Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘atomvåpen’ Category

På dagen 75 år siden FN ble opprettet, kom nyheten om den 50. ratifikasjonen av avtalen om forbud av atomvåpen. Det betyr at atomvåpenforbudet blir forbudt etter internasjonal folkerett. Det er grunn til å feire!


Det var sterkt symbolikk i at den siste ratifikasjonen kom på FN-dagen. Den første resolusjonen som FN vedtok handlet om det samme: Nødvendigheten av å få til et forbud mot atomvåpen. At det tok 75 år å få til et folkerettslig forbud, viser at man ikke må gi opp. I 2015 vedtok FNs generalforsamling med overveldende flertall at man ville starte forhandlingene om et forbud. – Det kommer aldri til å gå, sa mange av de såkalte realpolitikerne. Det blir ikke nok land som slutter opp om traktaten, sa de da FN-landene ble enige om en avtaletekst i 2017. Da kampanjen for atomvåpenforbud – ICAN – fikk Nobels fredspris i 2017 ville ikke statsminister Solberg gratulere. Nå har altså 50 land ratifisert avtalen. Om 3 måneder vil forbudet bli gjeldende folkerett på linje med forbud mot biologiske og kjemiske våpen, klasebomber og anti-personell-miner.

Foreløpig er det ingen atomvåpenstater som har tilsluttet seg avtalen. Men forbudet gjør det internasjonalt ulovlig å true traktat-landene med atomvåpen. Landene forplikter seg til å ikke bidra til atomvåpenforskning, utvikling, produksjon eller lagring. Atomvåpenforbudet gir ingen umiddelbar avrustning, men vil bidra til å kriminalisere og marginalisere atomvåpenstatene. Hvordan det skal åpnes for at også atomvåpenstater kan slutte seg til avtalen, blir et tema på den første konferansen for avtalelandene som skal holdes innen et år etter ikrafttredelse. Nå må kravet være at Norge deltar som observatør på denne konferansen.

For ennå har Norge har ikke sluttet seg til avtalen. Regjeringen har argumentert med at det bryter med forpliktelsene som NATO-land. Men nettopp som NATO-land sitter Norge i en nøkkelposisjon til å få til bevegelse blant de såkalte «paraply-landene» altså land som selv ikke har atomvåpen, men som har erklært at de vil beskyttes med atomvåpen fra andre land. Nylig skrev over 60 tidligere statsledere, forsvars og utenriksministre fra såkalte paraply-land under et opprop for atomvåpenforbudet – sammen med to tidligere generalsekretærer i NATO. Det var ut fra en erkjennelse at noen må si fra at det hverken er etisk eller trygt å beskyttes av andre atomvåpen. Noen må ta initiativ til en endring, dagens atomvåpenopprusting vil ellers ende i en katastrofe.Det er ikke tilfeldig at atomvåpenforbudet kommer nå. For flertallet av verdens land oppleves faren for at atomvåpen faktisk skal tas i bruk som å være større i dag enn under den kalde krigen. 9 atomvåpenstater truer flertallet av land med massemord på sivile. Atomvåpenforbudet viser at verden ikke vil finne seg i dette. Norge må avklare på hvilken side vi vil stå: Sammen med atomvåpenstatene, eller med flertallet av verdens folk.

Read Full Post »

Områdene utenfor norskekysten – havet mellom Grønland, Island, Storbritannia og Norge –  er i ferd med å bli et oppmarsjområde for USA og Russlands atomvåpen. Den russiske nordflåten med base på  Kola, omfatter 30 atomdrevne undervannsbåter. Lagre av atomvåpen finnes svært nært den norske grensa. Disse atomvåpnene er viktige for Russlands evne til avskrekking og til å kunne slå tilbake et atomangrep fra USA. Det er bare USA som er i stand til å ødelegge russiske radar- og varslings- kommando og kontrollsystemer. Norge utgjør ingen trussel mot Russland, men at USA opererer i Norge eller i norske farvann gjør oss til en trussel. Amerikanerne er derfor mer til stede nært Russland enn tidligere. Norske myndigheters svar har vært å legge enda mer til rette for alliert tilstedeværelse. Et eksempel er å legge til rette for at amerikanske atomubåter som etter stor sannsynlighet har atomvåpen om bord, får fast base for bytting av mannskap i Tromsø. Et annet eksempel er at norske myndigheter åpner for alliert tilstedeværelse øst for Varangerfjorden. Dette er politikk som strider med tidligere begrensninger som Norge har påtatt seg for å redusere spenningen mot Russland.

Norge har ingen interesse av at spenningen i våre nordligste områder stiger. Russiske raketter med hastighet 5 ganger lyden gjør varslingstida for et angrep kortere. Både på amerikanske og russiske fly og fartøyer er det våpensystemer der man ikke kan skille mellom om raketter som har vanlig sprengladninger eller atomvåpen. Russerne har utviklet raketter med hastighet 5 ganger lyden. Det gjør varslingstida for et angrep kortere. Politikere og militære får stadig kortere tid til å tenke seg om når alarmen går, eller en krise inntreffer. Sjøl om dagens atomvåpen kanskje har mindre sprengkraft, er det ikke-diskrimerende våpen for masseutryddelse av sivile. Våpen som vi må gjøre alt for at ikke skal bli tatt i bruk.

Denne dystre situasjonen er bakgrunnen for en rapport som oberstløytnant og forsker på Forsvarets Høgskole, Tormod Heier har laget på oppdrag fra Nei til Atomvåpen, Leger mot atomvåpen og Norges Fredsråd. Rapporten ble nylig offentliggjort og kan leses her: https://neitilatomvapen.org/2020/09/25/ny-rapport-norden-som-lavspenningsomrade/

Heier peker på at det er mangel på dialog, respekt og forståelse for hverandres sikkerhetsutfordringer, enten partene befinner seg i Washington, Moskva eller i de nordiske hovedstedene. En slik mangel på dialog er farlig. Heier foreslår derfor 5 tillitsvekkende forslag:

  • Studentutveksling mellom nordiske forsvarshøgskoler og Russland for å skaffe mest mulig erfarings- og forskningsbasert kunnskap om hverandre.
  • Nordisk-russisk kontakttsenter for å forsterke kommunikasjonskanalene mellom de regionale militære hovedkvarterene. Dette er viktig for å hindre at konflikter utløses utilsika.
  • Lokale avspenningssoner for å forebygge at mindre hendelser kan utvikle seg til kriser der atomvåpen blir tatt i bruk.
  • Begrensninger på øvelser for å dempe det truende for foruroligende mønsteret som har utvikla seg langs norsk og russisk territoralfarvannsgrense de seinere åra der amerikanske og russiske styrker øver på atomkrig. Øvingsbegrensningene kan omfatte havområder f eks mellom Hammerfest, Bjørnøya og Svalbard.
  • Utvidelse av FNs incident at Sea-regime, det vil si at vi lager så mange felles kjøreregler som mulig i de norsk-russiske operasjonsområdene.

Lavspenningssone

I dag er det stadig økende aktivitet med øvelser, etterretning og overvåking, maktdemonstrasjoner utenfor den russiske og norske kystlinja i Norskehavet og Barentshavet, også øst for Hammerfest. Norge bør ta initativ til å opprette lavspenningssoner i området mellom Svalbard, Bjørnøya og Hammerfest. Det kan være belter på for eksempel 100 nautiske mil med begrensninger på fly og marinefartøy. Formålet er det samme som hva man har gjennomført i den engelske kanal og Kattegat: Å forhindre sammenstøt og ulykker. Å holde fiendene lenger fra hverandre. Lavspenningssonene kan også være av sesongbasert karakter, mener Heier.

Det er mange måter slike lavspenningssoner kan utvikles. Poenget er at Norge bør komme med militære og politiske initiativ for å vise vilje til lavspenning, som er en forutsetning for seinere nedrustning.

Read Full Post »

stortinget 5 mars 2Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende  internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud.

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet.

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen.

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer.  Vil AP følge opp sitt eget initiativ?  Verden trenger initiativ som fremmer nedrustning mer enn noen gang.

 

Read Full Post »

INFkartGjennom å si opp INF-avtalen har president Trump avfyrt startpistolen for en ny kald krig. Putins konstante rasling med atom-sablene gjør heller ikke verden tryggere. Europeiske ledere må gjøre det klart at å vrake INF-avtalen truer Europas sikkerhet. De må arbeide for et atomvåpenfritt Europa gjennom å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

INF-avtalen som ble undertegnet av Gorbatsjov og Reagan i 1987, innevarslet slutten på den kalde krigen. Avtalen forbød alle raketter med rekkevidde mellom 500 og 5.500 kilometre. Dette var I stor grad atomraketter som pekte mot europeiske byer og militærbaser. 2.692 raketter ble fjernet fra Europa.

 

USAs påskudd for å trekke seg fra avtalen nå er at de mener at Russland  bryter avtalen ved at de har utviklet  ulovlige raketter. Denne påstanden er ikke ny. President Obama tok opp saken med russerne allerede i 2014. I 2017 lanserte amerikanerne en rapport der det framkom at det er raketten Novator 9M729 som de mener bryter avtalen ved å ha en rekkevidde over 500 km.  Likevel uttrykte NATO måneden etterpå at INF-avtalen «bidrar til strategisk stabilitet og redusert risiko for at feilberegninger leder til konflikt».

Russerne på sin side har beskyldt USA for å bryte avtalen gjennom sitt rakettforsvarssystem, at USA har brukt ulovlige raketter til øvelser og at USA har droner som er ulovlige raketter.

Russland benekter at raketten 9M729 har en rekkevidde over 500 km. Russiske militære sier at raketten har en rekkevidde på ca 480 km. De har invitert amerikanerne til å inspisere, men gir dem ikke full tilgang. Samtidig vil ikke amerikanerne offentliggjøre det de mener er bevis for at dette er raketter som bryter INF-avtalen. Det finnes altså ikke offentlig bevis eller fakta som underbygger påstandene om brudd i avtalene. Men det er all grunn til å være bekymret, samtidig som vi må kreve at bevis offentliggjøres. Det er nok å peke på påstanden om at Irak hadde masse-ødeleggelsesvåpen som et påskudd på å invadere landet.

Trump  risikerer en milliard menneskers liv i USA og Europa for å tekkes sin velgere som han mener vil ha en tøff president som ikke bryr seg om internasjonale avtaler. Han setter hele det internasjonale avtaleverket i fare gjennom først å vrake Iran-avtalen, og nå INF-avtalen som førte til Start-avtalen for langtrekkende raketter. Det er ingen tvil om at andre land som Nord-Korea, registrerer hans forakt for avtaler.

Den nye kalde krigen blir større og farligere enn den forrige, og det er slett ikke sikkert verden vil ha like mye flaks denne gangen. Det blir ingen vinnere av det våpen-kappløpet som nå kan starte. Vår eneste mulighet er at Europas ledere krever at landene offentliggjør sine bevis og setter seg til forhandlingsbordet for å sørge for at INF-avtalen fortsetter. Partene har nå 6 måneder til å komme til enighet. Da har vi ingen tid å miste.

 

Read Full Post »

doomsdayclock_black_2mins_regmarkAldri har vi vært så nær apokalypsen – dommedag, sier forskerne i Atomic Scientists som i dag stilt dommedagsklokka på to på tolv

Hvert år siden 1947 har medlemmene i Bulletin of Atom Scientists stilt denne klokka som et symbol på hvor langt vi er fra en global katastrofe. Det som bestemmer hva klokka stilles på, er faren for atomkatastrofe og klimaendringer. Bare to ganger har klokka blitt stilt til to minutter før midnatt: I 1953 og 2018. Da klokka skulle stilles i dag, sa vitenskapsfolkene at den fortsatt er to på tolv.

Det var vitenskapsmennene fra Manhattan-prosjektet, som sto bak den første amerikanske atombomba, som i 1945 etablerte foreningen Atom Scientists. Avgjørelsen av om klokka stilles fram eller tilbake tas av Bulletins styre og en faggruppe som bl.a. omfatter 15 Nobelprisvinnere. Det leveres selvfølgelig en omfattende begrunnelse for om vi er kommet fjernere eller nærmere dommedag.

 

I år legger komiteen vekt på at de to hovedtruslene atomvåpen og klimaendringer, har forverret seg siste år som følge av økt informasjonskrig som har svekket demokratiet i verden.

 

USA har vraket Iran-avtalen og har annonsert at de vil forlate avtalen om ikke å ha mellomdistanseraketter I Europa. Det er alvorlige skritt mot en total demontering av global våpen kontroll. Sjøl om det i 2018 ble slutt på den aggressive ordkrigen mellom USA og Nord-Korea, så gjenstår det å se om tilnærmelsene mellom de to statene vil føre til noen nedrustning og varig avspenning.

I mellomtida fortsetter atommaktene med sine programmer for atomvåpen-modernisering. Det ser også ut til at de militære doktrinene i USA og Russland har utviklet seg slik at man ikke lenger ser bort fra muligheten av bruk av atomvåpen i mindre konflikter. Trump har lansert en ny doktrine der USA skal være beredt til bruk av atomvåpen i en rekke ulike konflikter, inkludert cyber-angrep. Derfor skal vi lage mindre og mer anvendelige atomvåpen, sier Trump.

I sin president-tale til Føderasjonsrådet i Russland 1. mars fortalte Putin om en omfattende modernisering av atomvåpnene, rettferdiggjort som en reaksjon på rakettforsvaret til USA. Trump-administrasjonen har styrket de store opprustingsprosjektene de arvet fra Obama. Opprusting og modernisering skjer også i de  7 landene som overhodet ikke er berørt av nedrustningsavtaler – slik som India og Pakistan.

For å stoppe klimaendringene må klimagassutslippene av CO2 komme ned på null i løpet av dette hundreåret. Utviklingen i verden peker ikke i den retningen. Tvert i mot økte utslippene i 2018 etter noen år med stagnasjon.

Forskerne legger stor vekt på sammenbruddet i det tradisjonelle økosystemet for informasjon, som en sivilisasjon er avhengig av.» I mange forum, spesielt sosiale media, ser vi at nasjonalist-ledere og deres medløpere, lyver skamløst og insisterer på at det er sant. Disse internasjonale forsøkene på å øke polariseringen og konflikter, undergraver tilliten vil valg og demokratiske institusjoner», skriver forskerne som også viser til økte digitale angrep

 

https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/

 

 

 

Read Full Post »

BanMonitor_print_TwitterHeader-620x350157 av verdens land har enten stemt for, eller tatt skritt for å tiltre, signere eller ratifisere det internasjonale atomvåpenforbudet. Det viser at det store flertallet av verdens land støtter et atomvåpenforbud. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor 2018 som ble publisert i FN i slutten av oktober i år. Dette gir håp om at forbudet kan tre i kraft allerede mot slutten av neste år.

Bak rapporten står Norsk Folkehjelp og den internasjonale kampanjen for atomvåpenforbud, ICAN. Redaktør er Grethe Østern fra Horten. Rapporten er den første fra en nylig etablert overvåkingsgruppe som skal følge framskrittene for det historiske atomvåpenforbudet som FN vedtok i 2017.

Rapporten evaluerer i hvilken grad verdens stater innretter sin politikk og praksis til forpliktelsene i forbudstraktaten. Et nøkkelelement er å rette søkelys mot aktiviteter som må avvikles for at FN skal nå sitt mål om en verden uten atomvåpen. Ved siden av de 9 atomvåpenstatene er det 31 land som støtter bruken av atomvåpen på egne vegne. Av dem er det 5 som selv lar andre land lagre atomvåpen på sitt territorium, mens andre land har selskaper som utvikler atomvåpen eller deler til atomvåpen. Europa er den eneste verdensdelen der flertallet av land ikke støtter atomvåpenforbudet. Det inkluderer blant annet Norge. Rapporten konkluderer med at de europeiske landene kan redusere atomvåpentrusselen om de endrer politikk og støtter forbudet og dermed legger et press på atomvåpenstatene for nedrusting.

Mens man i Norge forhandler om en flertallsregjering, kan det være interessant å se til Spania der SVs søsterparti Podemos har vært i forhandlinger med statsminister Pedro Sanchez om flertall for statsbudsjettet. Et av avtalepunktene er at Spania skal signere atomvåpenforbudet. Spania kan derfor bli det første NATO-landet som signerer avtalen. I Norge er en støtte til atomvåpenforbudet på samme måte et krav fra SV for å kunne gå i regjering med AP.

De ni atomvåpenstatene har tilsammen 14,500 atomstridshoder. Det er en kraftig reduksjon fra toppåret 1986 da det var 70.000. Men rapporten viser at alle atomvåpenstatene er involvert i store opprustingsprosjekter. De siste årene har det også vært en topp i trusler om bruk av atomvåpen, og verden har vært på kanten av atomkrig på grunn av misforståelser, kommunikasjonssvikt eller tekniske problemer.

Atomvåpenforbudet blir internasjonal lov 90 dager etter at 50 land har ratifisert avtalen.  Ratifisere betyr at man har endret nasjonale lover slik at de blir i samsvar med forpliktelsene i avtalen som ikke bare handler om ikke å ha atomvåpen, men også produksjon av deler til atomvåpen, transport av våpen, støtte til trusler om bruk av atomvåpen osv. 14 måneder etter at avtalen ble vedtatt har 20 land ratifisert. Det betyr at denne avtalen har raskere framdrift enn det de andre avtalene om forbud mot in-humane-våpen slik som klasebomber og anti-personell miner.

Hele rapporten kan leses her: http://www.icanw.org/wp-content/uploads/2018/10/Nuclear-Weapons-Ban-Monitor_WEB_NEW.pdf

Read Full Post »

atomkraft«Folkeopplysningen» er et interessant program som utfordrer etablerte sannheter. Men i programmet om atomkraft stiller programleder Andreas Wahl seg svært ukritisk til disposisjon for pengesterke krefter som vil grønnvaske atomkraften.

Det finnes ulike tall på hvor mange som døde som følge av atomkraftulykken i Tsjernobyl i 1986. Tallene varierer fra mange hundre tusen og nedover. Fortsatt dør folk som følge av kreft som kan relateres til Tsjernobyl. Folkeopplysningen påstår at antallet døde var under 100. Det er et tall som har liten støtte i det store antallet rapporter som har kommet etter ulykken. Chernobyl Forum som ble opprettet av Det internasjonale energibyrået, anslår i sin rapport fra 2006 at antall døde er mellom 4000 og 9000 mennesker.  Svært mange forskere mener at dette tallet er for lavt. I tillegg kommer et stort antall mennesker som utvikler kreft, men som blir friske ved hjelp av behandling. Ulykken førte til spredning av radioaktivt nedfall også over Norge.  Statens strålevern  beregnet  ca 400 dødsfall i Norge som følge av kreft og ca 90 tilfeller av genskader over 50 år (Statens Strålvern m fl 1996).   Det er ingen tvil om at Tsjernobyl var den verste menneskeskapte katastrofen i nyere tid.

Nei til atomvåpen er opptatt av sammenhengen mellom sivil atomkraft og atomvåpen. Det finnes i dag ingen endelige, sikre lagringsteder for avfall fra atomkraft og atomvåpenproduksjon. Avfallet innebærer en potensiell risiko i over 1000 år. Sjøl om det finnes systemer for internasjonal kontroll, vil spredning av teknologi for å bruke atomkraft i flere land innebære en fare for å spre muligheten for at flere land kan utvikle atomvåpen.

Man kan selvsagt diskutere hvor stor denne faren er. Men det er en fare som er unødvendig å ta. Det er ikke slik at atomkraft er nødvendig for å nå Paris-målene om nedgang i klimautslipp. Snarere tvert i mot:  Problemet som Wahl ikke omtaler er at atomkraftverkene stort sett er avhengig av en eller annen form for offentlige subsidier. Det kreves enorme investeringer. Kjernekraften har vært det største hinderet for å utvikle mer grønn energi. Energiselskapene er redde for at investeringer i denne sektoren ytterligere vil svekke lønnsomheten av investeringene i atomkraft.  Det beste for både klimaet og global sikkerhet er å avvikle både kjernekraft og atomvåpnene.

Read Full Post »

Av Lars Egeland, nestleder i Nei til atomvåpen og medlem i ICANs råd.ican

Det er ingen juridiske hindre i veien for at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud. Det vil styrke Norges posisjon som fredsnasjon og øke global sikkerhet. Men det vil skape reaksjoner blant andre NATO-land. Atomvåpenforbudet strider mot NATOs strategiske konsept. Likevel kan det finnes måter å slutte seg til atomvåpenforbudet også innenfor NATO. Til syvende og sist er det et spørsmål om politisk vilje.

Dette er blant konklusjonene i rapporten som på onsdag ble lansert av den norske grenen av den Internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud (ICAN) Det er en alternativ utredning til rapporten som regjeringa vil komme med i midten av oktober og som er et svar på et oppdrag fra stortingsflertallet.  ICAN-rapporten inneholder  en gjennomgang av både fordeler og ulemper, og overlater til leseren å konkludere.

Rapporten er skrevet av dr. juris Gro Nystuen, sammen med forskerne Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo. Dette er blant landets fremste eksperter på internasjonal lov, nedrustning og våpenkontroll.

Fra motstanderne av atomvåpen-forbudet blir det hevdet at avtalen er verdiløs så lenge atommaktene ikke har skrevet under. At atommaktene ikke ville skrive under, var  klart allerede da FN vedtok forbudet med massivt flertall. Formålet med avtalen var å lage en norm, å stigmatisere atomvåpnene, slik man gradvis har fått til når det gjelder kjemiske og biologiske våpen. I stedet for at atomvåpen i dag er et prestisjesymbol for noen land, vil avtalen på sikt gjøre det vanskelig å involvere seg i produksjon av atomvåpen. Det kan bidra til et klima for nedrustning.

Trenger vi egentlig et atomvåpenforbud, spør forfatterne. Den såkalte humanitærretten forbyr allerede i dag å bruke våpen som ikke skiller mellom stridende og ikke-stridende. Det er vanskelig å tenke seg at bruk av atomvåpen ikke rammer sivile massivt.

Slikt sett går forbudet bare et lite skritt videre ved folkerettslig å slå fast at atomvåpen ikke kan brukes under noen omstendeligheter. Avtalen forbyr ikke bare bruk, men også oppbevaring, produksjon, utplassering – ja også oppmuntring til at andre har atomvåpen. Norge har ingen juridiske forpliktelser som vanskeliggjør en tilslutning til forbudet. Men  forbudet mot oppmuntring til bruk av atomvåpen er problematisk for Norge, fordi vi har støttet NATOs strategiske konsept som innebærer bruk av atomvåpen. I den opprinnelige avtalen om oppretting av NATO – Atlanterhavspakten – er atomvåpen ikke omtalt. NATOs strategiske konsept er ikke juridisk bindende, men om vi signerer et forbud er det et signal om at konseptet ikke lenger gjelder for Norge. Det vil ikke bli tatt vel imot av andre NATO-land.

Det er likevel handlingsrom for Norge. Norge kan bruke sin veto-rett neste gang NATOs strategiske konsept skal diskuteres, og dermed splitte NATO. En annen mulighet som har vært brukt av NATO-landet Danmark før, er å bruke såkalte fotnoter, der Norge kun distanserer seg fra den del av NATOs konsept som bryter med atomvåpenforbudet. Det vil selvfølgelig være lettere om flere NATO-land gjør det samme som Norge. En siste mulighet er at Norge signerer atomvåpenforbudet og dermed signaliserer at man støtter et forbud, men at man deretter bruker den tida som er nødvendig før man ratifiserer forbudet, altså gjør det til gjeldende lov i Norge.

Atomvåpenforbudet ble vedtatt med et massivt flertall i FN. Mange land har signert avtalen, og mange har kommet langt i å ratifisere den slik at det ikke er tvil om at et forbud mot atomvåpen blir gjeldende folkerett. Å stille seg utenfor dette, har en politisk pris. Den kan Norge første gang komme til å merke når man nå prøver å bli valgt til FNs sikkerhetsråd. Å skrive under avtalen har en politisk pris innad i NATO. Til syvende og sist er det et spørsmål om politisk vilje, og ambisjoner når det gjelder atomnedrustning. Et atomvåpenforbud kan for Norges del anses som en forlengelse av norsk basepolitikk. Eneste grunn til å si nei til forbudet er hvis man er tilhenger av atomvåpenavskrekking.

Read Full Post »

2 minutter til midnatt

join the ban

25. januar kl 10 hvert år stilles dommedagsklokka av atomforskerne i Bulletin of Atomic Scientists I Washington. I år ble den igjen stilt fram, nå til 2 minutter før midnatt. Atomforskerne viser til at økt spenning mellom atommaktene har ført til den økte faren for atomkrig.

Trumps nye doktrine for bruk av atomvåpen bidrar til å redusere tabuet knyttet til å ta bruk atomvåpen. Trump vil satse på en ny generasjon taktiske atomvåpen som er våpen med mindre sprengkraft. Det kan bety at terskelen for å ta dem i bruk også blir mindre. Ikke minst vil den nye strategien kunne føre til et nytt rustningskappløp mellom USA og Russland.

I en slik situasjon øker faren for feilvurderinger. Den falske atomalarmen på Hawaii nylig er et eksempel på hvordan hellet vårt er i ferd med å renne ut, sier atomforskerne. En sikkerhetspolitikk basert på hell er ansvarsløst og dumt.

Men det er et lyspunkt: FNs atomvåpenforbud som gir håp for at vi skal kunne skrote hele dommedagsklokka!

Se hele pressekonferansen her: clock.thebulletin.org

Read Full Post »

atomvåpenRegjeringa må nå utrede hva en eventuell tilslutning fra Norge til FNs internasjonale forbud mot atomvåpen, vil ha for Norge. Blant annet må regjeringa vurdere atomvåpenforbudet opp mot norske forsvarsplaner, og se på hvordan Norge kan støtte målet om en atomvåpenfri verden.

Dette framgår av innstillinga som Stortingets utenriks og forsvarskomite i dag avga til representantforslaget som SV hadde fremmet før jul om atomvåpenforbud. Bak flertallets innstilling står alle partiene unntatt Høyre og FrP. Med tanke på at det er H, FrP og V som sitter i regjering og som skal utrede dette, er det viktig at innstillinga slår fast at regjeringa må innhente synspunkter fra relevante ekspertmiljø, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner slik som oss i Nei til Atomvåpen.

Sjøl om H og FrP også tidligere har sluttet seg til et mål om en atomvåpenfri verden, argumenterer de i innstillinga for at om vi kvitter oss med atomvåpnene, så vil fortsatt kunnskapen om å kunne lage atomvåpen eksistere. Da er det tryggere at atommaktene fortsetter å utvikle kunnskapen om produksjon av slike våpen, mener de to partiene. Liknende argumentasjon kan selvfølgelig brukes mot andre internasjonale avtaler som f eks forbudene mot biologiske eller kjemiske våpen.

Høyre og FrP er bekymra for det de kaller en «norsk alenegang i NATO». For det første er det ikke første gang det er uenighet i NATO om atomvåpen. Norge har sjøl erklært at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid. Andre NATO-land har frasagt seg retten til å bli forsvart med atomvåpen også i krigstid. For det andre foregår det nå en debatt om hvordan man skal forholde seg til atomvåpenforbudet i mange NATO-land. Den svenske regjeringen ønsker at Sverige skal tilslutte seg avtalen.

Det er naturlig at utredningen fra den norske regjeringa ikke bare ser på konsekvenser av å slutte seg til atomvåpenforbudet, men også at man ser på konsekvenser for Norge internasjonalt om vi blir blant de få landene som stiller oss utenfor.

Nei til Atomvåpen har ingen illusjoner med at en tilslutning til et atomvåpenforbud betyr at alle atomvåpnene avskaffes. Forbudet er en start, ikke en avslutning. Men et internasjonalt forbud gir oss et viktig redskap i arbeidet mot atomvåpen.ican

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »