Feeds:
Innlegg
Kommentarer

>Fra lekelønn til likelønn

juni 15, 2009 av larsegeland

>Et innlegg til Vestfold-avisene. Har dere forresten hørt vitsen om likheten mellom bibliotekarlønna (eller sjukepleierlønna eller førskolelærerlønna) og menstruasjonen? Jo den kommer en gang i måneden og varer en uke..

Kvinner tjener 85 % av det menn gjør. Det er en systematisk forskjell som rammer kvinner og som ikke kan forklares med forskjeller verken i arbeidsbelasting eller utdanning. Hvis vi ønsker likeverd og likestilling kan vi ikke fortsette med en sånn urettferdighet.
Dette er bakgrunnen for at SV har tatt opp kravet om likelønn. Først var det bare SV og noen få fagforbund som var opptatt av dette. Men SV fikk inn i Soria Moria-erklæringen at det skulle nedsettes en likelønnskommisjon. Nå snakker plutselig nesten alle om likelønn. Det er bra, men det er ikke nok med snakk.

SV har pekt på fire nødvendige tiltak:
1. Rett til heltid. Kvinner i omsorgsyrker tilbys ofte små deltidsstillinger, men må ha retten til å få heltidsstilling. Arbeidsgiver må få stereker krav på seg i å begrunne opprettinga av deltidsstillinger.
2. Likestilling av skift og turnus. Kvinner i turnus har til nå arbeidet 2,5 uke mer pr år enn menn i skiftsarbeid. Nå har SV fått gjennom en endring som likestiller skift og turnus ved at en time turnus om søndagen ville telle som en time og ti minutter, og en time om natta teller som 1 t og 15 minutter.
3. Utviding av fødselspermisjonen. SV vil utvide permisjonen til et år, med en tredeling som gjør at en tredjedel er forbeholdt mor, en tredjedel til far mens man kan velge hvem som vil ha den siste tredjedelen. Skal vi få til reell likestilling og likelønn må far ta ansvar for barn i form av permisjon.
4. Likelønnspott. Likelønnskommisjonen foreslo at det skal avsettes en likelønnspott ved lønnsoppgjørene i det offentlige. Pengene skal øremerkes å rette opp de systematiske skeivhetene mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker.
En satsing på likelønn dreier seg ikke bare om rettferdighet for de kvinnene som sliter seg ut i omsorgssektoren og skolen. Det handler også om å sikre at vi får folk nok som i framtida skal ta jobbene i eldreomsorgen og i den nye og styrka skolehverdagen som SV vil innføre.
Siv Jensen brukte sin landsmøtetale til å snakke om likelønn. Samtidig vedtok FrP et program der det står at det ikke er en oppgave for det offentlige å utjamne lønnsforskjeller. Partiet har levert et såkalt Dokument 8-forslag på Stortinget der de tar til orde for likelønn. Men de peker ikke på noen forslag som kan redusere lønnsforskjellene. Både i behandlinga av Likelønnskommisjonens innstilling og den såkalte mannsrolleutvalgets innstilling som ble behandla i Stortinget så seint som i april, skriver FrP at de mener at det er full likestilling i Norge og at det ikke er behov for noen tiltak fra det offentlige.

Lars Egeland
2. kandidat for SV til Stortinget fra Vestfold

Publisert i rettferdighet, SV | Leave a Comment »

>Biblioteket må bli mer kontroversielt

juni 5, 2009 av larsegeland

>Noen spredte kommentarer til debatten mellom Plinius og Frode Bakken – skrevet på en kaffebar i København en tidlig morgen før jeg skal på møte. Se Plinius: http://plinius.wordpress.com/

Hvis Frode Bakken har rett i at biblioteket er sentralt for demokratiutvikling, læring og kunnskapsutvikling og kunst og kulturformidling – så burde selvfølgelig bibliotek hatt en helt annen rolle i den politiske debatten. Hvis bibliotekene virkelig var sentrale på disse områdene ville politikerne fra alle partier og fra alle politikkens delområder, hivd seg inn i debatten om framtidas bibliotek. Men dessverre må påstandene til Frode først og fremst oppfattes dithen at vi bibliotekfolk gjerne vil at andre skal være oppmerksomme på at bibliotek har betydning for for demokratiet, kunnskaps- og opplevelsesformidlinga. Påstanden er rett hvis den omformuleres til at bibliotek burde være sentralt når det gjelder demokrati osv.
Frode sier at bibliotek er et politisk prosjekt begrunnet i fordelingspolitikk, utdanningspolitikk, kultur- og distriktspolitikk. Ja, det er riktig, men biblioteket har aldri fått den plassen på disse politikk-områdene som det burde fått. Bibliotekspolitikk har vært – og er fortsatt – i alt for stor grad noe for de spesielt interesserte. Bibliotek omtales i stortingsmeldinger om bibliotek, men sjeldent i andre stortingsmeldinger. For eksempel har bibliotek nesten ikke vært nevnt i de siste åras meldinger innafor utdanningspolitikk.

Frode har rett i at bibliotekene er en av færre og færre ikke-kommersielle arenaer. Hvorfor diskuteres det da ikke mer? Interessen for bibliotekene i den offentlige debatten er ikke preget av verken raseri over at vi bruker penger på en slik dum likhetsarena, eller kamp for bibliotek som et integreringstiltak eller tiltak mot nye klasseforskjeller mht til kunnskapstilgang. Biblioteket møtes stort sett med stille velvilje – og de blir heller ikke utfordra på å vise at de leverer det de lover.

Det er fortsatt et snev av sannhet i det Henrik J. Hjartøy (1892-1971, biblioteksjef ved Det Røde Biblioteket på Rjukan, seinere katalogsjef på Deichmann og Aps fremste ”biblioteksteoretiker”) skreiv i boka ”Vår bibliotekspolitik”: ”De fagutdannede bibliotekarene i folkebibliotekene er meget ofte damer fra et spissborgerlig miljø. Disse bibliotekfolk har gjerne en konservativ livsinnstilling. Og det er mange av dem som ikke interesserer seg nevneverdig for den tid de lever i og for de store samfunsproblemer som ellers optar folk flest.” Problemet var at Hjartøy aksepterte denne situasjonen. Bibliotekene ble aldri satt på dagsordenen av arbeiderbevegelsen i Norge som et redskap de kunne bruke får å nå bevegelsens mål. Dette var delvis forskjellig fra situasjonen i Sverige og Danmark, og kan være en mulig forklaring på at norsk bibliotkvesen ligger tilbake for våre nordiske naboer.

Jeg trur ikke at det er mulig å trekke seg sjøl opp etter håret. Bibliotekene kan ikke bli sentrale for demokrati-, kunnskap- og kultur ved bare å være flinke. Det er de materielle forholdene i samfunnet som vil være avgjørende for bibliotekets påvirkning. Dagens åpne bibliotek er – som Frode skriver – en arv fra USA – en arv som har med framveksten av en ny nasjon hvor man gjorde oppgjør mot gammel føydalisme med ideer om the selfmade man, til det passet det åpne biblioteket godt. Hans Martin Fagerli har tidligere påpekt at når biblioteksbruken i høgskolene eksploderte etter høgskolereformen i 1994 skyldtes det ikke først og fremst bedre bibliotek, men omlegging av undervisningen som følge av økt rekruttering til høyere utdanning og en økonomi som gjorde at man måtte legge opp til mer egenaktivitet fra studentene.

Plinius har åpenbart rett i at vi er på vei ut av industrisamfunnet. Ikke fordi det ikke produseres industriprodukter lenger, men fordi drivkraften i økonomien handler om informasjon – eller kunnskap. Mens industrisamfunnets klassekamp handlet om retten til å eie produksjonsmidlene (fabrikkene) handler kunnskapssamfunnets klassekamp om retten til informasjon/kunnskap.

Informasjon er et slags objektivt begrep – som Gernot Wersig sa det: Den politiske kampen om en fri presse, allmennkringkasting osv er avløst av kapitaleieres rett til å sende til å sende endeløse såpeoperaer i reprise, samtidig som de blir stadig mer selvhøytidelige på pressefrihetens vegne. Derfor lanserte Wersig (og andre) begrepet kunnskap, som er et begrep som er ladet med verdier. Derfor er jeg helt enig med Plinius når han sier at gratis tilgang til informasjon og litteratur er alt for passivt som rasjonale for bibliotekene. Det er jo en overflod av gratis informasjon allerede! Vi skal gi gratis tilgang til verdifull kunnskap. Det gjør bibliotekarene til politiske aktører, og setter dem i opposisjon til en del krefter i samfunnet som for eksempel de kapitalkreftene som først og fremst vil tjene på salg av verdiløs informasjon. Skal bibliotekene framstå som det politiske prosjektet som Frode Bakken mente at vi var, må vi i dag bli endringsagenter som Plinius sier. Tørre å ta en del standpunkter som river bibliotekene ut av den evindelige vennligsinnede, men lavpriuoriterte situasjonen vi er i dag. Politisk aktør må selvsagt ikke oppfattes i noen partipolitisk sammenheng, men i en sammenheng med at vi må stå for noen verdier som for eksempel til solidaritet med de som ikke har råd eller ressurser til å kjøpe seg informasjonen sjøl.

Og selvsagt er det viktig at bibliotekene alliererer seg med politiske og akademiske krefter utafor sine egne miljøer, ikke minst for å få fram en analyse av bibliotekets rolle som er bygd på annet enn postulater og ønsker.

Trendene jeg ser er de samme som Plinius når han refererer til Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo. En sammenligning med andre høgskolebibliotek viser at vi er blant de som har høyest besøk, høyest utlån og høyest bruk av digitale kilder. Det til tross for at vi er blant de som har minst penger: Vi kjøper bare halvparten så mye bøker som gjennomsnittet av høgskolebibliotek, men vi har et utlån på 128 prosent av samlingas størrelse, mens andre har et utlån på cirka halvparten av samlingas størrelse. Dette skyldes at vi har lesesalsplasser, PC-arbeidsplasser, sofaer og ikke minst mange grupperom. Studentene bruker Læringssenteret som sitt arbeidssted, og dermed låner de også bøker og bruker de digitale ressursene. Det spennende er at bibliotekrommet har gått fra å være et individuelt arbeidssted til et kollektivt. Det er blitt en læringsarena med mange elementer: de fysiske læringsressursene i form av Pcer og arbeidsplasser, de menneskelige (først og fremst i form av medstudenter, dernest bibliotekspersonalet) og medier: Google, nettsamfunn, fulltekst på Pcen, bøker og DVD’er i hylla, aviser i sofaen (og etter hvert får vi også TV-nyheter fra BBC, Al-Jazeera med mer på storskjermer).

Publisert i Bibliotek | Leave a Comment »

>Mindre vold i bysentrum

juni 5, 2009 av larsegeland

>Regjeringa har foreslått at alkoholserveringa skal slutte klokka to om natta. Bakgrunnen er at vi nå har en overveldende dokumentasjon av at dette er et tiltak som vil redusere volden i sentrum i byene.

Reaksjonene er todelte: Noen – som Tønsbergs ordfører Petter Berg – vil ikke ta standpunkt til realiteten, men mener at dette burde overlates til den enkelte kommune å bestemme. Dermed overser han det viktigste argumentet som brukes i norske kommunestyrer i diskusjoner om skjenketider: Tønsberg kan jo ikke stenge tidligere enn Sandefjord, det kan jo skade forretningen..

Den andre reaksjonen er fra de som mener at den enkeltes rett til å drikke på denne tida er viktigere enn om noen uskyldige mennesker blir slått ned eller voldtatt. De mener at problemet med vold kan løses hvis vi bare setter inn mer synlig politi i bysentrum om natta. Det er en viktigere politioppgave enn å prioritere villainnbrudd, biltyverier, narkotikakriminalitet osv. Det er nemlig slik at Regjeringas forslag om å stenge en time tidligere, vil frigjøre store politiressurser som kan brukes til mer nyttig innsats enn voldsepisoder ved skjenkesteder.

Forslaget om å stenge tidligere er ledd i en generell politikk om forebygging som er viktig hvis vi skal skape et godt samfunn for alle. Det handler ikke om å være gledesdreper, men å lytte til klare råd fra politi og fagfolk.

Publisert i helse og sosialpolitikk, SV, Tønsberg | Leave a Comment »

>EU-debatt i Sandefjord – ikke den heiteste valgkampsak?

juni 3, 2009 av larsegeland

>

Oppslutninga om Europabevegelsens åpne debatt-møte om EU i Sandefjord 2. Juni tyder ikke på at EU blir et viktig tema i valgkampen. Motstanden mot EU er fortsatt dominerende i det norske folk. Om Island går med i EU kan imidlertid spørsmålet om EØS-avtalen bli en het potet.

Europabevegelsen hadsde invitert stortingskandidater fra alle Stortingspartiene. Jeg deltok på vegne av SV. I panelet var stortingsrepresentant Svein Flåtten (H) den eneste som både personlig og på vegne av partiet, tok til orde for medlemskap. Flåtten hev seg frampå i debatten med stadige replikker som stort sett gikk på å ironisere over andre. Om Flåtten har et budskap står det i fare for å forsvinne i hans arrogante nedlatenhet og ironi.

Stortingsrepresentant Steinar Gullvaag (AP) representerer et JA-parti, men hadde sjøl stemt nei ved begge folkeavstemningene. Han var såre fornøyd med EØS-avtalen. – Men tukler noen med denne avtalen kan resultatet bli fullt medlemskap, advarte Gullvaag.

Helga Oppset var eneste kvinne i panelet. Hun er 5. Kandidat for FrP i Vestfold. Hun var begeistret for folkeavstemninger og hadde en sterk personlig opplevelse av demokrati da hun første gang kunne stemme ved EU-folkeavstemninga i 1994. FrP stiller sine stortingsrepresentanter fritt i EU-spørsmålet og vil ikke gi noen anbefaling til velgerne. Men sjøl var Oppset mot EU – som hun kalte et sosialistisk eksperiment. Vi bruker begreper forskjellig. Hun pekte på det manglende demokratiet i EU, byråkratiet som fratar de folkevalgte makt. Det er vel det som er sosialisme, mente Oppset?

2. kandidat for KrF, Hans Hilding Hønsvall, var EU-motstander og EØS-tilhenger. Men jeg er ikke fundamentalist, sa Hønsvall, som mente at det var gode argumenter både for og imot. Partiets førstekandidat og KrF-nestleder, Inger Lise Hansen, er imidlertid EU-tilhenger.

Per-Asbjørn Andvik fra SP er imidlertid trogen EU-motstander på samme linje som meg sjøl. Både SP og SV har krevd en evaluering av EØS-avtalen. EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til en passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører detaljregulering og undergraver viktige virkemidler i næring, arbeidsliv og distriktspolitikken. SV arbeider derfor for at Norge skal innlede forhandlinger med EU om en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale og at EØS-avtalen sies opp. Et krav fra SV i forbindelse med evt nye regjeringsforhandlinger, er å få laget en evaluering av EØS-avtalen – noe vi nå har fått LO-kongressens støtte til, – pekte jeg på. Vi er lei av å måtte godta alle direktiver og lovendringer fra EU!

Kåre Pettersen er førstekandidat for Venstre. Han er EU-tilhenger og klarte å si at Eus fire friheter er forutsetningen for demokrati og frihet. – Betyr det at det er en forutsetning for demokrati at polske arbeidere må arbeide for luselønn i Norge, spurte jeg. Men Pettersen mente det er bra at folk begynner å reise og komme i kontakt med andre kulturer. Han var også en varm tilhenger av EØS-avtalen som har gjort jobben sin – nemlig å skaffe oss tilgang til Eus indre marked.

Publisert i SV | Leave a Comment »

>Gi SV beskjed

mai 28, 2009 av larsegeland

>Tirsdag inviterte SV endel organisasjoner i Vestfold for å prioritere en sak hver som de vil at Inga Marte skal ta tak i, på stortinget i neste periode. Det kom interessante innspill fra både brukerorganisasjoner innen helseområdet, og fra oirganisasjoner innen miljø. Her skal jeg omtale det siste.

Naturvernforbundet i Vestfold pekte på at den viktigste saken faktisk er en nasjonal sak som handler om et område langt fra Vestfold. Nemlig å hindre oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja! Her har de en klar alliert i SV, ikke minst i Inga Marte som har engasjert seg i saken som SVs miljøpolitiske talskvinne.

Bondelaget orienterte om et spennede bioenergiprosjekt. Det går ut på å lage drivstoff av matavfallet. For Vestfolds del vil det kunne tilsvare 8 millioner liter diesel – da kan alle VKTs busser og alle Vesars avfallsbiler gå på biodiesel. Et biprodukt av dette kan brukes som gjødsel i landbruket, men bare i vekstsesongen. Utafor vekstsesongen må det lagres i store tanker. Kan SV sørge for at det gis tilskudd til dette, var utfordringa fra Bondelaget. Det er et åpenbart fornuftig prosjekt som vi vil engasjere oss i.

Jordvernalliansen tok opp problemene knytta til omgjøring av dyrka jord i Vestfold. Også her er SV en klar alliert ved at vi går mot kjøpesentra og utbygging langs E-18 og utafor etablerte sentra. Vi kjemper for en arealbruk som reduserer transportbehovet – les bilkjøring – og bevarer matjorda.

Publisert i SV | Leave a Comment »

>Nei til oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja!

mai 24, 2009 av larsegeland

>I anledning Verdens Miljøverndag som er 5. juni, har jeg sendt kronikken nedenfor til Tønsbergs Blad:

av Lars Egeland, leder i Vestfold SV

5.juni er Verdens Miljøverndag, innstiftet av FN. Det er en dag for å markere at verden står overfor en av sine største felles utfordringer noensinne. Menneskets bruk av fossilt brennstoff har skapt en klimakrise som truer livsgrunnlaget. Vi er nødt til å kutte dramatisk i klimagassutslippene. Det betyr at vi må bort fra fossil brennstoff og over på fornybar energi. Spørsmålet om oljeutvinning utafor Lofoten, Vesterålen og Senja dreier seg om nettopp dette. I denne saken ser vi hvem som vil fortsette mot avgrunnen, og hvem som vil snu kursen vekk fra den svarte oljeøkonomien. Derfor er spørsmålet om varig vern av disse havområdene, kanskje den viktigste nasjonale miljøkampen i dag og ved høstens stortingsvalg.

I følge Havforskningsinstituttet er Lofoten, Vesterålen og Senja er blant de mest produktive havområdene i verden. Området er viktig for økosystemet i hele Barentshavet. Det er gyteplass for skreien – verdens siste store torskebestand . Det er unike korallrev på havbunnen og store forekomster av sjøpattedyr og fuglkebestander. Fra alle statlige miljøinstanser advares det sterkt mot utviunning av olje og gass i dette området, men presset fra oljeindustrien er sterkt. Nordland er Norges største og viktigste fiskerifylke, og det tradisjonsrike lofotfisket har vært drevet kommersielti tusen år. De to største fiskerorganisasjonene i Norge, Norges fiskarlag og Norges kystfiskarlag, går sterkt mot oljevirksomhet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er bekymret for næringsgrunnlaget sitt. I denne kampen står også fagbevegelsen lokalt skulder ved skulder med fiskerne.

Hvorfor skal vi risikere å ødelegge dette unike naturområdet hvis det er slik at vi likevel må redusere utslippene av klimagasser? Siden 1990 har oljeindustriens samla klimagassutslipp nesten doblet seg. I dag står oljeindustrien for en firedel av utslippene. Det skyldes økt aktivitet på sokkelen. Hvert nye oljefelt som settes i drift, gjør at vi tar flere steg unna å redusere utslippene av klimagasser.

Det var en viktig SV-seier at regjeringa har vernet Lofoten i denne stortingsperioden. Men i løpet av neste stortingsperiode må regjeringa ta et varig standpunkt. Aps landsmøte vedtok en formulering om at man ikke ville gi tillatelse til oljeboring før sikkerheten for miljøet er avklart. Dette oppfatter de fleste som et ja til oljeboring, fordi vi allerede nå vet nok om hvilke skader oljeboring vil utsette havområdet for. Hvis AP-landsmøtet mente at miljøet var viktigst, kunne de sagt nei med en gang. Høyre og FrP har gjort det klart at de er for oljeboring. Det kan se ut som om spørsmålet om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja vil være avhengig av en fortsatt flertallsregjering med AP, Sp og SV – der SV er sterkt nok til at utbyggingsvennene i AP må gi seg. En mindretallsregjering med AP – slik Venstres Sponheim ønsker – åpner for at AP kan gå sammen med Høyre og frP for oljeboring.

Oljeboring fører med seg utslipp til havet, også ved ordinær drift. I tillegg kommer selvfølgelig faren for ulykker. Høsten 2008 gikk Statens Forurensingstilsyn ut og var bekymret over det økende antallet ulykker på norsk sokkel. Oljeutslippet fra Statfjord A-plattformen i desember 2007, var en kraftig påminning om risikoen. Dårlig vedlikehold og menneskelig svikt førte til norgeshistoriens nest største utslipp. Kystverket påpekte i 2005 at beredskapen langs kysten ikke er tilfredsstillende og at oljelensene fungerer dårlig ved bølger over 2,5 meter. En rapport fra Havforskningsinstituttet peker på at fangsten av fisk går ned mellom 50 og 80 % i en radius av 33 km fra der det skytes seismikk, noe som må til for å leite etter olja.

Tilhengerne av oljeboring håper at det skal gi store økonomiske ringvirkninger i Nord-Norge. Analysebyrået ECON presenterte en rapport i 2006 hvor de påstår at oljevirksomheten kan snu norgeskartet opp ned. Dette ble imildlertid imøtegått av forskningsstiftelsen FAFO som i 2007 konkluderete med at de største ringvirkningene vil merkes i oljeselskapene i Sør-Norge. Spørsmålet er om det blir flere arbeidsplasser knyttet til oljeutvinninga enn det eventuelt kunne bli knytta til reiseliv, fiskeri og annen utnytting av fornybare lokale ressurser. En mann i båten betyr flere mann på land. Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, gir hver krone skapt i fiskerisektoren, 0,69 kroner i inntekter til annet næringsliv.

Oljevirksomhet utgjør i alle tilfeller ingen langsiktig næringsvei, og fornybare næringer må derfor gis forrang.

Publisert i Miljø, SV | Leave a Comment »

>Ny oppslutning om rushtidsavgift og forbud mot salg av ensidige bensin- og dieselbiler.

mai 11, 2009 av larsegeland

>La oss aldri undervurdere evnen til å forandre verden, mente ikkevoldsforkjemperen og Indias frigjører Mahatma Gandhi. Han beskrev hva som ofte skjer med et godt forslag: Jo, først overses det, så latterliggjøres det, så kritiseres det og til slutt blir det gjennomført. Dette er en virkelighet som SV kjenner seg godt igjen i – helt siden vi på 80-tallet snakket om viktigheten av barnehager.

For et år siden lanserte Vestfold SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, et forslag om å forby salg av nye biler som bare kan gå på bensin eller diesel fra 2015. Det er ikke mange forslag som er blitt så latterliggjort. Når SV nå programfestet Thorkildsens forslag prøvde mange aviser å framstille det som et forslag om å forby bensinbiler fra 2015. Venstres Lars Sponheim gikk til frontalangrep på forslaget. Denne gangen gikk det bare 14 dager før Venstre sjøl programfestet forslaget på sitt landsmøte.
Forslaget har fått full støtte fra miljøbevegelsen. I USA vurderer nå Obama det samme forslaget. 25. april arrangerte miljøstiftelsen Zero utstillingen Klimabil 2009. Der fikk Oslos ordfører Fabian Stang (H), hotellkonge Petter Stordalen og rallyfører Tommy Rustad se det nyeste av klimavennlig kjøretøyteknologi. I tillegg fikk politikere fra alle partier diskutere SVs forslag med finansminister Kristin Halvorsen. KrFs nestleder Hareide og Truls Wickbom fra AP, var positive. Til og med Sponheim hadde dempet ironien, men var fortsatt mest opptatt av sin nyeste ide: Nemlig å kaste SV ut av regjeringa og støtte en mindretallsregjering av AP som vil stå fritt i å skaffe flertall med frP og Høyre i miljøpolitikken!

Med en bilindustri som er i krise, må det satses på nyskaping. Det finnes allerede en del miljøvennlige biler på markedet. På protypenivå finnes det atskillig flere som om et par år vil være klare for markedet.: Elektriske biler, biodiesel-biler, hydrogenbiler plug-in hybridbiler. Det er mulig å dekke en femtedel av det norske drivstoffbehovet med biodrivstoff som er garantert klimavennlig og som kan spores tilbake til produsenten og produksjonsmåten.

Spørsmålet om klimabilene er som med høna eller egget, sa Einar Håndlykken i åpningstalen til bilutstillinga: Hva skal komme først? Så lenge det ikke finnes biler som kan kjøre på klimavennlig drivstoff på veiene, så bygges det heller ikke fyllestasjoner for slikt drivstoff. Men så lenge det ikke finnes fyllestasjoner kjøper selvfølgelig heller ingen de bilene som går på disse drivstoffene. Det er jo ikke vits i å eie en bil vi ikke får tak i drivstoff til! Og dermed skjer det ingenting.

Det er derfor SVs forslag er så viktig å få vedtatt nå: Det gir bilprodusentene en klar beskjed om hva slags produkter de skal utvikle. Det gir dem en sikkerhet for å satse på miljøvennlig teknologi. Det gir oss tid til å bygge ut et distribusjonsnett for biodrivstoff, el-lading osv.

Et annet SV-forslag som nå får oppslutning, er rushtidsavgifta. Nå tar NHO til orde for nettopp rushtidsavgift. I en lederartikkel gir Dagens Næringsliv Høyre det glatte lag for at de fortsatt stiller seg avvisende. Forslaget ble lansert av SV i forrige valgkamp som virkemiddel for å begrense biltrafikken i byene og for å bedre framkommeligheten. Da var det ingen partier som støttet oss.

NHOs snuoperasjon skyldes nok ikke bare NHOs bekymring for økte klimautslipp. De har selvfølgelig skjønt at det er uhensiktsmessig og dyrt at nyttetrafikken blir stående i rushtidskøer fordi veiene er fylt opp av privatbiler. De har lært av Stockholm som innførte rushtidsavgift og som ble kvitt bilkøene over natta. Den store skepsisen som var før innføringa, er forsvunnet. Ingen påstår lenger at rushtidsavgiften er usosial. Alt tallmateriale viser at avgiften først og fremst rammer de velstående som insisterer på å kjøre i rushtida, mens vanlige folk i stor grad har klart å finne fram til ordninger hvor de samkjører flere i en bil, hvor de kjører før eller etter rushet, – eller hvor de benytter seg av et kollektiuvtrafikktilbud som er blitt mye bedre. Bussene kommer raskere fram slik at man sparer penger ved å slippe å betale for dyre busser og sjåfører som står uvirksomme fastlåst i en kø. Siden veiutbygginga stort sett skjer ut fra behovet i rushtida, sparer samfunnet og bilistene mye penger i redusert behov for veiutbygging.

Publisert i Miljø, SV | Leave a Comment »

>God ide med felles kultursatsing

mai 11, 2009 av larsegeland

>

Per Brun fra FrP har foreslått å samarbeide med Nøtterøy om felles kultursjef. Tønsbergs Blad ringte meg og ba om en reaksjon. Jeg var positiv, men pekte på at Tønsberg må rydde opp i eget hus først, det vil si at vi ikke kan regne med å bli gratispassasjer med Nøtterøy. TB glemte å nevne at jeg var positiv, derfor skreiv jeg linnlegget nedenfor:

Av Lars Egeland, kulturstyremedlem Tønsberg (SV)

Tønsbergs Blad gir støtte til forslaget om en felles kultursjef for Nøtterøy og Tønsberg. Men samtidig understreker avisa at en dette må være noe mer enn et spareprosjekt, Thesbiteaterets Frode Rustøy støtter også forslaget, men forutsetter at det fører til at kulturadministrasjonen styrkes.

Avisa tildeler meg rolla som motstander av forslaget. Det er feil. Jeg synes det er en strålende ide å samarbeide over kommunegrensene. Men i likhet med avisas redaktør og Rustøy, så understrekte jeg at det ikke går hvis Tønsberg tror de kan være gratispassasjer som drar nytte av Nøtterøys relativt sterkere kultursatsing.

Tønsberg og Nøtterøy har i stor grad et felles kulturmarked. Nøtterøy-folk drar til Tønsberg for å gå på jazz-klubb, mens Tønsberg-folk drar til Borgeheim for å benytte seg at tilbudene i kommunens kulturhus, Mange kulturorganisasjoner rekrutterer medlemmene sine fra begge kommuner. Her burde det ligge til rette for samarbeid.

Nøtterøy har et velfungerende kulturhus med fire ansatte og kommunale tilskudd til drift. Tønsberg har et stort konsertlokale i Oseberg som har plass til konserter hvor Nøtterøy kulturhus er for lite. Men Tønsberg har ikke greid å utnytte kulturhuset godt nok på grunn av en dårlig avtale med Quality hotell og fordi man ikke har en kulturhus-sjef eller penger til drift. Nå planlegger Tønsberg et nytt kulturhus – nemlig Støperiet. Forhåpentligvis får vi her et røft konsertlokale som kan supplere Oseberg og Nøtterøy kulturhus. I tillegg kommer mindre saler og et spennende miljø med ulike kulturaktører som for eksempel Teater Ibsen. Problemet er at det foreløpig ikke er vedtatt noen driftsmodell. Tønsberg kommune har foreløpig ikke satt av en krone til drift av Støperiet.

SV har programfestet at vi vil at Tønsberg skal ha et kulturkontor og en kultursjef. Overraskende nok ble det flertall for dette i Kulturstyret i fjor. SV fulgte opp med å foreslå midler avsatt både til kultursjef og kulturhussjef i budsjettet for i år. Det fikk imidlertid bare SVs stemmer. Det er en situasjon vi er vant med. Men vi er nødt til å klare å endre dette slik at kulturen prioriteres høyere. Hvis ikke har vi ikke noe å vinne på et samarbeid.

Hvis politikerne i Tønsberg er villig til å gå inn i et samarbeid med Nøtterøy på like fot, kan det bli spennende. Vi kan utvikle gode tjenester og et bredt tilbud til innbyggerne i de to kommunene. I tillegg må vi se på den delen av kulturarbeidet som er orientert om nærmiljøet. Vi må unngå å lage en mer byråkratisk organisasjon som skaper større avstand mellom den enkelte lokale idrettsforening eller velforening – og kommunen.

Jeg vil foreslå i kulturstyret at vi lager en utredning om gevinster, muligheter og vansker i et samarbeid mellom de to kommunene. Samtidig bør vi se på ressursinnsatsen fra de to kommunene. En slik utredning kan være nyttig uansett hva vi konkluderer med. Det er mange muligheter som bør holdes åpne: Felles kulturadministrasjon og felles kultursjef. Eller bare felles kulturhussjef med ansvar for Nøtterøy kulturhus, Oseberg og Støperiet. En tredje mulighet kan være at vi samarbeider om felles tiltak, men uten noen administrative endringer.

Publisert i Kultur, SV, Tønsberg | Leave a Comment »

>1.mai tale

mai 4, 2009 av larsegeland

>

1. mai holdt jeg tale på LOs arrangement i Sandefjord og tilsvarende i Horten. I Sandefjord snakket også Dag Terje Andersen, mens Heidi Ørnlo og Petter Eide fra Norsk Folkehjelp snakka i Horten. Heidi tok hele den lange AP-talen så torget var tomt og journalisten var gått da det var min tur til å tale. Her kommer manus for de som måtte være interessert:

18. mars fikk 80 ansatte ved Hydro i Holmestrand permisjonsvarsel. 25. mars fikk 50 ansatte ved Fibo beskjed om at bedriften var konkurs. 20. mars fikk 24 ansatte ved Scanrope i Tønberg permisjonsvarsel.

De siste månedene har arbeidere ved
VBK i Horten, Oso optoelectronics, Ulf hansen blikkenslager,

Reichold i sandefjord, Sandefjord grafisk, Norgips i Svelvik, Block watne osv-

fått samme triste beskjed om arbeidsledighet eller permisjon.

Over hele verden er millioner av mennesker kastet ut i økonomisk usikkerhet og nød. I USA har de fått et underernæringsproblem blant barn som følge at folk ikke har råd til mat.

Dette viser kapitalismens enestående evne til å helbrede seg sjøl. – Arbeidsledigheten, konkursene og tragediene i kjølvannet, viser ikke hvor sjuk kapitalismen er – tvert imot er arbeidsledigheten medisinen som skal få kapitalismen på beina igjen, mener FrP. Derfor mener de at vi ikke skal styre finansmarkedene.

Det er kynisk og menneskefiendtlig, men FrP har på mange måter rett:
Regelmessige kriser er kapitalismens måte å reparere seg sjøl,
så lenge vi har kapitalisme vil vi regelmessig få slike kriser som vi ser i dag.
Spørsmålet er dette får deg til å kjempe mot kapitalismen og for vanlige folk som blir ofre for krisa, eller om ditt politiske prosjekt er å bevare eiernes makt – slik det er for FrP.

Vi kan styre den råeste kapitalismen, og vi kan dempe utslaga av krisa, men krisene vil komme igjen så lenge kapitalismen eksisterer.

Det var frislippet av finansmarkedene i USA som starta det heler – den økonomiske veksten var et pyramidespill bygd på råtne lån og en gjennomført grådighet blant næringslivsledere.
Da Lehman Brothers gikk konk hadde de lånt ut 40 ganger egenkapitalen.

Når bobla sprakk spredte krisa seg, et av de landa som ble sterkest ramma var Island fordi de hadde gjennomførte FrPs nyliberalistiske teorier- Island skulle gå fra å være en liten fiskerøy til å bli en av verdens finanssentum, med bankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki i spissen. De lånte ut 10 ganger så mye som verdien av hele landets økonomi.

I oktober 2008 smalt det. Bankene gikk konkurs og Islands befolkning våknet til en virkelighet der landet skyldte 6 millarder dollar til utlandet. Folk mista sparepengene sine, og renta skjøt i været. Mange skylder plutselig 3-4 ganger så mye som verdien av boligen. Det viser at FrPs økonomiske politikk – hvis den skulle bli gjennomført – faktisk handler om konkrete ting som sparepengene dine og huset ditt.

Islendingene gjorde opprør og den høyreorienterte regjeringa måtte gå og er nå erstatta av en regjering av AP og SVs søsterpartier.

Over hele verden går nå regimer med skiftende politisk farge inn med gigantbeløp for å redde økonomien fra den totale kollaps. Vi ser en kapitalisme som ligger i respirator – skal vi ikke slå av strømmen

Konsekvensene for de som rammes av finanskrisen er usikkerhet rundt egen velferd og sosial inkludering. Vi ser også at den sosiale dumpinga overfor våre utenlandske arbeidskamerater øker.

Vi har en regjering som har satset på offentlig sektor framfor privatisering. Det har begrenset virkningen av finanskrisa. Store deler av helsevesenet, skoler og forsikringsordninger er unntatt markedet. Fellesskapet deler risikoen og folk flest har et sikkerhetsnett i velferdsstaten.

Det er ikke bra nok, men det siste vi trenger er en mer høyreorientert regjering – mer av den medisinen som ikke virker.

Nå er tida inne for å tenke nytt.

Klimakrisa er ikke blitt mindre om finanskrisa har overtatt førstesidene. Klimaendringene er her allerede, men forskerne gir oss tida fram til 2015 til å stoppe veksten i utslippene hvis vi vil forhindre at den globale oppvarmingen blir over 2 grader. Stiger temperaturen over 2 grader kan vi miste kontrollen helt.

Ifølge den siste og avsluttende rapporten til FNs klimapanel må verden redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2050.

Hvis ikke verden handler nå, vil mange millioner mennesker risikere å bli utsatt for hetebølger, tørke, oversvømmelser og stormer, byer og kystlinjer kan bli rammet av høyere havnivå, og mange økosystemer og arter kan bli utryddet.

Veien ut av finanskrisa må gå gjennom et samfunn som er mer bærekraftig. Vi må satse på kompetanse og arbeidsplasser for framtida – miljøvennlige arbeidsplasser. Vi må gå fra en grå oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi. Derfor bør vi redusere oljeutvinningstempoet og blant annet gjøre Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørekysten til petroleumsfrie områder.

De siste åra har vi sett at det er fra samferdselen at CO2 utslippene har økt mest. En bærekraftig samferdsel betyr at vi må bruke bilen mindre og kjøre tog tre ganger så mye som i dag. Det betyr ikke at alle skal kjøre tog eller buss for det er ikke mulig i dette landet, men for mange av oss er det mulig å kjøre mer tog og buss hvis det blir bedre tilbud og gjerne billigere priser. Å satse på kollektivtrafikk er ikke naivt, det er naivt å tro at vi kan la være.

I Vestfold må vi holde trykket oppe på jernbanebygginga – som er et område hvor den rød-grønne regjeringa har satsa enorm – den første regjeringa som har overoppfylt ambisjonene i nasjonal transportplan. Med budsjettet for 2009 er investeringene økt med 140 %. Men det er ikke en krone for mye. I neste periode får vi dobbeltspor fram til Holmestrand, ny trase Barkåker-Tønsberg som bygges nå, og ny trase til Porsgrunn. Vi gir oss ikke før vi har dobbeltspor hele veien fra Drammen til Sørlandsbanen.

Vi må få effektive intercitytog på Østlandsområdet, som kan konkurrere med bilen, men vi må samtidig ha ambisjoner om å bygge ut høyhastighetstog som kan konkurrere med flyet – det er kundegrunnlag nok: to av Europas tre mest trafikkerte flyruter er i Norge!

Overgangen fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi betyr en satsing på skole og utdanning. Vi trenger å heve kvaliteten i skolen og skolefritidsordningen, å skape en skole som gir alle elever mulighet for å lykkes. Den norske skolen klarer fortsatt ikke å gi alle elever en god nok opplæring. Fortsatt går elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Av alle som starter videregående opplæring faller en tredel ifra. Det er fortsatt en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og om elevene gjør det bra på skolen og gjennomfører videregående opplæring. Derfor må vi satse vi på lærerne, men vil også se på hvordan man organiserer skoledagen for at alle elever skal lære mer.
Vi vil ha skole som gir elevene mer tid til læring, et avbrekk til mat og fysisk aktivitet midt i skoledagen. Vi vil også gi en skolefritidsordning med leksehjelp som bygger opp under skolearbeidet.

De siste åra har både utvidet skoledag og leksehjelp blitt utprøvd ved til sammen 68 skoler i hele landet. Resultatene ble offentliggjort i mars og er entydig positive. Leksehjelp hjelper 9 av 10 elever. Vi må gjøre gratis leksehjelp tilgjengelig for alle barn. Derfor foreslår vi en ny skoledag som gir mer læring, bedre SFO og kan utjevne sosiale forskjeller – en reform som vil skape en bedre skole for alle barn hvor de lærer mer, trives bedre og får en sunnere hverdag.

1. mai er arbeidernes internasjonale solidaritetsdag. I år som de siste åra samler vi inn penger til Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina – en innsats som er blitt mer aktuell og mer nødvendig enn noensinne. I år går inntektene til gjenombygging av Gazastripa.

Krigen mot Gazastripen i vinter ble ført mot et område og et folk som allerede over mange år har vært hardt prøvet av krig og blokade. Den dramatiske situasjonen for befolkningen på denne lille landstripen ved Middelhavet er resultat av en villet politikk, ingen naturkatastrofe. En av verdens største militærmakter – Israel – startet en brutal krig. I denne konflikten finnes det en klar overgriper – Israel – , og en part som kjemper en rettferdig kamp for frihet – det palestinske folket. Sammen må vi kreve at blokaden heves slik at en virkelig gjenreising av samfunnet på Gazastripen kan skje. Israel må avslutte okkupasjonen og palestinerne må få bygge sin egen suverene stat!

Europas erfaring fra forrige århundre viste hvordan en part kan føle seg misforstått, fornedret og forfulgt, og at dette kan drive et land til ekstremisme og de verste handlinger mot sine fiender og innbilte fiender. Dette må vi lære av: Jeg mener at vi som forbrukere bør unngå å støtte okkupasjonsmakta og la være å kjøpe israelske varer. Men samtidig må vi holde kommunikasjonen åpen med Israel, mer enn noen gang er det viktig å støtte de kreftene der som vil ha fred, diskutere med andre. Derfor har Vestfold SV tatt initiativ til en politisk vennskapssamarbeid både med Palestina og med progressive krefter i Israel.

Jeg håper dere i dag på den internasjonale solidaritetens dag, vil støtte folket på Gazastripen og i Libanon. De reiser seg og kjemper videre – og vi ønsker å vise dem vår solidaritet.

Til lykke med 1. mai-dagen!

Publisert i SV | Leave a Comment »

>Likevel håp for Kysten?

april 28, 2009 av larsegeland

>Nå sitter jeg på toget på vei hjem fra møte med Aleksander Ytterberg som er seksjonsleder for Fartøyvernavdelingen hos Riksantikvaren. Styret i Kysten hadde bedt om et møte form å avklare om det var håp om midler fra RA eller om den kommende generalforsamlingen burde gå inn for å komdemnere skipet.

– Kysten er et fredningsobjekt med høy grad av autensitet – en av tre prioriterte båter i fartøyvernet – ved siden av Børøysund og Skibladner. Vi ville beklage det svært om skipet skulle komdemneres, sa Ytterberg. Han gikk svært langt i å love at Kysten ville bli prioritert ved neste korsveg. Dere kan trygt bruke de pengene dere nå har til arbeid på skipet, sa han, – dere trenger ikke å holde av penger til evt komdemnering. Han var også inneforstått med at det ville være vanskelig etter at skipet nå har ligget 6 år i dokk, å skaffe lokale penger til istandssettelse, og mente at det som nå måtte til var en god bevilgning nettopp fra RA!

Han utfordret oss til å se på organisering av driften etter at skipet var restaurert, og samtidig sørge for en dokumentasjon av det arbeidet som nå gjenstår. Etter min mening fikk vi på dette møtet de gode nyhetene som gjør det mulig å fortsette arbeidet med å få Kysten tilbake til kai i Tønsberg.

Publisert i Kultur, Tønsberg | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »