Lars Egelands blogg

Lurer du på hvor du kan finne kantarell i Vestfold? En mulighet er da å gå inn i databasen Artsobservasjoner.no. Der er det daglig over 5000 rapporteringer av arter – planter – dyr – insekter, også sopp.  Bak rapporteringene står mennesker som du og jeg som går tur og legger merke til hva vi ser. Amatører og ikke minst hengivne aktører fra frivillige organisasjoner.

Bak databasen står foreningene for ornitologi, botanikk, zoologi, entymologi, og sopp og nyttevekster – foreninger som samarbeider i SABIMA, som er en felles miljøorganisasjon for de biologiske foreningene.  Det er en helt enestående database – den tredje største artsdatabasen i verden, til tross for at Norge kun har noen promiller av verdens arter.

Magne Flåten i Tønsberg er ansatt i Sabima med oppgave i å bistå med databasen. I tillegg er han en aktivist for biologisk mangfold og ekspert på bl.a. flaggermus. Som forkjemper for deling av kunnskap har han også skrevet tusenvis av artikler til wikipedia på ulike språk. Flåten og jeg har tatt en kopp kaffe sammen og snakket om viktigheten av å ta vare på biomangfoldet.

En av Flåtens interesser er også slektsforskning. Kona hans er nordfra og han vil gjerne ha foto av gravsteiner for å kvalitetssikre opplysninger om hennes slekt. Siden han ønsket slike bilder fra andre, ville han sjøl bidra med å fotografere gravstøtter i vårt distrikt. Halvparten av opplysningene fra kirkevergene er ikke korrekte i forhold til hva som står på gravsteinene, sier Flåten.  Mens han en dag i 2008 fotograferte gravsteiner på Tønsberg gamle kirkegård, oppdaget han en eremitt bille. Andre kirkegårdsbesøkende har nok også sett denne billen, men Flåten visste hvor enestående funnet var. Før Flåten så denne billen, hadde den nemlig ikke vært sett siden slutten av 1800-tallet, til tross for iherdig leiting. Flåtens funn bidro til mer leiting, men nå har man konkludert med at billa i Norge kun lever på Tønsberg gamle kirkegård.

Eremitt-billen lever bare i vedmulden i hule gamle løvtrær og kan bare forflytte seg maksimalt 200 meter. DNA-analyser har vist at den er samme type som finnes i Sør-Sverige. Til Tønsberg kirkegård har den kommet i en tid da det store flere hundre år gamle løvtrær med maksimal avstand 200 meter hele veien fra Sverige. Det var kanskje i vikingtida. Nå er trærne hugget, unntatt på kirkegården.

Det var nære på.  I Tønsberg hadde man kuttet toppen av askealleen på kirkegården mot jernbanen for å hindre at greiner falt ned på kjøreledningen. Dermed råtnet trærne og skapte gode forhold for eremitt-billa. Et halvt år etter at Flåten fant dem, var planen å fjerne trærne helt. Det skjedde heldigvis ikke. Billa var fjerna fra den såkalte rødlista over truede arter, fordi man trodde den var utrydda i Norge. Når den ble funnet tok det ikke lang tid før den ble freda av den rød-grønne-regjeringa.

Hver dag utryddes det arter i Norge, sier Flåten. Vi vet ikke betydningen av alle artene. Det er som om å sitte i et fly og plukke ut skruer av veggene. Flyet tåler sikkert at en skrue er vekk, men vi vet ikke hvilken skrue som er den som til slutt får flyet til å ramle sammen. Slik er det også med det biologiske mangfoldet. Siden datteren min ble født er vi blitt dobbelt så mange mennesker på jorda, mens antallet dyr er blitt halvert, sier Flåten. Hvis vi veier alle pattedyra i verden så er 2/3 av vekta husdyra våre, nesten en 1/3 er mennesker – bare 2 % er ville pattedyr, påpeker han og er forargret over at til og med harepus nå er blitt en truet art.

Det er arealendringer som utgjør den altoverveiende trusselen mot biologisk mangfold. Bygging av kjøpesentra, boliger, veier osv. Pressen er flink til å lage oppslag om utbyggingsprosjekter som er blitt stoppet på grunn av en sommerfugl eller en salamander. Men det er først og fremst snakk om utbyggere som ikke har gjort jobben sin. Det første de må gjøre før de starter planlegginga av utbyggingsprosjekter, er å sjekke om det finnes fredete eller rødlista arter på utbyggingsstedet.

Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering. Spesielt i disse områdene er det viktig å ta vare på naturområdene. Det betyr at boligbygging og næringsutbygging må skje på «brukt jord» i allerede etablerte sentra. At den unike eremitt-billa nettopp befinner seg i Tønsberg sentrum viser hvor viktig det er å verne biomangfoldet også i byene.  Den bør bli et symbol på at vi skal stoppe utryddingen av arter, som vi har forplikta oss til skal skje innen 2020.

Eremitt-billen er en av 8 prioriterte arter i Norge. Prioriterte arter var et nytt virkemiddel som ble innført med Naturmangfoldsloven i 2009 og som ikke bare verner arten, men også leveområdene. “Noe av det viktigste jeg har gjort som miljøvernminister er å få til den nye naturmangfoldloven, « har SVs miljøvernminister Erik Solheim sagt: « Dette er den viktigste loven på 100 år!» Loven er god, men må brukes mer aktivt av myndighetene!

Skal vi ta vare på naturen og biomangfoldet,  må vi lære å bli glad i den og ha kunnskap om den.  Det lærer vi gjennom å bruke den. Derfor er friluftslivet så viktig, ikke bare for folkehelsa ved at vi beveger oss mer. Det daglige friluftslivet i nærmiljøet er viktigst. Kveldsturen i nabolaget. For min del betyr det turen over Slottsfjellet med bikkja om morgenen og turen ut til Holmen Våtmarksenter og fugletårnet der, på ettermiddagen. Det må tilrettelegges bedre for friluftsliv i nærhet til byer og tettsteder. Mer skog må vernes. Halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen. Vi har mye skog, men bare 2,4 % av den er eldre enn 160 år. Det er denne gammelskogen som er mest verdifull i økologisk betydning.