Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

>
Kronikk om NTP og jernbanesatsinga i Vestfold

Av Lars Egeland, leder i Vestfold SV

Jernbaneutbygging er ettertrykkelig satt på den politiske dagsordenen. Selv partier som Høyre og FrP tvinges nå til å snakke om mer enn veier. I Nasjonal Transportplan foreslår regjeringa enorme midler til utbygging av jernbanen. Miljøbevegelsen er fornøyd, men ønsker seg samtidig mindre veiutbygging. Etter titalls år med bare sporadiske bevilgninger til tog i Vestfold skal det nå bygges ut for 9 milliarder. I løpet av 10 år skal det bygges over 150 km dobbeltspor i Norge – en økning på over 50 % i forhold til alt som er bygd de siste 100 årene.

Men foreløpig er alt bare ord på papir. Skal planene settes ut i livet trenger vi fortsatt politisk trykk fra pendlere og togreisende, miljøbevegelsen og resten av Vestfold-samfunnet. Etter min mening trenger vi også at jernbanepartiet SV får god uttelling ved valget. Når konfliktene hardner til mellom vei og tog, skatteletter eller andre formål – er vi avhengig av noen som konsekvent forsvarer toget og miljøet.

I Nasjonal Transportplan foreslår regjeringa tre store prosjekter i Vestfold: Ny trase med dobbeltspor Barkåker-Tønsberg og Holm-Nykirke, samt bygging av ny trase Larvik-Eidanger. For første gang opererer man med oppdaterte plantall slik at bevilgningene ikke basererer seg på tiårgamle beregninger, men tall som er tilstrekkelig til å få sporene lagt.

Beregninger fra Jernbaneverket viser at de foreslåtte jernbaneprosjektene gir en samlet besparelse på om lag 3,5 mill. reisetidstimer og 450 000 timer i spart ventetid. Størst bidrag gir utbygginga dobbeltspor på Vestfoldbanen, Dovrebanen og Oslo-Ski. Reisetidsgevinsten blir størst på strekningen Oslo-Skien.

For Vestfoldingene får det også stor betydning at utvidinga til fire spor på strekninga Lysaker-Sandvika blir ferdigstilt i 2011. I tillegg settes det av 2 milliarder til opprusting av signalanlegg i Oslo-området, noe som skal bedre både kapasitet og hindre forsinkelser og kaos slik vi har opplevd i vinter. 50 nye togsett er også bestilt og vil bli levert i 2012.

I planen åpnes det også for langsiktig finansiering som for eksempel gjør det attraktivt også for utenlandske entrepenører å levere anbud. Vestfoldbanen nevnes spesielt når det gjelder slik utprøving av mer langsiktige og forutsigbare kontrakter.

Mandag 16. Mars ble oppstarten på ny parsell Barkåker-Tønsberg markert. Det var en hard kamp å få dette prosjektet inn på statsbudsjettet. Når det først var gjort kom det i tillegg ekstramidler i regjeringas krisepakke. Prosjektet var nemlig et av de få der Jernbaneverket var ferdig med planlegginga og hvor det var mulig å øke utbyggingstempoet. Prosjektet har en lengde på 7,7 km og vil være ferdig i 2010. Det gir 4 minutter redusert reisetid. Men det viktigste er kapasitetsøkninga som dobbeltspor gir.

Den nye Vestfoldbanen bygges for høyhastighetstog, men nåværende stoppmønster gjør at toget likevel ikke kan komme opp i en gjennomsnittshastighet over 90 km/t. Men med økt linjekapasitet kan man kjøre flere tog slik at vi for eksempel kan få tog som går direkte fra Tønsberg til Oslo, mens andre stopper ved alle stasjoner.

Den nye Eidangerbanen vil gi 22 minutter kortere reisetid. Prosjektet er viktig for å knytte Grenland til Oslo med en effektiv togforbindelse. Det er også et første skritt på forbindelse videre til Sørlandsbanen slik at vi får en rask togforbindelse Oslo-Stavanger via Vestfold.

