nakenferie | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘nakenferie’ Category

Naturistcampingplasser i Istria, Kroatia

Posted in kropp, nakenferie, Naturisme, Naturlig nakenhet, reisebrev on september 6, 2016| Leave a Comment »

naturist-beaches-big

Med økte reisemuligheter på 1950 og 60-tallet fikk flere naturister lyst til å reise til steder der man kunne være sikker på sol og varme. I Frankrike fantes Ile du Levant som var etablert allerede i mellomkrigstida – en liten øy der alle var nakne. Og det var Cap d’Agde som ble etablert etter annen verdenskrig. Grunneierne oppdaget at det var mer penger i tilreisende naturister enn i å dyrke vin på den skrale jorda. Rudolf Halbig fra München hadde vært soldat i Jugoslavia under krigen. Han startet selskapet Miramare Reisen som så mot Istria og Jugoslavia. Ved den lille byen Vrsar lå øya Koversada som var som skapt for naturisme: man ønsket ikke luksus, men nærhet til natur. En egen liten øy passet godt.

Slik ble Koversada startet i 1961. Det ble raskt en stor suksess og førte til etablering av en hel rekke store naturist-campinganlegg på rad og rekke langs Istria-kysten. De fleste eksisterer fortsatt: Syd for Koversada – på den andre siden av inngangen til Limski Canal, ligger Valalta. 3-4 km nord for Koversada ligger Funtana. Noen kilometer enda lenger nord, ved Porec ligger Camping Ulika og Camping Solaris. På øyene i Kvarner-bukte sør for Istria ligger det også flotte naturistcampinger.

For de som ikke vil kjøre de 2000 km fra Norge, så er Istria tilgjengelig med fly til Pula. Vet man hvilken camping man skal til er ikke avstandene større enn at det går med drosje. Det østeriske firmet Gebetsroither tilbyr leie av campingvogner og/eller mobilhomes på flere av campingplassene i tillegg til at mange tilbyr leiligheter. For de som tenker at her har de funnet sitt paradis, koster det ca 160 Euro for at campingvogna blir hentet, vinterlagret og levert igjen neste sommer.

Det kan ofte være tilfeldig hvilke campingplasser folk velger. Alle er de paradiser: Det er sol og varme så man slipper å tenke på klær. Men her er likevel en beskrivelse av de campingplassene som jeg har besøkt. Beskrivelsen er preget av mine erfaringer, men jeg prøver å være saklig.

Koversada

Koversada med øya som gir navn til campingplassen. Der er det bare tillatt med telt. Ingen privatbiler, bagasjen blir kjørt over broa. På land er det plasser til campingvogner og bolier samt leiligheter

Koversada har 5 km kystlinje og plass til over 5000 gjester. Plassen ligger bare 1,5 km fra byen Vrsar der det er en masse restauranter. Det er bra, for tilbudet på plassen er ganske enkelt. Koversada gjennomgikk en fornyelse for ca 10 år siden. De mest attraktive plassene hadde fått preg av kolonihage, det vil si at det var faste plasser med blomsterbed og gjerder. De som ikke hadde fast plass ble henvist til mindre attraktive steder vekk fra sjøen. Så bestemte eierne at alle faste plasser ved og i nærheten av sjøen skulle rives. Det førte til en ny vitalitet. Sjøl om det er slik at de mest attraktive plassene i første rekke mot Adriaterhavet må bestilles et par år på forhånd i høysesongen, opplevde vi som kommer med bobil, at vi alltid har fått plass ved sjøen eller nær sjøen. Vi benytter oss av «luker» mellom reserveringene som kan være fra 3-4 dager til en uke. Etter en uke har vi alltid opplevd at en annen plass blir ledig rett i nærheten.

De siste ti årene har det ikke skjedd noen utvikling på Koversada. Plassen framstår som litt slitt. Men det viktigste er at personalet framstår som lite publikumsvennlige. Et eksempel er vår venn Kristian som hadde mistet nøkkelen til safe’n i resepsjonen. Det sa han fra om, og betjeningen ville åpne bankboksen med makt. Problemet var at de hadde registrert at Kristian hadde en annen bankboks, enn hva han mente. Til protester fra Kristian åpnet de feil boks. Noen naboer av oss fant nøkkelen som Kristian hadde mistet på veien til oss. Men Kristian måtte betale for åpningen av feil boks..

Koversada har leiligheter som er meget nedslitt, og villaer som sannsynligvis er bedre. Nytt i år var det «glamping»-tilbud på den opprinnelige Koversada-øya, dvs luksus-telt. Det så fristende ut.

Koversada er fortsatt en hyggelig campingplass. Men selskapet som driver campingplassen kan ikke regne med at gjestene kommer år etter år om de ikke gjør noe for å forbedre servicen.

Solaris

naturist-solaris-residence

Solnedgang ved stranda på Solaris. Sola går ned i havet, vakkert!

Solaris har en grunnflate på 49 HA og har campingplass til 4398 personer i tillegg til leiligheter.

Solaris var vårt førstevalg i mange år. Der kunne man fritt velge plass som ikke var parsellert. Etter hvert ble det flere og flere faste plasser. Vi som ikke hadde fast plass ble henvist til campingens utkanter. Når vi hørte at Koversada hadde fjernet de faste plassene, flyttet vi dit. I år dro vi tilbake til Solaris. Nå hadde de også fjernet de faste plassene. Hele anlegget hadde gjennomgått en oprusting med bl.a. elegante, opppussa vaskerom. Det var kildesorteringsstativer overalt, og søppelbøtter langs strendene – noe som manglet på Koversada. Men viktigst: Her var det en annen serviceinnstilling. Damene i resepsjonen smilte i stedet for å stirre i skjermen og late som om det å få lov å campe der var et uoverstigelig problem. Vi sa at vi bare skulle være noen få dager. Har dere en plass ved sjøen? Et lite øyeblikk, svarte damen og ga oss en liste over ledige plasser. På Koversada måtte vi leite opp plassene sjøl, sykle til resepsjonen og spørre hvor lenge de var ledige.

På Solaris kan man velge plasser langs vannet som er dyrest. De er utstyrt med utepeis og fast parasoll. De fleste andre plassene er parsellert, men det er også områder der man i skogen kan velge sin egen ganske usjenerte plass.

Ulempen med Solaris er at det ikke er noen by i umiddelbar nærhet, men det er det en populær fiskerestaurant i fiskerihavna som er i gangavstand. Nærmeste større by er Porec som er 10 km unna, men det går regelmessig shuttle-buss.

Camping Ulika

På den andre siden av bukta for Solaris ligger halvøya med Campingplassen Ulika.med 2,5 km kystlinje er det her plass for 3000 gjester.

Funtana

funtana

Forseggjorte plasser langs vannet på Funtana. Det finnes også mer naturlige strender.

Naturist Camping Istria ligger i den lille byen Funtana mellom Vrsar og Porec. Campingplassen er på en halvøy på 37 ha med plass for 3000 personer. Kort vei til landsbyen Funtana med flere restauranter. Funtana eies av samme firma som Solaris, og også her er det et høyt nivå på serviceen. Ikke minst var det en populær restaurant på plassen som i høyeste grad kunne konkurrere både på mat, service og pris. Her opplevde vi å bli oppsøkt av personale fra plassen som ville ha oss til å fylle ut et spørreskjema om forbedringer og hvor fornøyde vi var med ulike tjenester.

Det er strand rundt hele halvøya, så her kan man velge – om det er plass – om man vil ha morgensol eller kveldssol. Det er ikke sandstrender på Istria, heller ikke svaberg slik vi er vant med. I stedet er det ofte mange steder spisse steiner og vanskelig å komme i vannet. På Funtana var det tilrettelagt med støpte brygger som man kunne sole seg på, i tillegg til steder der det var tilrettelagt for lett å komme i vannet. Også her vurderte vi at Koversada hadde noe å lære.

Valalta

Valalta er det største naturistanlegget på Istria. Det har en kystlinje på 5 km og plass til 7000 gjester. Noen vil si at det er et flottere anlegg, andre vil si at det er mer jålete. Her er det liggestoler og parasoller på stranda, strandbarer og flere boblebad og svømmebasseng. Langs vannet er det mye faste plasser. For oss som har hund med oss, er Valalta ikke noe alternativ. De tillater ikke hunder.

Campingplassen som også har et stort leilighetsanlegg ligger 7 km fra den hyggelige byen Rovinj. Litt langt å gå eller sykle om kvelden for noen, men det finnes også shuttle-buss.

fkk-valalta-rovinj

På Valalta er det også en kunstig sandstrand

Medulin

Medulin er en liten by like ved Pula. Der finnes Camping Arena Kazela der en del av campingplassen er forbeholdt naturister.

Camping på øyene

I Kvarner-bukta ligger øyene Rab, KrK, Cres og Losinj. Om det skulle bli litt skyet eller dårlig vær på fastlandet, så er det ofte bedre på øyene. Her startet egentlig middelhavsturismen på øya Mali Losinj der østerrikerne kom om vinteren for å nyte den sunne sjølufta. Hele Istria tilhørte i sin tid Østerrike-Ungarn. I riktig gammel tid tilhørte det Venezia, som blant annet sørget for en økologisk katastrofe på øyene ved at trærne ble hugget for å brukes til skipstømmer. Ennå er øyene nærmest treløse med mye stein og karrig jord.

Øya Krk (uttales Kirk) er tilgjengelig via en bro fra fastlandet rett sør for Riejka. Ytterst på Krk ligger Campingplassen Bunculuka, eller Baska som den også kalles etter landsbyen rett ved. Området er på 20 ha og kan ta 1000 gjester. Den opprinnelige campingplassen er ved en bukt med strand med små rullesteiner. Etter hvert har campingplassen vokst opp over åsen. Det betyr at man kan risikere å få en plass med fin utsikt, men med stor stigning hjem på vei fra stranda.

buncu-luka

Stranda på Bunculuka

For å komme til Cres må man ta en kort fergetur, enten fra fastlandet, eller fra Krk. Nesten helt i sør tar man en sidevei ut til Punta Criza der Camping Baldarin ligger. Campingen som ble etablert av jugoslavene i 1966, råder over et 20 ha med oliven og furutrær. De fleste plassene er parsellert, men det finnes også mange naturplasser, særlig for de som har telt. Tyskere og nederlendere har tradisjonelt dominert på de store campingplassene på fastlandet. Sjøl om det også der er blitt flere slovenere og kroaterer, er det enda større mangfold på Camping Baldarin. Det kan ha med å gjøre at det er en litt enklere og billigere campingplass. Nydelig natur. Med kano eller kajakk kan man få fine padleturer.

baldarin

Campingplassen ligger veldig for seg sjøl, men det er en par restauranter rett ved inngangen og en liten landsby der man kan få helstekt pattegris, et par-tre kilometer vekk.

I gangavstand fra byen Cres ligger Camping Kovacine som har et tilbud til både naturister og tekstil. Campingplassene ligger i terrasser som ser ut over sjøen. Det litt pussige er at langs naturiststranda går det en mye trafikkert gangvei der folk går fra andre hotellanlegg for å komme inn til byen. Byen Cres er ellers verdt et besøk.

Været

I år var vi flere uker i Kroatia. Vi fikk et par regnskurer om natta, og kanskje en dag med litt gråvær. Ellers kunne du være sikker på sol og varme når vi sto opp om morgenen. Det er paradisisk å kunne stå opp naken, sette over kaffevannet og i mellomtida ta et morgenbad i vann med temperatur 26-28 grader.

170-camp-istra-naturism

Sykkel kan være fint å ha med!

Read Full Post »

Müritz nasjonalpark: Naturparadis rett ved storbyen

Posted in nakenferie, reisebrev on august 4, 2015| Leave a Comment »

Omtrent mitt mellom Berlin og Rostock ligger Muritz Nasjonalpark som dekker over en del av innsjølandskapet som heter Mecklenburgische Seenplatte. Vedtaket om å opprette nasjonalparken var omtrent det siste vedtaket som ble fattet i det øst-tyske parlamentet før DDR ble avviklet i 1990.

Nasjonalparken er et eldorado for padlere. Her ligger den ene innsjøen etter den andre sammenbundet av elver. Blant annet har elva Havel sitt utspring her før den går via Berlin og ut i Oder som er grenseelva til Polen.

På Havel

Et par steder er det sluser, der du kan padle båten inn på en slags båre som du lett trekker på jernbanespor over til neste vann.

Parken har et flateinnhold på 318 Km2, i tillegg kommer store naturområder rundt parken som også har ulik grad av vern. Det finnes to større byer, Waren og Neustrelitz som begge er verdt et besøk.

Nakencamping

Bobilen på plass ved Useriner See. Vi hadde en egen liten badeplass til morgenbadet, rett foran bobilen.

Vi bodde på en naturistcamping ved Useriner See (http://www.haveltourist.de/fkk_camping.html) som befinner seg inne i kjerneområdet til nasjonalparken. Det betyr at det ikke er lov å bruke båter med motor på innsjøer eller elver. Campingplassen var fra DDR-tida. Naboene våre hadde feriert der siden begynnelsen av 70-tallet – da var det utedo og ingen strøm. Nå var det et moderne sanitæranlegg og vannkraner over hele plassen. Det var et stort område med furutrær, med tett siv langs vannkanten med unntak av badestranda som hadde nydelig sandbunn.

