Hvorfor er venstresida så negativt innstilt til atomkraft, spør Bhaskar Sunkara fra tidsskriftet Jakobin i Klassekampen 22. juni. Bhaskar viser til at stengingen av atomkraftverket Indian Point utenfor New York, førte til en sterk økning i CO2-utslippene.
Atomkrafta ble ikke erstatta av fornybar energi, men fossil. Skal vi løse klimakrisa, må vi ha mer atomkraft, mener Sunkara.
Det er mange grunner til at folk fra både venstresida og høyresida i Norge er skeptiske til atomkraft. I den vestlige verden er atomkraft på retur. De fleste atomkraftverkene er bygget mellom 1970 og 1990 og driftes på overtid. Av ca 290 reaktorer er 111 allerede stengt fordi de har gått ut på dato og rehabilitering er for dyrt. Atomkraftverket på Indian Point var fra 1962.
Heldigvis har det ikke vært alvorlige ulykker her, men atomkraftverket har ført til radioaktiv forurensning av grunnvannet og nå står man overfor minst tolv år med dekommisjonering og en prislapp på over 2,3 milliarder dollar. En av de største utfordringene ved atomkraft er at det høyradioaktive avfallet må lagres trygt, isolert fra mennesker og miljø, i overskuelig framtid. Sunkara hevder disse bekymringene er utdatert, men det er fortsatt ingen som land har funnet en god, permanent løsning på problemet. Tyskland har brukt milliarder på midlertidig lagring og har jobba med å etablere et sluttlager i Gorleben siden 1970-tallet. I 2013 ble dette prosjektet skrinlagt og man begynte prosessen på nytt. Selv Norge med sine, i global sammenheng mikroskopiske, 17 tonn med høyradioaktivt avfall, står nå overfor en enormt komplisert og svindyr opprydningsjobb.
Av de fire tillatelsene til nye atomkraftverk gitt under Obama-administrasjonen har to blitt skrinlagt, mens de to andre ligger langt bak tidsskjema med enorme budsjettoverskridelser. Tyskland, Italia, Østerrike og Litauen har vedtatt å avvikle sine reaktorer. Offisielt er det 14 reaktorer under bygging, svært mange av dem har vært under bygging siden 1980-åra. Det betyr at mange aldri vil bli realisert. Finland har hatt en reaktor under bygging siden 2005. Sverige har stengt sju av sine reaktorer, men har fortsatt seks reaktorer i drift. De er fra begynnelsen av 70-tallet.
Det er relativt billig å drifte gamle atomkraftverk, men det er dyrt å bygge nye. Å renovere gamle atomkraftverk er også dyrere enn å bygge ut fornybar energi. Sunkara har rett i at det foreløpig ikke er bygd ut nok utslippsfri energi til å erstatte det nedlagte atomkraftverket ved Hudson-elva. Men om vi nå skal starte planlegging av nye atomkraftverk til erstatning av de gamle som går ut på dato, vil vi ikke rekke å bygge dem før de gamle må avvikles. Dette er ikke veien å gå om vi skal nå klimamålene for 2030.
Når atomkraften globalt ikke taper andel, skyldes det blant annet nye flere atomkraftverk i land som India og Kina. Det er ikke tilfeldig: Begge landene har atomvåpen. Av verdens ni atomvåpenstater har tre av statene utviklet atomvåpen under dekke av atomkraft, i strid med ikke-spredningsavtalen. Til tross for hva Sunkara hevder, er det flere koblinger mellom atomkraft og atomvåpen, og jo mer utbredt atomkraftteknologien er desto større blir risikoen knyttet til spredning atomvåpen. Sunkara er også bekymret for arbeidsplasser som forsvinner. Ja forhåpentligvis vil en avvikling av atomkraft og atomvåpen kunne frigjøre ressurser til å løse klimakrisa bedre. I 2016 gikk halvparten av ferdige studenter innen teknologi og realfag i USA til selskaper som utvikler eller vedlikeholder atomvåpen eller atomkraft.
Skal vi få til et grønt skifte, trenger vi de beste hodene for å utvikle mer bærekraftige energiløsninger. Da trenger vi alle talentene som i dag jobber i atomindustrien.
Innlegget sto i Klassekampen 28. juni 2021
«Folkeopplysningen» er et interessant program som utfordrer etablerte sannheter. Men i programmet om atomkraft stiller programleder Andreas Wahl seg svært ukritisk til disposisjon for pengesterke krefter som vil grønnvaske atomkraften. 
Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det totale antall dødsfallene som følge av ulykken er beregnet til fra 9000 mennesker til over en million som følge av langtidsvirkningene. 
Lars Egelands blogg 