Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘minoritetspolitikk’ Category

kurdere4 Islamsk Senter i Vestfold inviterte til demonstrasjon mot terror og ekstremisme, i Tønsberg lørdag 11. oktober. Det komme mange hundre mennesker, i hovedsak kurdere som ropte at Tyrkia var terrorister og med plakater for Kobani.  Jeg var bedt om å holde appell. Den følger nedenfor:

I går ble det kjent at Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai får Nobels fredspris for 2015. Det er to mennesker som har kjempet mot fundamentalistiske holdninger koblet med økonomisk utnytting 􀍴 slik det ofte er 􀍴 av barn som ikke får gå på skole fordi de må jobbe, eller rett og slett fordi de er jenter.

Jeg har lyst til å starte med å gratulere dem! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred, sa dikteren Nordahl Grieg i diktet Til Ungdommen. Kampen mot ekstremisme må føres ved å gi barn og unge håp, sa Torbjørn Jagland på dagsrevyen i går. Det er rett. Derfor gratulerer vi Malala og Kailash Satyarthi.

For noen uker siden mens Israel bombet innbyggerne i Gaza, tok noen Tønsbergfolk initiativ til en solidaritetskonsert for palestinerne. En iransk kollega og venn av meg tok kontakt og spurte: hvorfor er dere så stille om IS og deres overgrep? Derfor er det så bra at vi også får et initiativ til å demonstrere mot terror og ekstremisme slik vi ser fra IS.

For et par år siden var det en diskusjon om hva som er norsk. Det handler etter min mening ikke om hverken å spise brunost eller å gå på ski, men å ha noen felles verdier som solidaritet, mangfold, toleranse. Det å demonstrere mot terror og ekstremisme burde dermed være noe svært norskt, og jeg er veldig glad for at dere i Islamsk senter tok initiativ til denne markeringa. Det koster mer å sta i bresjen mot fundamentalistisk radikal islam for dere i Islamsk senter, enn for meg, derfor er det så viktig at dere har invitert her i dag,

Vi er blitt rystet og skremt av å se bilder og høre om de forferdelige overgrepene IS utfører mot hjelpearbeidere og først og fremst mot befolkningen i Kurdistan og i Syria. Når IS legger ut filmer på youtube med halshogging er det nok først og fremst for at vi skal bli skremt, at vi i vestlige land skal bli så skremt at de framprovoserer motsvar fra vestlige myndigheter 􀍴 norske myndigheter 􀍴 i form av vold og forfølgelse her hjemme. Dermed kan terroristene si 􀍴 se vi fikk rett. Behring Breivik argumenterte på samme måte, mens Jens Stoltenberg svarte med å si at vi skal møte det med demokrati og åpenhet.

Jeg kommer fra et parti som ikke har ment at Norge skal tilslutte seg krigføringa i Irak. Bakgrunnen er at vi vet hvor lett det er å skape en krig, men hvor vanskelig det er å avslutte. Framveksten til IS skyldes i stor grad den mislykkede vestlige krigføringa i Irak, vi har mislyktes i Libya og i Afghanistan. Samtidig har vi i SV hatt tett kontakt med kurderne som nå er de som tar ansvaret for å bekjempe IS på bakken.

Vi må kunne stå sammen om noen politiske krav:

Vår NATO-allierte Tyrkia må stoppe at IS finansierer sin virksomhet gjennom oljesalg via Tyrkia. Tyrkia må stoppe all støtte til IS.

Vi må anerkjenne kurderne politisk og militært! De er også våre allierte i kampen mot IS.

Den humanitære innsatsen for å hjelpe flyktninger må styrkes både ute og hjemme. Vi må sørge for oppvekstvilkår og integrering som ikke gjøre at unge muslimer føler seg undervurdert og diskriminert slik at vi tar luven fra rekruttering til terrorisme. Vi må bry oss med hverandre og si fra når noen sklir ut. Her hjemme er metoden den samme som da vi på 80-tallet kjempa mot nynazister: Bygg muren høy mot fundamentalistene ved aldri å akseptere deres holdninger, men la det være hull i muren når enkeltmennesker vil komme tilbake til samfunnet!

