Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘kunnskapspolitikk’

I juni bestemte den nye rektoren ved OsloMet, å skrinlegge arbeidet med å etablere et nytt felles bibliotek for Campus Pilestredet. Planene var godt i gang etter lange administrative prosesser. Prosjektmandat ble vedtatt høsten 2021 og arbeidet startet med et stort oppstartsseminar med bl.a. den kjente nederlandske bibliotekarkitekten Aat Vos.

Det ble hele tida rapportert til ledelsen av Campusprogrammet ved OsloMet. Opprinnelig var målet at det skulle være innflytting i det nye biblioteket i 2022 – altså nå. Det var etter min mening ganske urealistisk. Planene ble justert til sommeren 2023. Så viste det seg at prosjektet ble dyrere enn anntatt – ikke 90 millioner men 160. Campusprogrammet ville ikke stoppe arbeidet, men ba om at det ble jobbet med økonomien for å redusere kostnadene. Kostnadene var i stor grad knyttet til at hvis man begynte å gjøre noe i Pilestredet 52, så kom kravet om nytt ventilasjons- og varmeanlegg. Huseier KLP så behovet for en oppgradering av bygget, så de la 60 millioner på bordet. I tillegg ble det gjort andre justeringer som reduserte kostnadene noe, slik at vi kunne gå tilbake til campusprogrammet og si at vi var omtrent på budsjett. I tillegg la vi fram en kost-nytte-analyse som viste at prosjektet var lønnsomt over ca 10 år. Inntektsida var redusert behov for bemanning, mer effektiv utnytting av boksamlingen, reduserte kostnader til boktransport mellom bibliotekene, redusert husleie – og ikke minst reduserte utgifter til oppvarming. Varmegjenvinninga i bygget ville gå fra 30 til 80% gjenvinning som ikke bare ga innsparinger på økonomien, men også betydelige reduserte CO2-utslipp.

Likevel valgte rektors ledergruppe å gi rektor et nesten enstemmig råd om å avslutte prosjektet. Bare studentene protesterte.

Det var uavklart hva som egentlig var begrunnelsen for å avslutte prosjektet. I debatten etter at jeg varsla at jeg sa opp, har rektor pekt på økonomien – noe som etter min mening innebar en omkamp. Avslutninga av prosjektet som ville ha kostet OsloMet 90-100 millioner, innebærer at man kastet 80-85 millioner ut av vinduet: 10-15 millioner er allerede brukt til bygningskonsulenter og arkitekter, Kunnskapsdepartementet hadde gitt tilsagn om en støtte på 10 millioner som nå faller bort samt at man mister KLPs bidrag på 60 millioner.

Heldigvis befinner jeg meg i fuck-you-årene, det vil si at jeg straks har mulighet til å gå av med AFP. Jeg skulle gjerne ha jobba videre, men jeg trenger altså ikke finne meg i en så dårlig beslutning som jeg også mener var udemokratisk. Vi har det siste året brukt masse tid på å lage Risiko- og sårbarhetsanalyser for bibliotekprosjektet og det medfølgende omorganiseringsprosjektet. For beslutningen om å fortsette med tre bibliotek, er det ikke laget en eneste ROS-analyse. Den ville etter min mening lyst rødt på svært mange punkter. Prosjektet er drøftet med tillitsvalgte, men avslutningen av prosjektet ble tatt uten at tillitsvalgte var inne i bildet. Hvis ledelsen var bekymret for økonomien, kunne de gått i dialog med biblioteket for å drøfte om det kunne foretas ytterligere justeringer i prosjektet for å redusere kostnadene. En åpenbar justering kunne være å stoppe ombygginga av cellekontor til åpent landskap for de ansatte. Det kunne redusert utgiftene med ca 25 millioner, og det ville ikke være store protester blant de ansatte.

Nå ser det ut til at OsloMet fortsetter uten et hovedbibliotek i overskuelig framtid. Det betyr at man går i motsatt retning av det som har vært trenden i biblioteksektoren i mange år. Et eksempel kan være etableringa av det nye Deichman i Bjørvika, men ogsp Humsam-biblioteket på UiO som erstattet mange små bibliotek.

Her er lenker til noe av debatten om saken i Khrono:

Her er Khronos oppslag om saken: Sier opp jobben ved OsloMet i protest (khrono.no)

Her er mitt innlegg i Khrono: Dårlig start for rektor Christen Krogh (khrono.no)

Her er Facebook-posten jeg la ut: (7) Facebook

Her er Christen Kroghs svar til meg: Vi satser på universitetsbibliotekene! (khrono.no)

Og svar fra meg til Christen: Hvor mye er et bibliotek verdt? (khrono.no)

Her er et oppslag i Tønsbergs Blad: OsloMet, Tønsberg | Lars Egeland sier opp i protest: – Jeg har yrkesstolthet (tb.no)

Så nå blir det snart et alvorlig skifte i livet og jeg blir pensjonist. Det har selvfølgelig også sine gleder, men jeg hadde helst sett at det var mening i å fortsette jobben i OsloMet. Men noen ganger er det likevel viktig å si tydelig fra.

Read Full Post »

access2Vi trenger en fordomsfri diskusjon om morgendagens publiseringsmodeller. Der er jeg helt enig med Michael Bretthauer og Erlend Hem som skriver  i Aftenposten 3.11. Men jeg mener ikke at støtten til open access-bevegelsen er til hinder for dette. Tvert imot trenger vi ytterligere satsing på Open Access.

 Det er ikke slik at alternativene er enten kvalitetstidsskrifter basert på abonnement, eller dårlige OA-tidsskrift basert på forfatterbetaling. Det er åpenbart at det er mange juksemakere som lanserer OA-tidsskrift som hverken har god kvalitetskontroll eller lesere, men der formålet bare er å få betaling fra forfattere som vil publiseres. Derfor trengs det kunnskap om tidsskrifter før man betaler ut til mulige røvertidsskrift. Det er ofte en oppgave fagbiblioteket kan hjelpe med.

 Det finnes selvsagt også mange abonnementstidsskrift basert på sviktende kvalitetskontroll. Tilbaketrekking av artikler som følge av avslørt juks skjer oftere i disse tidsskriftene enn i OA.

Forskere er avhengig av tilgang til andres forskningspublikasjoner. Den økende digitaliseringa har teknologiske muligheter for økt tilgang, men i praksis skaper økonomiske begrensninger det motsatte. Særlig rammer dette små forskningsmiljøer. Ideen bak open access er en solidaritet som bygger på at vi gir tilgang til vår forskning, mot at vi får tilgang til andres.

Flere og flere utgivere innfører forfatterbetaling i tillegg til abonnement. Det er mye penger og makt i å ha høy status som vitenskapelig publiseringskanal. Det gjør at det er behov for ikke-kommersielle konkurrenter. I tillegg er det behov for kommersielle utgivere som går tungt inn på OA-markedet.

 Åpen publisering vil sikkert ikke utkonkurrere abonnementstjenester, men er et viktig supplement som bør bli større. Ikke minst der resultatet av dagens abonnementsordning er at det brukes mer penger på en løsning som stenger allmennhet og forskere ute, enn det samfunnsmessig ville koste om alt ble publisert åpent. Det finnes mange slike eksempler, ikke minst i Norge.

Vi trenger ikke flere tidsskrifter, skriver Bretthauer og Hem. Jo, vi trenger mer konkurranse. Vi trenger bedre tilgang for flere. Vi trenger at forskningsinstitusjoner i Norge har en enda mer offensiv OA-politikk, ikke minst for å styre unna røverne.

Read Full Post »