebarnsmor med lav in­ntekt før hun ble trygdet, taper 20 000 kro­ner i året. Dette kommer i tillegg til at Stortinget mot SVs stemmer, har vedtatt kutt i uføretrygda. 100.000 mennesker vil tape mer enn 6000 kr i året.

Barnetrygda kan ses som et «skattefradrag» du får fordi det koster å ha barn. Fordelen med barnetrygda er imidlertid at også de som ikke har inntekt, for denne kompensasjonen. Det alle får barnetrygd er en viktig grunn til at den er så viktig for å redusere forskjeller. Flere partier leker med tanken om å gjøre barnetrygda til en ytelse som er avhengig av inntekt. Det kan lett skape såkalte fattigdomsfeller. En viktig årsak til at barn lever i fattigdom, er at foreldrene ikke er i jobb. Da må vi ikke lage ordninger der vi risikerer at folk taper på å komme i jobb, ved at barnetrygda faller bort. At også høytlønnede får barnetrygd er rettferdig, fordi også høytlønnede har ekstrakostnader ved å ha barn. Hvis man ønsker mer rettferdig fordeling – som SV gjør – bør vi bruke skattesystemet, ikke straffe barnefamiliene spesielt! Nettopp at barnetrygda går til alle med barn, gjør den ubyråkratisk og billig å administrere.

 

Derfor mener SV at barnetrygda ikke bare må beholdes, men at satsene må økes kraftig – særlig for to og flere barn og eneforsørgere!

Read Full Post »

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt. Bilde: Redd Barna

«Barn som lever i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen er et økende problem i Norge» skriver Karoline Aarvold, kommunestyrerepresentant for H i Tjøme i TB i dag. Norge har gode forutsetninger for å løse fattigdomsproblemet, skriver hun videre. Jeg kunne ikke være mer enig! Med politisk vilje kan forskjellene reduseres. Dessverre har H-FrP-regjeringa gått motsatt vei.

De aller rikeste har fått enorme skatteletter, mens vanlige folk har blitt sittende igjen med ingenting, eller til og med reduserte inntekter. Mange uføre forsørgere har tapt flere tusen kroner på at barnetillegget ble fjernet. Arbeidsløse er blitt fratatt feriepengene sine.

Hvis man ønsker å redusere antallet fattige familier med barn, så er det et tiltak som virker: Heving av barnetrygden! Barnetrygda har ikke blitt indeksregulert på 20 år. Det er en sosial treffsikker ordning selv om den er universell. Det betyr at alle barn får barnetrygd. En viktig del av å bekjempe barnefattigdom er at familiene får inntekter uten å bli sosialklienter. Det er den trygdeordninga som er billigst å administrere fordi den gis til alle. Derfor bør vi starte med å gjeninnføre søskentillegget, altså at satsene pr barn øker fra tredje barn. Dette vil hjelpe familier som nå er overrepresentert blant de fattige. Deretter bør satsene for barnetrygd indeksreguleres for alle.

Dette mener SV. Hva vil Høyre? Jo i deres forslag til nytt program foreslår man å fjerne barnetrygda som universell ytelse. Altså et viktig tiltak for å øke barnefattigdommen.

I sitt innlegg argumenterer Aarvold for at kommunene må bruke mer penger på fattige barn. Det er jeg også enig i. Det krever en politisk vilje til omfordeling. For å kunne omfordele må du ha økonomiske midler. I Tønsberg bystyre har SV flere år på rad foreslått innføring av eiendomsskatt for de med de største eiendommene. Pengene bruker vi på å redusere kommunale avgifter, SFO- og barnehagebetaling. Dermed ville de med middels og lave inntekter tjene på eiendomsskatten.

Økte forskjeller strider mot vår rettferdighetssans. Fattigdom blant barn er det mest opprørende. De kan jo ikke noe for det selv. Fattige barn har færre livsmuligheter og opplever å bli ekskludert. De har færre sjanser til å kunne utnytte sine muligheter enn andre barn. Stor barnefattigdom er dermed også en trussel mot fremtidas velferdssamfunn fordi de ikke får realisert sine talenter. Dermed risikerer vi at fattigdommen går i arv. Derfor må kamp mot fattigdom og økte forskjeller være en politisk hovedsak. Hvis Aarvold er enig med meg, har hun valgt feil parti.

Read Full Post »

>Barneminister Audun Lysbakken har i dag sendt brev til Tønsberg, Sandefjord og Larvik med den gode nyheten at de får til sammen 2 290 000 millioner kroner fra årets bevilgning til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Av dette er i overkant av 1,9 mill. kroner øremerket spesielle tiltak for barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer i de tre byene.

Tønsberg 155 000, Sandefjord er tildelt 5 000 og Larvik 150 000 kroner til ungdomstiltak. Pengene benyttes til tiltak som bidrar til å bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom, særlig i alderen 12 til 25 år. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tilskuddsordning retter seg mot barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er høyt prioritert. Tiltakene skal særlig rettes mot ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud og gi økte muligheter for kvalifisering, inkludering og mestring.

I tillegg er Larvik tildelt kroner 780 000 til fem fattigdomstiltak. Tønsberg mottar 600 000 kroner til et fattigdomstiltak. Sandefjord er tildelt 300 000 kroner til blant annet ”Ungdomsteam NAV” som er arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge utsatte i alderen 16 – 25 år.

De øremerkede midlene for tiltak mot fattigdomsproblemer er særlig tiltenkt områder med store levekårsproblemer. Tilskuddene kan bla. benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter, og til bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for unge med liten eller mangelfull utdanning. I tillegg gis det støtte til langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer.

Et av prosjektene som får et større beløp er Norskskolen i Larvik. Det gjelder innvandrere som skal lære norsk. Nå skal deltakerne her lage varm mat til ungdomsskoleelevene i byen – et praktisk handslag og en god måte å lære norsk på gjennom å praktisere språket. Ellers synes jeg også at det er hyggelig at unginfo som er et prosjekt SV har kjempa for i Tønsberg, får penger.

Her er oversikten over prosjektene:

Sandefjord:
Ungdomstiltak: Kurs- og skiweekend for utsatte ungdommer (5000)

Fattigdomstiltak: Enestående familier v/IOGT (300 000)
Ungdomsteam NAV (300 000)

Larvik:
Ungdomstiltak: Jenter i fokus (50 000)
Fritid i fokus (100 000)
Fattigdomstiltak:
Skolemat i Larvik – ungdomsprosjekt (400 000)
VERKET Ungdom (100 000)

Sommerferie for alle (100 000)
VÅRS – Foreldreveiledningskurs (100 000)
Ferietilbud (80 000)

Tønsberg:
Fattigdomstiltak: Ferie- og fritidsopplevelser (600 000)

Ungdomstiltak: Unginfo (150 000)
Kurs- og skiweekend (5000)

Read Full Post »