Det er også to andre FKK-plasser i samme område, begge ved Rätzsee: Den ene heter Ferienidyll am Rätzsee og er både FKK og tekstil. Den andre drives, som plassen ved Useriner See, av selskapet Havelturist og er ren FKK. (http://www.haveltourist.de/raetzsee_fkk-camping.html). Vi syklet dit en dag og så på plassen som virket hyggelig. Det later til at hele Rätzsee-området brukes til nakenbading.

Ellers finner du en oversikt over nakenstrender i området her: http://www.nacktbaden.de/57-0-binnenland.html På begge plassene var det mye familier og mange barn. Ikke minst mange besteforeldre med barnebarn.

Stranda på campingplassen ved Useriner See på en gråværsettermiddag og på en soldag

På alle campingplassene er det billige plasser for en natts telting for padlere – eller wasserwanderer som det heter. De er det mange av: Både ungdommer, voksne og familier. Du kan leie kano og padle så langt du vil og deretter bli henta med bil på en av overnattingsstedene. Sammen med kajakken eller kanoen får du telt og annet utstyr du trenger. Vi har en tysk paddelboot som vi vanligvis ikke ser så ofte, men her var det mange!

Deler av padler-leiren

Sykling

Sykkelstier er det overalt langs hovedveiene, mens på de små sideveiene er det sykkelen som har forrang for bilen. Du kan velge asfalterte sykkelveier, eller rolige stier gjennom skogen. Sykkelveien København-Berlin går tvers gjennom området. Sykkelveiene er godt skiltet og du kan selvfølgelig leie både vanlig sykkel og el-sykkel.

På flåte som Tom Sawyer

Utafor nasjonalparken kan du leie motorbåt. Ikke minst falt vi for de små husbåtene eller flåtene med hytter på og plass til overnatting opp til 4 personer. De har en liten påhengsmotor og det kreves ingen forhåndskunnskaper for å kunne leie dem. Så kan du ankre opp på et vann, overnatte, bade, kose deg – eller dra inn til en landsby eller by og se på havnelivet. Flåtebåtene finnes i ulike prisklasser og utforming. Det går selvsagt også an å leie andre motorbåter eller seilbåter.

Hans Falladas hus i Carwitz

I landsbyen Carwitz bodde den kjente tyske forfatteren Hans Fallada. Huset hans som i deler av DDR-tida ble brukt som barnekolonihus, er nå tilbakeført til slik det var da Fallada bodde der og er et museum (http://www.fallada.de/index.php/de/museum). Fallada er et psevdonym, det er egentlig navnet til hesten i Grimms eventyr om gåsepiken – hesten som bare kunne tale sannhet. Hans egentlige navn var Rudolf Wilhelm Friedrich Ditzen. Han ble født 21. juli 1893 og døde 5. februar 1947.

Hans Falladas hjem i Carwitz

Han leve et temmelig fortumlet liv. 18 år gammel inngikk han en selvmordspakt med en kamerat som han skjøt med revolver, mens han selv overlevde. Det førte til innleggelse på psykiatrisk institusjon. Han ble agronomutdannet, men ble fengslet for underslag for å finansiere narkotikamisbruket sitt. Etter å ha gitt ut et par bøker med liten suksess, giftet han seg med Anna Margrethe Issel. På bryllupsreisen dro de til Sylt der de traff sjefen for Rowohlt forlag, som tilbød Fallada jobb. Dermed flyttet de til Berlin, Fallada skrev sin store gjennombruddsroman «Hva nå lille mann» om kontoristen og butikkekspeditøren Pinneberg og hans vesle familie som prøver å slå seg igjennom i mellomkrigstidas Tyskland. Plutselig ble han velstående. I en biografi forteller han om hvordan han i fylla ble med en kamerat til Carwitz der det endte med at han kjøpte hus. Huset var helt elendig, men plasseringen var strålende: Det var utsikt til 5 innsjøer.

Under krigen tilpasset Fallada seg det rådende regimet og skrev bøker som naziregimet aksepterte. Etter krigen skilte han seg og giftet seg på nytt med den 30 år yngre Ursula Losch som også var narkoman og som i tillegg trakk på gata for å finansiere begges narkotikamisbruk. Det førte til at de fikk syfilis, Fallada ble tvangsinnlagt på psykiatrisk institusjon og skrev boka «Jeder stirbt für sich allein» (alle dør alene) som etter nyutgivelse i 2011 er blitt en stor suksess. Det er historien om et ektepar som under nazitida går rundt og legger postkort med anti-nazistiske slagord i trappeoppgangene.

På rusletur gjennom Carwitz

Er man i området er det absolutt verdt å besøke Fallada-huset. Carwitz er i tillegg en hyggelig liten by med flere restauranter og kafeer. I tillegg finnes det et lite museum til, nemlig et om Ruth Werner – bibliotekaren som ble en av de mest vellykkete spionene i forrige århundre og som overlevde både Stalin og vestlig etterretning. Hun var spion for Sovjet i Shanghai, Polen, Sveits og ikke minst England der hun fikk kontakt med Klaus Fuchs som var en del av den engelske delen av Manhattan-prosjektet som utviklet atombomben. Dermed kunne hun sørge for at Sovjet fikk del i atombombas hemmeligheter. Ruth Werner var venninne med Hans Falladas fraskilte kone, og kjøpte seg på 50-tallet et sommerhus i Carwitz. Museet ble betjent på frivillig basis av medlemmene i en forening som vil at minnet om Ruth Werner skal holdes ved like. Vi møtte en hyggelig kar som vasket vinduene og som var overrasket over at vi som kom helt fra Norge også hadde hørt om henne. Det er fordi jeg har skrevet en egen artikkel om Ruth Werner tidligere: https://larsegeland.com/2014/04/08/bibliotekaren-som-kom-inn-fra-kulden-historien-om-spionen-ruth-werner-helt-eller-forraeder/

Det som kommer til å bestå fra et forsvunnet land

I kveld får vi besøk av Friedrich Schorlemmer som skal snakke om “Herkunft und zukinft” – fortid og fremtid – en bok som han har laget sammen med Gregor Gysi, fortalte den lille damen med det korte håret som var ansvarlig for “kulturstallen” i et gammelt uthus i landsbyen Userin. Vi sykle tilfeldigvis forbi:– Dere må gjerne komme, men alle plasser er utsolgt, sa hun. Det var 110 plasser inne – det må være flere enn det var innbyggere i landsbyen. – Men vi åpner uthusdørene, så kan dere sitte i hagen og høre, sa den aktivistiske Dagmar Wenndorff som i over ti år har drevet Kulturstallen. Hun er utdannet murer med tilleggsutdanning innenfor kultur.

Schorlemmer lesker seg med en øl etter foredraget

Så når kvelden kom, syklet vi tilbake for å høre på Schorlemmer. Både han og Gysi var mennesker som ble preget av DDR. Gysis far man statsråd, Gregor Gysi selv ble advokat og forsvarte en rekke av de kjente opposisjonelle som Robert Havemann og Rudolf Bahro. Nå er Gysi ledende politiker i SVs søsterparti – Die Linke. Schorlemmer ble født i 1944, sønn av en prest. Derfor ble han nektet retten til å ta artium av myndighetene i DDR. Men han tok artium som privatist, studerte teologi og ble prest og politisk aktivist som deltok i støttearbeidet for tsjekkiske Alexander Dubcek og den menneskelige sosialismen i 1968. Schorlemmer var den ansvarlige som på den protestantiske denne kirkedagen i Wittenberg i 1983 lanserte slagordet om å små våpna om til plogjern, og dermed stilte seg i spissen for den øst-tyske fredsbevegelsen mot atomopprusting i Europa. I 1988 leverte Schorlemmers fredsgruppe 20 teser for mer politisk frihet, på kirkekongressen i Halle. Året etter var Schorlemmer en av stifterne av gruppa «Demokratischer Aufbruch» – demokratisk oppbrudd – i Dresden der opprøret mot DDR-partiledelsen – den fredelige revolusjonen i 1989 – fikk sitt viktigste gjennombrudd. På det største folkemøtet i DDR-statens historie – 4. november 1989 på Alexanderplatz i Berlin, talte både Gysi og Schorlemmer for en demokratisk sosialisme. Det diktatoriske DDR-regimet falt, men landet ble slukt av den vest-tyske kapitalismen. – Jeg liker Schorlemmer fordi han var opposisjonell både i DDR-tida og nå, sier Gysi om presten.

Hvordan komme dit?

Med bil er det lettest å kjøre til Trelleborg sør i Sverige og ta ferga over til Sassnitz på Rugen. Derfra er det ca 18 mil til Müritz.

Ellers kan man ta tog til Rostock og derfra videre til Berlin og gå av i Waren eller Neustrelitz. En mulighet er å ta deler av strekningen Rostock-Berlin på sykkel. Blir man lei av å sykle, så kan man gå å lokaltoget med sykkel.

Med fly er det enklest å fly til Berlin og ta toget eller sykkelen derfra.