Jeg vil berømme Tønsbergs Blad for artikkelen om de jødiske familiene i Tønsberg, som sto i lørdagsutgaven 10.12. Det er en viktig historie som fortelles, og det gir en nærhet til historien om jødeforfølgelsene når vi får et slikt nært innblikk i familier som bodde blant oss. Også podkasten i TB-podden er lovende.
I artikkelen står det at transportskipet SS Donau som fraktet de fleste av de norske jødene til utryddelsesleiren satte kurs mot «den polske havnebyen Stettin». Det er jo i og for seg riktig, fordi Stettin i dag er en polsk by. Men byen har en historie fra 1200-tallet som en Hansa-by, ble en del av Preussen i 1720 og var det tyske keiserrikets tredje største havneby. Det var desidert en tysk by under krigen som en del av Pommern.
Det er kanskje en detalj, men litt viktig likevel, fordi det er en del historieløshet om dette. I en annen artikkel om jødeforfølgelsene leste jeg akkurat om en tysk militær som «rømte til Danzig i Polen». Nei, han rømte hjem til Tyskland.
Som en følge av krigen mistet Tyskland ¼ av Weimar-republikkens landareal, hovedsakelig til Sovjetunionen (Den nåværende enklaven Kaliningrad) og til Polen. Polen ble parallell-forskjøvet slik at de mistet land i øst til Sovjet, Ukraina og Belarus, men fikk områder i Øst-Preussen, Pommern og Schlesien. De opprinnelige beboerne her ble fordrevet. Til sammen 14 millioner tyskere ble fordrevet fra tidligere tyske områder. Over en million polske innbyggere ble tvunget til å reise fra Øst-Polen og slå seg ned i de nye vestlige delene av Polen.
Historien om fordrivelsene har vært svært politisk kontroversiell i Tyskland. De fordrevne utgjorde nesten en fjerdedel av velgerne i Vest-Tyskland. Mange av dem ønsket å komme tilbake til sine hjemsteder. Samtidig var det mange som sa: Det var vi tyskere som startet krigen og tvangsfordrivelsene, vi må bare akseptere at tapet av land i øst er en konsekvens av våre egne handlinger. Dette løste seg først ved Willy Brandts øst-politikk der han for alltid erklærte at Tyskland ikke ville gjøre krav på land øst for elvene Oder og Neisse, som er dagens grenser. Stettin ligger på østsiden av Oder.
Det er ikke uviktig å kjenne til konsekvensene av krigen i form av fordrivinger som samlet omfattet over 20 millioner mennesker. Det er viktig å vite at vi har hatt betydelige flyktningebølger før. Artikkelen i Tønsbergs Blad omtaler også hvor restriktive Norge var i å ta i mot jødiske flyktninger før annen verdenskrig. Det er ingen stolt historie, men den får meg til å tenke på Tønsbergbarna Delnaz (6), Khairi (5) og Della (1) som alle er født i Tønsberg, men som nå sammen med sine foreldre kanskje tvinges til en framtid i en Nord-irakisk flyktningeleir. Heldigvis er det også i dag mange Tønsbergensere som stiller opp for forfulgte, nå gjelder det å samle penger til en anke til Høyesterett.
På skolen lærte vi Nøtterøysangen der vi synger «Rundt deg blåner fjorder vakre Nøtterøy». Melodien er fra 1818, laget av tyskeren Karl August Groos, opprinnelig til et frihetsdikt, men mer kjent som melodien til Pommern-sangen fra 1851, som nok har inspirert Lorens Berg som man antar er forfatteren av Nøtterøy-sangen på 1920-tallet.
Lars Egelands blogg 