Et innlegg i dagens Klassekampen inspirerte meg til å skrive dette, som jeg også har sendt til avisa. Det kommer vel i klasse med å slåss for felles pappagrupper, men jeg følte han fortjener støtte og at saken må politiseres:
La oss få mer naturlig nakenhet, oppfordrer Arnstein Vada i et innlegg i KK. Han kommenterer det faktum at folk blir mer og mer bluferdige når det gjelder naturlige ting som å dusje etter en gymtime, eller dusje i svømmehallene. Det kan se ut som om «bluferdigheten» er blitt sterkere i Norge, enn i mange andre europeiske land. Det må ha en politisk forklaring.
Jeg mener ikke at kropp er det viktigste en kan være opptatt av i disse dager med kapitalismen i krise rundt oss. Jeg vil likevel støtte Vada. Som sosialist og naturist har jeg av og til gjort noen spede forsøk på å politisere spørsmålet om kropp og nakenhet. Det oppfattes stort sett som pikant, sært eller på kanten.
Vada beskriver hvordan vi ser mer nakenhet i media og på nettet. Lite av denne nakenheten er særlig naturlig. Samtidig har vi fått en kriminalisering av nakenhet i mange situasjoner. Bakgrunnen er selvsagt seksuelle overgrep som det er helt riktig å rette fokus mot. Men vi hindrer neppe seksuelle overgrep ved å gjøre nakenhet enda mindre naturlig. I media ser vi skandaleoverskrifter om folk som blir «sex-dømt». Tabloidene krever korte overskrifter, men det er ikke ulovlig eller galt å ha sex i Norge. Overgrep er heldigvis ulovlig, men det er faktisk noe helt annet. Det er viktig å vite forskjellen.
De som går på en naturiststrand eller naturistcamping, vil se mennesker i alle aldre som ikke gjør seg til, som ikke trekker inn magen eller løfter opp puppene, men som er naturlige. Jeg har tilbrakt mange ferier på naturistcampinger i Frankrike og Kroatia, så jeg har sett noen tusen mennesker nakne. Noen er tykke, noen tynne, noen har store bryster, noen har små. Du oppdager at det er vanskelig å peke på noe ideal for skjønnhet, folk er først og fremst flotte når de tør å framstå som seg sjøl. Derfor ser man også at mange med ulike kroppslige lyter føler seg mer hjemme på en naturiststrand enn på en «tekstil-strand». Det kan være kvinner som har fjernet bryst, mennesker med «pose på magen», eller amputasjoner. På naturistrand kan de være fri.
En del av «kriminaliseringa» av nakenhet er å framstille det som en sak «frisinnede» voksne kan velge, men som ikke bør gjelde barn. I stedet bør vi bekjempe at barn får et forkrøpla forhold til kroppen sin gjennom at de sexifiseres gjennom ørsmå bikinier i førskolealder!
Jeg tror det er nødvendig å politisere spørsmålet om kropp igjen. Sexifisering, fremmedgjøring og skjønnhetstyranni er et samfunnsproblem. Vi må si ja til etablering av naturiststrender, åpne svømmehallene for nakenbading der familier ikke bare kan bade sammen, men også skifte og dusje sammen. Vi trenger en politikk for mer naturlig nakenhet! Det er ikke lenger en privatsak, men bør være et offentlig ansvar!
Bildet har jeg henta fra Norges Naturistforbunds hjemmeside, som du finner her
Lars Egelands blogg 