Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘finanspolitikk’ Category

>

Etter jul har det dreid seg mye om togkaoset: Jeg må si jeg synes synd på pendlerne, men også på de NSB-ansatte som står i første rekke og må takle sinte og fortvilte passasjerer. Det ser ikke ut til at NSB var særlig forberedt på at kulde ville medføre problemer. Når jeg dro hjem på fredag så jeg imidlertid at det sto busser klare til innsats ved togtrøbbel, på flere stasjoner. Fra fredag av har det stått tre busser med motorene i gang på Tønsberg jernbanestasjon ved hver togavgang. Det koster penger for NSB, men det er nok nødvendig. Pengene får de heller ta fra markedsføringsbudsjettet. Det er bedre markedsføring for toget at folk kommer fram til målet sitt. Forrige uke sto jeg og venta på Drammen stasjon etter å ha kjørt buss fra Holmestrand på grunn av feil ved en sporveksler. På stasjonen sto det store reklameplakater: Vil du ha en framtidsjobb? Ledig stilling i Jernbaneverket. Det var verken riktig tid eller sted.

Togkaoset har ført til at noen foreslår at NSB må få konkurranse, det vil si en privatisering. Det navnet må brukes sjøl om konkurrenten er Flytoget som også er statlig eid, men som drives uten statsstøtte. En privatisering er oppskriften på å sørge for at alt går galt. Erfaringene fra land der man har forsøkt dette, er entydige. Heller ikke private tog kan kjøre på rødt signal. Norge er et lite land, en gjenstridig natur og få folk. Det betyr at det ikke er grunnlag for en konkurranse på et område der investeringene gjøres med lengre perspektiv enn på nesten noen andre områder i samfunnet. NSB har bestilte 50 nye tog i 2008, men levering i 2012, – en kontrakt på 4 milliarder. Vi kan ikke risikere at det er en feilinvestering fordi noen andre overtar en stor del av persontrafikken på Østlandsområdet.

Ved siden av mangelen på nytt togmateriell, er det skinnegangen og signalanlegget som er det store problemet. Heller ikke private tog kan kjøre når signalanlegget lyser rødt. Her trengs det store investeringer med enda lengre tidshorisont enn NSBs investeringer. Togkaoset har vist hvor nødvendig det er med en enda kraftigere opptrapping av bevillingene, både til investeringer og til vedlikehold. I kveld er det Folkemøte på NRK fra Litteraturhuset hvor togkaoset er tema, Mona som er informasjonsrådgiver, Hallgeir og jeg drar dit. Hallgeir skal sitte i panelet.

Ellers har jeg vært på NHOs årskonferanse. Det var interessant – både med tanke på sjangeren og med tanke på foredragenes innhold. Det var sjølsagt en styla konferanse. Når vi kom la vi invitasjonskortene på en kortleser. Dermed ble vi registrert og fikk samtidig SMS med garderobenummer og sitteplass. Det er ikke noen som ikke har mobiltelefon på NHO-konferansen.

Tirsdag var jeg på seminar på Økonomisk Institutt ved Universitet i Oslo. Hvert år arrangerer de en konferanse for finanskomiteen, representanter fra regjeringa, finansverden og forskere. Temaet denne gang var finanskrisa. Siste foredragsholder var professor Karen-Helene Ulltveit Moe. Hun dro til med klare anbefalinger: Den beste veien ut av finanskrisa var stort sett at politikerne burde sitte med hendene i fanget. Dermed kunne det skje en sanering av ulønnsom virksomhet. For eksempel så hun egentlig ikke noe behov for å ha industri i Norge. Den bidrar lite både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Dessuten var det synd at vi har skusla bort muligheten til å drive sosial dumping, dvs ta i mot utenlandsk arbeidskraft som ville vært fornøyd med atskillig lavere lønn enn norske arbeidere. Det fikk opp temperaturen litt på slutten.

Mandag morgen var jeg i debatt hos TV2 Nyhetskanalen om offentliggjøring av skattelister. I valgkampen mente SV at 26 av Norges 33 milliardærer ville vært nullskatteytere hvis FrP og H hadde fått flertall for å fjerne formueskatten. En slik beregning kunne bare vært mulig fordi skattelistene er offentlige. Penger henger sammen med makt. Skattelistene har vært offentlige siden 1863 og bør fortsatt være det.

FrP bruker en rekke vikarierende argumenter: De påstår at skattelistene kan føre til identitetstyverier. Men skattelistene gir bare navn, kommune og inntekt. Telefonkatalogen opplyser også adresse. Skal vi forby telefonkatalogen? Så mener de at kriminelle bruker skattelistene for å finne ut hvem de skal robbe. Jeg trur det finnes enklere metoder, som å kjøre en tur i et villastrøk. På høringen seinere på dagen sa politidirektør Killengren at de hadde etterforsket noen saker om utpressing, men hadde ikke kunnet dokumentere kriminalitet grunnet i skattelistene. Det tredje argumentet er at barn mobbes fordi foreldrene enten er for rike eller tjener for lite. Det er også dårlig dokumentert. Forskjellene blant barn kan nok lettere ses med det blotte øye på skolen og i skolegården. Det er ikke lett å fjerne alle ting som unger kan bli mobbet for. Skjer slik mobbing må man først og fremst angripe mobbekulturen.

Jeg trur FrP misliker debatt om rettferdigheten i skattesystemet. Derfor vil de forby skattelistene, av samme grunn til at vi vil ha dem offentlige.

Ellers begynner forarbeidene til budsjett 2011. I SV-gruppa jobber vi med å foreslå fattigdomstiltak. Sigbjørn Johnsen har lansert parola ”arbe og spara” – nå skal vi redusere bruken av oljepenger. Det er jeg ikke i mot. Det er ikke spesielt sosialistisk å ha et høyt forbruk. Men det vil stille enda sterkere krav til rettferdig fordeling av byrdene, både når det gjelder skatt og velferdsgoder.

Bilde: Stortinget, fotografert av gcardinal, hentet fra Flickr

Reklamer

Read Full Post »

>Neste uke arrangerer Finansdepartementet et seminar om forvaltningen av Oljefondet – eller Pensjonsfondet utland som det egentlig heter (Sjøl om det er et oljefond det er).

Bakgrunnen er at departementet like før jul publiserte en stor rapport med evaluering av den aktive forvaltninga av fondet siden det ble starta i 1998. Rapporten er skrevet av Andrew Ang, William N. Goetzmann og Stephen M. Schaefer, professorer ved henholdsvis Columbia, Yale og London Business School. De vil være til stede på seminaret.

Den tabloide konklusjonen på rapporten er at den aktive forvaltninga kunne vært erstattet av datamaskiner. De ville ikke ha senka inntjeninga for fondet. Men det ville spart oss for store millionutgifter til en grådig meglerbransje.

Det er slik at det meste av Oljefondet blir investert etter en såkalt referanseportefølje som betyr at Oljefondet skal fordeles etter en gitt nøkkel i aksjer og omsettelige verdipapirer etter en fordeling på land og regioner. Egentlig handler det om at fondet til enhver tid skal eie en viss andel av hele verdens omsettelige aksjer – litt over en prosent. Så kommer selvfølgelig de etiske retningslinjene for fondet inn – som innebærer at vi må avstå fra å kjøpe noen aksjer og selge oss ut i andre selskaper som viser seg å ha en etikk som vi ikke kan støtte.

Ved siden av denne forvaltninga er det en andel av fondet som skal ha aktiv forvaltning – dvs at man skal leite etter selskaper som man tror vil gi bedre avkasting enn gjennomsnittet. Det betyr å gamble med fondets penger – ta større risiko i håp om å tjene mer. Så viser det seg altså at vi ikke tjener mer på denne aktive forvaltninga – men vi bruker mye penger på å betale millionlønner til meglerne som gjør jobben.

