SVs førstekandidat Christina Grefsrud Halvorsen og jeg på besøk på Vesar på Rygh. I bakgrunenn skimtes Tone Kalheim fra Felleslista i Færder.
Nå er jeg så lei av maset ditt, Egeland, kan du komme til kontoret mitt så kan vi bli enige? Det var budskapet fra ordfører Erik Carlsen i Tønsberg, etter et bystyremøte en gang på 1990-tallet. Den gangen brukte vi etternavn. SV hadde laget en rapport om miljøtiltak i Tønsberg, og vi hadde mast om kildesortering. Nå var Carlsen lei. I tillegg tror jeg at kona hans maste om det samme hjemme.
Tønsberg kommune eide fyllplass på Rygh. Den var verdifull. Å lage en ny fyllplass ville koste mye penger. Fordi vi også mottok avfall fra andre Vestfold-kommuner var vi redde for at fyllplassen snart ville bli full. Det var behov for å redusere avfallsmengden, ikke minst av mat-avfall som også førte til store utslipp av metan-gass.
Etter at Carlsen og jeg hadde pratet sammen, innkalte Carlsen de politiske gruppelederne til et møte. Siden han og jeg allerede var enige, var det lett å få bred enighet om at Tønsberg skulle innføre kildesortering med utsortering av mat. Vi ble enige om at det skulle skje, og om en stram tidsplan sjøl om vi ikke visste hvordan det skulle skje. Vi lagde ekskursjon til Moss som hadde hatt et omfattende forsøk med kildesortering, og vi lagde studietur til Tyskland med deltakere fra de fleste Vestfold-kommunene. Tønsberg endte på å velge en modell der matavfallet skulle gå til dyrefor. Det gikk i noen år, inntil det ble problematisk fordi det ble ansett som farlig å la dyra ete matrestene våre. En tid ble matavfallet kjørt til Trøndelag der det ble omdanna til fiskefor. I dag brukes matavfallet sammen med gjødsel fra husdyr til miljøvennlig biogass som er drivstoff for busser og søppelbiler i hele Vestfold.
For SV var innføringa av kildesortering en stor seier. Jeg fikk Petter Punktums fat fra Tønsbergs Blad og fikk tilnavnet Øko-Lars som jeg var veldig stolt av. Det var sjelden kost den gang at en SVer fikk skryt av Tønsbergs Blad. Men det usedvanlig raske vedtaket om kildesortering i Tønsberg skyldtes at arbeidet ble forankra hos alle de politiske gruppelederne, og ikke minst at ordføreren stilte seg i spissen. At kommunens fremste leder stiller seg i spissen for miljø og klimatiltak er suksessfaktor som alt for ofte ikke er til stede.
Hva som i ettertid har skjedd på fyllplassen på Rygh, er et eventyr. Gjennom årene har jeg vært der mange ganger med gjester fra både inn- og utland som er blitt imponert. Det viser at politikk nytter. I dag var jeg der på nytt på Vesars gjenvinningsdag der de ønsket å få politikernes fokus på avfallsgjenvinning og avfallsreduksjon.
En av årsakene til at vi fikk til kildesorteringa var altså bekymringa for at fyllplassen skulle bli full, og at det ville bli dyrt å etablere en ny fyllplass. Ingen ville jo ha en fyllplass i sitt nabolag. I dag er det knapt deponering av avfall, fordi det meste går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. Tønsberg fyllplass er blitt til et industriområde med mange arbeidsplasser involvert i å bruke avfall som en ressurs. Etableringa av Den Magiske fabrikken som produserer biogass til drivstoff og økologisk gjødsel til landbruket er en drivende kraft i dette. Siden biogassproduksjonen også skaper noe CO2, har de til og med etablert et drivhus der CO2-en brukes i produksjonen av tomater. Vegg i vegg med drivhuset er det etablert et undervisningssenter som gir barn og unge opplæring i fotosyntesens hemmeligheter og hva som skjer med avfallet.
Fortsatt er Vestfold på Norges-toppen i gjenvinning av avfall. Men likevel går ca 40% til forbrenning, og det bør reduseres.
Husstandene i Vestfold kildesorterer mat som går til biogass, papir/papp, plast, metall og glass som går til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning – det vil si at det brennes f.eks. på Norcems sementfabrikk i Brevik som trenger varmen i sin produksjon av sement. Men det er bedre å materialgjenvinne eller ombruke avfallet enn bare å brenne det. Vesar skal i gang med et prosjekt der bl.a. hageavfall omdannes til biokull som kan brukes som gjødsel og som i tillegg binder CO2. Det er spennende og nytenkende.
Men det kan gjøres mer for ombruk. For eksempel er det vel og bra å ha innsamling av plast, men det er enda bedre om folk reduserer bruken av plastposer. Her ligger det utfordringer for framtida: Ombruk av hvitevarer, sykler som hives og ikke minst bygningsmaterialer. Dert bør være mulig å bygge med brukte materialer. Det har jeg sjøl gjort på hytta mi, men det var vanskelig å få tak i. Ofte har jeg stått ved siden av containeren for treavfall på gjenvinningsstasjonen, og ønska at jeg kunne ta med meg materialer hjem. Foreløpig er det ikke noe system for slik ombruk – det bør det bli!
Lars Egelands blogg 