Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘oljeboring’ Category

barentshavetI dag vedtar Stortinget med massivt flertall åpning for oljeboring i Barentshavet Sør-øst. SV har kjempet i mot i regjeringa. Vi tapte slaget om Barentshavet, men vi klarte å hindre at det samtidig ble vedtak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen, som er et enda mer sårbart område.

KrF og Venstre inntar et mellomstandpunkt – de vil sette begrensninger som i realiteten blir en åpning av halve Barentshavet.

Vi diskuterte også andre små klimatiltak i Stortinget i dag, slik som krav om landstrøm til skip, miljøvennlig drivstoff til drosjer osv. Det er også viktige ting, som regjeringa jobber med. Men slike tiltak betyr ingen ting i forhold til en politikk som handler om å åpne mest mulig av havområdene våre for oljeboring.

V og KrF er misfornøyd med regjeringas klimainnsats. Tror de at det blir bedre om nåværende regjering med klimaværstingen AP (Karakter 3 på en skala fra 1-6 fra Klimavalg 2013) og SV (Best av stortingspartiene, sammen med Venstre med karakter 6-.) erstattes med en regjering med verstingen H (3-) og klimafornekterne i FrP (2-)?

Skal vi vinne klimakampen må vi sørge for at flere blir opptatt av klimapolitikk, og at de stemmer på de klimavennlige alternativene i de to mulige regjeringsblokkene, enten V eller SV.

Nedenfor følger hovedinnlegget mitt i debatten:

President,

I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på det Internasjonale Energibyrået som har sagt at om vi skal ha noen mulighet til å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, men også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga.

Denne saken kunne ha vært en sak om åpning av både havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Slik ble det ikke, det var det miljøministeren kalte 1-1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk i mot både åpning av jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Både klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved jan Mayen, vi er tilfreds at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjonene advarer også mot oljeboring i Barentshavet sørøst. KLIF og Norsk polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen og at mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig, økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning.  Det påpekes at også denne delen av Barentshavet er svært produktivt, og viktig gyte-, beite-, og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for effektiv oljevernberedskap minimale. Tenk et utslipp;  langt nord for finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. «Føre var» er prinsippet vi skal følge.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark.

Da Forvaltningsplanen ble laget var det ikke aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at Forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ced iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Dette vil være et miljøfaglig arbeid. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde. I tillegg vil det være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten: Definisjonen er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelsen de siste 10 år, som vil være lenger nord. KrF legger til grunn unntaksåret 2003 da iskanten gikk langt inn i åpningsområdet. Ulempen med definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon som har som resultat at bare halve området blir åpnet. En slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og den har heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinninga. Det svekker vår klimapolitikk, og er et åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg avslutte med å understreke at vedtaket i dag betyr at Jan Mayen som opprinnelig var tenkt åpnet, ikke åpnes i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.

Read Full Post »

tran3

Tran er sunt året rundt. På verdens miljødag – som er i dag 5. juni – kan det være god grunn til å ta en skje med fornybar olje fra Lofoten.  En daglig dose tran gir oss helse til å fortsette kampen for miljøet og en fornybar framtid!

Tran er foredla, fornybar olje fra verdens siste store torskestamme – skreien! Fersk skrei fra Lofoten, Vesterålen og Barentshavet foredles til helsebringende tran. Alt råstoff benyttes, null avfall. Kravene til bærekraftighet og renhet er knallharde. Olje fra Lofoten skaper mange  arbeidsplasser, i fiskebåtene, ved trandamperiene i Lofoten og Vesterålen, og industriarbeidsplasser i Oslo. Vi må få fart på fornybare næringer.

Havforskningsinstituttet la nylig fram en omfattende rapport som konkluderer med at Lofoten og Vesterålen er blant de mest verdifulle og sårbare havområdene i hele verden. 70 prosent av all fisk som fanges i havområdene mellom Norge, Danmark, de britiske øyer, Island og Polhavet har tilknytning til den smale sokkelen mellom Lofoten og Senja. Sintef sier i en rapport at norsk sjømatnæring om noen tiår kan bli større enn oljenæringen.

 

Det Internasjonale Energibyrået har slått fast at skal vi ha mulighet til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader, så må 2/3 av de fossile ressursene som vi kjenner til i dag, forbli ubrukt i bakken og under havet. Det haster! Vi har fått en forsmak på klimaendringene i form av flommen som har herjet Sør-Norge de siste dagene. Selvfølgelig har vi hatt flom før. Det nye er at vi framover kommer til å få flom oftere og sterkere enn tidligere. Vi må regne med opptil 50% økning i nedbør over deler av Sør-Norge, i tillegg vil det bli flere dager med ekstrem-nedbør  som lager flom!

 

Når det er slik at mesteparten av olja ikke kan brukes, må vi finne ut hvilke områder som bør forbli petroleumsfrie. Lofoten, Vesterålen og Senja peker seg da ut som det mest produktive havområdet i verden når det gjelder fisk. I tillegg bør vi sørge for at Skagerak forblir oljefritt!

 

Det har blitt økt oppmerksomhet omkring den todelte økonomien som oljeindustrien fører med seg. Oljeindustrien tapper Norge for krefter og energi. Ingeniører, arbeidere og kapital suges over i oljeindustrien som har råd til å betale lønninger som ingen andre kan konkurrere med. Jeg var nylig på besøk på Alcoas aluminiumsfabrikk i Mosjøen. Ved hjelp av rein norsk kraft produserer Alcoa et metall som verden vil trenge mer av, til å produsere alt fra sykler til vindmøller. Alcoa produserer nesten uten å slippe ut forurensning. Utslippene av CO2 er blitt kraftig redusert. Ingen kan lage mer miljøvennlig aluminium enn vi klarer i Norge. Men nå fortalte verkssjefen at de for første gang opplevde vanskeligheter med å rekruttere ansatte, som heller går til oljeindustrien på Helgeland.

 

Derfor er SV glade for at vi fikk gjennomslag i regjeringen for å øke skatten på oljeinvesteringer med tre milliarder kroner, penger som brukes for å redusere skatten for fastlandsindustrien. Endringene i avskrivingsreglene for oljeindustrien vil gjøre det litt mindre lønnsomt å bygge ut såkalte marginale felter. Det vil bidra til å redusere presset på økonomien samtidig med at det er god klimapolitikk.

 

Vi er blant verdens rikeste land på grunn av oljeinntektene. Det gir oss økonomiske muskler til å være først i omstillinga fra en fossil industri, til et næringsliv basert på fornybar energi.

Read Full Post »

ekofisk_webStatistisk Sentralbyrå har lansert tall for klimautslipp i Norge i 2012. De viser en nedgang på en halv million tonn, 0,8% som er bra, men ikke tilstrekkelig for SV. Vi må doble dette om vi skal nå 30 % kutt innen 2020 slik Klimameldingen la opp til. Men, nedgangen i 2012 var før vi fikk effekt av noen av tiltakene i Klimameldingen og Klimaforliket.

Tallene fra SSB viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene. Vi har to store suksesshistorier å vise til: Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg har gått ned med over 46% siden 1990, og hele 11 % siste år. Utslippene fra industri og bergverk har gått ned 38% siden 1990 til tross for en produktivitetsøkning på 50%.

Men utslippene fra olje og gassindustrien har økt med 76 % siden 1990, men viser en liten nedgang i 2012. Samferdselsektoren (veitrafikk, luftfart, sjøfart) har økt sine utslipp med 30% siden 1990 og går fortsatt ikke tilbake. Energisektoren har hatt en ekstrem øking på nesten 400 % siden 1990, det skyldes at det i tillegg til at vi produserer rein elektrisk kraft, også er satt i gang gasskraft. Redusert kjøring av gasskraft i 2012 har bidratt sterkt til utslippsreduksjonene.

Skal vi nå klimamålene våre må vi altså kutte utslipp i olje- og gass-sektoren og i samferdsel. Det er disse to områdene som er hovedsaker for SV i valgkampen: Redusert oljeutvinning og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja – og en grønn samferdselsomlegging.

