Det er egentlig ingen grunn til å være bekymra for lesinga. Barn leser så de klarer seg, mente leseforsker Tove Stjern Frønes på plenumsmøte på det 78. Norske Bibliotekmøtet.
Dagen etter at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre hadde utpekt det å fremme leseferdigheter som en sentral oppgave for bibliotekene – var det nettopp lesing som sto på dagsordenen. Det var et så viktig tema at også kronprinsesse Mette Marit kom for å høre panelsamtalen.
Helt lys er ikke lesehimmelen, for 25% av gutta leser under kritisk nivå – det betyr at det kan innebære problemer for dem seinere i livet, mente Frønes. Hun pekte på at politikernes satsing på tidlig innsats og hjelp til de barna som ikke begynner å lese de første skoleårene, nå gir resultat i form av lavere frafall i videregående skole.
Panelsamtalen ble ledet av Klassekampen Yohan Shanmugaratnam Paneldeltakerne var kultursjef i Västra Götaland Katti Hoflin, leseforsker ved UiO Tove Stjern Frønes og rådgiver i Viken fylkesbibliotek Troels Posselt.
Vi lever i et teksttungt samfunn der vi eksponeres for mye tekst. Det er bare halvparten av barna som sier at de leser for egen lyst. Ofte betraktes boklesing som irrelevant, og som noe som pålegges av skolen. Vi trenger mer leselyst, mente Hoflin og Posselt. Hoflin mente vi ikke lyttet nok til barna når det gjelder å legge til rette for bibliotek der barn trives, legge til rette for leselyst. Men er leselyst et begrep knyttet til de voksnes ønske om at barn skal lese bøker? Er det viktig for leseferdigheten? Å bli lesekyndig handler om å lese mye, lese lengre tekster, men et ikke lat for ukomplisert innhold – mente Frønes som sa at det ellers er likegyldig for leseferdigheten om barnet leser en skjønnlitterær bok eller et instruksjonshefte til en bil. – Men det kan være andre grunner – som dannelse og opplevelse – som gjør at vi ønsker at barn også skal lese bøker.
Flere påpekte at lesing er et klassespørsmål. Mange barn har ikke tid til å lese fordi de må passe småsøsken. De vokser ikke opp i familier med mye tekster. Samtidig er det blant disse familiene også noen som blir de ivrigste lesehester og som nærmest flytter inn på biblioteket.
Hva kan vi gjøre på kort sikt for å øke lesninga, spurte Shanmugaratnam. – Skolebibliotek svarte Posselt – og ble avbrutt av applaus. Men skolebiblioteket er mer enn et rom med bøker, det må være bemanning og utdannet personale, sa Hoflin. Men vi trenger ikke flere bibliotekarer som pusher Anne Cath Vestly-bøker, mente Frønes. Barna må få lesestoff som de synes er interessant. Nå hevder noen at siden alt er på nett, trenger vi ikke skolebibliotekene. Det er feil: Det er nettopp nå vi trenger dem! Husk på at det bare er i skolen at vi treffer alle barn, sa Hoflin som ellers kritiserte at bibliotekarprofesjon var altfor homogen. Mange barn fra minoritetsfamilier finner ikke rollemodeller blant bibliotekarene. Derfor bør man også våge å ansette folk med ulik bakgrunn, mente Hoflin som slo et slag for å ansette folk med militær bakgrunn.
Lars Egelands blogg 