Allerede i 2010 er det mulig å starte arbeidet med en forlengelse av dobbeltsporet fra Holm til Nykirke. Fra slutten av 2013 kan det være ny trase til Holmestrand med 8,1 km dobbeltspor. Det blir ikke akkurat noen turist-trase: 6,4 km av strekningen blir tunnel, som ender rett
nord for Holmestrand stasjon. Deretter skal det bygges 6,1 km nytt dobbeltspor til Nykirke, noe som gir tre minutter redusert reisetid. Samlet blir reiselengden 3,1 km kortere.

For første gang er det en tydelig strategi som sier at vi må satse på kollektivtransport og jernbane rundt byene, mens veiene skal bygges i resten av landet. Regjeringa legger opp til at arbeidsreiser skal kunne skje på en enkel, effektiv og miljømessig forsvarlig måte. Det betyr at ambisjonen er å få flere til å reise kollektivt gjennom en kombinasjon av bedre kollektivtilbud og restriksjoner på bilbruk.

Transportsektoren sto for en fjerdelel av klimagassutslippene i 2007. Andelen øker sterkt. I klimaforliket er det enighet om å en reduksjon opp mot 4 mill. tonn CO2 innen 2020. Tiltaka i Nasjonal Trsnposrtplan er et virkemiddel for å få til dette.

Read Full Post »

>Fredag 13. mars ble NTP lagt fram kl, 12. Vi hadde fått lov til å lekke de gode nyhetene for Vestfold allerede kl. 9. Inga Marte Thorkildsen (Stortingsrepr. for SV i Vestfold for de som ikke måtte vite det), Arve Høyberg (gruppeleder for AP i fylkestinget), Ada Vagnhild Evju (1. kandidat for Sp i Vestfold) og jeg hadde pressekonferanse på Holmestrand stasjon. Det var gledelige nyheter: 9 milliarder til jernbaneutbygging i Vestfold, full fart på Barkåker-Tønsberg, Holm-Nykirke samt bygging av ny Eidangerbane. bevilgninga innebærer egentlig at det bygges så foprt som det er mulig. Les hva Jarlsberg avis skriver:

http://www.jarlsbergavis.no/nyheter/article4192874.ece

Read Full Post »

>Neste onsdag kommer nedleggingen av Klokkeråsen skole opp i Bystyret i Tønsberg. Saksbehandlinga har vært helt over stokk og stein. Etter at Høyre, FrP og KrF bestemte seg i budsjettmøtet i desember, har det fortsatt ikke blitt behandla noen selvstendig sak om nedlegginga av skolen – i noe organ i Tønsberg kommune. Ordføreren fremmer nå nedleggingssaken direkte til bystyret, utenom Utvalg for barn og unge som altså ikke får lov til å uttale seg om skolenedleggingen. Nedafor følger et innlegg jeg har sendt til Tønsbergs Blad:

Hersker det lovløse tilstander i Tønsberg? Det kan se ut som om sheriff-ordfører Petter Berg og rådmann Trond Stenhaug skyver alle regler til side i sin iherdige kamp for å få nedlagt klokkeråsen skole. Til onsdag kommer saken opp i Bystyret. Takket være Tønsbergs Blad er vi ikke i tvil om hva ordføreren mener. Hva byens skolepolitikere mener, bryr ikke ordføreren seg om. Nedlegginga av skolen har aldri vært behandlet i Utvalg for barn og unge. Det synes ikke ordføreren er nødvendig.

Det finnes regler for hvordan beslutninger skal tas. Reglene er der for å sikre forsvarlig saksbehandling, men også får å kunne gi innbyggerne innsyn i hva som foregår. En grunnleggende regel er er skriftlighet i forvaltningen. Beslutninger skal tas på grunnlag av skriftlige saksforelegg. Det betyr at vi politikere – og innbyggerne – ikke bare skal få vite hva rådmannen mener, men også hvorfor og hvordan. I Tønsberg har vi i tillegg vedtatt hvordan saker skal behandles i utvalg. Utvalg for barn og unge er ansvarlige for politikkområdet skole. Det er derfor svært overraskende at det aldri har vært fremmet en egen sak om nedlegginga av Klokkeråsen skole i skoleutvalget. Kritiske stemmer kan hevde at nedlegginga ikke handler om skolepolitikk, men bare om penger. Men saken har heller ikke blitt behandla i Utvalg for Finans og plan.

Når det gjelder skolenedleggelser er det ekstra strenge regler, nedfelt i Opplæringsloven. Det innebærer at berørte parter – foreldrene og samarbeidsutvalgene på skolene – skal få lov til å uttale seg før beslutninger tas. Det er bakgrunnen for at SV,AP, V og SP fremmet lovlighetsklage da Høyre, FrP og KrF i budsjettvedtaket før jul vedtok å legge ned Klokkeråsen. Nå hersker det litt usikkerhet om hvorvidt skolen da faktisk ble nedlagt. Høyre hevder at skolen ble nedlagt, FrPs Bent Moldvær er mer usikker. Rådmannen påpeker at det i hvertfall ikke er satt av penger til drift. For å sikre lovligheten av vedtaket blir det derfor en æresrunde i bystyret til onsdag. Men også dette klarer altså rådmannen og ordføreren å klusse til ved å forbigå fagutvalget.

Det er rådmannens oppgave å sikre at saker er forsvarlig utredet. Ordføreren setter opp sakslista til bystyret når han er enig i at saken er klar. De to deler derfor ansvaret for rotet som nå har oppstått. En uke før bystyret – etter nesten et halvt års offentlig debatt i Tønsbergs Blads spalter om nedlegginga – har alstå rådmannen fortsatt ikke lagt fram noen sak for byens politikere hvordan nedlegginga skal gjennomføres, hvor ungene skal sendes, hvilke økonomiske konsekvenser det har, hva foreldrene mener osv. Vi vet at rådmannen har laget en utredning om skolestruktur. Heller ikke den har vært behandlet politisk. Toppen på kaka er at man tydeligvis har forhandlet med Fylkesmannen slik at kommunen skal få legge ned Klokkeråsen i fred og ro før Fylkesmannen tar standpunkt til lovlighetsklagen fra i fjor.

Makta ter seg, sa man før om slik manglende respekt for folkestyret, for regler og for byens innbyggere.

Read Full Post »

>

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har foreslått et system for lovlig fildeling med en lisens til opphavsrettshaverne. Det er et langt skritt framover. Som kunnskapsminister burde imidlertid Bård Vegar Solhjell også være opptatt av spredning av digitale kunnskapskilder – e-bøker og annen digital informasjon, f.eks. gjennom bibliotekene.

Det foregår en kamp om rettigheter til åndsverk. På den ene siden står allmennheten som ønsker tilgang til kunst, kultur og informasjon – helst gratis. På den annen side står opphavsrettseierne som ofte ønsker å tjene mest mulig på det de betrakter som sin eiendom. Opphavsrettseierne er ingen ensarta gruppa. Det dreier seg om produsentene av åndsverk – som forfattere og musikere som har en selvfølgelig rett til å tjene penger til å leve av åndsverkene sine, slik at de kan produsere mer åndsverk til glede for oss alle. Men – stadig oftere dreier det seg om internasjonale selskaper som først og fremst ønsker å suge mest mulig penger ut av kundene. Forfatterne og musikerne har en interesse av at deres verker blir spredt, mens andre opphavsrettseiere bare har interesse av å spre åndsverket hvis de kan tjene penger på det.

Dette fører blant annet til at opphavsrettsselskaper som f eks forlag, sitter med retter til f eks bøker som de ikke ønsker å gi ut på nytt, men som de også nekter andre å publisere.

Innen musikkbransjen har fortjenestene i en del år vært alt for store, musikk-cd’er har vært priset urimelig høyt. Samtidig har teknologien gjort det enkelt å spre musikk uten å betale for den – gjennom fildeling. Musikkbransjen har til nå ikke gjort store anstrengelser for å lage et system hvor folk enkelt og til en rimelig pris kan kjøpe musikk. Itunes er et eksempel: Itunes har lagt inn begrensninger slik at musikken ikke kan spilles på alle typer spillere, dessuten er det slik at det er begrenset hvor mange ganger musikken kan kopieres. Det betyr at hvis jeg kjøper musikken min lovlig, så mister jeg den hvis jeg bytter PC flere ganger.

Det er lov i Norge å kopiere åndsverk – men det er begrenset til nærmeste familie og venner. Kopiretten er ofte undervurdert: Takket være kopiering sitter vi i dag med bevarte kopier av viktige åndsverk, der originalen har gått tapt. Å sørge for tilstrekkelig nok med kopier er like viktig som å sikre trygg lagring av original.

Fildeling er å gå for langt i kopiering. Sjøl om musikken opprinnelig kan være kjøpt, så lager det problemer hvis et kjøpt eksemplar kan spres gratis til tusener. Men fildeling er blitt svært utbredt, ikke minst på grunn av mangelen på funksjonelle lovlige alternativer.

Alternativet som Bård Vegar Solhjell åpner for er å bruke den tekniske løsninga for fildeling – og gjøre den lovlig mellom privatpersoner med en liten avgift. Det innebærer en viss utviding av kopiretten, men det kompenseres ved at det innføres en avgift til opphavsretthaveren. Det vil være et stort skritt framover: Opphavsmennene vil sikres inntekter, allmennheten vil sikres tilgang til musikken på en lovlig måte.

I kampen som pågår om eiendomsretten i den digitale verden må SV som et sosialistisk parti både sikre at åndsverksprodusentene får inntekter, men også kjempe for allmennhetens rett til tilgang til kunst og kunnskap. Profitten til selskapene som formidler åndsverkene er mindre viktig, så lenge det finnes andre kanaler som sprer åndsverkene like effektivt. Vi må ikke lage rigide systemer som hindrer bruken av ny teknologi og spredning av kultur og kunnskap til alle. Husk at både musikk og tekst på nettet har en egenskap som er forskjellig fra mange andre varer: Kvaliteten svekkes ikke ved at mange deler den.

Diskusjonen som nå bølger når det gjelder musikk, vil også fort komme når det gjelder e-bøker. Vi mangler bare et gjennomslag for brukervennlig teknologi for å lese elektroniske tekster på skjerm. Både når det gjelder ebøker og musikk har vi en institusjon som bør kunne være sentral, nemlig biblioteket. I dag får opphavsmennene for papirbøker en godtgjøring for utlånet av bøker i bibliotekene. Jeg vil ha en tilsvarende ordning for musikk, film og elektroniske tekster via biblioteket. Mens staten kjøper inn 1000 eksemplarer av hver skjønnlitterær papirbok som kommer ut i Norge, har vi ingen tilsvarende ordning for elektronisk innhold. Tvert imot: Mens bøker og tidsskrifter har momsfritak, er det moms på elektronisk informasjon. Dette er regler som hindrer en effektiv (og miljøvennlig) utnytting av kunnskapen.

I prosjektet LÅTLÅN ble det åpnet for at bibliotekbrukere kunne låne musikk på nettet, mot at biblioteket betalte en avgift til Tono. Avgiften var satt alt for høy og prosjektet ble avsluttet etter kort tid. Men ideen er god, men vil kreve at det satses mer penger på bibliotekenes digitale tilbud.

Altså: Ja til fildeling for privatpersoner, ja til utlån av musikk og digitale tekster fra bibliotek

Read Full Post »

« Newer Posts