Klimagassutslippene kan kuttes med langt over en million tonn om vi lykkes med vår storstilte satsing på utbygging av jernbane og kollektivtrafikk, ikke minst i byene. I løpet av de siste åra har vi lykkes i å redusere utslippene pr kjørt kilometer fra biler – gjennom satsing på elbiler der vi er blitt verdensmester, og gjennom å endre avgiftene slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Da de rød-grønnene overtok regjeringsmakten slapp nybiler som ble solgt i Norge ut mer enn snittet i Europa. Så la Kristin Halvorsen om avgiftene og vi har redusert utslippene fra nye biler fra 177 gram/km i 2005 til 127 g/km i april i år. Nå ligger vi under snittet i Europa. Og vi skal ned til 85 gram i 2020. Det er mer enn en halvering – på mindre enn 15 år. Når dette likevel ikke har ført til at utslippene fra samferdselssektoren går ned, er det fordi vi kjører og flyr mer for hvert år. Dette må snus gjennom jernbane og kollektivtrafikk og en arealpolitikk for byområdene som reduserer behovet for transport.

 

Endringene i skattereglene for avskriving i oljesektoren som kom på søndag, er et bidrag til å dempe veksten og dermed utslippene i olje og gassindustrien. Men det er ikke nok: SV vil også ha lavere oljeutvinning og sier blant annet nei til utbygging av olje og gass i Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen. Sist men ikke minst må vi dempe bruken av gasskraft og få rensing av gasskrafta på Mongstad og elektrifisering av Snøhvit, sier Lars Egeland som er miljøpolitisk talsperson for SV. Han understreker at 2012-tallene er før tiltakene som ble vedtatt i Klimameldinga har fått virke.

http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07

Read Full Post »

Til siste dråpe?

oljeplattformOljeindustrien tar feil. Mer oljeboring vil øke klimaproblemet – og samtidig svekke livsviktige næringer som Norge skal leve av etter oljealderen.

«Verden trenger alt vi kan produsere. Norsk olje og gass bidrar til å løse klimaproblemene», hevder oljebransjen og blir kraftig heiet på av Ola Borten Moe. Norsk petroleumsforenings store oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord fporrige uke ble åpnet med ordene: «Det er ingen skyer i horisonten».  Direktør Haugane i Den norske Oljeselskap fikk salen med i en rungende latter når han pekte på at det er noen tullinger som er skeptiske til tempoet i oljeutvinninga. «Vi skal pumpe olje etter at sola har slokna» proklamerte hevdet han.

Høy norsk olje og gassproduksjon i mange tiår framover vil definitivt øke mengden CO2 i atmosfæren, og dermed bidra til å forsterke klimaendringene. Om Norge bestemmer seg for å bore etter olje til siste dråpe , må andre land få rett til å gjøre det samme. Og da blir konsekvensene svært dramatiske. Det er en oppskrift til livsfarlige klimaendringer. I tillegg gambler vi med verdifulle og sårbare havområder dersom oljeboringen også skal skjer med høy risiko i svært verdifulle og sårbare områder som Lofoten, Arktis og Skagerak.  Samtidig er oljeindustrien i ferd med å bli en gjøkunge i norsk økonomi, som suger til seg ingeniører og fagfolk, og driver opp et norsk kostnadsnivå som truer de næringene Norge skal leve av etter oljealderen.

 

Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at  vinduet for å nå FNs togradersmål vil lukkes om få år. At ¾ av alle kjente fossile ressurser må ligge om vi skal nå målet.

 

I 2010 økte CO2-utslippene økte i verden med 4,6 % i følge IEA. Industrialiserte land slipper ut større mengder CO2 enn gjennomsnittet.  Men det er først og fremst i tidligere u-land at utslippene øker. Kina økt sine utslipp pr innbygger mer enn 2,5 ganger det siste tiåret.  India har doblet sine utslipp.  De vil også ha den velstandsøkinga vi har oppnådd. Det er en krevende oppgave å nå målet togradersmålet, men realiteten er at vi står overfor enda større utfordringer om vi ikke klarer det. I dag styrer verden mot 6 graders oppvarming. Mange forskere mener at det aldri vil skje fordi landenes økonomier vil bryte sammen lenge før. Det burde også bekymre oljebransjen.

 

Fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel legger til grunn at den globale utslippsveksten må stanses senest i 2015, og at utslippene deretter reduseres med 50-85 % innen 2050 i forhold til 2020-nivå. Kan dette kombineres med den norske olje og gassindustriens ambisjoner? Lar det seg gjøre å kutte opp mot 85 % ved at vi erstatter kull med gass? Eller at vi bruker en olje som er produsert med lavere utslipp enn annen olje? Svaret er nei.