Oljefondet er en langsiktig investering. Kortsiktig profitt i noen selskaper passer ikke sammen med den langsiktige målsettinga fondet burde ha.

For øvrig er jeg ikke i mot at en større andel av fondets penger investeres etter menneskelig vurdering, men da bør det handle om å bruke deler av fondet aktivt til å fremme miljø- og klimamål og utvikling i fattige regioner.

Det blir et spennende seminar. I’ll be back.

Read Full Post »

>
I kveld har Stortinget vedtatt skatteavtale mellom Norge og Cayman Island. Dette er en av mange skatteavtaler mellom Norge og skatteparadiser, med formål om utveksling av informasjon og bedre kontroll med tanke på at skatteparadisene brukes til å gjemme bort midler som skal beskattes i Norge. Cayman Island var øya der Anders Jahres utenlandsformue ble gjemt. Det tok skattemyndighetene over 30 år å få hjem store deler av denne formuen. Skatteavtaler vil gjøre det vanskeligere å gjemme bort slike penger i framtida. Nedenfor følger innlegget som jeg holdt i sakens anledning:

Innlegg i sak om skatteavtale mellom Cayman Island og Norge
President, for en Vestfolding er det spesielt å kunne være med å vedta skatteavtalen mellom Norge og Cayman Island.

Øya inngår nemlig i tidenes største skattejakt – jakten på Sandefjord-rederen Anders Jahres hemmelige utenlandsformue.
At Jahre som var en landets rikeste, disponerte en stor, hemmelig utenlandsformue, visste myndighetene godt. De begynte å jakte på den tidlig på 50-tallet.
Men Jahre benektet alltid hardnakket at det fantes noen slik formue. Eierskapet var skjult gjennom stråmenn og stråselskaper, og under trusselen om å flytte ga Handelsdepartementet seg.

Jahre ble felt av egen forfengelighet. I 1975 åpnet Sandefjord sitt nye rådhus som ble til med en donasjon fra Panama-selskapet Continental trust Company. Historien går ut på at politikerne ville sette opp en byste av Jahre, men den anonyme giveren ga beskjed om at man hadde tenkt seg en helfigur.
At Jahre ikke eide selskapet kunne ikke norske myndigheter en gang late som de trodde på. Dermed begynte skattemyndighetene på jakt etter utenlandsformuen. Bokettersyn hos Jahre avslørte en rekke dokumenter, men mye var brent av hans nærmeste medarbeidere.

Den hemmelige formuen plassert i aksjeselskapet CTC i Panama ble flyttet til stiftelsen Continental Foundation på Cayman Islands av en av Jahres nære medarbeider Thorleif Monsen fra Tønsberg.

Søndag 2. november i fjor kunne Aftenposten melde i en kort notis at jakten på Jahres formue var over. I løpet av de 30 årene letingen har pågått, er det blitt hentet hjem rundt 700 millioner kroner . Til slutt ble det inngått et forlik med Monsen-sfæren på Cayman Islands om å betale 70 millioner kroner til Jahres dødsbo.
Anders Jahre var en rå kapitalist som utryddet hvalen og brukte de metoder han kunne finne for å unndra penger fra beskatning, sjøl om han likte å donere penger til gode formål sjøl. Skattemyndighetene var nesten hjelpeløse og brukte 30 år på jakten etter et beløp som sannsynligvis burde ha vært på over 3 milliarder.
Å unngå dette er det politiske innholdet i skatteavtalen med Cayman Island.

Det er en lang vei fra at Handelsdepartementet så gjennom fingrene på at Jahre stakk bort verdier i utlandet – og til dagens skatteavtale som er et vesentlig bidrag til å kunne avdekke skjulte midler og skatteunndragelser. Det skal ikke lenger være mulig å stikke bort penger – penger skapt av mange henders arbeid – å gjemme disse bort for å slippe å gi sitt bidrag til fellesskapet i skatteparadiser.

Read Full Post »

>

Stortinget vedtar budsjett for kultursektoren i dag. Jeg har nettopp hatt innlegg og slått et slag for avgiftsmessig sidestilling av ebøker og papirbøker – og for at bibliotekene må få penger til frikjøp av digitale kilder. Innlegget følger nedafor:

President

I merknadene fra alle partiene pekes det på problemet som ligger i at papirbøker i Norge er fritatt fra moms, mens ebøker er momspliktige. I tillegg er det jo slik at ebøker til privatpersoner fra utenlandske leverandører som Amazon også i realiteten er momsfrie. Dette må det gjøres noe med, mener alle partier.

President, allerede et par måneder etter at Amazon lanserte sitt lesebrett, utgjør ebøker halvparten av alle bøkene de selger. Mange har ikke tatt inn over seg endringskraften som ligger i de digitale formatene. Det er avgjørende for norske forfattere og for norsk litteratur at vi greier å få på beina et godt fungerende norsk marked for ebøker. For forbrukerne vil prisen ha stor betydning. Det er vanskelig nok å konkurrere med Amazons 10-dollar pris, men det er klart at forbrukerne skal ha gevinst av at distribusjon av ebøker er billigere enn å lage bøker av trær som må lagres i store lagre og fraktes rundt med bil til butikken. Men sidestilling av digitale og analoge bøker med tanke på moms er nødvendig for å gjøre eboka mer konkurransedyktig.

President, en ebok oppfattes av de fleste som en bok som skal leses på et lesebrett. Men i et åpent format må du selv kunne velge om du vil lese på lesebrett, mobiltelefon eller PC. En diskusjon om sidestilling av ebøker og papirbøker må derfor omfatte også annen digital informasjon. Ebok er egentlig bare en digital tekst. Grensegangen kan bli vanskelig, men er nødvendig å gå opp. Ikke minst bruker bibliotekene millioner av kroner for å gi tilgang til digital informasjon. Papirtidsskrifter utgjør nå bare en liten del av de tidsskriftene bibliotekene tilbyr. De fleste er digitale og momsbelagt.

Vi må ikke ha et avgiftssystem som virker reaksjonært ved å fremme gårsdagens teknologi – papir framfor digital form som jeg anser som mer miljøvennlig.

Løsningene kan være mange. Et tiltak er å frikjøpe digital informasjon for hele eller deler av befolkningen eller gi støtte til bibliotekkonsortier for tilgjengeliggjør av digital informasjon for både kunnskap og opplevelser.

Den rød-grønne regjeringa har gått foran i kampen for åpne digitale formater. Vi ser nå en kamp om hegemoniet for ebøker, slik vi så da videofilmen kom på 70-tallet, eller MP3spilleren i vårt århundre da Apple lanserte sitt lukkete format for IPOD. Takket være forbrukermakt har de måttet åpne formatet. Etter min mening bør det offentlige selvfølgelig legge til rette for at dokumenter blir tilgjengelig i Epub-formatet til nedlasting fra offentlige nettsider.
Kanskje kan lesebrettet erstatte alle papirene her på Stortinget, før vi aner?

Read Full Post »

>Spørsmålet om Tobin-skatt er blitt aktualisert igjen gjennom at EU på sitt siste toppmøte vedtok å be Det internasjonale pengefondet å vurdere innføringen av en slik skatt på finanstransaksjoner. Tobinskatten kan være et virkemiddel som slår to fluer i en smekk: Den kan både hjelpe til å sikre verden mot en ny finanskrise, og skatten kan være med å finansiere klimatiltak i fattige u-land. Det er gledelig å se at dette forslaget vinner gehør. Dagsavisen gir forslaget støtte på lederplass i dagens avis.

Forslaget ble lansert for 31 år siden av nobelprisvinneren James Tobin. Hvis man skattlegger en finanstransaksjon med for eksempel 0,1 prosent av transaksjonen vil det bety at en spekulant som flytter ti millioner kroner hver dag må betale ti tusen kroner. Investoren som flytter det samme beløpet en gang hvert femte år, må betale 2 tusen kroner i året. Det er altså ment å være en skatt som rammer kortsiktige finansspekulasjoner og fremmer langsiktige investeringer i realkapital. Det fremmer økonomisk stabilitet og øker fokuset på hva som produseres. Prosentsatsen kan diskuteres, muligens er 0,1 % for høyt.

I EU er det særlig den franske presidenten, Sarkozy, og den engelske statsministeren, Gordon Brown, som har ivret for en Tobin-skatt. Bankene må betale regningen for finanskrakket mener britisk LO og stiller seg bak Brown.
De nordiske venstre-grønne partilederne som inkluderer SV, tok til orde for Tobin-skatt da de var samlet på Island i februar i år. Partiene ville ønsket en demokratisk finansiell infrastruktur etter finanskrisa. Dette ”inkluderer reguleringer på aksjehandel som kan sikre at finansnæringen ikke vokser sterkere enn resten av økonomien” står det i uttalelsen som blant annet er undertegnet daværende finansminister Kristin Halvorsen. Det pekes også på at en slik skatt kan skaffe ”globale midler til å løse globale problemer”.

Da Attac spurte stortingspartiene før valget om de ville innføre Tobinskatt i Norge, svarte bare SP ja i tillegg til SV. AP har tidligere vært positive, men reservert seg mot en ensidig norsk skatt. Det er særlig muligheten av å kunne gjennomføre skatten globalt som har vært innvendinga. Når EU nå løfter spørsmålet fram for IMF bør det imidlertid bidra til å aktualisere tiltaket.

I England har forslaget fått støtte fra sjefen for det britiske kreditt-tilsynet, Adair Turner. Han ser behovet for internasjonal regulering for å temme spekulasjonen og hindre nye finansballonger. Burde ikke Norge se sin besøkelsestid og støtte Eus initiativ?

Read Full Post »

>
Ikke bruk Oljefondets nye navn ”Statens pensjonsfond utland”, oppfordret Helene Bank da Attac hadde innkalt til diskusjonsmøte på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere oljefondet og etikk. Det var fullt hus i en middel stor sal, men det var mye grått hår blant publikum. Ved siden av Bank innledet Irene Johansen fra Arbeiderpartiets fraksjon i Finanskomiteen, og Helge Ryggvik fra UiO. Han har bl.a. en doktorgrad der han har studert norsk oljevirksomhet.

For det første er Oljefondet ikke bundet til framtidige pensjoner, for det andre er navnet Pensjonsfondet en sminking av fondet: Hvem er mot å sette av penger til pensjoner? Men kan vi virkelig være en nasjon som i framtida skal leve som rentenister og imperialister, mente Bank.

Bank pekte på at Folketrygdfondet har over tid hatt like stor avkasting som Oljefondet. Dette til tross for at Folketrygdfondet har blitt brukt til målrettede investeringer innenlands for å bygge landet, mens Oljefondet har operert i en finansiell spekulasjonsøkonomi.

I dag har vi tre virkemidler for å fremme etisk bruk av Oljefondet: Vi har såkalt negativ filtrering (at vi unngår å kjøpe aksjer), vi har positiv utvelgelse eller et aktivt eierskap der vi går inn og bruker eiermakt for å styre. Et alternativ ville være å avvikle Oljefondet – og etablere et nytt fond med formål om sosial og miljømessig avkasting. Et fond som i likhet med Folketrygdfondet, investerer i realøkonomien og ikke i finanskapitalen, mente Bank.

Irene Johansen redegjorde for Oljefondets formål – ”høyest mulig avkasting innen en moderat risiko”. I forbindelse med Stortingets evaluering av finansstarategien i vår ble det vedtatt at det skal opprettes to nye fond – et miljøprogram og et fond for bærekraftig vekst i nye markeder.

Helge Ryggvik gikk tilbake til Adam Smith, som i boka ”The wealth of Nations” spør: med hvilken rett kan norske skogeiere øke sin profitt fordi den økonomiske aktiviteten øker et annet sted? Vekst i industri i Europa økte etterspørselen etter tømmer, og dermed prisene – og fortjenesten til skogeierne – uten at de hadde gjort noe som skulle fortjene å tjene mer. Adam Smith forsvarte kapitaleiernes profitt, men grunnrente basert på eiendom av spesielt viktige råstoffer mente han var umoralsk. Det er uttrykk for en parasittisk virksomhet som ikke tilfører noe av nytte. Det er uttrykk for en protestantisk arbeidsetikk – ført videre av karl Marx som mente at det bare var arbeid som skapte verdier.

Lovverket for fossekrafta er uttrykk for Adam Smiths syn på moral, verdiene skulle tilfalle fellesskapet. Det betyr at Oljefondet er fundamentalt umoralsk hvis vi ikke ser det som menneskehetens felles eiendom.

Så sitter vi med en venstreorientert regjering som er blitt kapitalister i verden, oppsummerte Ryggvik. Men heller ikke han så andre alternativer for Oljefondet enn å bruke deler av det til nye fond med for eksempel miljøformål. Han påpekte at de to planlagte fondene var alt for små, når de er utbygd vil de bare utgjøre 0,6 % av Oljefondet!

I debatten tok Helene Bank opp tråden fra forvaltinga av den norske fossekrafta: Kunne man tenke seg en type hjemfall der Oljefondet investerte i utviklingsland, altså at man bestemmer hvor mye man synes er en rimelig fortjeneste man ønsker fra investeringene. Dertter bør investeringene tilfalle landet det er investert i.

For øvrig var det – med et forbehold for Irene Johansen – stor enighet om at det mest etiske vi kan gjøre er å ikke pumpe olja ut så fort som nå, men heller la olja ligge i grunnen for framtidige generasjoner.

Illustrasjon: Helene Bank og Kristen Nordhaug har redigert boka «I fritt fall» om finanskrisa. Fin å lsese på toget!

Read Full Post »

>Ikke overraskende kom mye av dagens finansdebatt i Stortinget til å dreie seg om biodiesel. – Har ikke folk grunn til å føle seg lurt av regjeringa, ble Sps Lundteigen spurt. – De er i hvertfall ikke lurt av Lundteigen, smalt han tilbake. Han var den som klarest ga uttrykk for frustrasjonen over Aps maktspill i denne saken. Men som han også sa: Jeg står likevel bak regjeringas budsjettforslag, fordi alternativet er værre.

Inga Marte snakka om klimakrisa i sitt innlegg. – Det er minimale forskjeller mellom partiene når det gjelder bruk av oljepenger, sa hun. Norge er kommet forholdsvis bra gjennom finanskrisa som skyldes grådighet og kapitalisme. Utfordringen blir å takle klimakrisa som også kan bli en større utfordring også for verdens finanssystemer.

Også Inga Marte var klar på at SV helst hadde ønsket seg fortsatt avgiftsfritak på høyinnblandet biodiesel. Men når det ikke gikk så kasta vi oss rundt og har fått på plass en økning i innblandingspåbudet – en økning som betyr 200.000 mindre tonn CO2 utslipp. Mens opposisjonen prøvde å friste et par rød-grønne til å stemme for biodiesel, utfordret Inga Marte Høyre til å gå inn for forslaget om CO2-avgift på gass til oppvarming.

FrP ble ellers kritisert for sine skattelettelser til de høytlønte. 100 kr til de med inntekt under 150.000 – 107.000 til de som tjener mer enn 3 millioner – over tusen ganger så stor skattelette til de rike!

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »