1. mai holdt jeg tale på LOs arrangement i Sandefjord og tilsvarende i Horten. I Sandefjord snakket også Dag Terje Andersen, mens Heidi Ørnlo og Petter Eide fra Norsk Folkehjelp snakka i Horten. Heidi tok hele den lange AP-talen så torget var tomt og journalisten var gått da det var min tur til å tale. Her kommer manus for de som måtte være interessert:
18. mars fikk 80 ansatte ved Hydro i Holmestrand permisjonsvarsel. 25. mars fikk 50 ansatte ved Fibo beskjed om at bedriften var konkurs. 20. mars fikk 24 ansatte ved Scanrope i Tønberg permisjonsvarsel.
De siste månedene har arbeidere ved
VBK i Horten, Oso optoelectronics, Ulf hansen blikkenslager,
Reichold i sandefjord, Sandefjord grafisk, Norgips i Svelvik, Block watne osv-
fått samme triste beskjed om arbeidsledighet eller permisjon.
Over hele verden er millioner av mennesker kastet ut i økonomisk usikkerhet og nød. I USA har de fått et underernæringsproblem blant barn som følge at folk ikke har råd til mat.
Dette viser kapitalismens enestående evne til å helbrede seg sjøl. – Arbeidsledigheten, konkursene og tragediene i kjølvannet, viser ikke hvor sjuk kapitalismen er – tvert imot er arbeidsledigheten medisinen som skal få kapitalismen på beina igjen, mener FrP. Derfor mener de at vi ikke skal styre finansmarkedene.
Det er kynisk og menneskefiendtlig, men FrP har på mange måter rett:
Regelmessige kriser er kapitalismens måte å reparere seg sjøl,
så lenge vi har kapitalisme vil vi regelmessig få slike kriser som vi ser i dag.
Spørsmålet er dette får deg til å kjempe mot kapitalismen og for vanlige folk som blir ofre for krisa, eller om ditt politiske prosjekt er å bevare eiernes makt – slik det er for FrP.
Vi kan styre den råeste kapitalismen, og vi kan dempe utslaga av krisa, men krisene vil komme igjen så lenge kapitalismen eksisterer.
Det var frislippet av finansmarkedene i USA som starta det heler – den økonomiske veksten var et pyramidespill bygd på råtne lån og en gjennomført grådighet blant næringslivsledere.
Da Lehman Brothers gikk konk hadde de lånt ut 40 ganger egenkapitalen.
Når bobla sprakk spredte krisa seg, et av de landa som ble sterkest ramma var Island fordi de hadde gjennomførte FrPs nyliberalistiske teorier- Island skulle gå fra å være en liten fiskerøy til å bli en av verdens finanssentum, med bankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki i spissen. De lånte ut 10 ganger så mye som verdien av hele landets økonomi.
I oktober 2008 smalt det. Bankene gikk konkurs og Islands befolkning våknet til en virkelighet der landet skyldte 6 millarder dollar til utlandet. Folk mista sparepengene sine, og renta skjøt i været. Mange skylder plutselig 3-4 ganger så mye som verdien av boligen. Det viser at FrPs økonomiske politikk – hvis den skulle bli gjennomført – faktisk handler om konkrete ting som sparepengene dine og huset ditt.
Islendingene gjorde opprør og den høyreorienterte regjeringa måtte gå og er nå erstatta av en regjering av AP og SVs søsterpartier.
Over hele verden går nå regimer med skiftende politisk farge inn med gigantbeløp for å redde økonomien fra den totale kollaps. Vi ser en kapitalisme som ligger i respirator – skal vi ikke slå av strømmen
Konsekvensene for de som rammes av finanskrisen er usikkerhet rundt egen velferd og sosial inkludering. Vi ser også at den sosiale dumpinga overfor våre utenlandske arbeidskamerater øker.
Vi har en regjering som har satset på offentlig sektor framfor privatisering. Det har begrenset virkningen av finanskrisa. Store deler av helsevesenet, skoler og forsikringsordninger er unntatt markedet. Fellesskapet deler risikoen og folk flest har et sikkerhetsnett i velferdsstaten.
Det er ikke bra nok, men det siste vi trenger er en mer høyreorientert regjering – mer av den medisinen som ikke virker.
Nå er tida inne for å tenke nytt.
Klimakrisa er ikke blitt mindre om finanskrisa har overtatt førstesidene. Klimaendringene er her allerede, men forskerne gir oss tida fram til 2015 til å stoppe veksten i utslippene hvis vi vil forhindre at den globale oppvarmingen blir over 2 grader. Stiger temperaturen over 2 grader kan vi miste kontrollen helt.
Ifølge den siste og avsluttende rapporten til FNs klimapanel må verden redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2050.
Hvis ikke verden handler nå, vil mange millioner mennesker risikere å bli utsatt for hetebølger, tørke, oversvømmelser og stormer, byer og kystlinjer kan bli rammet av høyere havnivå, og mange økosystemer og arter kan bli utryddet.
Veien ut av finanskrisa må gå gjennom et samfunn som er mer bærekraftig. Vi må satse på kompetanse og arbeidsplasser for framtida – miljøvennlige arbeidsplasser. Vi må gå fra en grå oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi. Derfor bør vi redusere oljeutvinningstempoet og blant annet gjøre Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørekysten til petroleumsfrie områder.
De siste åra har vi sett at det er fra samferdselen at CO2 utslippene har økt mest. En bærekraftig samferdsel betyr at vi må bruke bilen mindre og kjøre tog tre ganger så mye som i dag. Det betyr ikke at alle skal kjøre tog eller buss for det er ikke mulig i dette landet, men for mange av oss er det mulig å kjøre mer tog og buss hvis det blir bedre tilbud og gjerne billigere priser. Å satse på kollektivtrafikk er ikke naivt, det er naivt å tro at vi kan la være.
I Vestfold må vi holde trykket oppe på jernbanebygginga – som er et område hvor den rød-grønne regjeringa har satsa enorm – den første regjeringa som har overoppfylt ambisjonene i nasjonal transportplan. Med budsjettet for 2009 er investeringene økt med 140 %. Men det er ikke en krone for mye. I neste periode får vi dobbeltspor fram til Holmestrand, ny trase Barkåker-Tønsberg som bygges nå, og ny trase til Porsgrunn. Vi gir oss ikke før vi har dobbeltspor hele veien fra Drammen til Sørlandsbanen.
Vi må få effektive intercitytog på Østlandsområdet, som kan konkurrere med bilen, men vi må samtidig ha ambisjoner om å bygge ut høyhastighetstog som kan konkurrere med flyet – det er kundegrunnlag nok: to av Europas tre mest trafikkerte flyruter er i Norge!
Overgangen fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi betyr en satsing på skole og utdanning. Vi trenger å heve kvaliteten i skolen og skolefritidsordningen, å skape en skole som gir alle elever mulighet for å lykkes. Den norske skolen klarer fortsatt ikke å gi alle elever en god nok opplæring. Fortsatt går elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Av alle som starter videregående opplæring faller en tredel ifra. Det er fortsatt en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og om elevene gjør det bra på skolen og gjennomfører videregående opplæring. Derfor må vi satse vi på lærerne, men vil også se på hvordan man organiserer skoledagen for at alle elever skal lære mer.
Vi vil ha skole som gir elevene mer tid til læring, et avbrekk til mat og fysisk aktivitet midt i skoledagen. Vi vil også gi en skolefritidsordning med leksehjelp som bygger opp under skolearbeidet.
De siste åra har både utvidet skoledag og leksehjelp blitt utprøvd ved til sammen 68 skoler i hele landet. Resultatene ble offentliggjort i mars og er entydig positive. Leksehjelp hjelper 9 av 10 elever. Vi må gjøre gratis leksehjelp tilgjengelig for alle barn. Derfor foreslår vi en ny skoledag som gir mer læring, bedre SFO og kan utjevne sosiale forskjeller – en reform som vil skape en bedre skole for alle barn hvor de lærer mer, trives bedre og får en sunnere hverdag.
1. mai er arbeidernes internasjonale solidaritetsdag. I år som de siste åra samler vi inn penger til Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina – en innsats som er blitt mer aktuell og mer nødvendig enn noensinne. I år går inntektene til gjenombygging av Gazastripa.
Krigen mot Gazastripen i vinter ble ført mot et område og et folk som allerede over mange år har vært hardt prøvet av krig og blokade. Den dramatiske situasjonen for befolkningen på denne lille landstripen ved Middelhavet er resultat av en villet politikk, ingen naturkatastrofe. En av verdens største militærmakter – Israel – startet en brutal krig. I denne konflikten finnes det en klar overgriper – Israel – , og en part som kjemper en rettferdig kamp for frihet – det palestinske folket. Sammen må vi kreve at blokaden heves slik at en virkelig gjenreising av samfunnet på Gazastripen kan skje. Israel må avslutte okkupasjonen og palestinerne må få bygge sin egen suverene stat!
Europas erfaring fra forrige århundre viste hvordan en part kan føle seg misforstått, fornedret og forfulgt, og at dette kan drive et land til ekstremisme og de verste handlinger mot sine fiender og innbilte fiender. Dette må vi lære av: Jeg mener at vi som forbrukere bør unngå å støtte okkupasjonsmakta og la være å kjøpe israelske varer. Men samtidig må vi holde kommunikasjonen åpen med Israel, mer enn noen gang er det viktig å støtte de kreftene der som vil ha fred, diskutere med andre. Derfor har Vestfold SV tatt initiativ til en politisk vennskapssamarbeid både med Palestina og med progressive krefter i Israel.
Jeg håper dere i dag på den internasjonale solidaritetens dag, vil støtte folket på Gazastripen og i Libanon. De reiser seg og kjemper videre – og vi ønsker å vise dem vår solidaritet.
Til lykke med 1. mai-dagen!
Lars Egelands blogg 