Det viktigste budskapet som vi nå er samlet om er at vi har en felles front mot terror og ekstremisme. Ingen religion eller samfunn kan akseptere den type handlinger som vi nå ser fra f eks IS, det skal ikke være noen tvil om hva vi mener om dette: Vi står sammen muslimer kristne humanetikere om verdier som demokrati, toleranse, mangfold og avviser fundamentalisme og terror. kurdere5

Read Full Post »

IMG_2566Hiam al Chirout og jeg er i ulike folkedrakter, men vi er begge norske

Hiam står på 3. plass på SVs stortingsvalgliste, og jeg på annen plass. Sammen har vi skrevet innlegget nedenfor:

Det står en verdikamp i landet vårt. «Norske verdier er under stadig sterkere press. Islamiseringen er i full gang», sa Siv Jensen da hun snakket til Oslo Fremskrittspartis årsmøte i 2010. Hun lot ikke noen være i tvil. Norske verdier er truet, og Fremskrittspartiet er disse verdienes fremste forsvarer. Hvilke verdier mener hun egentlig? Det må bli slutt på at Fremskrittspartiet forsøker å ta monopol på å representere de norske verdiene.

I virkeligheten er vi svært mange nordmenn som har et helt annet verdigrunnlag enn Siv Jensens parti. I virkeligheten har venstresidens verdier om små forskjeller, likestilling og mangfold bidratt til å skape det Norge vi har i dag. Disse verdiene har gjort Norge til et bedre land å leve i for svært mange mennesker.

For SV er høstens valg et verdivalg. Vi vil bygge Norge videre på de verdiene som har gjort at vi er et samfunn med mer likestilling og mindre sosial ulikhet enn andre. Vi er ivrige forsvarere av toleranse og mangfold. Vi stoler på vitenskap, det er en viktig verdi, og mener derfor at kampen mot katastrofal global oppvarming er vår tids viktigste spørsmål. Vi mener miljø og rettferdighet, likestilling og mangfold er de viktigste verdiene i det norske samfunnet. Og vi vil kjempe for dem.

Det finnes ikke noe sett med uforanderlige norske verdier, som ett parti kan ta monopol på. Det finner hele tiden sted en kamp om hva slags samfunn Norge skal være. I den kampen er SV og Fremskrittspartiet motpolene. Mediene fremstiller det ofte som om det ikke finnes særlig store forskjeller i norsk politikk. Ikke la deg lure. Med Fremskrittspartiet rundt Kongens bord vil mange av verdiene vi vanligvis tar for gitt stå i fare.

 

 

 

Lars Egeland og Hiam al Chirout, stortingskandidater for SV

 

 

Read Full Post »

I dag – den 26. november – er det 70 år siden dampskipet Donau la ut fra Utstikker 1 i Oslo med 532 norske jøder om bord. Bare 9 av dem kom tilbake. Skipet gikk til Stettin der jødene ble fraktet videre til Auschwitz. Der ble kvinnene og barna ført til gasskammeret umiddelbart, mens mennene ble satt i tvangsarbeid. Totalt ble 772 jøder deportert fra Norge. Bare 34 overlevde.

Fotograf Georg  W. Fossum tok to bilder i skjul av deportasjonen av jødene fra Utstikker 1. Bildet viser en folkemengde som ser på mens Donau legger fra kai.

 

Minnet om deportasjonen ble markert i Det mosaiske trossamfunnet i kveld. Det var kø langt ut på gata. Fra SVs stortingsgruppe var Karin Andersen og jeg til stede.

 

227 av mennene som ble sendt med Donau kom med toget fra Tønsberg der de hadde sittet litt over en måned i fangeleiren Berg, den eneste konsentrasjonsleiren i Norge opprettet og drevet av norske nazister. Her ble mannlige jøder fra Sør-Norge samlet etter arrestasjoner i oktober 1942. Da jødene kom til leiren ble de møtt av tre nakne brakker uten ovner, senger, møbler, doer eller vann.  Nylig ble det avduket et minnesmerke på Berg, der blant annet Sidsel Nachstern fra Nøtterøy er engasjert. Jeg traff henne i synagogen i kveld. Hennes far het Moritz Nachstern og var en av jødene som satt på Berg og som ble deportert med Donau. Han overlevde og har fortalt sin historie i boka ”Falskmynter i Sachsenhausen”.

