For å nå klimamålene i 2030 må kjernekraften bygges ut, mener Tønsbergs Blad. De bruker FNs klimapanel som sannhetsvitne. Det er imidlertid feil: FNs klimapanel har laget en del projeksjoner av hvordan vi kan nå målene om kutt i CO2. De har ikke laget anbefalinger for tiltak, og slettes ikke anbefalinger om utbygging av kjernekraft.
I den vestlige verden er kjernekraft på sterk retur. De fleste atomkraftverkene er bygget mellom 1970 og 1990. Av ca 290 reaktorer er 111 allerede stengt. Tyskland, Italia, Østerrike og Litauen har vedtatt å avvikle sine reaktorer. Offisielt er det 14 reaktorer under bygging, svært mange av dem har vært under bygging siden 1980-åra. Det betyr at mange aldri vil bli realisert. Finland har hatt en reaktor under bygging siden 2005. Sverige har stengt 7 av sine reaktorer, men har fortsatt 6 reaktorer i drift. De er fra begynnelsen av 70-tallet. Om de skal bygge nye kjernekraftverk til erstatning av de gamle, vil de ikke rekke å bygge dem før de gamle må avvikles. Og de rekker ikke å ha nye kjernekraftverk på plass slik at det vil påvirke klimamålet for 2030.
I USA vedtok president Bush i 2005 en lov som innebar planlegging av en rekke nye atomkraftverk. De har imidlertid endt i konkurser og skandaler. Kun to reaktorer er ferdigstilt de siste 30 åra, mens mange er avvikla.
I Europa har andelen energi fra kjernekraftverk gått ned med 22% de siste åra. Årsaken er åpenbar: Allerede i dag er prisen på strøm fra fornybar energi omtrent halvparten så dyr som kjernekraft ved nybygging – om man skal ta hensyn til nødvendig sikkerhet som man gjør i Europa. Når kjernekraften globalt ikke taper andel, skyldes det nye kjernekraftverk i land som India og Kina. Det er ikke tilfeldig: Begge landene har atomvåpen. Å bygge ny kjernekraft som er dyrere enn fornybar kraft, kan bare skje med sterk statssubsidiering. Det kan skje når staten har flere formål, som å ha atomvåpen. Av verdens 9 atomvåpenstater har tre av dem utviklet atomvåpen under dekke av atomkraft i strid med ikke-spredningsavtalen.
I lille Norge har vi ikke hatt atomkraft. Men vi har hatt to små test-reaktorer. De er nå stengt og vi må jobbe med varig lagring av atomavfallet. Avfallet skal lagres utilgjengelig og upåvirket av ytre endringer i 100.100 år. Lagringen av det mikroskopiske avfallet er foreløpig beregnet til å koste ca 25 milliarder. Foreløpig har ingen land etablert en varig lagring av avfallet. Tyskland har brukt milliarder på midlertidig lagring og har jobba med å etablere et sluttlager i Gorleben siden 1970-tallet. I 2013 ble dette prosjektet skrinlagt og man begynte prosessen på nytt.
Verden har opplevd noen store atomkraftulykker. Konsekvensene er enorme. Statens Strålevern beregnet at Tsjernobylulykken i 1986 innebar ca 400 dødsfall som følge av kreft i Norge og ca 90 tilfeller av genskader over 50 år. Hvis kjernekraft skulle øke i stedet for å minske, øker også den statistiske ulykkesfaren.
Dersom vi ser på alle kjeder i produksjonen av atomenergi, er den slettes ikke utslippsfri. Svært mye utslipp er knytta til etableringen av anleggene. Å bygge ny atomenergi vil fram til 2030 bety en formidabel utslippsøkning. Å satse på fornybare energikilder er tryggere, renere, billigere og raskere.
Lars Egelands blogg 
Her er det mye å kommentere. Spørs om jeg orker å gyve løs på alt, men her er noen viktige poenger:
Bygging av atomkraftverk utgjør store klimautslipp, det er riktig. Men hvor mye mer, eller mindre, enn bygging av solkraft- og vindkraftanlegg..? Dette nevnes ikke med et ord. Mest sannsynlig fordi det ville svekke ditt argument. Over et livsløp har kjernekraft signifikant lavere utslipp per GWh enn både sol og vind (kilde: How to avoid a climate disaster, Bill Gates).
Du nevner heller ikke det store problemet med «intermittency». Solen skinner ikke hele tiden, og det blåser ikke alltid. Hva da, når det er mørkt og vindstille?
Vannkraft er prima – men ikke tilstrekkelig, spesielt ikke mtp fremtidig økt energiforbruk. Kjernekraft gir en stabil basisproduksjon som er arealeffektiv, tilnærmet utslippsfri og trygg. Hvilket annet alternativ foreslår du istedet? Fortsette med kullkraft?
Du skriver også at IPCC ikke kommer med anbefalinger til tiltak. Dette er direkte feil. I en rapport fra 2018 foreslår de fire ulike scenarier, P1-P4. I samtlige fire scenarier foreslås det en økt bruk av atomkraft – på det meste opp mot 501% økning fra 2010-nivå.
Sist men ikke minst, nevner du alle disse landene hvor opinionen har krevd at atomkraftverkene skal legges ned, som om dette er et bevis på atomkraft ikke er bra. Det tok flere tiår å innføre røykeloven i Norge – men det betyr ikke at røyking er eller har vært bra for deg. Folk er ikke alltid rasjonelle, og følelsene får herje fritt. Litt som i innlegget ditt.
Etter mine kilder har atomkraft utslipp tilsvarende 15 kilotonn Co2 pr terrawatt-time strøm. Vindenenergi har utslipp tilsvarende 9 kilo pr terrawatt-time, solenergi ca 13 tonn pr kilowatt-time. Det betyr egentlig at atomenergi, solenergi og vind ikke er helt klimanøytrale og at de har omtrent samme utslipp. Det er selvfølgelig veldig mye lavere enn kull, olje eller gass.
Problemet er at om kjernekraft skulle erstatte kull, olje og gass så må kjernekraften tredobles innen 2030. Det rekker man ikke å bygge. Sjøl de mest optimistiske kjernekrafttilhengerne mener at kjernekraft som nå er under planlegging ikke vil levere kraft før ut på 2030-tallet. Det betyr at kjernekraft før det bare bidrar med økte klimautslipp. Klimautslippene er jo stort sett knyttet til byggingen.
Hovedpoenget er at det alltid er en viss risiko med kjernekraft og at den risikoen blir atskillig større om det bygges 1000 nye reaktorer.
Neste hovedpoeng er at å bygge ny kjernekraft er veldig mye dyrere enn å bygge fornybar kraft – og da har man trolig heller ikke tatt med alle kostnader for å handtere avfallet de neste 100.000 årene. Hvem subsidierer kjernekarften? Hvorfor subsidieres den? Trolig fordi enkelte stater har en dobbel agenda – muligheten av å bruke kjerneteknologi til våpen.