 

Hovedvekten av utslipp er ikke knytta til utvinningen, men til forbrenningen.  Forbrenningen av fossil energi må reduseres.  Når nærmere halvparten av den brukes til å produsere strøm og varme, finnes det i stor grad bærekraftige  og fornybare alternativer. Dette er avgjørende når ikke bare skal kutte klimautslipp, men også  sørge for at verdens fattigste får økt tilgang til energi. Å  erstatte  kull med gass, er  ikke nok. Løsningen ligger i det enorme potensialet i utvikling av  rein energi fra vann, vind og ikke minst sol.

 

Å oppnå universell tilgang til strøm og rene kokemuligheter til alle som mangler det, vil i følge IEA kreve store investeringer, men ikke på norsk sokkel: I IEAs regnestykker vil 70 prosent av energien som skal gi strøm til de fattigste være fornybar, 27 prosent kull og litt diesel. Naturgass er ikke med i IEAs energibilde for de fattigste i det hele tatt.  Økningen i globalt klimautslipp for å gi alle mennesker strøm og kokemuligheter, blir på beskjedne 0,7 prosent!

 

Også NHO er opptatt av den økende todelingen av økonomien, men har ingen oppskrift til å gjøre noe med problemet.  Norge er et lite land, og en forvokst oljeindustri fungerer stadig mer som en gjøkunge i forhold til næringsliv og velferdsjenester som ikke er koblet til oljeøkonomien.

 

Allerede nå opplever mange norske bedrifter at oljeindustrien suger til seg kompetanse, at kostnadsnivået i Norge drives så høyt at det gjør det vanskelig å konkurrere ute i verden.

Bokstavlig talt livsvikte næringer mister også mange hode til oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle like etter nyttår.  «Radiumshospitalets genomsenter er fødestue for norske selskaper innen kreftmedisin. Men primus motor for senteret Ola Myklebost sliter med at mange av de beste bioinformatikerne og IT-folkene blir lokket til oljebransjen.. Der får de tredoblet lønna.»

 

Ingen vil avvikle norsk olje og gassindustri over natta. Samtidig må vi innse at det ikke lar seg gjøre å pumpe til siste dråpe. Vi har kompetansen og de økonomiske musklene til å starte oppbyggingen av det vi skal leve av etter olja, om vi ikke venter for lenge.

(innlegget er lett omarbeidet fra et tilsvar til kronikk av Gro Brækken i Norsk Olje og Gass – som jeg prøvde å få på trykk i Aftenposten)

 

 

Read Full Post »

IMG_9794Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store  Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

 

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

 

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

 

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane.  Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune,  middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

 

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet,  ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.

 

 

Read Full Post »

>
Regjeringa vil ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er et slag på kjeften for olje-lobbyen og en seier for fiskeri, reiselivsnæring og for en miljøvennlig klimapolitikk! En gledens dag for flertallet av det norske folk som sier nei til oljeboring!

Regjeringas beslutning betyr at det ikke blir boring, ingen ny seismikk og ingen konsekvensutredning. Lofoten er gyteområde for verdens største torskestamme, 90 % av all torsk fanget i Norge gyter her. Det er kunnskap som vi ikke hadde ved forrige oppdatering av Forvaltningsplanen for 4 år siden. Derfor er det viktig med fortsatt kunnskapsinnhenting. Det skjer ingen endring av reglene for arbeid med Forvaltningsplanen som vil gjøre det lettere å kunne gjennomføre en åpningsprosess etter Petroleumsloven. Oljedepartementet kommer ikke tyngre inn enn tidligere. Den eneste endringen er at det skal gjøres et arbeid på tvers av flere departementer for å hente inn kunnskap om hvordan vi kan satse enda mer på fiskeri- og reiselivsnæringen.

Regjeringas vedtak betyr ikke at Lofoten er varig vernet. Det finnes ikke noe lovgrunnlag i dag for å vedta varig vern. SV vil gjerne ha en slik lov, det kan skje i forbindelse med arbeidet for å gi Lofoten Verdensarvstatus fra Unesco. Slikt sett er Lofoten-vedtaket like lite varig som beslutningen om ikke å søke EU-medlemskap i 1994: Spørsmålet kan tas opp av en ny regjering etter et valg hvis SV ikke blir sterke nok til å stoppe det.

