Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘fredspris’ Category

leila zanaLeyla Zana (født 1961) var den første kurdiske kvinne som ble valgt inn i Tyrkias parlament i 1991. Hun valgte å avgi sin ed til parlamentet på kurdisk. Det kostet henne dyrt: I 1994 ble hun fratatt parlamentarisk immunitet og dømt til 15 års fengsel. Etter internasjonalt press ble hun løslatt i 2004 og fortsatte sitt arbeid for at kurderne skal få snakke sitt språk og undervise sine barn på kurdisk.

I 2011 ble hun gjenvalgt til parlamentet, men i fjor ble hun på nytt dømt til 10 års fengsel. Denne gangen  gjelder den parlamentariske immuniteten slik at fengselet venter når hun ikke lenger har sete i parlamentet. Nå er hun nominert til Nobels fredpris av Mari Lund Arnem som er inne som vararepresentant for Heidi Sørensen fra Oslo, og meg.

Leyla Zana er en usedvanlig modig kvinne som har kjempet for  å til  en fredelig løsning på konflikten mellom kurderne og den tyrkiske staten. Dette er en konflikt som til nå har krevd 40.000 menneskeliv, sier Lars Egeland. Hennes utsatte situasjon etter den nye dommen i fjor gjør det ekstra viktig at hun nomineres til fredsprisen i år.

 

Her er brevet til Nobelkomiteen:

 

Nominering av kandidat til Nobels Fredspris 2013: Leyla Zana

 

 

Vi vil gjerne få nominere Leyla Zana fra Tyrkia som kandidat til årets fredspris for hennes modige innsats for en fredfull løsning på en lang og voldelig konflikt.

 

Hun har kjempet mot politiske drap og fengslinger, fengsel uten rettergang, og for den kurdiske minoritetens rett til å snakke og utdanne sine barn i deres eget språk. Hun har vært en modig talsperson for at vold ikke vil løse konflikten mellom kurdere og den tyrkiske staten.

 

Leyla Zana (født 31. mai 1961) var den første kurdiske kvinnen som ble valgt inn i det tyrkiske parlamentet i 1991.  I 1994 ble hun fradømt sin immunitet som parlamentsmedlem og idømt 15 års fengsel for «separatistisk virksomhet», som bl.a. bestod i å ha diskutert kurderproblemet i tysk fjernsyn og avlagt troskapseden på kurdisk under åpningen av sesjonen i nasjonalforsamlingen. Hun ble løslatt i 2004 som følge av internasjonalt press, etter uker med sultestreik i protest mot fengslingen. Etter løslatelsen har hun fortsatt sitt arbeid for menneskeretter i Tyrkia. Ved valget i 2011 ble hun gjenvalgt som representant i det tyrkiske parlamentet fra BDP – partiet for fred og demokrati.

 

I 2012 ble Leyla Zana på nytt dømt til fengsel med en dom på ti år for å ha spredd såkalt terrorist-propaganda i ni ulike taler hun holdt i 2007 og 2008. Dommen vil imidlertid først gjelde når hennes periode i parlamentet er over.

Omkring 40.000 mennesker har blitt drept i konflikten mellom den tyrkiske staten og den kurdiske PKK-geriljaen.

Zana har to ganger tidligere blitt nominert til Nobels fredspris. I 1995 fikk hun Raftos minnepris og EU-parlamentets Sakharov-pris som hun ikke kunne motta før hun ble løslatt i 2004.

 

Lars Egeland, Stortingsrepresentant, SV, Vestfold

 

Mari Lund Arnem,  Stortingsrepresentant, SV, Oslo

 

 

Read Full Post »

20121210-163401.jpgJeg deltok i demonstrasjonen i Oslo i går. Den var arrangert av Nei til EU i samarbeid med en rekke fredsorganisasjoner. men jeg deltok også i seremonien da prisen ble delt ut i Oslo rådhus i dag. Det var en selsom forestilling. Både Jagland og nobelprisvinnerne ble avbrutt av applaus under nobelprisutdelingen i Oslo Rådhus i dag. Jeg våger den påstanden at skal godt gjøres å finne noen annen ansamling av mennesker i Norge med en så stor ja-til-eu-faktor som når stortingsrepresentanter, næringslivsrepresentanter og elite fra organisasjonsliv samles til å bivåne utdelingen av fredsprisen. Dette ble den norske elitens dyrking av Europas elite. Nettopp fordi de vet at denne fredsprisutdelingen har så liten støtte, var det ekstra viktig å applaudere

Mens hundretusener av mennesker i Europa demonstrerer mot EU-ledelsen, mens millioner kastes ut i nød i Europa, Spania og Portugal – så velger Nobelkomiteen og tilhengerne av denne fredsprisutdelinga, å stå på EU-elitens side. Toppledelsen i EU har valgt en politikk som setter hensynet til finanskapitalen foran innbyggerne i de landene som er rammet av finanskrisa. Jeg vil velge den andre siden der vi finner Euro-LO i kamp mot rasering av faglige rettigheter. Jeg vil velge siden til grekerne som i 2013 vil ha fått et nasjonalprodukt redusert med 30%. EU er ikke bare et overnasjonalt samarbeidsorgan, men det er først og fremst et markedsliberalistisk prosjket for å styrke kapitalen.

Under fredsprisutdelinga tok de vel hardt i, når de skulle tegne bildet av EU som fredsprosjekt. Var det EU som falt på kne på minnesmerket for opprøret i Warsjava-gettoen, eller var det Willy Brandt? Var det EU som rev muren? Eller var det innbyggere som ønsket en sosialisme med menneskelig ansikt som aksjonerte i Leipzig, Dresden og Berlin? Var det EU som organiserte de første frie fagorganisasjonene på Lenin-verftet i Gdansk? Var det EU som dannet et menneskelig vern rundt parlamentet i Vilnius i januar 1991? Etter min mening falt muren som følge av et folkelig opprør nedenfra – mens blokktenkinga alltid har bidratt til å sementere eksisterende maktforhold og hindre endring og rettferdighet.

Både Jagland og kommisjonspresident Barroso framholdt kompromisset som EUs bærende ide. At statsledere kan komme sammen og bli enige om et kompromiss. Kompromisset innebærer stabilitet, men handler om elitens evne til å sikre styringsstabilitet for seg sjøl. Det er elitens menn i spissen for Europa som framholder sin egen evne til å kjøpslå seg fram enighet – en enighet som ofte er diktert av hva den sterkeste makten mener.

Ikke et ord ble sagt om atomvåpnene i Europa. Ikke et ord ble sagt om den nye EU-hæren. Kjære venner, sa Jagland, og så på statslederne fra EU-landene. Dette var en fredsprisutdeling fra en venn til en annen venn. Det var en elitepris. Det var mange andre som ville vært verdige vinnere.

20121210-163457.jpg

 

 

Read Full Post »

>
For et par dager siden fikk jeg brev fra Nobelinstituttet om at min nominering av Pete Seeger til årets fredspris var mottatt og akseptert. Det å kunne nominere til fredsprisen er et privilegium som stortingsrepresentanter har.

Hvorfor mener jeg at fredsprisen bør gå til en visekunstner? Etter flere tildelinger til aktive politikere, er det npå tide å gi prisen til en som har arbeidet på grasrtotnivå, en som har brukt kunsten til å engasjere mennesker over hele verden. Det har Pete gjort.

Nomineringa er blitt vel tatt i mot i USA der det blant annet var tatt et initiativ fia Facebook til en gruppe med mål om at Pete Seeger skulle nomineres. Nå er han nominert.

I brevet til Nobelkomiteen skriver jeg blant annet:

Pete Seeger, eller egentlig Peter Seeger, (født i Patterson, New York i USA den 3. mai 1919) er en amerikansk låtskriver, folkesanger, forfatter og fredsaktivist. Hans viser og innspillinger var særlig populære i 1950- og 1960-åra, og påvirket en lang rekke protestsangere. Helt fram til i dag har Pete Seeger vært aktiv som en samfunnsbevisst kunstner engasjert i fredsarbeid. Han har inspirert generasjoner av andre kunstnere og artister til å bruke sin musikk i arbeid for fred.
Som en framtredende musiker har sangene hans, opptredende og hans samfunnsdeltakelse bidratt til å engasjere folk, særlig ungdom, i kamp mot krig, atomvåpen, for internasjonal solidaritet og økologisk ansvar. Han har engasjert mennesker, fra alle samfunnslag og på tvers av generasjoner, i å bygge en bedre og mer sivilisert verden.

Pete Seeger har knytter verden sammen med sanger fra Kina, Sovjetunionen, Israel, Cuba, Sør-Afrika og republikanske Spania. Han har fortalt ukjente historier slik som historien om Crispus Attucks, født som slave, som var den første mannen som døde ved starten av den amerikanske uavhengighetskrigen. Han bidro aktivt til borgerrettsbevegelsen i USA gjennom sanger som «We Shall Overcome» som er kjent over hele verden. I fredsbevegelsen fra 1950-årene og til i dag har en sang som ”Where have all the flowers gone” blitt et samlende symbol. Hans sang ”Rainbow race” – kjent i Norge som ”Barn av regnbuen” er på samme måte blitt en sang som inspirerer til miljøengasjement.
Under MacCarthy-tida måtte Pete Seeger møte for Komiteen for Uamerikansk virksomhet. Han ble hindret i å tjene til livets opphold og praktisere kunsten sin på nasjonalt nivå, men han fortsatte å opptre på fagforeningsmøter, sommerleire, videregående skoler, høgskoler og universitet. Hans personlige offer og integritet er et godt eksempel for andre mennesker.
Pete Seeger har levd etter rådet fra sin mentor Paul Robeson, som sa: «Kunstneren må velge å kjempe for frihet eller slaveri …»
Bertolt Brecht sa det slik: «Kunst er ikke et speil holdt opp til virkeligheten, men en hammer som skal forme det.»
Kulturarbeidere som bruker kunsten for sosial og politisk forandring, vet hvor vanskelig det er å få anerkjennelse uten å måtte trivialisere kunsten eller motsatt å henvende seg til en kulturell elite. Pete Seeger alltid holdt seg til prinsippet om at folkemusikk ikke bare er «god kunst», men at den representerer folks liv og erfaringer. At folkemusikken tar opp undertrykking og utbytting som var tydelig også for folk uten formell utdanning. Dermed er «folkemusikk» ikke søt og sjarmerende eller foreldet, men gjennom Pete, en levende, pulserende form for kultur.
Med ordene til den østeuropeiske forfatteren Milan Kundera: «kampen om folks makt er kampen for hukommelsen og mot å glemme». Pete’s talent, sans for anstendighet og ukuelige tro på, som Anne Frank sa, at «i hjertet er folk stort sett gode», er unikt.

Det er på tide at kulturelt arbeid mottar anerkjennelsen av at kunst og kultur har stor innflytelse og global rekkevidde, at det ikke bare er et medium for underholdning, men utdanning, medfølelse og handling. En fredspris til Pete Seeger vil være en anerkjennelse ikke bare av han, men av alle de han har inspirert gjennom generasjoner – og at kunstens betydning for å skape en opinion for fred og internasjonal forståelse over landegrensene.

Derfor vil jeg foreslå at Pete Seeger som kandidat til Nobels fredspris 2010. Han er et fyrtårn av integritet og prinsipper i en tid som ellers er preget av fravær av disse egenskapene.

Read Full Post »