Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kultur’ Category

Slutt for Shakespeare?

Etter over ti år med Shakespeare-forestillinger i Thaulowhullet er det nå satt stopp etter et møte i Kulturstyret i Tønsberg. Jeg hadde bedt om dette ekstraordinære møtet i et håp om likevel å kunne berge årets forestilling. Jeg tenkte det kunne være et håp når kulturstyreleder Per Brun (FrP) sa ja til å innkalle. I går satt han der med store triste øyne og sa med sorg i stemmen at det ikke var noe å gjøre. Det er trist, men vi kan ikke gjøre noe – i stemte de andre kulturstyremedlemmene. Min erfaring etter noen år i politikken er at der det finnes en vilje er det også en veg. I Tønsberg kommunes budsjett er de økte utgiftene for Shakespeare-forestillingen som et musepiss i havet.

Møtet var helt unødvendig for flertallspartiene med AP på laget,  hadde bestemt seg på forhånd. Uten sverdslag ga de opp enda en av de store kultursatsingene i Tønsberg de siste åra. I fjor pusset Thesbiteateret opp Thaulowhullet til en skikkelig utescene. Anlegget ble gitt til Tønsberg kommune, som nå sa nei til å gi penger til å bruke anlegget.
Bakgrunnen er at Tønsberg kommune i fjor sa nei til å være eier i Teater Ibsen. Det årlige bidraget – 1,8 millioner – skulle heller brukes direkte til kulturen – og teateret – i Tønsberg. Det løftet holdt ikke Høyre, FrP og KrF da de seinere vedtok budsjett. Den nye økonomiske situasjonen for Teater Ibsen, gjorde at de måtte endre sine planer. Opprinnelig skulle Teater Ibsen bruke nærmere en million på oppsetningen i Thaulowhullet i samarbeid med Thesbiteateret. Nå trakk de seg. Thesbiteateret hev seg rundt: Raskt fant de ert annet Shakespeare-stykke som krevde færre skuespillere og en enklere oppsetningen. Forestillingen kunne gjennomføres med et ekstra tilskudd på 250.000. Men de måtte ha beskjed seinest i går, for eventuelt å måtte avlyse kontrakter og avtaler for alle de involverte.

Når politikerne vedtar et budsjett, så vedtar de ikke bare tall. De vedtar hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. I det vedtatte budsjettet lå det inne et grunntilskudd på 175.000 som gjorde at Shakespeare-satsingen kunne fortsette. Så ble dette endret etter avgjørelsen i Teater Ibsen, en avgjørelse Tønsberg kommune i stor grad har skylda for. Hadde det vært et datasystem i sentraladministrasjonen som ble dyrere enn antatt, hadde det vært en sak vi først ville fått hørt om i en seinere budsjettjustering. Men slik er det ikke på kulturområdet. Og kulturpolitikerne gir seg uten sverdslag enten det er Shakespeare i Thaulowhullet, Middelalderfestival uten Stella Polaris, Støperiet som ikke blir noe kulturhus likevel, eller eiendommen løkken som fortsatt står tom uten planer for hva som skal skje.

Vedtaket var trist for Tønsbergs innbyggere og for Thesbiteateret som er Norges eldste frie teatergruppe. De har i alle år jobbet for knapper og glansbilder uten å ha blitt satt tilstrekkelig pris på av kommunen. Arbeidet for å få Shakespeare-forestillingene inn på Statsbudsjettet er dessuten satt år tilbake med vedtaket fordi staten ikke ønsker å gå inn i kommuner som selv ikke følger opp.

Read Full Post »

Bilde: Fra Stella Polaris sin Facebook-side. Copyright: Stella Polaris

Middelalderfestivalen i Tønsberg ble kraftig underbudsjettert av Høyre og FrP i årets budsjett. Avsatt beløp var langt mindre enn det som ble brukt i fjor. Det førte til budsjettoverskridelse i 2010 – en helt nødvendig overskridelse, ble det sagt den gangen. Da var det ikke mulig å arrangere Middelalderfestival for det beløpet som man skal lage festival for i 2011. I tillegg vedtok man at hvis det igjen skulle komme budsjettoverskridelser så ville pengene bli tatt fra de øvrige kulturorganisasjonene.

Gjøglergruppa Stella Polaris har vært med på Middelalderfestivalen fra begynnelsen. Det er slik jeg ser det to grunner til at vi bør ha en Middelalderfestival i Tønsberg: Vi har en historie å vise til som middelalderby og – vi er så heldige at vi har fantastiske Stella Polaris i vårt område. Gjøglergruppa har vært helt sentral i å skape stemninga på festivalen.

Siden budsjettet er for lite har festivalledelsen valgt å droppe Stella Polaris i år. Det gir ny mening til begrepet å spare seg til fant. Det er all grunn til å frykte at dette kan være begynnelsen på slutten for Middelalderfestivalen. Hvis dette fører til manglende stemning og manglende oppslutning om festivalen, får FrP gode argumenter for å legge ned alt sammen.

Jeg har ikke noen grunn til å kritisere festivalledelsen for deres valg. Sannsynligvis var det et valg mellom pest eller kolera. Men det er viktig at folk er klar over at bakgrunnen for at Stella Polaris nå ikke er med – er en bevisst underbudsjettering fra det politiske flertallet i bystyret. I SVs budsjett la vi oss på det beløpet som festivalen reelt har kostet de siste åra. Det er heller ikke fett, men helt nødvendig.

Read Full Post »

>
Ingen Shakespeare-forestilling til sommeren?
Lars Egeland, kulturstyremedlem for SV

Da Tønsberg Bystyre vedtok å kutte samarbeidet med Teater Ibsen ble detr understreket at de pengene vi sparte skulle komme kulturlivet i Tønsberg og særlig teatertilbudet direkte til gode. Slik vet vi at det ikke gikk. Jeg beklager at hensynet til kulturlivet ikke hadde større gjennomslag. Kulturlivet føler med rette at de ble lurt.

Teater Ibsen har kommet i økonomiske vansker. Det skyldes delvis redusert bidrag fra Tønsberg og dermed reduserte statsbevilgninger. Nå sier teateret at de må droppe samarbeidet med Thesbiteateret om Shakespeare-forestilling i Thaulowhullet i sommer. Dermed får vi den situasjonen at det som framsto som en omprioritering av kulturmidler fører til at vi ikke bare mister Teater Ibsen men også Thesbiteateret.

Sjøbodteateret har også hatt forestilling i Thaulowhullet i forbindelse med Shakespeare-forestillingene. Ryker Shakespeare-forestillingen står vi i fare for at også Sjøbodteaterets forestillinger ikke kan gjennomføres. Dette er jo ekstra tragisk nå som det er brukt mye ressurser på å ruste opp Thaulowhullet som forestillingssted,

Jeg mener at vi fortsatt skal ha som mål at det skal bli Shakespeare-forestilling til sommeren. Jeg har derfor bedt administrasjonen i Tønsberg kommune om å få en sak til neste møte i Hovedutvalg for kultur der vi får en oversikt over status med hensyn til dette. Saken bør omfatte situasjonen for Thesbiteateret, Teater Ibsen og Sjøbodteateret.

Bildet er av Frank Lie i Thesbiteateret, hentet fra teaterets nettside

Read Full Post »

>
Tønsberg har store utfordringer på kulturområdet. På vegne av SV har jeg kritisert kommunens politiske ledelse for manglende evne og vilje til å styre og å gjennomføre. Det blir med praten. Eksemplene er mange: Støperiet, revitaliseringsprosjektet av bysentrum, dampskipet Kysten som fortsatt ligger i dokk osv.

Nå lanserer FrPs to kampbrødre Per Rosendal Brun og Terje Ottar sin løsning på dette: Vi gjør selskapet Tønsberg Utvikling til en paraplyorganisasjon som “kan se alle forslag og ideer i en sammenheng”. Gi dem hele ansvaret for utviklingen av kulturpolitikken! Da kan kulturbudsjettet reduseres ytterligere. Strengt tatt behøver det vel ikke være større enn at det dekker kostnadene for Bruns premierebilletter? Forslaget virker like gjennomtenkt som da Brun mente at kommunens frivillige organisasjoner kunne få penger fra et kommunalt lotteri.

Tønsberg Utvikling er et selskap etablert av kommunen. Selskapet har en startkapital og drive næringsutvikling med forrentningen av disse pengene. Styret er en herlig blanding av sentrale politikere fra H, FrP og AP, samt representant for næringslivet. I tillegg sitter det en representant for det som ofte blir kalt Administrasjonspartiet, i dette tilfellet Tønsbergs rådmann som her har den samme rollen som andre politikere. Dette synes Brun og Ottar er en fin styringsmodell for kulturpolitikken i Tønsberg?

Det er klart at Brun og Ottar har rett i at det er et skrikende behov for både samordning og mere offensiv kulturpolitikk i Tønsberg. Men Brun sitter jo som leder av det utvalget som skulle ha denne jobben, i tillegg til en rekke andre verv i mer eksklusive utvalg som Kulturhusstyret.

Når jeg leser forslaget fra Brun og Ottar må jeg tenke på historien om de to blinde som var på kino. Ingen av dem så noe. Da foreslår en av dem at de kanskje skulle bytte plass? Kommunen mislykkes i å gjøre sin jobb, da gir vi den til noen andre, altså Tønsberg Utvikling. Men ingen vil vel påstå at selskapet til nå har vist seg særlig mer effektive enn kommunen.

Jeg tror at løsningen ligger i å rette opp Tønsberg skeivstyrte økonomi slik at kommunen får krefter til å føre en kulturpolitikk. I tillegg må den handlingslammede politiske ledelsen byttes ut. Det blir det snart en mulighet til.

Read Full Post »

>This machine kills fascists

>

This machine kills fascists sto det skrevet på gitaren til Woody Guthrie – den amerikanske politisk engasjerte folkesangeren som i dag er mest kjent for sangen «This land is your land, this land is my land» – sangen om at landet faktisk tilhører folket og ikke kapitalistene.

This machine kills fascists var et tydelig budskap. Ikke noe Støre-aktiv «denne gitaren gjør en forskjell». I går opptrådde New Freedom Riders på Nøtterøy Kulturhus med blanmt annet sanger av Guthrie. Rikskonsertene har startet prosjekt som skal strekke seg over tre år. Dette første året dreier det seg om sanger fra den amerikanske borgerretts- og antikrigsbevegelsen. Og heldigvis ikke bare historiske sanger: Her var det også nye protestviser mot muren som skal hindre meksikanere i å komme inn i USA for å passe barna dine, vaske gulvene dine osv. Og selvsagt sanger om Afghanistan.

Neste år blir det en turne med norske sanger. Finnes de? Ja selvfølgelig: Bare tenk på Vømmøl, Ungdomslaget Ny Von, Kor e hammaren Edvard osv.

Tredje år blir temaet sanger fra verden forøvrig: Det kan plukkes en skatt fra resten av Europa, Latin-Amerika, Sør-Afrika, Vietnam – og mange andre steder.

Da bandet takket for seg hadde de enda ikke spilt noen sanger av Pete Seeger. – Hvordan kan det gå an, tenkte jeg. Den nå 91-år gamle folkesangkjempen er jo mannen som introduserte protestvisene i politisk aktivitet. Mannen bak «Where have all the flowers gone», som gjorde «We shall overcome» kjent i tillegg til et utall andre viser. I mange år var han boikottet av radiostasjoner og konserter der det etablerte USA var involvert. Men han ga seg aldri! I de siste åra har han imidlertid opplevd å bli anerkjent av både president Clinton og Obama.

Men Nobels fredspris har han aldri fått. Men han fortjener den på vegne av seg sjøl og som et symbol på kunstens betydning for mobilisering for fred. Dette er hovedbegrunnelsen for at jeg da jeg var på Stortinget i vinter, nominerte Seeger til dette årets fredspris.

New Freedom Riders fikk stående applaus, kom tilbake på scenen og spilte tre Seeger-sanger! Den siste er fortsatt aktuell: Bring them home! Fra Vietnam, og fra Afghanistan!

Read Full Post »

>
For et par dager siden fikk jeg brev fra Nobelinstituttet om at min nominering av Pete Seeger til årets fredspris var mottatt og akseptert. Det å kunne nominere til fredsprisen er et privilegium som stortingsrepresentanter har.

Hvorfor mener jeg at fredsprisen bør gå til en visekunstner? Etter flere tildelinger til aktive politikere, er det npå tide å gi prisen til en som har arbeidet på grasrtotnivå, en som har brukt kunsten til å engasjere mennesker over hele verden. Det har Pete gjort.

Nomineringa er blitt vel tatt i mot i USA der det blant annet var tatt et initiativ fia Facebook til en gruppe med mål om at Pete Seeger skulle nomineres. Nå er han nominert.

I brevet til Nobelkomiteen skriver jeg blant annet:

Pete Seeger, eller egentlig Peter Seeger, (født i Patterson, New York i USA den 3. mai 1919) er en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere. Helt fram til i dag har Pete Seeger vært aktiv som en samfunnsbevisst kunstner engasjert i fredsarbeid. Han har inspirert generasjoner av andre kunstnere og artister til å bruke sin musikk i arbeid for fred.
Som en framtredende musiker har sangene hans, opptredende og hans samfunnsdeltakelse bidratt til å engasjere folk, særlig ungdom, i kamp mot krig, atomvåpen, for internasjonal solidaritet og økologisk ansvar. Han har engasjert mennesker, fra alle samfunnslag og på tvers av generasjoner, i å bygge en bedre og mer sivilisert verden.

Pete Seeger har knytter verden sammen med sanger fra Kina, Sovjetunionen, Israel, Cuba, Sør-Afrika og republikanske Spania. Han har fortalt ukjente historier slik som historien om Crispus Attucks, født som slave, som var den første mannen som døde ved starten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Han bidro aktivt til borgerrettsbevegelsen i USA gjennom sanger som «We Shall Overcome» som er kjent over hele verden. I fredsbevegelsen fra 1950-årene og til i dag har en sang som ”Where have all the flowers gone” blitt et samlende symbol. Hans sang ”Rainbow race” – kjent i Norge som ”Barn av regnbuen” er på samme måte blitt en sang som inspirerer til miljøengasjement.
Under MacCarthy-tida måtte Pete Seeger møte for Komiteen for Uamerikansk virksomhet. Han ble hindret i å tjene til livets opphold og praktisere kunsten sin på nasjonalt nivå, men han fortsatte å opptre på fagforeningsmøter, sommerleire, videregående skoler, høgskoler og universitet. Hans personlige offer og integritet er et godt eksempel for andre mennesker.
Pete Seeger har levd etter rådet fra sin mentor Paul Robeson, som sa: «Kunstneren må velge å kjempe for frihet eller slaveri …»
Bertolt Brecht sa det slik: «Kunst er ikke et speil holdt opp til virkeligheten, men en hammer som skal forme det.»
Kulturarbeidere som bruker kunsten for sosial og politisk forandring, vet hvor vanskelig det er å få anerkjennelse uten å måtte trivialisere kunsten eller motsatt å henvende seg til en kulturell elite. Pete Seeger alltid holdt seg til prinsippet om at folkemusikk ikke bare er «god kunst», men at den representerer folks liv og erfaringer. At folkemusikken tar opp undertrykking og utbytting som var tydelig også for folk uten formell utdanning. Dermed er «folkemusikk» ikke søt og sjarmerende eller foreldet, men gjennom Pete, en levende, pulserende form for kultur.
Med ordene til den østeuropeiske forfatteren Milan Kundera: «kampen om folks makt er kampen for hukommelsen og mot å glemme». Pete’s talent, sans for anstendighet og ukuelige tro på, som Anne Frank sa, at «i hjertet er folk stort sett gode», er unikt.

Det er på tide at kulturelt arbeid mottar anerkjennelsen av at kunst og kultur har stor innflytelse og global rekkevidde, at det ikke bare er et medium for underholdning, men utdanning, medfølelse og handling. En fredspris til Pete Seeger vil være en anerkjennelse ikke bare av han, men av alle de han har inspirert gjennom generasjoner – og at kunstens betydning for å skape en opinion for fred og internasjonal forståelse over landegrensene.

Derfor vil jeg foreslå at Pete Seeger som kandidat til Nobels fredspris 2010. Han er et fyrtårn av integritet og prinsipper i en tid som ellers er preget av fravær av disse egenskapene.

Read Full Post »

>

Bilde: Kaldnes sett fra bysida den gangen skipsverften var i gang.

I går måtte Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet innse at de har kastet bort flere år og masse penger på et kulturhus-prosjekt de ikke hadde evne til å gjennomføre. I stortingsvalgkampen brukte Per Arne Olsen Støperiet som bevis på at FrP var et kulturparti. Vi skal bygge kulturhus til en pris av 120 millioner, sa Olsen over to sider i Aftenposten. I går ble dette valgløftet skrinlagt.

Støperi-prosessen startet i helt feil ende. Høyre og FrP med følge av AP har konsekvent i flere år nektet å diskutere penger til drift av kulturhuset. I stedet har de utviklet Støperi-prosjektet til å bli et stadig større prosjekt – et kulturhus for champagne og kanapeer i stedet for et røft kulturhus preget av industri-tradisjonen på Kaldnes. Det kulturlivet har bedt om er kommunal drift med økonomisk støtte som gjør at det lokale kulturlivet har råd til å bruke huset. Problemet er at Kulturskolen mangler penger til husleie og lærere, ikke mangel på lokaler..

Denne konflikten ble tydelig da Bystyret vedtok langtidsbudsjett før jul. Flertallet vedtokl millionkutt på kultur i årene som kommer, til tross for at Støperiet skulle bygges. Det fikk SV til å be om time-out for Støperiet. I går rømte FrP fra valgløftene med halen mellom beina.

Fellesforslaget mellom FrP og AP som fikk flertall betyr at det store Støperi-prosjektet gravlegges. FrP og AP vil begrense seg til å sette i stand den gamle Brøyt-hallen. Men samtidig innebærer vedtaket at rådmannen skal foreta nye utredninger og komme tilbake til Bystyret.

Det betyr at det fra asken av de brustne løftene kan komme til å stige noe nytt. SV foreslo at ved siden av å sette i stand Brøyt-hallen, skal kommunen også bygge et enkelt kulturhus med øvingslokaler, scene og servicefasiliteter. Etter vår mening kan vi lære av hvordan fylkeskommunen bygger sine videregående skoler. Gjennom et samrådsprosjekt med utbyggere kan vi sette en målsum og så bygger vi for de pengene vi har. Vi er overbevist om at vi kan få et velfungerende hus for maksimalt 50 millioner. I tillegg foreslo vi at vi nå må få på plass en driftsmodell for huset. Kommunen må forplikte seg slik at huset kan drives ukommersielt.

Dette forslaget ville blitt nedstemt. Vi foreslo derfor at det ble sendt over til rådmannen for å bli utredet sammen med 0-alternativet til AP og FrP. Når AP også varslet støtte, så FrP at det her ble etablert et nytt flertall av H, AP og SV med FrP i skyggen. Det ville de unngå, dermed støttet de også oversendelsen.

SVs alternativ er likt med det som det frivillige kulturlivet har ønsket og som for eksempel Nick Sandberg tar til orde for i TB i dag. At forslaget ikke ble drept av de store partiene betyr at det fortsatt er håp for Støperiet. Jeg tror det kan bli en lykkelig løsning. Fram til saken på nytt skal behandles av Bystyret må det jobbes hardt av kulturlivet og kulturinteresserte politikere for å få flertall for dette.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »