Lars Egelands blogg

En våpenhvile-avtale i Ukraina betyr at man slutter å skyte på hverandre. Det er selvsagt bra, men ikke nok for en varig fred. Derfor trenger vi en permanent fredsavtale. Forskjellen mellom en fredsavtale og en avtale om våpenhvile er at førstnevnte skal kunne føre til fred i en overskuelig framtid. Skal den gjøre det, kan den ikke innebære at Ukraina blir overkjørt. I tillegg må den føre til avspenning som et grunnlag for varig fred. Det betyr at avtalen etter NTAs mening, også må omfatte atomvåpenspørsmål i Europa. 

Flere har nå innsett at det ikke gir trygghet å være under USAs atomvåpenparaply. Avskrekkingen er ikke troverdig. USA vil ikke ofre New York for å reagere på f.eks. et angrep mot de baltiske statene Finnmark. NTA har aldri trodd på denne avskrekkingen. Med Trump i presidentstolen skjønner de fleste at det er «America first». 

Dermed har Frankrike kommet på banen og tilbyr seg selv som et europeisk alternativ – det vil si å avskrekke Russland med de franske atomvåpnene. Heller ikke denne avskrekkingen er det mange som tror på. Dermed har det kommet forslag om at vi må utvikle egne nordiske atomvåpen. Vi kan ikke stole på en populistisk høyre-ekstrem Trump, nå må vi potensielt samarbeide med aktører som sverigedemokratenes Jimmy Åkesson. Analysen som ligger bak forslaget om egne atomvåpen er at siden vi ikke kan stole på at andre land vil risikere eget land for å forsvare oss, kan vi kun stole på oss selv. Det innebærer i prinsippet en tro på at verden blir et tryggere sted om alle land har sine egne atomvåpen. Her burde det være åpenbart for de fleste: Verden blir ikke et tryggere sted om flere land har atomvåpen. 

Hvis det er slik at vi ikke kan stole på amerikanerne eller franskmennene og at det ikke gjør oss tryggere med flere land med atomvåpen, har vi bare én ting å gjøre: Satse på trygghet uten grunnlag om at den skal forsvares med atomvåpen. Det er det mest troverdige alternativet. 

Skal vi utvikle egne atomvåpen, blir vi et åpenbart bombemål, ikke minst i perioden fra en beslutning om å utvikle atomvåpen er tatt og før de er ferdige. 

Under krigen i Ukraina har vi levd under trusselen om at det kan skje en utilsiktet eller tilsiktet opptrapping som fører til at atomvåpen blir brukt. Blir de først brukt, vil det trolig ikke la seg stanse før vår sivilisasjon har fått ubotelige skader. Det betyr at vi lever som gisler under atomvåpnene. 

Hvis en fredsavtale skal være noe annet enn en pause hvor partene kan ruste opp, må fredsavtalen innebære avspenning og tillitsbyggende tiltak. Ukraina skal bygges opp igjen. Som samfunn har vi store utfordringer i å utvikle en velferdsstat med større grad av likhet og demokrati,  som et forsvar mot høyreekstremisme. 

Trump gir doble signaler som kanskje kan forstås ut fra hans erfaring som forretningsmann: Han har muligens lavere terskel for å bruke atomvåpen. Hvorfor skal man ellers ha dem, om de ikke kan brukes, spør han. Samtidig gir han signaler om at atomvåpen burde fjernes – fordi det er meningsløs bruk av penger. Putin har tidligere sagt seg interessert i å drøfte atomvåpen i Europa. Begge stater har avtaler med land i Europa som gjør at det i dag finnes over 100 atomvåpen på europeisk jord.

Skal vi få en trygg fred, og unngå en videre utvikling av en kald krig mellom stormaktene, må kravet være at alle atomvåpen fjernes fra Europa. Både de som er utplassert fra vestlig side og russernes våpen. Det kan være en start på ytterligere avtaler også for strategiske langtrekkende våpen.