Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘atomvåpen’ Category

landsmøte atom3Daglig leder av Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord og Lars Egeland på SVs landsmøte

I oktober vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall, en resolusjon om å lage å lage en internasjonal folkerettslig avtale om forbud mot atomvåpen. Avtalen skal lages etter mønster av avtalene mot biologiske og kjemiske våpen.  Initiativet til den nye offensiven mot atomvåpen, kom fra den rød-grønne regjeringen i form av det såkalte «humanitære initiativet» der utgangspunktet er at de menneskelige kostnadene ved atomvåpen er så enorme at vi ikke har noe å stille opp med humanitært om atomvåpen skulle bli brukt. At dette initiativet kommer nå, er ikke overraskende. Det ser nemlig ut som vi står overfor en ny rustningsspiral med nye atomvåpen som er utformet ikke bare som globale avskrekkingsvåpen, men som nå blir laget for virkelig å brukes.

Med den blå-blå-regjeringa endret holdningen til nedrustning seg. I stedet for å støtte arbeidet, har Norge nå arbeidet aktivt mot FN-flertallet. Alle verdens land er invitert til å delta i forhandlingene som starter nå i slutten av mars i New York. Norge blir blant få land som holder seg borte, mens NATO-landet Nederland vil delta.

Som stortingskandidat for SV og medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen, er jeg selvfølgelig glad for vedtaket. Noen sier at det vil sette en stopp for mulig regjeringssamarbeid med AP. Det vil jo AP avgjøre, men vi har fått mye positive tilbakemeldinger nettopp fra atomvåpen-motstandere i AP som mener at dette vil gi dem støtte når de skal sloss for det samme på Aps landsmøte.

Aps nestleder Hadja Tajik, sier at Aps langsiktige mål er å ha en verden uten atomvåpen. SV er heller ikke så naive at vi tror at et folkerettslig forbud vil føre til at atomvåpnene forsvinner over natta. Norge sto også sentralt i forbudet mot klasebomber som er en internasjonal avtale ratifisert av nærmere 100 land. Men USA er fortsatt ikke blant dem. Likevel har avtalen gjort det politisk mye vanskeligere å bruke slike klasebomber. Og da Norge var med å lage avtalen, var AP først like skeptisk som de i dag er til atomvåpen-forhandlinger.

Da forhandlingene om forbud mot biologiske våpen kom i gang i 1975 var det faktisk på bakgrunn av at USA tilbød seg ensidig å destruere sine våpen.

Jeg har vanskelig for å tro at AP vil si nei til samarbeid med SV i solidaritet med president Trump som nå sitter i Det hvite hus og kontrollerer atomknappen. Mer enn noen gang trenger vi initiativ for å gjøre det vanskeligere å kunne true med, eller bruke atomvåpen. Og hvis de ikke kan brukes, har det ingen mening i å bruke milliarder på å lage nye.

I ikke-spredningsavtalen forplikter de 5 gamle atom-maktene seg til gjensidig nedrustning. Det er en forpliktelse de ikke har fulgt opp. Verden er blitt et farligere sted på grunn av dette, og på grunn av at det i dag er lettere å få tilgang til radioaktivt materiale og teknologien gjør det enklere å skaffe seg atomvåpen. Derfor gir det håp at det nå er tatt et nytt initiativ om å lage en folkerettslig avtale. Initiativet har full oppslutning blant humanitære organisasjoner som Røde Kors. Et parti som SV har ambisjoner om å endre verden, da er det naturlig at vi stiller oss i spissen for atomvåpenmotstanden!

Read Full Post »

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

Read Full Post »

trident

Et flertall med 107 land gikk fredag kveld sammen om å anbefale at FN inviterer til forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i 2017. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen.

Det var i Genève under kveldens siste møte i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning at enigheten i form av en sluttrapport fant sted..

I april ba Stortinget regjeringa om å jobbe for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Regjeringen fikk «marsjordre» fra Stortinget om å delta konstruktivt, derfor er det skuffende – om ikke overraskende – at Norge ikke støtter flertallet av land som vil ha forbud. De 23 landene består av NATO-land og atomvåpenstater som ønsker status quo.

Alle norske partier sier at de er for et forbud mot atomvåpen. Det må bare ikke skje for raskt, og det må skje i samarbeid med atom-maktene. Dette har vært strategien i flere årtier, og har ikke ført til nedrustning. Nå er tålmodigheten slutt.

Hvis mange nok land slutter opp om en traktat om forbud mot atomvåpen, vil den bli folkerettslig bindende. Det var på denne måten vi har fått forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen, og traktaten mot miner. Atommaktene kan likevel la være å følge opp forbudet, men et folkerettslig forbud vil øke presset på dem. Dette er viktig, ikke minst fordi det nå er kommet nyheter om utvikling av nye atomvåpentyper og forlengelse av kjernevåpenprogrammene hos verdens ni atomvåpenstater.

I forslaget til nytt Arbeidsprogram for SV står det at SV vil arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Dette mener jeg ikke er bra nok. Erfaringa viser at nesten alle partier kan tilslutte seg en slik formulering. Det ser vi tydelig nå når Norge ikke vil støtte resolusjonen fra FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning. Daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord, og jeg har derfor i dag sendt et nytt forslag til SV der vi skriver at SV må arbeide for aktiv støtte til et snarlig folkerettslig forbud mot atomvåpen. I tillegg må det forbys å bruke utarmet uran i ordinære våpen. Vi vil også at SV skal programfeste at NATO må avvikle sine atomvåpen og endre sin strategi slik at man går bort fra en mulig førstebruk av atomvåpen, altså at man vil angripe et annet land med atomvåpen uten at man selv er angrepet med slike våpen.

Read Full Post »

brende

To kolleger: Børge Brende og John Kerry (Foto: UD)

Tidligere i denne uka vedtok FNs generalforsamling med overveldende flertall tre resolusjoner mot atomvåpen. 136 av FNs medlemsland stemte for resolusjonen om humanitære konsekvenser av atomvåpen. Det var kun Norge og de øvrige Nato-landene som stemte mot i dårlig selskap med Russland og Nord-Korea!

Dette innebærer en helomvending fra Norge. I 2013 støttet 125 land inkludert Norge en lignende resolusjon som forklarte de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen, og som gikk inn for et internasjonalt forbud. Det såkalte humanitære sporet mot atomvåpen er et arbeid som Norge tok initiativ til under den rød-grønne regjeringa. Nå har Norge forlatt sine samarbeidspartnere for atomvåpenforbud. Men mostanden vokser likevel!

Utenriksminister Børge Brende forsvarer Norges stemmegiving med at vi er medlem i NATO som bygger på en strategi om mulig førstebruk av atomvåpen. I stedet for et forbud mot a-våpen peker Brende på ikke-spredningsavtalen som skal hindre at nye land får atomvåpen. Den bygger på at andre land sier fra seg retten til å skaffe seg atomvåpen, under forutsetning av at atom-maktene forplikter seg til nedrustning. Men det er det motsatte som skjer: Vi står nå foran en omfattende fornying av atomvåpen som øker spenningen og krever enormt med penger. Ikke-spredningsavtalen er et dårlig verktøy for nedrustning, mens et internasjonalt forbud mot atomvåpen er den mest realistiske veien. Flertallet av verdens land vil ha et slikt forbud. Det kan bidra til å endre stormaktenes atomvåpenstrategi – både Russlands og NATOs. FN-resolusjonen som Norge stemte mot innebar ikke noe krav om at NATO skulle vrake sine atomvåpen i morgen, men den pekte på at det er inhumant å ville ta i bruk atomvåpen til forsvar.

Før sommeren stemte Stortinget ned SVs forslag om å gå inn for et atomvåpenforbud. AP sa den gangen at de ikke ønsket å instruere regjeringa, sjøl om partiets landsmøte var enig med forslaget fra SV. Norges stemmegiving i FN var en konsekvens av Aps stemmegiving i Stortinget. Nå varsler Aps Anniken Huitfeldt at hun vil ta opp FN-saken i Stortinget. Hvis det kan føre til at Norges ære som nedrustningsnasjon fortsatt kan berges, er det positivt.

Read Full Post »

vestfoldbenken

Vestfolds stortingsrepresentanter. Vil alle stemme mot å forby atomvåpen, sjøl om 8 av 10 nordmenn støtter et slikt forbud?

Fredag 12 juni, skal Stortinget behandle forslaget om at Norge skal fortsette sitt arbeid mot atomvåpen, og forplikte oss til å støtte et forbud sammen med de 108 andre landene som allerede har forpliktet seg til et folkerettslig forbud.

 

Prosessen startet som konsekvens av et norsk initiativ  da 160 land møttes til konferanse i Østerrike desember 2014. Målet var å skape et internasjonalt forbud mot både bruken og eksistensen til det eneste ikke-forbudte masseødeleggelsesvåpenet.

 

Dagens drøyt 17 000 atomvåpen er i ferd med å gjennomgå store moderniseringsprogrammer som har enorme kostnader. Målet til de to største atomvåpennasjonene, Russland og USA, er mer sofistikerte våpen med enda mer vanvittig slagkraft, samt hurtigere leveringssystemer. Pengebruken på vedlikeholdet alene er på størrelse med et norsk statsbudsjett.

 

Forslaget som fremmes på Stortinget av SV, Sp og Venstre har sin bakgrunn i at den blå-blå-regjeringa har varslet at de vil trekke Norge fra forbuds-arbeidet. AP og KrF har landsmøtevedtak som sier at de vil ha atomvåpenforbud.  Likevel ser det ut til at AP og KrF vil stemme mot forbudsinitiativet fordi de ikke vil instruere regjeringen i utenrikspolitikken. Men det er ikke sedvane at en mindretallsregjering endrer norsk utenrikspolitikk i strid med Stortingets flertall. Det er ikke i strid med praksis eller Grunnlov om Stortinget i et vedtak gir uttrykk for fortsatt støtte til forbudsarbeidet.

 

Felles for motargumentene er at de ikke tar inn over seg hastverket med å stanse det som sammen med klimaendringene er den største trusselen mot menneskeheten.  Men det siste femårsintervallmøtet til Ikkespredningsavtalen endte i vår uten noe vedtak, samtidig som Nato stadig krever retten til bruk av atomvåpen i et første angrep. Opprustningskappløpet er ikke bare farlig, det viser også til at internasjonalt lovverk sårt trenger en paragraf som forbyr det siste masseødeleggelsesvåpenet som ikke har blitt tilstrekkelig stigmatisert og ulovliggjort.

 

Samtidig som norske politikere skal vurdere nødvendigheten av et forbud mot atomvåpen, svarer 8 av 10 nordmenn at de støtter et lovforbud. Undersøkelsen som ble utført av Respons Analyse for Norsk Folkehjelp viser det som er en gjenganger over hele verden: folk ønsker ikke utryggheten som kjernevåpenteknologi fører med seg, og krever handling fra de folkevalgte.

 

I Norge i dag er det kun FrP på Stortinget som ikke anser konsekvensene av atomvåpenbruk som uakseptable. Alle andre partier vedkjenner seg dette.

Kampen mot masseødeleggelsesvåpen fortsetter uansett, men Nei til atomvåpen utfordrer representantene fra Vestfold til å stemme etter både egne partiprogrammer og samvittighet. Lykke til!

Read Full Post »

atomvåpenfly Den rød-grønne-regjeringa tok initiativ til et arbeid mot de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Dette har resultert i flere internasjonale konferanser. Den siste var i Østerrike rett før jul. Etterpå stilte Østerrikes regjering seg i spissen for en 16-landsgruppe som beskriver hvor dramatisk de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen vil være og som støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Norge var en av disse landene, men nå har utenriksminister Børge Brende varslet at Norge trekker seg. Nesten 60 land har til nå gitt sin støtte til arbeidet for et atomvåpen-forbud. Norges nye holdning oppleves som svært negativ siden Norge var en av initiativtakerne.

Hvis Norge som første NATO-land hadde støttet et forbud, ville vi også få støtte av andre NATO-land. Sverige har etter 8 år med blå regjering ingen troverdighet i nedrustningssaker fordi utenriksminister Carl Bildt trakk landet fra alt slikt internasjonalt samarbeide. I følge en undersøkelse gjort av Norsk Folkehjelp støtter 8 av 10 nordmenn et atomvåpenforbud. 9 av 10 mener at Norge bør gå i spissen i Nato for et forbud.  

I dag var det høring på Stortinget i forbindelse med at SV, Sp og V har fremmet et forslag om støtte til et forbud. AP er nøkkelen i denne saken. Til tross for at Aps landsmøte vedtok støtte til atomvåpenforbud, er det ennå ikke sikkert om AP på Stortinget vil stemme for et forbud eller uttrykke klar støtte til et forbud i sine komitemerknader.  

Fra regjeringshold blir det vist til forhandlingene om Ikkespredningsavtalen som pågår i New York nå. Det er ingen som har tro på disse forhandlingene. Ikkespredningsavtalen går ut på at nye land skal hindres i å skaffe seg atomvåpen mot at atomvåpenmaktene forplikter seg til nedrustning. Det viser atommaktene ingen vilje til, og nye stater klarer selv å skaffe seg det de trenger for å utvikle atomvåpen. Avsløringer etter den kalde krigens slutt viser hvor nært vi har vært bruk av atomvåpen. Med enda større spredning er faren større. Vi har fått forbud mot klasevåpen og kjemiske våpen. Mer enn noen gang er det behov for at det mest ikke-humane våpenet også blir forbudt, nemlig atomvåpen. 

Les mer om Stortingets høring her  (Jeg er sentralstyremedlem i Nei til Atomvåpen som selvfølgelig sterkt støtter forslaget fra SV, SP og V)    

Read Full Post »

   

   
Kronikken nedenfor er et forsøk på å utfordre stortingsrepresentantene fra Vestfold om hva de mener om atomvåpen. Stortinget har nå høring om SV, SP og V sitt forslag om å støtte et forbud. Tønsbergs Blad mener at en debatt om Vestfolds stortingsrepresentanter og atomvåpen ikke passer i deres spalter,  derfor kommer kronikken som blogginnlegg. 

I år er det 70 år siden atomvåpnene ble brukt over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Vi har vært gjennom en kald krig med terrorbalanse basert på faren for gjensidig ødeleggelse med atomvåpen. Samtidig ser vi økte spenninger mellom øst og vest og økt opprusting. Men det er også positive tegn: Vi står nærmere et mulig forbud mot atomvåpen enn noen gang. I løpet av våren skal Stortinget behandle et forslag fra SV, Sp og V om å støtte et forbud. Utenriksminister Børge Brende sier nei.  KrF og AP sier de er for et forbud, men det er ikke klart om de vil stemme for det i Stortinget. Betyr det at alle Vestfolds stortingsrepresentanter vil stemme for fortsatt atomvåpen?

I så fall er de i strid med folkemeningen. En undersøkelse utført av Norsk Folkehjelp viser at 8 av 10 nordmenn støtter et forbud. 9 av 10 mener at Norge bør gå i front for dette i NATO.

Bakgrunnen er et initiativ i 2013 fra en gruppe ikke-atomvåpenstater – inkludert den norske rød-grønne regjeringa som eneste NATO-land. De inviterte til en statskonferanse i Mexico der fokus var på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Dette var første gang atomvåpen ble diskutert på den internasjonale arenaen på premissene til atomvåpenfrie stater.

Den rød-grønne regjeringa hadde suksess med internasjonalt forbud mot klaseminer. Vi har et forbud mot kjemiske og biologiske våpen. Det betyr ikke at det ikke finnes kjemiske våpen i verden, men de er på sterk tilbaketog. Gjennom historien har det alltid vært regulering for å hindre at de mest grusomme våpen blir tatt i bruk. Ville det da ikke være logisk også å få en konvensjon om forbud mot bruk av de aller verste, nemlig atomvåpnene? Atomvåpen er nå det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ennå ikke er forbudt ved internasjonal lov.
 
I desember i fjor ble det tredje møtet om humanitære konsekvenser ved bruk av atomvåpen holdt i Østerrike, der regjeringa stilte seg i spissen for et dokument de de forplikter seg til å arbeide for å forby atomvåpen. Nesten 60 land har gitt sin støtte, men ikke Norge. Det blir dessverre lagt merke til, siden Norge faktisk var en av initiativtakerne til prosessen. 

I Stortingets spørretime 25 mars spurte SV-leder Audun Lysbakken forsvarsminister Ine Marie Eriksen om Norge vil arbeide for et forbud. Hun svarte med å peke på at NATO vil ha atomvåpen så lenge andre stater har det. Det samme sier Russland. Det vil være i strid med vårt NATO-medlemskap å gå inn for et forbud, sa Eriksen. Samtidig slår NATOs strategiske konsept fra 2010 fast at «alliansen skal danne grunnlag for en verden uten atomvåpen». Et viktig første skritt vil være å gå bort fra den såkalte førsteslags-strategien, dvs at NATO nå baserer seg på muligheten av å bruke atomvåpen også uten at alliansen er blitt angrepet med a-våpen.
Etter bombinga av Hiroshima og Nagasaki har det spredt seg en myte om at atombombene var vesensforskjellig fra konvensjonelle våpen, og at bruken av bomba første til at Japan kapitulerte. Nyere forskning viser at en tredjepart av bombeangrepene mot japanske byer de siste tre ukene før angrepet på Hiroshima, første til større ødeleggelse enn atombomba. Bombingene gjorde lite inntrykk på den japanske politiske ledelsen, som hadde håpet på at nøytrale Sovjet, kunne mekle en fordelaktig fred med USA, eller at en stor siste militært innsats skulle motivere USA til å akseptere en fredsavtale som ikke innebar total kapitulasjon for Japan. Da Sovjet erklærte krig mot Japan brast begge disse mulighetene, og Japan kapitulerte. 

Betyr dette at atombombene likevel ikke er så farlige? Nei, selvsagt ikke. Atomvåpen er fortsatt en av de største truslene mot menneskeheten og det er en stor risiko for at en atombombe skal bli avfyrt enten ved et uhell eller med vilje. Men forestillingen fra terrorbalansens dager om at bruk av atomvåpen vil innebære verdens undergang, stemmer ikke lenger. Det skyldes at flere land har atomvåpen og at mange mindre atomvåpen det mulig å tenke seg bruk av atomvåpen i begrensede konflikter. Kostnaden i form av humanitære lidelser vil være enorm. Atomvåpnene har en høy kostnad. Det var langt dyrere å utrydde Hiroshima med atombomba enn et tilsvarende angrep med konvensjonelle bomber. Det gjør at mange forskere og militære har stilt spørsmål med nytten av atomvåpnene i militær sammenheng. I dagens valgkamp i Storbritannia er dette et tema. Landet har en flåte på 4 Trident-ubåter som er nødvendig for at en ubåt hele tida kan være i sjøen med beredskap for å sende atomraketter. Nå må ubåtene og våpnene fornyes. Det vil koste opp mot 100 billioner pund, nesten dobbelt så mye som Storbritannias totale årlige militærutgifter. Mange britiske militære peker på at man må tilbake før boerkrigen for at det konvensjonelle forsvaret var svakere enn det er i dag. 

Hvis man mener at atomvåpen er uegna for militære konflikter, annet enn når de er ute av kontroll, hvis risikoen for ulykker ved atomvåpen er stor, de humanitære konsekvensene ved bruk er ekstreme, kostnadene hindrer løsning av andre viktige samfunnsoppgaver – hva er da risikoen ved å gå inn for et forbud?

Read Full Post »

« Newer Posts