naturvern | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘naturvern’ Category

Laksefiske i Hardanger – en saga blott? På tide å lukke døra til fiske-fjøset

Posted in Miljø, naturvern, oppdrettsfiske on september 28, 2012| 3 Comments »

Et bilde fra den gang det var fisk å få i Hardanger

I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er det 93 laksevassdrag. 8-9 laksebestander er truet eller tapt pga innblanding av rømt oppdrettsfisk. På Jæren der det ikke er oppdrett, er tilstanden best. Mer enn halvparten av elvene i Hordaland er stengt for fiske, likevel tar fiskebestandene seg ikke opp. Fylket er et katastrofeområde for villaks.

Det klare vitenskapelige rådet er at dette skyldes lus fra oppdrettsanlegg, rømt laks, og i mindre grad forsuring og vassdragsregulering. Hardanger er landets mest intensive oppdrettsområde med mye rømt fisk i elevene pga lite villaks. I følge Atle Kambestad i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) prøvde fiskeforvaltningen å si fra på 90-tallet om hvilken vei det gikk for villaksen. Varslene ble oversett fra politisk hold som var mer opptatt av å fremme oppdrettsnæringa. Nå er det opp til politikerne å handle, hvis ikke er laksefiske i Hardanger en saga blott.

Ingvill Størksen som er politisk rådgiver for Sp i Energi og Miljøkomiteen, og jeg på Lingalaks sitt oppdrettsanlegg

Jeg har vært på to dagers tur til Hardanger for å studere fiskeforvaltning og forholdet mellom villfisk og oppdrettsfisk. Turen var lagt opp av Norsk jeger og Fiskerforening med foredrag fra DN, Kystdirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norske Lakseelver, Hardanger Villfisklag, Statkraft og oppdrettsnæringa.

Oppdrettsnæringa har hatt en eventyrlig utvikling. Det begynte som en attåtnæring i distriktene. Nå er det storindustri. Den gode sida ved det er at det gir arbeidsplasser og forsyner verden med mat. Samtidig fører industrien med seg miljøulemper som har vært undervurdert av politiske myndigheter. Det er ikke snakk om villfisk eller oppdrett. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli, og har trolig et potensiale for ytterligere ekspansjon. Men da må miljøulempene tas på alvor og løses. I dag er oppdrettsnæringa i strid med Stortingets forutsetninger om en bærekraftig næring

Lakselus

Lakselus er ikke noe som kom med oppdrettsnæringa. Lakselus er omtalt første gang på 1600-tallet. Zoologen Henrik Nikolai Krøyer beskrev arten og gav den det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis i 1837. Problemet nå er at det finnes millioner av lakselus-verter i mærene i fjordene.

Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen når denne går opp i elven. Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opp til 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann.

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Villaksen får problem når det blir produsert mer lus. Den primære effekten av lakselus er redusert vekst. Redusert vekst i svake, ville bestander kan i verste fall føre til en svekkelse av reproduksjonen, i følge Havforskningsinstituttet. Det man ser i Hardanger er at til tross for at det settes ut store mengder smolt som vandrer ut av elva, så dør den i sjøen før den kommer tilbake. I Hardanger er dødeligheten 10 ganger over normalen. Der det er lite lus er overlevinga større. Til tross for økt fokus på luseplagen, er situasjonen uendra de siste 3 åra.

Rømming

Vi vet ikke hvor mye laks som rømmer fra oppdrettsanlegg. Det er trolig sterk underrapportering fra næringa. Oppdrettsfisken har andre genetiske egenskaper enn villfisk. Slik må det være: Oppdrettsfisken er et husdyr som skal trives i fangenskap. Det betyr at det er viktig at den ikke blander seg med villfisk. Der det fra før er sterke villfisk-stammer klarer villfisken seg bedre i forhold til rømt fisk. Men der villfiskstammene er redusert, er innblanding av rømt fisk ødeleggende. Det er altså en ond spiral der vi ikke klarer å bygge opp villfiskstammene, som i Hardanger. Til tross for tiltak for å redusere rømming de siste åra, har næringa i den samme tida vokst så kraftig at effekten av tiltakene mot rømming er spist opp.

Døra til fiskefjøset må lukkes

Det er behov for et teknologisk sprang for oppdrettsnæringa: Miljøpåvirkningene fra næringa har passert grensa for det som kan aksepteres. Vi må lukke døra til fiske-fjøset! Oppdrettsnæringa består ikke av skurker, men av hardt arbeidende mennesker som gjør mye for næringsvekst i distriktene. Men de mange små økologiske fotavtrykkene gjør at det samlet blir for mye.

Nå skjer det en teknologisk utvikling i retning av lukkede anlegg. Gassprodusenten AGA åpna nylig et forskningssenter i Ålesund. AGA leverer oksygen til oppdrettsnæringa. I lukka anlegg må oksygen settes til, og AGA ser at det ligger en framtid her. Lukkede mærer vil være mer stabile med hensyn til rømming. Ikke minst kan de plasseres i mindre værutsatte områder, siden man uansett er avhengig av å pumpe inn vann og tilsette oksygen. Luseplagen vil være løst ved slike anlegg ved at vann kan tas inn fra en dybde der lusa ikke overlever.

Men Oppdrettsnæringa frykter for lønnsomheten hvis det stilles krav om lukkede anlegg. Det er imidlertid ikke sikkert at det vil bli vesentlig dyrere. Investeringen vil muligens bli større, men levetida til anleggene vil bli lengre.

I dag er det ca 50.000 tonn biomasse i oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. Oppdrettsnæringa ønsker økte konsesjoner over hele landet. En slik økning bør skje gjennom at mer av biomassen legges i lukkete anlegg. Smolt produseres i dag i lukka anlegg på land. Deretter settes den ut i åpne mærer med en gjennomsnittlig produksjonstid på 15-18 måneder før den slaktes. En kan tenke seg at smolten i stedet settes ut i lukkede anlegg inntil fisken har nådd en størrelse der den settes ut i åpne mærer. På den måten kan produksjonstida i de åpne mærene bli redusert. Det økologisk kritiske er mengden biomasse i åpne anlegg som må trappes ned. På sikt bør lukkede anlegg bli standarden.

Vasskraftregulering og fiske

Visste regjeringa hva den gjorde på 1970-tallet, spurte Rolf Jensen jobber som miljørådgiver i Statkraft. Regjeringa prioriterte kraft på bekostning av miljø. Han slo fast at Manøvreringsreglementet som setter grenser og stiller krav til Statkraft i forhold til konsesjonene, ikke er godt nok. Av hensyn til turismen er det for eksempel krav om minimumsvannføring i Vøringsfossen om sommeren. Men uten vann om vinteren, dør fisken. Statkraft ver pålagt å sette ut fisk, men opplever en unaturlig høy dødelighet, særlig om vinteren, sa Jensen. Han så fram til vilkårsrevisjonen som for Eidsfjord-utbygginga kommer i 2015. Med det nåværende manøvreringsreglementet har vi ikke oppnådd målet om en bærekraftig villfiskstamme, sa Jensen. Hans løsning var en økt hensyntaking til fisk i villkårsrevisjonen, inkludert vannføring også om vinteren, muligens på bekostning av sommer-vannføringa for å unngå for store økonomiske tap.

Read Full Post »

Posted in naturvern on august 30, 2012| Leave a Comment »

God artikkel om Nasjonalparker! Vi vil ha flere – og ikke minst må det satses på formidling via Nasjonalparksentere og naturveiledere

Heidisblogg

Det er 50 år siden Soria Moria-slottet i norsk fjellnatur ble verne og Norge fikk sin første nasjonalpark. La oss bruke 50-årsmarkeringen til å sette oss mål for mer vern. Fremdeles er det seks fylker i Norge som ikke har en nasjonalpark.

Førstkommende helg er den offisielle feiringen av 50 års jubileet for opprettelsen av Rondane som Norges første nasjonalpark. Norge var ikke noe foregangsland innenfor natur- og miljøvern for 50 år siden. Sverige hadde fått sine fem første nasjonalparker så langt til bake som i 1909, og USA vernet Yellowstone som sin første nasjonalpark allerede i 1872. Den første norske naturvernloven som ble vedtatt av Stortinget i 1910 åpnet ikke for muligheten til å opprette nasjonalparker, det var først med naturvernloven av 1954 at det ble mulig å lage nasjonalparker også i Norge.

I 1957 sto fjelloppsynsmannen Normann Heitkøtter i spissen for et massivt lokalt initiativ for å få…

Vis opprinnelig innlegg 1 548 ord igjen

Read Full Post »

Nasjonalpark til verdens ende!

Posted in naturvern, vestfold on mai 25, 2012| Leave a Comment »

Miljøverndepartementet har bestemt at det nå skal startes arbeid med utredning av en ny nasjonalpark Vestfold. Utredningsområdet omfatter områder som i dag er landskapsvernområder i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme, men også Tjømes sydspiss. Jeg er enig med utspillet fra Oslofjorden Friluftsråd og Tønsbergs Blad redaktør, som vil ha ha Moutmarka og Verdens Ende innlemmet i nasjonalparken. Flott med en nasjonalpark som strekker seg til verdens ende! Begge disse områdene ligger inne i utredningsområdet. Fylkesmannen i Vestfold er ansvarlig for å utarbeide Verneplanen. Det legges opp til en bred forankring hos Tjøme og Nøtterøy kommuner, fylkeskommunen og andre berørte parter. Ikke minst er det en utfordring å finne balansen mellom bruk og vern. Selv om mye av området er landskapsvernområde i dag, vil statusen som Nasjonalpark bety en bedre forvaltning av området bl.a. gjennom at det blir ansatt en egen Nasjonalparkforvalter.

Endelig beslutning om etablering av nasjonalparken blir tatt av regjeringa. Ved siden av enighet om forvaltningsplanen vil etablering av en nasjonalpark også ha økonomiske konsekvenser. Som SVer og Vestfolding og medlem av Energi og miljøkomiteen vil jeg følge saken tett. Målet er å få Nasjonalparken etablert neste år.

Her kan du lese planen for Nasjonalpark-utredninga.

Bildet heter Act IV og er tatt av Tjøme-fotografen herdis Maria Siegert som bor på Verdens Ende, men utenfor den foreslåtte nasjonalparken.

Read Full Post »

Har fokuset på klima satt naturen og biomangfoldet i skyggen?

Posted in Miljø, naturvern on mai 23, 2012| Leave a Comment »

Tirsdag 22. mai er biomangfoldets dag. I den anledning hadde SABIMA invitert til paneldebatt. SABIMA er en forkorting for Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Jeg var invitert til å sitte i debattpanelet sammen med Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg, Einar Wilhelmsen som er leder for fornybaravdelingen i ZERO, Joakim Hammerlin som er filosof og forfatter, samt SABIMAs leder Rune Aanderaa. Mens Slottsparken duftet av syriner og folk solte seg i gresset, ble det faktisk fullt hus også på Litteraturhuset der debatten var.

Jeg synes det ble en interessant debatt. SABIMA reiser spørsmål ved vekstfilosofien, det mener jeg er en viktig debatt å få opp. Jeg tror at klimakrisa og forbruket av natur og biomangfold henger sammen, og at det ikke er tilstrekkelig med smarte teknologiske løsninger på klimakrisa. Vi er også nødt til å se på vårt totale forbruk av jordas ressurser. SABIMA er bekymra for at utbygging av fornybar kraft med vann og vind, ødelegger natur. Dermed mener de at det er helt sprøtt å erstatte gassturbinene på plattformene i Nordsjøen med elektrisk kraft. Det er ikke produksjonen av olje som er problemet, sa Aanderaa, det er produktet, altså olja. Vi må slutte å pumpe opp olje. Jeg er selvfølgelig enig i at det er viktig å redusere oljevirksomheten. Men det er en feilslått klimapolitikk å vente med klimatiltak til vi kan avvikle oljeindustrien og får flertall for forbruksnedgang. Men SABIMA reiser en viktig debatt!

Mitt poeng er at Miljøverndepartementet og fylkesmennene i skyggen av fokuset omkring klima, gjør en stor innsats for biomangfoldet. Vi har fått Naturmangfoldsloven og mye sterkere beskyttelse av både truede arter og truede naturtyper. En rekke arter er dødd ut i Norge siden 1800-tallet. De fleste har tilhørt gammelt kulturlandskap eller gammel skog. Norsk rødliste for arter 2010 viste at ingen arter er dødd ut siden forrige rødliste fra 2006. I tillegg viser rødlista at ni arter som var antatt utdødd i 2006, er gjenfunnet siden!

Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er temmelige urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering . Den samme utviklinga som truer klimaet truer biomangfoldet. Faktisk er det slik at flere arter er trua nettopp av klimaendringer, enn av tiltak mot klimaendringene slik som vindmøller.

Jeg tror ikke vi ukritisk bare skal bygge ut ny energi sjøl om den er fornybar. Den aller beste energien er den som ikke brukes, og vi bør satse langt mer på redusert energiforbruk og energieffektivisering. Sjøl om vi har mye forbybar kraft i Norge, så er det fortsatt slik at halvparten av energiforbruket vårt er fossilt i form av olje til oppvarming av hus og bensin til bilen. Skal vi bli et karbonnøytralt land, må denne fossile energien erstattes. Dermed må vi både spare energi og bygge ut ny. Mange av foreslåtte vindmøllleparker er planlagt der vi slipper å se dem. Det betyr ofte i inngrepsfrie naturområder der de kan skade fugl og annet biomangfold. Det er ikke bare vindmøllene som er problemet, men like mye bygging av veier og strømnett. Løsningen må derfor mye oftere være å legge vindmøllene i nærheten av der vi bor og arbeider. Da vil de ikke skade naturen, i tillegg vil det allerede være både veier og nett der. Men vi må tåle å se dem.

Her kan du se opptak av debatten

Read Full Post »

>Monstermakt for monstermaster

Posted in naturvern on august 6, 2010| 2 Comments »

Olje og Energidepartementet har bestemt at Statkraft skal få bygge 90 kilometer høyspentmaster gjennom Hardanger. Saken har lenge skapt stort engasjement i Hardanger der de ikke vil la monstermaster ødelegge et naturskjønt område. Nå brer motstanden seg til resten av landet. VGs meningsmåling viser at det er et stort flertall i folket mot høyspentledningene. Arbeiderpartiets oppslutning raser, mest på Vestlandet. AP-ordførere har lagt ned sine partiverv. Det kan gå mot en ny Alta-sak der hundrevis av demonstranter lenket seg fast. Jeg var sjøl en av dem. Det var en verdikamp mellom penger og uerstattelige verdier som natur.

– Avgjørelsen er endelig, sier talsmenn for Arbeiderpartiet som legger vekt på å sikre nok elektrisk kraft til Bergen. Men det er sjeldent noe som heter en endelig avgjørelse i politikken. Tidligere statsminister Kåre Willoch mener regjeringen ser etter en måte å gjøre om vedtaket. Han påpeker det pussige i at en så stor beslutning faktisk er fattet av Olje og energidepartementet uten regjeringsvedtak. Men saken har vært behandlet i regjeringens underutvalg der Kristin Halvorsen tok sterkt til orde mot vedtaket. Siden har også ledende AP-veteraner som Torbjørn Berntsen og Per Kleppe bedt om at saken vurderes på nytt.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas sier at demokrati er mer enn å ha blitt valgt til verv med fullmakt til å ta beslutninger. Demokratiet forutsetter en kritisk dialog der beslutningstakere må kunne forsvare beslutningene sine i dialog med folket. Vi kan ikke snakke om et velfungerende demokrati hvis representative organer fatter vedtak som folket ikke forstår eller er sterkt i mot. Politikerne må ikke bare fatte vedtak, de må kunne begrunne og få forståelse for dem i folket. Dette gjelder enten det er et bystyre som nedlegger skoler eller en regjering som bygger kraftmaster. Klarer man ikke å få forståelse for vedtaket blir man betraktet som maktarrogante. Det er det AP straffes for i meningsmålingene akkurat nå. I neste omgang kan partiet bli straffet ved valg slik at vi kan oppleve skjebnens ironi ved at den rød-grønne-regjeringa taper flertallet sitt slik at vi får en borgerlig regjering som vil føre enda mer av den politikken som AP nå kritiseres for.

Demokrati handler om langt mer enn partier og politisk valgte representanter. Det handler om frivillige organisasjoner og folks engasjement. Det er ikke alltid at folkemeningen er i tråd med hva partiene mener. I denne saken er et klart Stortingsflertall på kollisjon med folket. – Dessverre, dere er for seint på banen, sier politikerne: Høringsfrister er ute, saken er ferdig behandlet. Det er ofte slik at folkets engasjement våkner i siste lita. Det må likevel ikke avvises. Lokalt er Bolærne-saken et eksempel. Høyres daværende stortingsrepresentant Hans Kristian Hogsnes forsvarte salget av øya til Smiths Venner og skjønte ikke folkets raseri. Det var en av sakene som kostet han stortingsplassen.

Til realiteten: Statsminister Stoltenberg har sagt at dette ikke handler om penger. Det er vanskelig å skjønne. En sjøkabel er teknisk mulig, men vil være mye dyrere. En annen sak er at det ikke blir mer kraft av en overføringsledning. Tvert i mot fører lange overføringer til krafttap. Burde ikke dette være anledningen til å starte storstilt bygging av miljøvennlig kraft på Vestlandet sammen med energisparetiltak?

(Teksten overfor er sendt som kronikk til Tønsbergs Blad – undertegnet av meg som leder av Vestfold SV)

Read Full Post »

« Newer Posts