Kanskje kan historien om Svend Foyn inspirere dagens unge til å tenke stort, til å tenke at alt er mulig. Dette ble presentert som bakgrunn for at Slottsfjellmuseet i Tønsberg torsdag 23.1. åpnet en fornyet utstilling om byens store sønn. Skulle vi egentlig ønske oss flere Svend Foyn-er? Det kunne jo få dramatiske følger for økologi og natur.
Svend Foyns bark «Morgenen». Fotografert av Th. Larsen utenfor Tollboden i Tønsberg.
Svend Foyn var en driftig mann. Han startet industriell selfangst. Når den gikk mot slutten som følge av overbeskatning, startet hvalfangsten. Foyn la grunnlaget for den moderne hvalfangsten. Det skjedde først i Finnmark til store protester fra lokalbefolkningen. Når hvalen der var utryddet, flyttet hvalfangsten til andre felt – etter hvert til Sørishavet. Foyn tok patent på granatharpunen som var så effektiv at man også kunne nærmest utrydde de store hvalene, slik som blåhvalene. I dag – mer enn 100 år etter Svend Foyns død – er hvalbestandene sakte i ferd med å komme seg igjen. Hvis Svend Foyn oppsto i dag, ville han kanskje ikke drevet med hvalfangst, men kanskje med utvinning av sjeldne mineraler i gruver i Afrika med tilgang på billig arbeidskraft?
Svend Foyn var en meget religiøs mann. Han kan kanskje til og med kalles en religiøs fanatiker. Han opplevde at han hadde et oppdrag fra Gud om å overvinne naturen, bli rik og bruke pengene til Guds formål. Dette er også en del av historien om Foyn. Han døde uten barn og testamenterte hele sin store formue til allmennyttige formål.
Hvalfangsten ble den store oljealderen for Tønsberg og for Vestfold. Den skapte velstand gjennom flere generasjoner. Men det var en rovdrift på dyrene som på ingen måte kan kalles bærekraftig.
Museenes oppgave er jo ikke å sette store menn på pidestall, men å fortelle oss historier som kan ha relevans til samtiden. Derfor er det forunderlig at Slottsfjellmuseet ikke benyttet anledningen til å presentere noen kritiske tanker om konsekvensene av det som gjorde Foyn så rik. Dette er jo svært aktuelt i dag: Rovdrift på natur i stedet for bærekraftighet. Hans religiøse fanatisme er jo også noe som er aktuelt i dag. I tillegg var han skatteflyktning, om det bare var til Nøtterøy og ikke til Sveits.
Jeg har vokst opp med museets dyrking av Svend Foyn. Slik jeg husker det var lommeboka hans utstilt i en monter på museet i mange år. Det kan være jeg husker feil, at det for eksempel var dagboka hans som lå nedstøvet bak glass. Dagboka er nå digitalisert, og noen sider er gjort tilgjengelig via skjerm i utstillingen. Utstillingen er enkel: To store bilder av Svend Foyn, dagboka på skjerm og en skjerm med en tilpasset utgave av Erik Jakobsens film om Foyn. I tillegg: En modell av «båten «Spes & Fides» som var verdens første dampdrevne hvalbåt, bygget for Foyn. En enkel, men instruktiv liten utstilling – men svært lite kritisk.
Lars Egelands blogg 
Tja, er det riktig sted å ta alt det negative opp i en slik fortettet utstilling?