Vedtaket vil forhåpentligvis dreie fokuset fra å åpne nye sårbare områder for oljeindustri, over til å utnytte allerede åpna områder. For regionen er det mye større potensiale i fisk og reiseliv. Fisk er den tredje største eksportartikkelen etter olje og metall. Også reiselivet er en vesentlig næring som står for 6,7 % av sysselsettinga. Til sammenligning førte Goliat-utbyggingen til ingen lokale oppdrag. Tregionalt i Nord Norge fikk man bare 0,36 % av oppdragene.

Det er ikke synd på oljeindustrien om den vike. Industrien har et stort potensial i økt utvinningsgrad. En økning i utvinningsgraden på en prosent tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, ifølge Åm-utvalget som har foreslått over 40 tiltak for økt utvinning. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Det er uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!

I noen medier fremstilles saken som et kompromiss der Lofoten byttes mot åpning av Barentshavet. Det er ikke riktig. Vi vet mye mer om Lofoten enn om Barentshavet, derfor er det viktig å samle mer kunnskap. Når det er gjort vil det sikkert bli en debatt om området skal åpnes for boring hvis det er interesse for dette fra oljeindustrien. Den avgjørelsen er ikke tatt.

Noen gir også inntrykk av at det blir lettet på restriksjonene for dumping av boreslam langs Finnmarkskysten. Her har det tidligere vært spesielt restriktive regler, mens nå blir reglene for resten av landet gjeldende. Det er ikke for å gjøre det lettere for Oljeindustrien å forurense, men på anbefaling fra Klimadirektoratet som påpeker at den lange transporten av slam gir store klimautslipp.

Read Full Post »

>
Oljeforkjemperne har nå slått inn på en ny linje. Tidligere mente både AP, Høyre, LO og Oljeindustriens Landsforening at vi hadde mer enn nok kunnskap til å kunne si ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Nå prater de varmt om at vi tvert i mot trenger mer kunnskap og at en konsekvensutredningen etter Petroleumsloven ikke betyr at vi samtidig sier ja til boring. Vi må ikke la oss lure.

I fjor kom det såkalte kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Den nye kunnskapen som ble lagt fram gikk i disfavør av de som vil starte oljeboring: Det ble dokumentert merb sårbar natur, mer utsatte sjøfuglstammer, og fremfor alt: Det er mye mindre olje utenfor Lofoten og Vesterålen enn oljeindustrien hadde trodd. SV er ikke i mot at vi fortsetter dette dokumentasjonsarbeidet og innhenter mer kunnskap.

En konsekvensutredning etter petroleumsloven er imidlertid noe annet. Da er det ikke lenger Miljøverndepartementet som håndterer saken, men Oljedepartementet. Da har man i prinsippet sagt at man ønsker å starte oljeboring, men at vi først må sjekke hva vi kan gjøre for å redusere miljøkonsekvensene. De aller fleste konsekvensutredningene ender med at man sier ja – på visse betingelser.

Humorprogrammet «Hallo i uken» kommenterte saken med en sketsj om en sliten alkoholiker som skjønte at om han skulle berge livet så måtte han slutte å drikke. Men før han sluttet skulle han gjennomføre en konsekvensutredning: Han drakk en flaske sprit, og konkluderte med at det i grunnen var godt. Slik er det: Vår utfordring er jo å sørge for å få et næringsliv som er mindre avhengig av å pumpe olje. Da kan det umulig være lurt å sette verdens siste store torskestamme i fare for å få mer av det vi må bruke mindre av i framtida.

Det norske folket er delt omtrent på midten i spørsmålet om oljeboring. Det er flertall mot i SV og SP, men også i AP viser en gallupundersøkelse offentliggjort i Nationen. I Nord-Norge er det flertall mot oljeboring. Sterkest oppslutning om boring er det i Rogaland. Der ønsker man å få ordre til verkstedindustrien. Det er kanskje her oljearbeiderne som skal pendle til Lofoten vil bo. Erfaringen fra Melkøya ved Hammerfest viser at oljeutbygginga ikke gir mange arbeidsplasser lokalt.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »