Den rikeste prosenten av nordmenn eier 25 av formuen og betaler to-tredjedeler av formueskatten i Norge. Norges 0,1 prosent rikeste vil til sammen spare 13 milliarder kroner årlig dersom formuesskatten fjernes. Derfor har de investert i FrP, Høyre og KrF gjennom store gaver i håp om å få godt betalt. Samtidig kommer en rapport som sier at halvparten av familier med enslige forsørgere sliter med å gi barna nok næringsrik mat.
Gjennom godt finansierte kampanjer skal det skapes et inntrykk av at formueskatten er ødeleggende for næringslivet i Norge. Mediene fylles av skrekkhistorier om bedriftseiere som lider under skatt på formue. Hva står i regnskapene til bedriftene som angivelig rammes? Oljeingeniøren Asle Olsen gjør jobben journalistene burde gjort. Han drifter nettstedet FaktaOmFormuesskatt.no. Her gjennomgår han eksemplene på den ødeleggende formueskatten. F.eks. gründeren Merete Nygaard som sier at formueskatten tvinger gründere til å forlate Norge. Hun har gjennomført en rekke emisjoner i selskapet. Hvis hun i tillegg til ny aksjekapital også hadde solgt en ørliten andel av egne aksjer ville det ikke være vanskelig å betale formueskatten på 30.000 uten å måtte ta utbytte fra selskapet. Det hadde i hvert fall vært en dårlig forretning å flytte utenlands siden selskapet hennes, Lexolve har mottatt over 23 millioner kroner i offentlige tilskudd og nær 5 millioner i lån fra Innovasjon Norge.
Et annet typisk eksempel er Overhalla Betongbygg. Eieren, Arnt Ove Amdal, påstår at han måtte ta opp lån på huset for å kunne betale formuesskatten, og at skatten tapper bedriften for kapital og hindrer investeringer. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi, og for Overhalla Betongbygg har verdien vært stigende. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 24 millioner kroner til ca. 86 millioner kroner i 2024. Dette utløser ca. 719 000 kroner i formuesskatt. Ser vi på regnskapet til Overhalla Betongbygg er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut rett over 5,2 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene, mens utbyttet må i snitt være på ca. 510 000 kroner årlig for å dekke formuesskatten og utbytteskatten. I 2024 ble det tatt ut 35 millioner kroner i utbytte. Eieren tok ut en lønn på 5,6 millioner kroner i 2024. Det skulle derfor ikke være nødvendig å ta opp lån på huset for å betale skatten.
På faktaomformueskatt.no kan du lese veldig mange flere eksempler der Asle Olsen plukker fra hverandre skrekkhistoriene om formueskatten. Problemet er heller at eiere tar ut store utbytter til eget luksusforbruk, enn at de ikke har råd til å betale formueskatten.
Hvorfor har vi formueskatt?
Det hevdes ofte at formueskatten er særnorsk. Det er ikke helt riktig, for slik formueskatt finnes også i Sveits og i Frankrike. Men fakta er at beskatning av store rikdommer generelt sett ikke er høy i Norge, men det vanligste i andre land er skatt på eiendom og ikke minst arveskatt. Arveskatt er jo en type utsatt formueskatt som betales når en ny eier skal overta formuen. Arveavgiften ble avviklet av Solberg-regjeringa.
Formålet med formueskatten er å hindre at det oppstår for store ulikheter i rikdom og makt. Når mange rikinger har flyttet til Sveits er ikke hovedproblemet formueskatten, men å utsette forfalt skatt så lenge at skattekravene blir slettet – eller at Listhaug og Solberg sletter den for rikingene.
Formueskatten er i praksis ofte den eneste skatten som de aller rikeste betaler. Mange av dem vil bli nullskatteytere uten formueskatten. Det gjør i hvert fall noe med min skattemoral hvis det skal være slik at det bare er vanlige lønnsmottakere som skal betale skatt til veier, sykehus, forsvar, politi osv – mens de rikeste slipper.
Det ser ikke ut til at formueskatten har vært et økonomisk problem for de rikeste. Næringslivet opplever ikke tilbakegang, men vekst. Antallet milliardærer har økt kraftig. Problemet er vel snarere at milliardærene er blitt så rike at de er blitt grådige. De vil ha større politisk innflytelse gjennom krav om at velferdsstaten må svekkes – det offentlige må bruke mindre penger – for at de skal bli sittende igjen med stadig mer.
Hva er problemet vi burde diskutere?
Samtidig med at det stilles krav om at formueskatten må bort, kommer SIFO med en rapport finansiert av Unicef Norge. Rapporten avdekker at enslige forsørgere har blitt kraftig rammet av de siste årenes økning i utgifter, spesielt på matvarer. Foreldrene strekker seg langt i å dekke barnas behov. Men halvparten av familier med enslige forsørgere rapporterer om lav matsikkerhet. Det betyr at de sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine. Mange har måttet hoppe over måltider eller la være å kjøpe nødvendige matvarer. Dette gjelder særlig for familier med lav inntekt og for de som mottar sosialhjelp.
Dette burde være tema i valgkampen, ikke om de rike skal bli enda rikere.
Lars Egelands blogg 