Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘havvind’ Category

Skaga-parken som var foreslått utenfor kysten av Vestfold- og Telemark er ikke blant de områdene NVE foreslår havvind på. De har vurdert den, blant annet på bakgrunn av et vedtak i Fylkestinget for Vestfold og Telemark. Men NVE mener at området er mindre egnet enn de som de har foreslått. Men de påpeker at det er et problem at Vestfold og Telemark trenger kraft. Det bør derfor vurderes om strømmen fra en av parkene kan ilandføres hos oss.

Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har foreslått 20 områder der Norge kan bygge ut havvind. NVE-rapporten er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Nå skal det sendes ut forslag til program for konsekvensutredning av disse områdene.

Områdene som nå foreslås er mye større enn det som det vil være behov for å bygge ut. Det betyr at hvis man i konsekvensutredningen finner at det er stor skade for fugl-, fisk eller fiskerier, så kan noen området droppes og andre reduseres i størrelse. Vi har hele tida pekt på at det er nødvendig å vurdere mange flere områder enn man trenger å bygge ut. Det er etter vår mening bra at NVE har vurdert Skaga, og funnet at den er mindre egna. Det har flere fordeler: Folk på Sør- og Vestlandet kan notere seg at vi fra Vestfold- og Telemark også spilte inn et område i vår egen «bakgård», altså Skaga. Det er altså ikke sånn at vi mener at kraften bare skal brukes hos oss, men produseres i andre «bakgårder». Det er også greit å få en avklaring om at Skaga er mindre egna slik at området blir parkert før videre utredninger. Kanskje kan rapporten også bidra til å heve tilliten til fagfolkene som står bak den, og til måten slike prosesser foregår. Sånn sett var det altså ikke nødvendig å hisse seg opp over at Skaga ble foreslått vurdert. Vi har et embetsverk som sier fra når området vurderes mindre egna.

Men vi sitter igjen med et problem: Hvordan skaffe nok kraft til å erstatte fossil energi i vårt fylke? Kanskje blir produksjonen så stor av de foreslåtte områdene, at det ikke er konfliktfylt at vi får mye ny strøm. Men det må bygges lange ilandføringskabler eller overføringslinjer. Vestfold og Telemark bør derfor ikke slå seg til ro med å håpe å få strøm fra andre regioner. I solfylket Vestfold bør vi satse aktivt på bygging av sol-energi på bygninger og i energiparker, jordvarme og energiøkonomisering.

Vi noterer oss at både de som fornekter klimaendringene og de som prinsipielt går mot all vindkraft, nå jubler over at Skaga ikke blir noe av. Vi skulle gjerne sett at det ble vurdert som egna, men er mest fornøyd med at det nettopp blir vraket på faglig grunnlag når det ikke egner seg. Om NVE vraker Skaga, er rapporten først og fremst et stort løft for å få realisert havvind i Norge, og bidra til å kutte klimautslipp.

(Dette er et innlegg Kristian Erling Sommerseth og jeg har sendt til avisene i Vestfold)

Read Full Post »

Vestfold og Telemark SV var i helga samla til årsmøte. Et av de viktige temaene på møtet var hvordan vi skal klare å skaffe energi nok til å elektrifisere industrien og dermed kutte klimautslipp. SV mener at vi må ha en rekke ulike tiltak som energiøkonomisering, sol, vind og også havvind. Det massive flertallet også for havvind er viktig for Vestfold der det vil komme prosjekter som vi ikke bør avvise, men sørge for at blir nærmere utredet.

SV mener at det er nødvendig at Norge kutter 70% innen 2030, og at vi bidrar med null  eller negative utslipp innen 2040. Vi må ta ansvar for egne utslipp, samt for importerte og eksporterte utslipp. I Vestfold og Telemark har vi en spesielt stor utfordring fordi vi har betydelig større utslipp enn andre fylker. Vi har landets største utslipp fra industri, og hele landet er avhengig av at virksomhetene hos oss lykkes i å kutte utslipp. Dette gjøres i hovedsak gjennom elektrifisering og karbonhåndtering.

Klimakrisa og natur- og miljøkrisa er to sider av samme sak. Klimaendringene utgjør den største trusselen mot mangfoldet i naturen med utrydding av arter, men samtidig er det nødvendig å stoppe forbruket av uberørt natur. Halvparten av Norges energiforbruk er fortsatt fossilt – det er energiforbruk som skal kuttes eller erstattes med elektrisk energi innen 2040. Det betyr at vi vil ha et enormt behov for ny elektrisk energi de neste årene. Hvor skal vi få den energien fra? To tørre år har vist hvor væravhengig norsk kraftproduksjon er. Reduksjon i eksport av energi vil ikke løse framtidas energiutfordringer, vi er nødt til å øke produksjonen av rein energi. Her må vi ta i bruk mange virkemidler:

Den beste energien er den som aldri brukes. Det betyr at vi må energiøkonomisere. Det er fortsatt et  stort potensial i å redusere energibruk i bygninger gjennom etterisolering og rehabilitering og bruk av  ny teknologi.

Vestfold og Telemark har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange. Med fylkeskommunal støtte utredes det nå å dekke eiendomsmassen og tomtegrunn på Torp Lufthavn og Herøya Industripark med solceller. I tillegg utruster fylkeskommunen alle sine bygg med solcelleanlegg. REVAC i Tønsberg har startet anlegg med solceller og lagring på batteri. Å produsere strøm fra soklceller må bli regelen og ikke unntaket!

Norge er det landet i verden med mest potensiale for havvind, som ved siden av solceller er den energiformen som har minst konsekvenser for natur og miljø. Det er arealkonflikter knytta til fiskeri, og konflikter  knytta til fugleliv som vi i dag ikke vet nok om. Det betyr at det bare er deler av det store potensialet for havvind som kan bygges ut. Likevel kan havvind bli en betydelig  energileverandør og bli viktig for å kutte de store fossile utslippene fra industrien i  Grenland. Enten i form av ilandføring med kabler fra det planlagte havvindsatsinga på Søndre  Nordsjø 2, eller i form av nye havvindanlegg utenfor kysten vår. Vestfold og Telemark SV er positive til utredning av havvindprosjekter og mer forskning på havvind.

Vindkraft på land er kjent teknologi, og er blitt en stor leverandør særlig til industrien, f. eks. er 25% av energien til Norsk Hydros produksjon i dag vindkraft.. Den er imidlertid konfliktfylt av flere grunner: Særlig utbygging av anleggsveier krever mye areal. Ofte er det sånn at det blåser mest i områder der naturen har vært nokså uberørt. Mange reagerer også på synet av vindmøller i naturen. Det er også arealkonflikter i forhold til dyreliv. Et annet problem er at utbyggingen av vindkraftanlegg i liten grad har kommet kommunene til gode i form av inntekter og kompensasjon for å avstå areal. Dette må endres slik at kommunene må få mer å si i konsesjonsprosessene, og de må få større inntekter.

Skal vi greie å foreta tilstrekkelige kutt i klimautslipp må vi også øke vindkraftproduksjonen på land på en måte som tar hensyn til viktige naturverdier. Enklest vil det være å produsere vindkraft på areal som allerede er «brukt», for eksempel på utsprengte områder, grustak, restarealer i tilknytning til motorveier, samt til nye – og eksisterende industriområder. Det trengs mer teknologiutvikling. Vi vil derfor støtte etableringa av et Statvind-selskap som kan utvikle vindkraft og vindkraftteknologi.

Det er også mulig å produsere mer vannkraft, både gjennom utbygging av småkraftverk, og gjennom effektivisering av eksisterende kraftverk. Et eksempel på det siste er at Skagerak Energi nå monterer ut 165 nye sensorer og 131 nye målepunkter som skal effektivisere bruken av vannet og gi 1 terrawatt mer energi. Generelt sett er imidlertid vannkraftutbygginger arealkrevende og med store kostnader for natur og miljø. Vi avviser derfor utbygging i varige vernete vassdrag.

Read Full Post »