Før Sylvi Listhaug ble statsråd, jobbet hun i PR-byrået First House. Tror hun at hun jobber der fortsatt? I alle fall er hun den eneste norske politikeren som får store medieoppslag straks hun mener noe. Nå mener hun for eksempel at norske lærere skal bryte taushetsplikten og angi elever hvis foreldre har tatt dem med til hjemlandet. Hun gjør ikke det en statsråd kunne gjort: Foreslått regelendring. Nei, hun bare mener noe – og hisser selvfølgelig på seg halve Norge.
Jeg har for lenge sida slutta å la meg overraske av Sylvi Listhaug. Enten hun mener at innvandrere skal tilslutte seg det hun mener er norske verdier – som å spise svin og drikke seg full. Eller at hun mener at det må bli slutt på å hjelpe druknende flyktninger i Middelhavet. Slik er hun. Hun står for helt andre verdier enn meg: Jeg vil gjerne slåss for medmenneskelighet, toleranse og forståelse, og mindre forskjeller.
I en spørreundersøkelse Sentio har foretatt for SV, svarer hele 72 prosent at de er enige i at et samfunn med små forskjeller er bedre enn et samfunn med store forskjeller. 61 prosent mener at forskjellene har blitt for store, 79 prosent mener det er viktig at regjeringen prøver å redusere forskjellene. Hele 58% av befolkningen er misfornøyd med regjeringens innsats på området. Også i FrP er det flere misfornøyde enn fornøyde. Derfor vil de for all del unngå en debatt om forskjeller og fordeling.
Da er det fint at Listhaug kommer med et ekstremt budskap som mange reagerer med avsky på. Det er dessverre bred politisk enighet om Listhaugs asylpolitikk, med unntak av SV og MDG. Men når Listhaug blir ekstrem kan også de andre partiene late som det er stor uenighet. Og så unngår man å diskutere andre saker, slik som fordelingspolitikk.
Men når så mange reagerer på de økte ulikhetene i økonomi og makt i Norge, blir dette et tema i valgkampen. Derfor behøver man ikke å være spåmann for å forutse at det vil komme enda mer ekstreme utslipp fra Listhaug. I dag sa hun at KrFs Hareide slikker imamene opp etter ryggen. Hva kommer i morgen? Det beste vi kan gjøre er å overse Listhaugs meninger, og nøye oss med å ta henne på alvor hvis hun fremmer forslag til politiske endringer på vegne av regjeringa. Det er ikke sikkert at det skjer.
Legg igjen en kommentar