Berg fangeleir

 

I synagogen var det tale ved overrabbiner Michael Melchior. Det var en sterk tale. Melchior sa at det ikke kan tenkes verre forbrytelser enn folkemord. Men folkemord har skjedd til mange tider, mot mange folk, som drapet på indianere i Amerika eller folkemordet i Rwanda. Noen ting er felles, og noen ting vil alltid være forskjellig. Når tyrkerne drepte armenere i Armenia, levde armenerne i fred i Palestina. Det spesielle med holocaust var at jøder i mange land ble drept, med det målet at hele folket skulle tilintetgjøres. Melchior mante til solidaritet med folk over hele verden som utsettes for folkemord, og at vi må sørge for at det aldri skjer igjen.

 

Deretter snakket ordfører Fabian Stang. Han fortalte at da Møllergata skole hadde sitt skolejubileum nylig, ble også historien fortalt om de 4 jødiske barna ved skolen som ble hentet for deportasjon. Det var barn fra helt andre kulturer som hadde kommet til Norge som følge av forfølgelser i hjemlandet, som opptrådde som jødiske barn. Det gir håp om et fellesskap, mente Stang, som sa at det finnes en forbrytelse som er verre enn folkemordet. Det er at vi glemmer hver dag og kjempe mot nye folkemord.

Deretter var turen kommet til den norske jødiske skuespilleren og musikeren Bente Kahan kjent for sin formidling av jiddisch kultur.  Hun tok oss med i sin families historie, som begynte i Spania på 1200-tallet. Deretter flukt som følge av den spanske inkvisisjonen til Worms i Tyskland. Så kom svartedauen og jødene fikk skylden for å ha forgiftet drikkevannet. Ny flukt østover til Romania, Praha i Tsjekkia, – møter med hennes forfedre fra Ungarn og Litauen. Nydelige sanger på jiddisch – språket som bant mange av Europas jøder sammen. På Olaf Ryes plass kunne du treffe norske jøder i mellomkrigstida som snakket jiddisch sammen, som de gjorde i Warsjava, Odessa, Vilnius og over hele Europa. Men da vi vokste opp skulle vi ikke lære jiddisch, sa Kahan, det var et språk foreldrene våre bare snakket når de ikke ville at vi skulle forstå. På den måten lærte jeg jiddisch, sa hun.

Kahans nære familiehistorie er illustrerende. Fra familien i Larvik gikk hennes mors tanter, onkler og kusiner om bord i Donau, bare Herman Sachnowitz kom tilbake. Moren hennes kom fra Sverige og klarte ved hjelp av ambassaden å komme seg dit. Etter krigen var det ikke mange jøder igjen. Men det kom overlevende fra leire i Europa, blant annet hennes far som hadde mistet foreldre og søsken.

 

Som sosialist synes jeg det var flott å få være til stede i Synagogen og uttrykke solidaritet med folkemordet på jødene – og alle andre ofre for nazismens galskap: Rom-folk som ble drept fordi de tilhørte det nazistene oppfattet som en mindreverdig folkegruppe, homofile fordi de hadde en legning som nazistene ikke tålte, jehovas vitner fordi de hadde en tro nazistene ikke aksepterte, psykisk utviklingshemmede og psykisk syke fordi de ikke var verdige til å leve i folkefellesskapet, – og selvsagt kommunistene, sosialistene og sosialdemokratene fordi det sto for en politisk mening helt motsatt av nazistene. Den tyske teologen Martin Niemøller som selv satt i KZ Dachau tok opp kampen mot likegyldigheten overfor slik forfølgelse, som han uttrykker slik i dette diktet:

 

 

Først tok de kommunistene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke kommunist.

Deretter tok de fagforeningsfolkene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke fagforeningsmann.

Så tok de jødene

men jeg brydde meg ikke

for jeg var ikke jøde.

Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

Read Full Post »

Norge har gått fra å være et land med beskjedne og nøysomme folk, til et land der fremmedfrykten står sterkere enn i noe annet land i Europa, skrev det tyske nyhetsmagasinet Stern i sin kommentar  denne uka, til hvordan det kunne skje en slik fryktelig terrorhandling i nettopp Norge. Ingen er mer ansvarlig for dette enn den tidligere partilederen Carl Ivar Hagen  som er en forløper for agitatorer som Jørg Haider og Geert Wilders, skrev bladet.Bildet: fra forrige mandags demonstrasjon mot terror ved Oslo Rådhus. Foto: Rødt nytt.

Bladet skriver skildrer et beskjedent land, kjent for fargerike hus langs blåe fjorder, flotte ull-gensere.  Her kommer min oversettelse av deler av artikkelen. Jeg utelater de delene som er en mer grundig gjennomgåelse av Breviks manifest samt beskrivelse av hva som hendte.  Jeg mener artikkelen er interessant fordi den viser hvordan vi ses på fra utlandet. Den massive oppslutningen om demonstrasjoner og minnehøytideligheter den siste uka har varmet oss. Når AUFerne har sagt at de vil møte hat med kjærlighet,  har det vært massiv støtte. Men samtidig må vi ikke lulle oss inn i en selvforståelse der vi ikke har utfordringer i å kjempe for bedre holdninger i forhold til folk med f.eks. ikke-etnisk norsk bakgrunn.

“Til og med gården der Anders Behring Breivik lagde bomben virker som tatt ut av en reisebrosjyre. Landet virker beskjedent, og det speiler selvforståelsen i et land som, som ingen andre i Europa, i de siste 50 årene har steget fra bitter fattigdom til ufattelig rikdom. Et folk av fromme fiskere og bønder som gjennom århundrer hadde vendt seg til å gjøre nød og mangler til nasjonale egenskaper med sparsomhet og solidaritet.  Den nye rikdommen har landet møtt med den samme holdningen. Ingen har uttrykt det bedre enn den tidligere statsministeren Gro Harlem Brundtland: Å være god, det er typisk norsk”.

Lenge lyktes denne strategien. Landet mellom Skagerrak og Nordkapp har hatt innflytelse når det gjelder å skape forståelse, der andre ikke får det til: Mellom palestinere og israelere, Singalesere og tamiler, Nord- og Sør-Korea. En nasjon med 10 % innvandrere, som har en utviklingsminister som sier at “ vår moralske forpliktelse til å dele vår rikdom med andre, vokser etter som velstanden vår øker.”

Nordmenn føler seg ve l i sin rolle. Det finnes et uttrykk, et lydmalerisk, nesten uoversettelig adjektiv, som fanger nordmennenes livsfølelse: Hyggelig. Ordet inneholder klang av behagelighet, fred, ro og vennlig tilfredshet og er fjernt beslektet med det engelske ordet “to hug”, å gi noen en klem.

Men siden sist fredag er ingenting mer hyggelig. Og verden spør seg: Hvordan kunne det gå så langt akkurat her?

At en som Anders Behring Breivik i Norge kunne vise slik besluttsomhet, har grunner som ikke passer inn i bildet av Norge som fredsnasjon. Men faktisk har fremmedfiendtlighet vært akseptert lengre her enn i noe annet europeisk land. Ingen har gjort mer for det enn Carl Ivar hagen, den tidligere lederen for det høyreekstreme Fremskrittspartiet – en norsk forløper for agitatorer som østerrikske Jørg Haider og nederlandske Geert Wilders. Allerede i valgkampen i 1987 holdt ikke Hagen seg for god til å lese opp et brev som var antatt å komme fra en muslimsk innvandrer: “En dag skal det bli like mange moskeer her som kirker. Dette landet skal bli muslimsk. Vi får flere barn enn dere. Og det kristne korset skal fjernes fra flagget”.

Brevet var forfalsket. Men det hadde virkning. Snart fikk Hagen popularitetstall på over 30 %. 1997 har Fremskrittspartiet 27 representanter i Stortinget, det norske parlamentet. I dag har de 22,9 % av representantene og er den nest største fraksjonen. Bare Arbeiderpartiet til statsminister Jens Stoltenberg er knapt større. “Vi må ikke oppfatte denne tragedien som en handling som en enkelt gal fanatiker er aleine om”, sier Theo Koritzinsky som er statsviter ved Høgskolen i oslo.” Det finnes rasisme i dette landet, og jeg antar at det finnes flere som Breivik”.

Breiviks biografi er tett knyttet sammen med Fremskrittspartiet. I mange år var han medlem. Som mange av hagens tilhengere holder han også doktrinen om åpenhet mot verden og solidaritet for en nasjonal katastrofe. Også han ser i denne doktrinen starten til undergangen av den nasjonale kulturen (egentlig Untergang des Abendlandes), som framfor alt er truet av muslimske innvandrere.»

Read Full Post »

>Barneminister Audun Lysbakken har i dag sendt brev til Tønsberg, Sandefjord og Larvik med den gode nyheten at de får til sammen 2 290 000 millioner kroner fra årets bevilgning til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Av dette er i overkant av 1,9 mill. kroner øremerket spesielle tiltak for barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer i de tre byene.

Tønsberg 155 000, Sandefjord er tildelt 5 000 og Larvik 150 000 kroner til ungdomstiltak. Pengene benyttes til tiltak som bidrar til å bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom, særlig i alderen 12 til 25 år. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tilskuddsordning retter seg mot barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er høyt prioritert. Tiltakene skal særlig rettes mot ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud og gi økte muligheter for kvalifisering, inkludering og mestring.

I tillegg er Larvik tildelt kroner 780 000 til fem fattigdomstiltak. Tønsberg mottar 600 000 kroner til et fattigdomstiltak. Sandefjord er tildelt 300 000 kroner til blant annet ”Ungdomsteam NAV” som er arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge utsatte i alderen 16 – 25 år.

De øremerkede midlene for tiltak mot fattigdomsproblemer er særlig tiltenkt områder med store levekårsproblemer. Tilskuddene kan bla. benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter, og til bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for unge med liten eller mangelfull utdanning. I tillegg gis det støtte til langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer.

Et av prosjektene som får et større beløp er Norskskolen i Larvik. Det gjelder innvandrere som skal lære norsk. Nå skal deltakerne her lage varm mat til ungdomsskoleelevene i byen – et praktisk handslag og en god måte å lære norsk på gjennom å praktisere språket. Ellers synes jeg også at det er hyggelig at unginfo som er et prosjekt SV har kjempa for i Tønsberg, får penger.

Her er oversikten over prosjektene:

Sandefjord:
Ungdomstiltak: Kurs- og skiweekend for utsatte ungdommer (5000)

Fattigdomstiltak: Enestående familier v/IOGT (300 000)
Ungdomsteam NAV (300 000)

Larvik:
Ungdomstiltak: Jenter i fokus (50 000)
Fritid i fokus (100 000)
Fattigdomstiltak:
Skolemat i Larvik – ungdomsprosjekt (400 000)
VERKET Ungdom (100 000)

Sommerferie for alle (100 000)
VÅRS – Foreldreveiledningskurs (100 000)
Ferietilbud (80 000)

Tønsberg:
Fattigdomstiltak: Ferie- og fritidsopplevelser (600 000)

Ungdomstiltak: Unginfo (150 000)
Kurs- og skiweekend (5000)

Read Full Post »

>
I dagene før jul og i innimellom har jeg hørt Jan Erik Vold lese sin egen bok «Ruth Maier. En jødisk flyktning i Norge.» Boka inneholder dagsboksopptegnelser og brev fra Ruth Maier -en ung østerriksk jøde født i Wien i 1920. Vi følger henne i dagbæker som ung jente 14 år gammel, til hun reiser til Norge i 1938 og blir flyktning aleine her.

Dels er det et sterkt møte med en ung jente og hennes drømmer. Dels er det et viktig tidsbilde: Anschluss i Østerrike, stormaktenes spill for å unngå krig – ettergivenheten til England, men også nordisk ettergivenhet når Sovjetunionen angriper Finland. Ruths opptegnelser viser at ingen kunne påstå etter krigen at de ikke kjente til jødeforfølgelsene, sjøl om man ikke visste om alle enkeltheter. Jeg tenker at det er litt som med klimaendringene: Alle vet nå at vi er skyld i menneskeskapte klimaendringer, men veien til handling er lang.

Jan Erik Vold har en særpreget stemme. I begynnelsen var det uvant å høre han gi stemme til en ung pike, men etterhvert synes jeg det passer bedre og bedre.

Ruth Maiers søster kommer til England, det gjør også moren og bestemoren. Ruth skal ta artium i Norge før hun reiser over til de andre i England. I mellomtiden kommer det tyske angrepet på Norge og Ruth tvinges til å være her. Etterhvert treffer hun Gunvor Hofmo som hun innleder et forhold til. De to siste årene i Ruths liv lever hun sammen med Gunvor.I november 1942 blir Ruth sendt til Auschwitz. Gunv or tok vare på dagbøkene, og Ruths søster i England tok vare på brevene.

Boka anbefales! Bildet er av omslaget.lastet ned fra Gyldendals nettsider:

Read Full Post »

>Den nye integreringsministeren – Audun Lysbakken – holdt innledning på Svs landsstyremøte søndag. Han var ivrig med å holde fram at det slettes ikke er slik at integrering av innvandrere er mislykka i Norge. Der fikk han sterk støtte av de to andre innlederne, leder av Anti-rasistisk sneter Kari Helene Partapouli og Svs Gülay Kutal.

Statistikken viser at innvandrere kommer seg i arbeid. Økt botid viser økt integrering. Barn av førstegenerasjons innvandrere tar nå høyere utdanning i større grad enn majoritetsbefolkningen.

At integreringa går bra i motsetning til det mange tror, betyr ikke at vi ikke er problemer som bør diskuteres, mente Lysbakken. Det er for mange en-inntektsfamilier blant innvandrerbefolkningen – det fører til for mye barnefattigdom. Derfor må vi styrke norsopplæring og redusere kontantstøtta så kvinnene kommer i arbeid.
Det finnes ikke spesifikke norske verdier, men det finnes noen verdier som vi som nasjon bør kunne samle oss om, mente Lysbakken. Det er verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Jeg som forsvarer asylinstituttet blir ekstra forbanna nå¨r jeg hører om asylsøkere som selger narkotika i Nygårdsparken hjemme i Bergen, sa han.

Det handler ikke bare om etnisitet, men også om klasse, sa Gülay Kutal som er leder av Svs etniske likestillingsutvalg. Akkurat som i kvinnekampen går det ikke med ensidig klassetenking, mens ensidig entnisitet kan føre til kulturrelativisme – altså at vi tenker at alt er like bra, at alle slags kulturelle ytringer er OK.

Kutal etterlystre en kunnskapsbasert diskusjon. Vi har en nettoinnvandring i 2008 på 43.000 mennesker. ¾ av dette var mennesker fra Europa. 6 % av iunnvandrerbefolkningen i Norge kommer fra Pakistan. De største asiatiske gruppene er fra Filippinene og Thailand og familiegjenforening er stort sett ekteskap med en etnisk nordmann.

Jeg spurte Kütal om bosetting av flykninger som nå kommer opp som et spørsmål i mange kommuner. Hun mente ikke at man burde presse flyktninger på kommunene. Disse flyktningene kommer fra forferdelige forhold, sa hun, de kan klare å leve med å bli boende noen måneder lenger i asylmottaket når kommunene ikke vil ta dem i mot, men hun var enig i at det blir lettere integrering hvis de blir fort bosatt.

Kari Helene Partapuli understreket at inkludering alltid er majoritetes hovedansvar. Det er vi som må slippe minoritetene inn på oss, ansette dem osv. Hvis jeg går poå gata og en somalisk mann slenger en bemerkning om meg, kan jeg leve med det. Det er lite sannsynlig at jeg treffer han som sjef når jeg neste gang søker jobb, men det motsatte kan godt skje.
Det er forskjell på makt og avmakt, mente hun.

Read Full Post »