Lars Egelands blogg

Det har kommet forbud for fritidsbåter å dumpe doen i Oslofjorden. Mange er kritiske til det. Det redder ikke fjorden – aleine. SV slåss for at forbudet mot dotømming også skal gjelde cruiseskip og ferger. Det vil heller ikke redde fjorden – aleine. Nå diskuteres forbud mot fiske. Forslaget om nullfiske vil ikke redde fjorden i det hele tatt, sier Jan Thomas Låhne fra Industri og Næringspartiet i Færder. Han påpeker behovet for å å rense kloakken for nitrogen.

Det har Låhne helt rett i. Et av de viktigste bidragene til den begredelige tilstanden for Oslofjorden er tilførselen av nitrogen fra renseanleggene. Det er derfor ikke noen grunn til å være uenig i at det må prioriteres. Det foregår da også utredning om etablering av nye renseanlegg som kan fjerne nitrogen. De må på plass så fort som mulig. Derfor har SV krevd at staten stiller opp med midler slik at ikke pengemangel eller bekymring for svært høye kommunaltekniske avgifter, blir et hinder for bygging av nye renseanlegg. Men sjøl med tilstrekkelig med penger vil det bli krevende fordi det er behov for kompetanse og teknisk infrastruktur. SV har derfor ment at vi snarest bør få en statlig plan for å styre rekkefølgen i etablering av renseanlegg. Oslofjorden er sluttpunktet for nedbør fra Røros til Hardangervidda. Vi må satse på nitrogenrensing i hele nedbørsområdet, men først for de store befolkningsmengdene langs fjorden.

Men fjorden blir ikke reddet når vi får på plass nitrogenrenseanleggene. Det må mere til. Det andre viktige tiltaket er å stoppe nitrogenavrenning fra landbruket. Det er et arbeid som kan starte nå. I stor grad har myndighetene lokket bøndene med tilskudd for å stoppe høstpløying eller å ha mer vegetasjon mellom bekker, elver og åker. Etter SVs mening må vi få sterkere lovgivning og forskrifter på plass og atskillig høyere ambisjoner enn det som har vært tilfelle de siste åra.

Havforskningsinstituttet kom i mai med en rapport om den økologiske situasjonen i Oslofjorden. Det som overrasket mange av oss var at det ikke var nitrogentilførsel som var på topp av verstinglista. På toppen sto nemlig fiske. Både fritidsfiske og kommersielt fiske blir av Havforskningsinstituttet rangert som den alvorligste trusselen. Jeg leser rapporten slik at fordi fjorden er i en utsatt situasjon, er også fiskebestanden utsatt. Skal den overleve, må vi redusere eller stoppe fisket. Forhåpentligvis kan det bidra til at fiskestammene overlever og igjen kan vokse om vi klarer å bedre den økologiske tilstanden i fjorden bl.a. gjennom nitrogenrensing.

Dette viser at det er umulig å rangere tiltak for å redde Oslofjorden, opp mot hverandre slik Låhne og mange andre gjør. Vi må gjennomføre tiltak over hele linja, små og store, dyre og rimeligere tiltak. Det finnes ikke et tiltak som er tilstrekkelig for å redde fjorden.

Nr 2 på Havforskningsinstituttets verstingsliste er tilførselen av miljøgifter, deretter mikroplast. Så følger fysiske tiltak i strandsonen slik som tråling, mudring, oppankring og utfyllinger. Som kommunepolitiker i Tønsberg ser jeg at alvoret i at vi må gjennomføre tiltak over en bred skala, ennå ikke har gått opp for mange politikere. Det holder ikke om vi skal greie den store jobben å gjøre Oslofjorden igjen til en livskraftig og sunn fjord.