Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Bibliotek’ Category

Sari feldman-Bibliotekene er hverken foreldet eller bare «nice to have», men tvert imot uunnværlige. Dette budskapet må vi få inn i hodene til våre politikere, sa Sari Feldmann, leder av den amerikanske bibliotekforeningen under podiumsdiskusjonen på Det tyske bibliotekmøtet onsdag.

-Jeg er så lei av å svare på om bibliotekene trengs i den digitale tidsalderen, sa hun. Amerikanske bibliotek er mer etterspurt enn noensinne! Men vi har forandret oss. Det dreier seg ikke lenger så mye om hva vi har for den enkelte, altså fysiske medier. Det dreier seg om hvordan vi kan hjelpe mennesker slik at hver enkelt får sine individuelle muligheter og at vi som grupper gjør framskritt. I denne prosessen har vi ikke bare forandret oss selv, men vi hjelper også mennesker og samfunnet til å endre seg!

-Bibliotekene har et problem i forhold til hvordan de blir oppfattet av samfunnet. Vitenskapelige bibliotek har et spesielt problem i å kunne vise til at de bidrar til at studentene får gode eksamener. Vår suksess må kunne måles for å bli tatt alvorlig, og vi arbeider intenst med å lage slike mål eller indikatorer, kunne Feldmann fortelle.

Feldman mente at det vil være fagbibliotekene som vil måtte kjempe mest med spørsmål omkring det fysiske rommet – det reale biblioteket, siden akademisk kunnskap i stadig mer overveiende grad, vil være i digital form. Derfor må vi gjøre tydelig den viktige rollen som bibliotekrommet i fagbiblioteket har for samarbeid, som læringsrom, møtested for studenter og forskere fra ulike disipliner og ikke minst som et sted der nytt innhold kan skapes, mente Feldman.

Kildeskatt på databaser og e-tidsskrifter

Kildeskatt er et begrep som norske pensjonister bosatt i Thailand kjenner godt. Kildeskatt ble innført i mange land for å sørge for at man skulle komme null-skattytere til livs. Det betyr f.eks. at om du som norsk pensjonist ikke betaler skatt i det landet du bor i, vil det bli trukket en kildeskatt av pensjonen din fra Norge. Nå er mange tyske universiteter og høgskoler blitt pålagt å betale 15% kildeskatt på kostnadene til kjøp av databasetilgang fra utlandet. Skatten kommer i tillegg til 19% moms. Logikken bak skatten er at om det hadde vært et tysk selskap, så ville selskapet måtte betale inntektskatt til Tyskland. Hvis en database overføres fra utlandet til Tyskland, er den en stor verdioverføring som det er logisk at det skal betales skatt for.

Nei, det er ikke logisk, mente advokat, opphavsrettsekspert og bibliotekmannen Harald Müller. Et bibliotek kjøper retten til at brukerne kan søke, lese og printe fra en database. Det betyr imidlertid ikke at opphavsretten til databasen overføres. Det er kommersielle krefter som står bak dette angrepet på bibliotekene, mente Müller. Skal man betale kildeskatt for å lese en bok, høre musikk eller se på en skulptur? Det blir helt umulig, mente Müller, da skal man heller ikke betale for tilgang til utenlandske databaser. Arne Upmeier som er jurist, filosof og ansatt ved universitetsbiblioteket i Imenau mente at bibliotekene burde ha en god sak slik at skattemyndighetene tvinges til å betale tilbake innbetalt kildeskatt.

Upmeier redegjorde for utviklingen mht opphavsrett i Tyskland og i EU. Det går svært sakte. Den tyske koalisjonsregjeringen med CDU og SPD har i sin regjeringserklæring et mål om at alle bibliotekene skal ha rett til å tilby lån av e-bøker. Dette blir det også uttrykt enighet om i EU-kommisjonen, men forhandlingene går svært langsomt. Gerlinde Schermer-Rauwolf som er visepresident i den europeiske forfatterforeningen fortalte om EU-forhandlingene om kompensasjon for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i Bryssel. Det er mange parter som skal ha kompensasjon: Forlag, skjønnlitterære forfattere, fagforfattere, journalister, fotografer, musikere etc. En rettsavgjørelse i Belgia har bestemt at det bare skal være forfatteren eller skaperen som skal ha rett på kompensasjon. Dermed faller forlagene ut. Men avtalene kan ikke endres uten at alle avtaleparter er enige, dvs også forleggerne. Det betyr at forhandlingene om kompensasjonsavtaler står i stampe. Gerlinde mente at det store problemet var utstyrsprodusentene, altså de som produserer utstyret som informasjonen bæres på – dvd-brennere, ipad’er osv. De vil ikke være med på noe spleiselag. Hun håpet også at resultatet skulle bli rett til utlån av ebøker i bibliotekene – hun var sjøl en storforbruker av ebøker fra bibliotekene. For tyske bibliotek låner ut en masse elektroniske bøker – men nå det handler om å få en lovmessig rett til å kunne låne ut alle bøler som e-bøker.

 

Bokbusser på rad og rekke

Utenfor konferansebygningen står det bokbusser på rad og rekke. Det er store busser, men det er også busser i bobil-størrelse. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men alle disse bussene tilhører store by-bibliotek. I Norge ser det ut til at det blir færre bokbusser, her er det omvendt. Det kan godt være at det har med å gjøre at biler og busser er forholdsvis rimeligere i Tyskland enn i Norge, men her fremheves bokbilene som en måte å nå brukere som ellers ikke kommer til biblioteket. Det er bøker for barn og voksne, magasiner, lydbøker og en av de større bussene hadde projektor og innredning for å kunne ha små presentasjoner. Det er et stort bibliotek i Berlin i tillegg til mange bydelsbibliotek, likevel kjører de altså rundt med bokbil. Jeg synes det er flott!

bokbuss

 

Kunnskapsbasert informasjonskompetanse

Høgskolen Hamm-Lippsted ble etablert med to nybygde campuser i 2013. Den nye høgskolen har tenkt nytt om informasjonskompetanse. De har etablert en enhet for Wissensmanagement – kunnskapsmanagement. I denne avdelingen ligger bibliotekene, campus-portalen med tilgang til digitale bibliotekressurser, høgskolens læringsplattform samt elæringsressurser. Høgskolens uttalte mål er å gjøre studentene trent i omgang med informasjon, fortalte Guido Kippelt og Ute Schlüter fra høgskolebiblioteket.

Deres definisjon av informasjonskompetanse omfatter:

–              Søking

–              Kildekritikk

–              Sitering

–              Vitenskapelig skriving

–              Vitenskapelig lesing

–              Vitenskapelige metoder

Det er biblioteket som har ansvaret for å tilby undervisning og trening på dette området. De gir tradisjonell undervisning, men satser hovedsakelig på interaktive workshop’er – fortalte Kippelt og Schlüter. – Hva sier professorene til at dere underviser i forskningsmetoder, spurte en tilhører i salen. – Vi har tatt et ansvar som ingen andre i høgskolen, tok. Det er alle takknemlige for, svarte de to.

Caroline Leiss fra München Tekniske Universitet leder IATUL sin spesialgruppe for informasjonskompetanse. IATUL er den internasjonale sammenslutningen av universitetsbibliotek. Fra Norge er det NTNU og HIOA som er medlem. I spesialgruppa som Leiss leder er det 7 medlemmer, bl.a. Janine Lochardt fra Cape Peninsula University of Technology som vi på HIOA har samarbeidet mye med. Spesialgruppa har laget en oversikt over hvilke institusjoner og land som har vedtatt og implementert standarder eller politikk for informasjonskompetanse. Denne rapporten er publisert på sidene til IATUL.org.

Det er typisk at når vi diskuterer informasjonskompetanse er det mange meninger og mange erfaringer. Ikke alt er like kunnskapsbasert. Det vil Martin Wollschläger-Tigger fra Faghøgskolen i Bielefeld gjøre noe med. Han hadde derfor gått til kildene, forskere som faktisk har studert studentenes informasjonssøkeatferd. Det var morsomt å se igjen referanser til forskere som jeg selv brukte i mitt hovedfag: Det var Bystrøm og Järvelin som har skrevet om oppgavekompleksitet, og det var Taylor, Belkin og Kuhltau som fortsatt er aktuelle. Men han viste også til ny forskning bl.a. Heinstrøm som beskriver ulike brukertyper (fast surfer, broad scanner og deep diver) samt teorien om «knowledge in pieces». Her er mye å lese, kolleger! Wollschläger-Tiggers hovedpoeng er at arbeidet med informasjonskompetanse må være ut fra brukeren og ikke ut fra bibliotekarens synspunkt. Det må bidra til empowerment av brukeren, og det må være basert på forskning og kunnskap. Kunnskapsbasert eller evidensbasert definerte han som «noe som har gyldighet på grunn av empiriske funn».

Stor interesse for Alma

Ex Libris inviterte til et seminar der UB Mannheim skulle presentere sine erfaringer med 69 dager med Alma. Siden det var leverandøren av programvaren som inviterte, må vi anta at det ikke var for å få fram kritikk. Og Mannheim var fornøyd. Framdriftsplan, opplæring osv lignet mye på det som skjedde ved innføringen av Alma i Norge, men vår innføring var nok mer komplisert siden det dreide seg om at alle fagbibliotek i løpet av kort tid endret system. Interessen var enorm! Det var nesten ikke ståplasser igjen! Til nå er det bare 3 installasjoner av Alma i Tyskland, men det er åpenbart at Ex Libris forventer flere!

 

Nye biblioteksbygg

Jeg avsluttet dagen med å følge en sesjon om biblioteksbygg. Den tyske bibliotekforeningen har en egen kommisjon for biblioteksbygg. På sesjonen ble det presentert tre prosjekter:

–              Biblioteket på Steintor-Campus i Halle. Her ble 17 små fagbibliotek samlokalisert i et nytt bygg som først ble planlagt til 17.000 m2 og gjennom planlegginga redusert til 4.500 m2. Halle er i det tidligere DDR. Bygget som kostet 20 millioner euro ble finansiert med 75% av EU. Det som reddet oss var finanskrisen i EU, som Silke Berendsen fra Halle sa. Det var et underlig biblioteksbygg etter min mening. Sjøl om det hadde vært planlagt lenge, var det ferdig i 2015. De bærende elementene i bygget på 5 etasjer er bok-hyllene! Det betyr at det ikke finnes spor av fleksibilitet i bygget, og nesten ikke studentarbeidsplasser, men plass til 680.000 bøker. Universitetet har 3000 studenter. Biblioteket er åpent fra 8 til midnatt.

 

steintor

 

-Biblioteket ved UB Heidelberg var en rehabilitering som var ferdig rett før jul i fjor. Bygget er i Heidelberg gamleby, preget av små bygninger. Her var resultatet motsatt av i Halle: Nesten 1000 studentarbeidsplasser var stablet inn, svært tett, nesten ingen mulighet for gruppearbeid. Det var plass til 200.000 bøker i bygget som var på 6.500 m2. Åpningstid fra 8.30 til 1 om natta. Prisen for rehabiliteringa var 20 millioner Euro.

–              UB Konstanz med rehabilitering for å fjerne giftig asbest. Ombygginga kosta 28 mill euro. Bygget er på 11.000 m2 og har plass til 600.000 bøker og 450 arbeidsplasser fordelt med 26 stillearbeidsplasser, 60 med PC, 80 som gruppearbeidsplasser og 286 «blandete» arbeidsplasser. Åpningstid hele døgnet!

Vi har hatt trafikktelling ved HIOA som viser at cirka halvparten av aktiviteten i biblioteket er gruppearbeid. Det later til at ingen av de tre bibliotekene vi fikk presentert hadde tatt det inn over seg. Men som Silke Berndsen i Halle sa: Vi er så glade for at vi slipper å ha bøker i vinduskarmen og stadige vannlekkasjer, så det er et framskritt, men ikke helt det vi ønsket oss. Noen ganger setter selvfølgelig virkeligheten snaue rammer!

 

Sykkeltur i Neuseeland

Mens jeg har vært på konferanse, har kona mi sykla rundt i området der vi har bobilen parkert. Det heter Mark Kleberg, og var der sentrum for det store Vølkerslacht – folkeslaget – sto 13-16. oktober 1813. Napoleon som var alliert med bl.a. danskene, men også kongen av Sachsen, kjempet mot en allianse av prøyssere, Østerrike, svensker og russere. Slaget sto om en liten elv som i dag minner om en liten bekk. 500.000 soldater deltok, hver femte falt. I tillegg ble tusenvis av sivilbefolkningen infisert av epidemier som følge av alle likene som råtnet og forurenset vann osv. Så dette er en virkelig blodstenkt mark der påskeliljene nå blomstrer.

I DDR-tida var det store dagbrudd av brunkull i dette området. Dagbruddene ble stengt i 1994, og deretter fylte de seg med vann. Nå er de blitt nydelige innsjøer forbundet med kanaler og sluser som er ypperlige områder for padling. Det er satt ut fisk og laget sandstrender og opparbeidet vegetasjon langs vannkanten befestet med stålgitter. Det som en gang må ha vært et forurenset helvete, er det nå blitt et nydelig naturområde – området blir nå kalt Neuseeland.

 

Read Full Post »

CCL

Nytt på årets konferanse er at de har store plenumssamlinger med podiumdiskusjoner om konferansens hovedtema: Bibliotek – real und digital. I dag handlet det om fagbibliotek. Det blir fort en diskusjon om fagbibliotekenes framtid. Det synes jeg er interessant. Jeg har skrevet i Bok og Bibliotek tidligere om fagbibliotekenes framtid. Der har jeg ment at vi sjøl må definere vårt samfunnsoppdrag og beskrive hvordan vi kan bidra til å oppfylle formålet for våre eiere. HIOA arrangerte et eget seminar på Det 75. norske bibliotekmøtet i Tromsø forrige uke, om dette. Der sa Mari Kannelønning fra HIOA det samme som Janice Jaguszewski fra University of Minnesota sa i denne debatten:  Det handler ikke om oss, men om dem – brukerne. Vi kan påstå så mye vi vil at vi er relevante, det hjelper lite om brukerne ikke synes det.

 

Janice mente likevel at mulighetene er gode for fagbibliotekene: Vi er den institusjonen i høyere utdanning som har rom for alle, som fremmer en lærings- og forskningskultur, som er noe mer enn et hvilken som helst annen kaffebar. Bibliotekene har kunnskap om copyright, om publisering, og ikke minst om metadata. Det er ikke bare å publisere på nettet, det er metadataene som gjør at publikasjonen blir tilgjengelig over tid. Janice mente at vi må stille følgende spørsmål:

–              Hvordan tilfredsstiller vi brukernes behov best?

–              Hvordan får vi til kontinuerlig innovasjon?

–              Hva kan biblioteket utvikle av tjenester som brukerne våre ennå ikke har tenkt på?

–              Hva er det vi gjør som brukerne elsker? Kan vi gjøre det enda bedre?

På slutten av 1990-tallet skreiv jeg flere artikler og foredrag om det jeg kalte «biblioteket som arbeidsfellesskap i den digitale tidsalder». Det er faktisk et godt begrep. Bibliotekrommet trengs og kan videreutvikles som et arbeidsfellesskap på tvers av disipliner i en tid hvor informasjonen ligger lagret digitalt.

I debatten var det mye snakk om Open Access som løsningen for fri tilgang til digital informasjon for alle. Informatikeren Klaus Tochtermann mente at Open Access allerede var gammeldags: Nå handler det om «text and data-mining» og ikke minst om at faglig innhold blir publisert på wikier og blogger. Der forlagene ikke lenger er utgivere og står for kvalitetssikringa, må bibliotekene gå inn og kople slike frie faglige publikasjoner til sine bibliotekskataloger.

Siste runde i debatten var et retorisk spørsmål fra debattlederen: Vil det være fagbibliotek om 50 år? Siden det var på en bibliotekskongress følte selvfølgelig alle at de var forpliktet til å svare ja. Et motspørsmål ble imidlertid stilt: Vil det være universiteter og høgskoler slik vi har i dag om 50 år? Det er kanskje enda mer usikkert.

 

 

Å lede bibliotekene i framtida

Morgenen startet med et seminar om å lede bibliotekene inn i framtida, og å lede bibliotekene i framtida. 6 korte innledninger og deretter gruppediskusjoner. Et av temaene var rekruttering av nye ledere. Gjennomsnittsalderen på tyske bibliotekledere er høy – 63% av lederne går av med pensjon i løpet av de neste 8 årene. Heldigvis var gjennomsnittsalderen på de frammøtte ganske lav.

Noen ganger kan man registrere ting tydeligere når man er i utlandet. I gruppearbeidet var vi tre eldre menn og en rekke yngre kvinner. Jeg holdt kjeft og hørte på. Men svaret på hvorfor det var vanskelig å rekruttere yngre kvinner kunne man kanskje se på hvordan de to andre mennene tok ordet, beholdt det, og klappet de unge kvinnene oppmuntrende på armen. Vi har nok også en overrepresentasjon av godt voksne mennesker, sikkert forholdsvis flere menn, men jeg tror det er verre i Tyskland. Det skyldes ikke minst at det er forventet at ledere har en doktorgrad. Det er mye selvhøytidelighet å se blant disse lederne.

 

Ut med poster – inn med clips

Her er det ikke lengre postere – altså plakater der ulike prosjekter blir presentert. Det har ikke vært noe «call for posters», men «call for clips». Altså små digitale fortellinger eller videofilmer der bibliotekene presenterer seg sjøl, eller et prosjekt. Mange av dem kan finnes på Youtube med emneknappen BID2016. Slike clips kan lages med ganske enkle midler, og man behøver slettes ikke å ha en egen medieseksjon for å få det til. Det er blant annet laget en egen blogg om digitale historier til bruk for bibliotek: https://librarydigitalstorytelling.wordpress.com/

clips

 Fullt hus ved Clips-presentasjonene

 

Trangt om saligheten

Det er over 3500 deltakere på konferansen. Skal du ha sitteplass så gjelder det å møte opp til de enkelte sesjonene i god tid. Det er også nesten 200 utstillere, noe som er rekord. Direktøren for Leipziger Buchmesse er meget fornøyd med samarbeidet med bibliotekforeningene

alma

ExLibris er til stede med mange reklameframstøt for Alma

 

Read Full Post »

rafael-ball

Digitaliseringa endrer rammebetingelsene for bibliotekene på en slik måte at vi må finne opp biblioteket på nytt. I denne situasjonen tenker vi for lite prinsipielt, men hiver oss i stedet på alle mulige kvikke ideer og prosjekter som vi tror skal fornye biblioteket. Det er som om hele biblioteksektoren hyperventilerer, mener Rafael Ball som er direktør på ETH-bibliothek som er et digitalt konsortium i Sveits.

Ball holdt foredrag i dag på det tyske biblioteksmøtet som i disse dager arrangeres i Leipzig. – Fordyper oss i enkeltprosjekter og tenker at en ny portal, en ny teknisk løsning, en ny webside skal være løsningen for framtidas bibliotek, sa Ball. Han mente at det er på tide å gå til grunnlagsideen for bibliotek: Det er etter Balls mening, at biblioteket på vegne av samfunnet som oppdragsgiver, skal sørge for ny kunnskap og viten på alle fagområder. Det gjelders elvsagt uavhengig av hvilke kulturteknikker dette formidles på. Vi må ikke fordype oss i små prosjekter, men tenke hvordan biblioteket kan løse samfunnsoppdraget sitt over tid. Jeg får inntrykk av at folk ikke tar seg tid til å tenke gjennom dette, men at de er på stadig jakt etter kvikke små løsninger. Dette er viktig fordi vår gamle tenkemåte basert på å avlede framtida av fortida, ikke lenger virker i en tid hvor digitale endringer kommer så fort. Da gjelder det å tenke prinsipielt og ikke panisk!

Ball har utdypet tankene sine i boka «De pauseløse samfunnet»: http://www.schattauer.de/de/book/detail/product/1014-die-pausenlose-gesellschaft.html

 

Bibliotekrommet «- real und digital»

BID16_Briefaufkleber.inddBibliotekrom i det digitale og det reale – det virkelige – er slagordet til årets store biblioteks-kongress i Tyskland. For 6. gang etter DDRs fall er kongressen i Leipzig. Kongressen går fra 14-17.mars – 17. mars begynner Leipzigs store bokmesse. Slagordet uttrykker at det er viktig å utvikle den digitale tilgangen videre, men at digitaliseringa utfordrer hva vi gjør med bibliotekets fysiske rom. Dette blir tydelig når man ser på utstillerne på kongressen: Det er utstillere med all verdens tekniske digitale løsninger for skanning, ebøker, discoverytjenester osv – sammen med spennende stands fra interiørarkitekter og firmaer som leverer nye løsninger for det fysiske biblioteksrommet. Ellers er det tett med foredrag og paneldiskusjoner, ikke minst med fokus på bibliotek og flyktninger.

 

leipzigDet var spesielt dagen etter at det har vært delstatsvalg i tre av Tysklands delstater. For første gang siden krigen har et parti til høyre for kristeligdemokratene fått et stort gjennomslag. Det betraktes som en reaksjon på at det har kommet mange flyktninger til Tyskland. Samtidig fastholder forbundskansler Angela Merkel at det er en menneskerett å flykte, og å søke asyl. Et stort flertall av Tysklands innbyggere støtter Merkel. Bare 22% er utilfredse med henne. Magasinet Stern kom på gata med en stor gallupundersøkelse som viser massivt positive holdninger til utlendinger. Det folk mest av alt frykter er høyre-eksstremisme. Kun en prosent støtter angrepene på asyl-bosteder. Dette gjelder faktisk også blant velgerne til det nye partiet Alternative für Deutschland. Det er få velgere som mener at AfD har løsningen på innvandrerproblemet, men det gjelder de andre partiene også. Det spesielle er at over 50% av velgerne mener at partiene ikke har noen løsning på problemene. AfD-oppslutningen viser en mistillit i samfunnet. Deres velgere tror ikke på de tradisjonelle mediene, men de stoler på sosiale medier og mener at frie ytringer fører til represalier i Tyskland. Sterns konklusjon er at AFD-oppslutningen ikke handler om fremmedfrykt, men om mistillit til det politiske systemet.

På bibliotekskongressen fikk vi høre en rekke eksempler på hva bibliotekene gjør for flyktninger. Ikke minst er det imponerende å høre hva bybiblioteket i Køln gjør. Det handler forresten ikke om å gjøre noe for flyktninger, men om å tilrettelegge for at byen kan tjene på mangfoldet av kulturer – som flesteparten av tyskerne fortsatt tror på.

 

Min reise til Leipzig

Jeg kom hjem til Tønsberg fredag kveld etter å ha vært på Det 75. norske bibliotekmøtet i Tromsø. Lørdag morgen henta jeg min lille bobil fra vinterlagring. Inn med noe klær, vann og gass og så bar det av gårde med ferge til Hirtshals, kona mi, bikkja og meg. Lørdag kveld overnatta vi på en bobilplass sør for Flensburg, og midt på dagen søndag var vi i Leipzig. Der sjekka vi en bobilplass ved Messa som vi ikke fant, en plass midt i byen som var nedlagt og nå utstyrt med en parkeringsvakt som hata bobiler dypt og inderlig. Dermed endte vi litt utafor byen hvor vi nå står parkert ved en nydelig park i et område med vakre innsjøer. 5 minutter med sykkel så er jeg ved S-banen og drøye 20 minutter etterpå har jeg kjørt via Hovedjernbanestasjonen til det store Leipziger-Messe området.

Rett i nærheten her finnes det store minnesmerket over Vølkerschlacht i Leipzig, det store slaget der Napoleon opplevde sitt Stalingrad. Rett ved parkeringsplassen vår er det minnesmerke over en polsk marskalk som gikk i tjeneste for Napeoleon med 8.000 mann. Rett over gata er det minnesmerke over de tapre østerrikerne som beseiret Marskalken. Dette har vi sett på norske TV-skjermer i vinter i Tolstojs Krig og fred.

Etter Napeoleons nederlag i Leipzig ble styrkene drevet nordover, og franske og danske styrker sto til sist ved Kiel. Danskekongen skjønte hvilken vei det bar, og det ble fredsforhandlinger som i januar 1814 endte med Kielerfreden der Norge ble gitt til Sverige.

 

Verdens-skriftkultur i Leipzig

Uni-Bibliothekt Albertina

Blick in die UniversitŠtsbibliothek «Bibliotheca Albertina» in Leipzig, aufgenommen am 15.11.2007. Foto: Jan Woitas

Bibliotheca Albertina – Universitetsbiblioteket i Leipzig – ble grunnlagt i 1543,  etter at bøkene fra de oppløste saksiske klostrene som følge av reformasjonen ble samlet i Leipzig. Samlingen ble fusjonert med andre fakultetssamlinger som var etablert allerede på 1400-tallet. I dag har Leipzig Universitetsbibliotek en av de største samlingene i verden av gamle bøker og verdensskriftkultur, blant annet 3500 år gamle papyrus med medisinske verker, og verdens eldste bibel. Biblioteket ble stygt ødelagt under annen verdenskrig, og først fullstendig gjenoppbygd fra 1992-2002.

 

Bok-messa i Leipzig

Allerede i 1652 etablerte bok-messa i Leipzig seg som den fremste i det tysk-språklige området, med atskillig flere titler som ble frambudt enn bokmessa i Frankfurt. Leipzig holdt denne statusen helt fram til 1945, da Frankfurt ble den dominerende bokmessa for den vestlige verden. Men gjennom hele DDR-tida forble Leipzig-bokmessa et viktig møtested for forfattere og forleggere fra både øst og vest. Etter den tyske gjenforeninga ble bokmessa flyttet ut av bysentrum til det nye Messeområdet. Det har ført til at messa har vokst år for år. Mens Bokmessa i Frankfurt i stor grad er en bransjeintern messa, henvender Leipzig-messa seg til det brede bokelskende publikum. Ved siden av alt som foregår på messeområdet i de fire dagene da messa pågår, er det over 1800 ulike arrangementer i byen under slagordet «Leipzig liest» – Leipzig leser.

leipzig-messe

Den fredelige revolusjonen startet i Leipzig Den fredelige overgangen fra kommunistisk diktatur til demokrati i Tyskland, startet på mange måter i Leipzig. Hver mandag samlet opposisjonelle seg til gudstjeneste i Nikolaikirche. Under bokmessa våren 1989 våget noen opposisjonelle seg til å synge protestsanger på gata. Siden det var mange utlendinger i byen håpet de på at de ikke ville bli arrestert. Men arrestert ble de. Men da opplevde de noe helt nytt: Tilhørere meldte seg og sa at de også ville bli arrestert, de hadde jo lyttet. De opplevde at folk fikk mot til å stå for egne meninger. Mandagsgudstjenestene utviklet seg til større demonstrasjoner. Det store vendepunktet kom da det dukket opp over en million mennesker og politiet var satt ut av spill. Uka etter falt muren i Berlin.

montag

Read Full Post »

kommunereform Paneldebatt om kommunesammenslåinger. Fra venstre Georg Arnestad, Bjarne Sommerstad, Mette Rysjedal og møteleder Svein Tore Marthinsen

Bibliotekmøtet avsluttet med en paneldebatt om bibliotek og kommunesammenslåinger. De som hadde ventet sterk motstand mot reformen, ble skuffet. Tvert i mot ble søkelyset rettet mot bibliotekene selv: Hvis de er på banen i denne reformen, kan biblioteket komme styrket ut!

Panelet besto av Georg Arnestad som er kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bjarne Sommerstad som er ordfører i Andebu kommune som 1. januar 2017 slår seg sammen med Stokke og Sandefjord, samt biblioteksjef Mette Rysjedal i Nesodden kommune. Rysjedal leverte i 2015 en masteroppgave om kommunesammenslåinger og bibliotek.

 

Ordfører Sommerstad har blitt invitert land og strand rundt som kommunalminister Sanners wonderboy, til tross for at Sommerstad er SP-ordfører. – Jeg begynte som skeptisk, så begynte jeg pg slappe av, deretter blei jeg ørlite forelska, sa Sommerstad på sin brede og fargerike Indre-Vestfold-dialekt. Som kommunens fremste politiker mente han at han hadde et ansvar for p sørge for at innbyggerne fikk gode tjenester, og da mente han Andebu ble en for liten kommune. – Mye har skjedd siden kommunegrensene ble trukket opp etter krøtterstier og bekkedrag, sa han. Vi må se framover, og til nå er det ingen som har greid å holde igjen solnedgangen! I Andebu, Stokke og Sandefjord satte ordførerne og opposisjonslederne seg sammen og lagde en politisk erklæring som bl.a. sikret at biblioteket skulle bestå i alle de tidligere kommunene, og at nedlegging av rådhus skulle bety etablering av kommune servicekontor – for eksempel i forbindelse med biblioteket. – Men det er klart at avtalen ikke kan love noe for all framtid. Derfor er det opp til biblioteksjefen å lage så populære tjenester at folk vil ha dem! Det nytter ikke å sitte å sutre, mens nye tjenester kan sørge for at biblioteket vokser, mente Sommerstad.

 

Det var både Arnestad og Rysjedal enig i. Rysjedal viste til masteroppgaven sin som hadde omhandlet 6 mellomstore kommuner på Østlandet. Der så biblioteksjefene store muligheter i kommunereformen, om de får beholde ressursene. Da kan de gå sammen om IT-bibliotekar, styrka barnebibliotekarbeid osv. Men bibliotekene må være pågående og aktive for å sørge for at de ikke blir salderingspost i budsjettet!

Arnestad påpekte at det ikke sies mye om kultur og bibliotek i debatten og dokumentene om kommunereformen. – Det er ikke–så rart. Kultursektoren utgjør ca 4% av kommunebudsjettene, biblioteksektoren ca 1%! Men – påpekte Arnestad – det er nå mer offentlig debatt om bibliotek enn tidligere. I 2005 var ordet Bibliotek nevnt 1893 ganger i norske aviser, mens i 2015 ble nevnt 11.500 ganger. Det henger sikkert også sammen med at biblioteket har fått en ny rolle som debattarena og møteplass, en funksjon Arnestad var bekymret over. – Når biblioteket bruker kreftene sine på å være en debattarena forsvinner ungdom og lavinntektsgrupper ut, biblioteket blir nok en arena for den velutdannede middelklassen – da blir biblioteket ikke lenger et tilbud til hele folket, mente Arnestad.

Bibliotekene som pådriver for digital deltaking

Fredagen startet med to omganger med parallelsesjoner. Jeg deltok på en sesjon om bibliotekene som pådrivere for digital deltaking. Både Bibliotekforeningen og Nasjonalbiblioteket er med i styringsgruppa for prosjektet Digidel som skal øke befolkningens tilgang til digitale verktøy. Prosjektleder Stian Lindbøl ba bibliotekene følge med, for nå skulle det lyses ut et par millioner i prosjektmidler. Hele 60 % av bibliotekene oppgir at de gir tilbud om opplæring eller veiledning i digitale verktøy, kunne Arne Gundersen fra Nasjonalbiblioteket opplyse. Men han trodde samtidig at variasjonen var stor. Deretter fulgte noen gode eksempler fra Vestfold, Kristiansand og Bergen.

Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek fortalte at de hadde gjennomført kurs i 9 av 13 bibliotek. De hadde engasjert 6 lærerstudenter som kursledere. På kursene var det gjerne en lærer, 2 veiledere og inntil 15 deltakere. Til sammen hadde de hatt 110 deltakere, og Evensen mente at dette var et ressurskrevende tilbud som lett kan tape i dårlige budsjetter. I tillegg hadde de hatt workshoper under en aksjonsuke for «Alle på nett». Da nådde de hele 419 deltakere, men Evensen påpekte at noen av kursene var for avanserte. Interessen var størst for grunnleggende kurs, og svært liten i kurs om bibliotekets digitale tilbud.

I Kristiansand hadde biblioteket fått 900.000 fra departementet til digital-opplæring i 2014. 200.000 ble brukt til utstyr og markedsføring, resten til å ansette 6 studenter fra UiA som betjente kursrommet hver eneste dag i bibliotekets åpningstid. Resultatet var 240 individuelle veiledninger, 3449 drop-in-bookinger – ca 25 pr dag. Tema kunne være å lære å laste ned ebøker, eller å installere apper, fortalte biblioteksjef Ann Kristin Undlien.

I Bergen har de satset på tilbud helt fra grunnleggende IT til de avanserte brukerne som tilbys makerspace – et sted for å utvikle digitale verktøy. Blant annet hadde de et eget tilbud til jente-nerder.

 

Tekstveiledning som oppgave for biblioteket

Vi var arrangører av et seminar om tekstveiledning. En del av Læringsssenter og bibliotek ved HIOA er et eget studieverksted med to ansatte og 10 studenter som er skrivementorer. I tillegg er det tre ansatte i en enhet som jobber med engelsk i akademisk skriving (EAP – English for Academic Purposes) samt to ansatte som jobber med forskning og kurs i norsk som andrespråk og tekstveiledning.

–              Er dagens studenter dårligere enn før, spurte Kari Mari Jonsmoen retorisk. Svaret mente hun var nei. Jonsmoen og kollega Marit Greek har fulgt elever i 3. klasse på videregående skole i alle norsktimene i et år.  Jonsmoen mente at læringsmålene i videregående skole med hensyn til skriving, var de samme som på høgskolen. Men elevene fikk sjelden tid til å fordype seg, undervisninga var orientert etter stadige prøver som hindret at man kunne jobbe i dybden. Når bare halvparten av en klasse virkelig leser en hel bok, når de etter fritt valg skal lese en skjønnlitterær bok, er det lett å skjønne at det blir en stor overgang når man kommer til høgskole og universitet og må lese flere tusen siders pensum. – Men det er ikke nok å ha god skriveteknikk, de må også ha noe å skrive om, sa Jonsmoen som mente at det sviktet med tanke på å forstå at man faktisk måtte ha noe kunnskap å skrive om – her mangler det også på informasjonsinnhentings-kompetanse.

karimari

Kari Mari Jonsmoen snakker om tekstveiledning

Ingunn Nilsen fra Studieverkstedet fortalte om hvordan de har gode erfaringer med å gi studenter opplæring i å veilede andre skriving. Når læreren veileder blir det lett undervisning, når medstudenter veileder blir det på like fot. Men Nilsen viste til at mange som kommer til Studieverkstedet blir skuffet over at de møtes av samtale og diskusjon med en annen student, fordi de hadde ventet seg klare svar fra en lærer. Men når de sjøl lærer seg å reflektere over egen skriving blir de styrket. Det er det som heter empowerment på fint, sa Nilsen.

 Nord-Trøndelag leser vant BS sin formidlingspris!

«Nord-Trøndelag leser» vinner halv million til lese-formidling Biblioteksentralen har laget en ny formidlingspris på hele 500.000 kr. Prisen ble utdelt på slutten av Bibliotekmøtet. Juryen besto av representanter for Forfatterforeningen, Faglig forfatterforening, Oversetterforeningen og Foreningen for norske barne og ungdomsforfattere. Vinneren ble kampanjen «Nord-Trøndelag leser høyt»i regi av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålsetningen med kampanjen er å nå alle nybakte familier i fylket med  budskapet om å lese høyt for og sammen med barna. Et av de mest synlige tiltakene i kampanjen er rekrutteringen av femti kjente nordtrøndere som lese-ambassadører. Blant dem finnes 23 ordførere, to verdensmestere og en rocker!

 

Og neste Bibliotekmøte blir i Sandefjord!

Flere fylker hadde søkt om å få arrangere neste Bibliotekmøte. En av dem var Vestfold og Sandefjord som ble valgt av Hovedstyret i Bibliotekforeninga. Representanter fra byen avsluttet møtet med å ønske velkommen til hvalbyen i mars 2018!

 

 

Read Full Post »

aslak

På midten av 1990-tallet sang Jan Eggum om hvordan verden var ute av lage: Kor e alle helter hen? Drømmene var gått i dass – og nesten verst av alt: onkel Lauritz var på video!  Det var et sjokk av modernitet. Men siden den gang har filmen gått fra datidas moderne magnetbånd til CD-en og DVD-en og nå til strømmetjenestene Vil det samme skje med bøkene, spurte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre retorisk torsdag morgen på sitt plenumsforedrag på Det norske bibliotekmøtet.

Han svarte sjøl et klart NEI. Det har ikke skjedd til nå, og bøkene vil være i bibliotekene i 50 til 100 år framover. Vi kan dele bibliotekets mediebestand i to, mente Myhre: Den delen som er klassifisert etter Dewey vil i stor grad bli digital, mens den delen som ordnes alfabetisk – skjønnlitteraturen – i stor grad vil forbli på papir. Alt som har vært basert på kunnskap går mot det digitale, men ikke som ebok, men til ressurssider på nettet. Store norske leksikon kommer ikke ut som ebok, men er tilgjengelig som oppslagsverk på nettet.

Digitaliseringas viktigste funksjon for bibliotekene er ikke i form av bøker, men i form av katalogene, mente Myhre. 427 ikke-digitale bibliotek trenger hver sin kortkatalog. 427 digitale bibliotek kan klare seg med en felles digital katalog. Derfor lanserer Nasjonalbiblioteket tjenesten biblioteksøk sammen med helt nye nettsider for NB 1. oktober: Der vil fokuset ikke være på bibliotekaren, men på sluttbrukeren, den vanlige innbygger i Norge, fortalte Myhre.

–              Det er gitt ut 492.000 titler i Norge som aldri vil bli gitt ut som ebøker, sa Myhre. For 10 år siden bestemte Nasjonalbiblioteket at alle disse utgivelsene skulle digitaliseres. Våren 2017 vil alle bøker som er gitt ut i Norge være ferdig digitalisert av NB. Det er altså ikke forlagene, men Nasjonalbiblioteket som er den store kraften for digitalisering i Norge. Bøkene vil bli gjort tilgjengelig i strømming. Det betyr at alt det skrevne vil være tilgjengelig digitalt. Det betyr også at alle skrevne ord i Norge vil være søkbare, – det er en enorm kilde for forskere. Alle bøker utgitt fram til år 2000 vil bli tilgjengelig for alle i Bokhylla.no.

 

Vår prioritet er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til alt hjemmefra. Det er prioritet nr 1. Prioritet nr 2 er tilgang via UH- og folkebibliotekene. Prioritet nr 3 er bare tilgang i NB. Det er ikke teknologien som avgjør hvor bred tilgangen blir, det er det lovgivninga som avgjør, sa Myhre som mente at folk vil venne seg tikl å bruke NBs baser hjemmefra og at de da vil akseptere å måtte gå til biblioteket for å få tilgang til hele teksten eller hele boka.

Myhre avslutta med en bredside mot Google. «Folk flest vet ikke at Google er korrupt. Snart er hele den første treffliste-sida i Google kjøpt av andre som vil pushe innholdet sitt, eller innholdet er tilpassa av Google for at de vil at vi raskt skal komme tilbake til sidene deres. Fordelen med bibliotekene er at vi ikke er korrupte, avsluttet han.

Digital danning

Dagens andre plenumssesjon ble presentert av Universitetet i Tromsø. Det handlet om digital danning og fokus på informasjonskompetanse. Helene Andreassen og Mark Stenersen snakket om at det tar tid å bli en informasjonskompetent informasjonssøker. Men veien dit er en god investering. Veien handler om å tilegne seg de akademiske verdiene som bør råde på et universitet. Feil, uærlighet, snarveier kan få store konsekvenser. De akademiske verdiene handler om frihet, nysgjerrighet, kreativitet, ærlighet og kritisk tenking. Dette er kjerneverdier som må være en del av utdanninga på et universitet – det handler i stor grad om det bibliotekarer har kalt informasjonskompetanse.

 

Universitetsbiblioteket i Tromsø har utviklet nettkurset iKomp som er gratis og åpent tilgjengelig for alle. De opplever nå at flere og flere utdanninger tar dette nettkurset inn som en del av sitt arbeidskrav til studentene. Kurset tar opp ferdigheter som studenter bør kunne, slik som å kunne henvise korrekt til kilder. Men like viktig er det å forstå hvorfor det er viktig å følge regler for kildehenvisning. Hvorfor er det viktig å lese kritisk. Kunnskap på dette området bidrar også til bedre læring, mente Andreassen og Stenersen.

 

Nestleder i Studentparlamentet i Tromsø, Emil Ellefsen, imponerte med klare meldinger og en profesjonell framføring. Han er en av de nye studentene som har vært vant med PC-bruk, digital eksamen og digitale læremidler på videregående skole. Da ble universitetet et tilbakeskritt. Han er derfor en av de studentene som krever mer digitalisering for å bedre tilgjengeligheten (Netflix er hverken best på pris eller utvalg, kun på tilgjengelighet – men det er nok, sa Ellefsen), relevans og engasjementet i studiene. Den tradisjonelle forelesninger er ikke død, men den kan bli supplert med filmopptak og podkaster, mente han. Når det gjelder ressurser og informasjonsflyt var han fornøyd med UiT – ikke minst med det store utvalget Open Access-ressurser. Men forbedringspotensialet er å få digitale løsninger ikke bare her og der, men i alle ledd!

 

Robert Greiner som er politisk rådgiver i fylkeskommunen, snakket om bruk av sosiale medier. Husk på at Facebook er større enn NRK som nyhetsformidler, sa han. Sosiale medier kan brukes til å menneskeliggjøre biblioteket. Husk på at det er følelser som engasjerer, mer enn tørre fakta. Vær en historieforteller, ingen påtrengende salgsmann, var hans oppfordring.

 

Etter plenumssesjonene var det lunsj og deretter to omganger med parallell-sesjoner. Sjøl deltok jeg på Universitetet i Bergens sin sesjon om nye kompetansebehov i fag og forskningsbibliotek. Almuth Gastinger fra NTNU presenterte en undersøkelse hun hadde gjort sammen med Ane Landøy fra UiB, om bibliotekarenes kompetanse på opphavsrett. Den viste at det er et sterkt behov for økt kompetanse, både på hvilke regler som gjelder i Norge og hvilke regler som gjelder internasjonalt. De som hadde svart på undersøkelsen trodde ikke løsningen var konferanser, men delte seg i 3: Det som trengs er elæring på opphavsrett, workshoper eller rett og slett et sted å konsultere ved behov. Skal mangelen på kompetanse på opphavsrett løses på det enkelte bibliotek, eller tar Nasjonalbiblioteket, bibliotekforeningen eller bibliotekutdanninga ved HIOA ballen, spurte Gastinger.

 

Karin Rydvig fra UiB snakket om hva som kreves av den digitale bibliotekaren: Kompetanse på Open Access, opphavsrett, lisenser, metadata, bibliometri. Hun sa at Universitetet i Bergen har som mål å være den fremste UH-institusjonen på digital bruk i Norge. De også, tenkte jeg.

 

Biblioteksdirektør Johanne Raade fra UiT snakket om omorganiseringa ved biblioteket der man var gått fra en inndeling etter geografiske bibliotek, til en funksjonsdeling med to avdelinger: Avdeling for publikumstjenester og Avdeling for samlinger. Det har medført at folk får en mulighet til å fordype seg og utvikle tjenestene bedre, mente hun – selv om hun innrømmet at ikke alle var like enig om at det var et framskritt.

Idunn Bøyum fra bibliotekutdanninga ved HIOA snakket om kravet fra praksisfeltet til utdanningen: Slag gryteklare bibliotekarer som smaker godt! Hun påpekte at utdanninga egentlig er laget for å passe 19-åringer som kommer fra videregående, mens en stor del av studentene nå har både en bachelor og en master før de begynner på bibliotekstudiene.

Da syntes jeg at jeg hadde hørt nok om fagbibliotek, så på den siste parallelsesjonen valgte jeg «Joikens frie natur» som var et seminar i regi av Sametinget. Her var det foredrag om joik, og ikke minst fikk vi høre joik. Det var joiker og leder i Sámi juoigansearvi/joikernes forening Biret Ristin Sara som joiket sin far og mor og forfatter Rawdna Carita Eira  som arbeider ved Samisk Nasjonalteater i Kaitokeino. Rawnda Carita sa at selv om man regner samisk litteratur som en ung litteratur, så er det teorier om at gamle dikt som Voluspå egentlig er en samisk-joike-tekst opprinnelig.

Rawnda Carita jobber nå med å lage en samisk opera – opera og joik ligner på hverandre, de er begge avhengig av kompakte tekstlinjer, sa hun.

Read Full Post »

høgmo

–              Dere har en meningsfylt jobb der dere kan se tusenvis av mennesker som går fra bibliotekene hver dag rikere, gladere og mer kunnskapsrike, sa Høgmo som mente at bibliotekene hadde likhet med fotballbevegelsen ved at det er en viktig sosialiseringsarena som er spredt bover hele landet og som er uensarta. Høgmo fortalte at han var vokst opp i et hjem der bøker var viktig. – Mine foreldre var så venstreorienterte at overvåkingspolitiet som lå i buskene utafor huset, så mor serverte dem vafler, fortalte han. Det var en oppvekst der biblioteket var viktig for å bekjempe klasseforskjellene. For min egen generasjon har biblioteket vært viktig for å gi tilgang til informasjonssamfunnet, et samfunn der behovet og tilgangen til informasjon har eksplodert. For mine barn er biblioteket viktig som bidrag til integreringssamfunnet, – et sted for språkopplæring, gode samtaler og som møtested. – Vi ser bare starten av hva biblioteket kan bidra med med tanke på integrering av våre nye landsmenn, mente Høgmo. For mine barnebarn er biblioteket viktig i det jeg vil kalle analysesamfunnet. Biblioteket kan bidra med helhet der samfunnet opplever mer og mer spesialisering, men der kunnskap, kritisk tenking og bevisste borgere er nødvendig – her kan biblioteket bidra, mente Høgmo. Husk på at biblioteket i Trondheim har mer enn en million besøkende årlig, det er atskillig mer enn de som kommer til Lerkendal stadion!

Høgmos sterke oppfordring til bibliotekene var at de må ha tro på seg sjøl. Han siterte Jesse Owens som vant 4 OL-gull i Berlin-olympiaden i 1936: Hvis du tror du vil mislykkes, så mislykkes du. Muligheten for å vinne er at du har tro på deg sjøl! Deretter avsluttet han med å gjøre det samme som han utfordrer fotballspillerne til å gjøre. Ikke alle spillerne synes det er innenfor deres komfortsoner, men Høgmo mener de skal lese dikt høyt for hverandre. Nå er det mange som har begynt å skrive egne dikt, fortalte han. Men Høgmo valgte Andre Bjerkes dikt «Det haster».

Silje Karine Muotka er sametingsråd for utdanning og næring og var stand inn for kulturråden. Det elsker hun å være! Hun kunne fortelle at Sametinget er svært opptatt av bibliotek og tilgang til litteratur. De støtter rundt 20 samiske bokutgivelser i året og finansierer 8 samiske bokbusser i tillegg til at hun skrøt av Sametingets eget bibliotek som hvert år arrangerer samiske litteraturdager med stadig økende oppslutning!

Fylkesråd Willy Ørnebakk pekte på at Troms har innbyggere fra 145 nasjonaliteter. – Vi har tatt i mot flyktninger og har ikke hatt noen problemer unntatt de tradisjonelle nett-trollene, sa han. Et kjerneoppdrag for bibliotekene er å bidra til bedre leseferdigheter, sa Ørnebakk. Vi satser på barna, og er stolte av at barn i Troms låner flere bøker enn gjennomsnittet for landet. I tillegg bruker vi bibliotekene i desentralisert høyere utdanning der vi i hele fylket har etablert lokale studiesentra i folkebibliotek. Han kunne fortelle at fyllet har laget en strategi for å bli det han kalte en digital region, og at biblioteket har en sentral plass i denne strategien.

Parallelseminarer

mari

Mari Kannelønning fra LSB på HIOA innleder på seminaret om «Fagbibliotekene i 2025»

Etter åpningsmøtet og lunsj var det parallelseminarer. Vi fra Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte seminar om fagbibliotekenes framtid: Hbvor er fagbiblioteket i 2025? Ellers var det presentasjon av papere sendt inn til konferansen. Et seminar var: Hvem er den nye bibliotekaren? Det var morsomt, for der snakket gestaltterapeut og komiker Anders M. Tangen. Mens skolebibliotekar Sofia Malmberg sto for seminaret «happening som metode».

 

 

Øremerka opptrappingstilskudd til bibliotekene

Landsmøtet i Norsk Bibliotekforening vedtok to uttalelser. Den ene dreide seg om kommunereformen, den andre om biblioteket som integreringsarena.

I uttalelsen om kommunereformen pekte landsmøtet på at bibliotekloven bare sikrer at det skal være bibliotektilbud i alle kommuner, mens loven ikke sier noe om nivået på tjenesten. Kommunereformen innebærer potensielt en fare for at en rekke bibliotek kan bli lagt ned, men NBF velger en mer offensiv tilnærming: Hvis reformen fører til sentralisering av administrative tjenester kan det bli slik at biblioteket står igjen som den eneste offentlige tjenesten i mange lokalsamfunn. Det betyr at reformen krever en styrking av bibliotekene. Når regjeringa nå frister kommunene med ulike økonomiske foredler om de slår seg sammen, krever NBF at regjeringa innfører et tidsavgrensa øremerket opptrappingstilskudd for bibliotekene!

Bibliotekene som integreringsarena

I den andre uttalelsen viser NBF-landsmøtet til at bibliotekene er effektive arenaer for integrering. Bibliotekene samarbeider tett med andre aktører, ikke minst frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. De er gratis, lett tilgjengelige og desentraliserte. Bibliotekene oppleves som uformelle og lystbetonte læringsarenaer og brukes allerede av målgruppa til en rekke andre funksjoner, heter det i uttalelsen.

Årsmøtet peker på at integreringstilskuddene som nå bevilges til kommunene, også må komme bibliotekene til gode. Ikke minst må bibliotekenes gode integreringsarbeid løftes fram i Stortingsmeldinga om integrering som Listhaug skal legge fram i løpet av våren. NBF skal allerede mandag møte politisk ledelse i Innvandrings og integreringsdepartementet der denne uttalelsen vil bli presentert, i følge NBF-leder Mariann Schjeide.

Gjenvalg som leder

Mariann Schjeide ble for øvrig enstemmig gjenvalgt som leder av NBF, og undertegnede ble gjenvalgt som nestleder. Nye medlemmer til Hovedstyret i NBF ble Heidi Hovemoen fra Akershus fylkesbibliotek, Ane Landøy fra Universitetsbiblioteket i Bergen, Heikki Knutsen fra Finnmark Fylkesbibliotek og Anne Kristin Undlien fra Kristiansand bibliotek. Anette Kure fra Sarspsborg bibliotek, Ole Ivar Burås fra Foreningen Les og Nina Ødegård fra Samisk videregående skole i Karasjok, var ikke på valg. Blant de nye varamedlemmene finner vi Hege Haukeland Liadal som er stortingsrepresentant for AP og Tor Arne Dahl som er instituttleder ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Landsmøtet vedtok ellers både nye vedtekter, nytt prinsipp-program og nytt handlingsprogram og ikke minst nye kontingentsatser. Det medførte litt diskusjon da kontrollutvalgets leder Tone Moseid spurte om hovedstyret hadde tatt høyde for konsekvensene av kommunereformen som kan bety at det blir atskillig færre kommuner som betaler kontingent. Det hadde hovedstyret ikke gjort. Løsningen ble at landsmøtet delegerte fullmakt til hovedstyret til å se på kontingentsatsene for 2018 i tråd med konsekvensene av kommunesammenslåinger.

 

Etter landsmøtet var det middag på hotellet før mottakelse på Tromsø rådhus. På veien dit kunne de som hadde øyne for andre enn seg sjøl og andre, se nordlyset flamme svakt over himmelen.

svane

Under mottakelsen i Tromsø rådhus delte leder av NBF-Nord-Norge Ann-Britt Svane (til venstre) ut Bibliotekprisen for Nord-Norge til skolebiblioteket i Finnfjordbotn

 

Read Full Post »

5889829893_8e9efce8e2_zNBF-leder Mariann Schjeide og jeg har følgende innlegg i Dagbladet i dag:

«Ble det gamle biblioteket besøkt fra før? Knapt. Vil det nye biblioteket bli mer besøkt? Neppe» Dette er retoriske spørsmål og svar fra Fredrik Juel Hagen i Fremskrittspartiets Ungdom i Dagbladet 15.2. Hagen mener lokalpolitikere som bruker penger på å bygge kulturhus og bibliotek er parodiske. Hagens innlegg er parodisk i sin kunnskapsløshet: Med sine nesten 30 millioner besøk i folke- og fagbibliotek er det ingen andre aktiviteter eller institusjoner som slår bibliotekene på besøk- Bibliokene vurderes også som den mest populære offentlige tjenesten blant folk flest!

I en tid hvor detaljhandelen trues av internett og lokal- og bysentra kan forvitre, er det et stort behov for en offentlig møteplass som kan bidra med kunnskap, opplevelser, demokratisk debatt og inkludering. Biblioteket er denne institusjonen. Derfor er det ikke bortkastede penger å bygge nye bibliotek enten det er i Grimstad eller i Oslo. Tvert imot er det slik at den byen og den kommunen som ikke har et moderne bibliotek som kan bidra til steds- og byutvikling, burde skynde seg å bygge et! Se til f.eks. Sølvberget bibliotek i Stavanger som trekker 1,3 millioner besøkende til bysentrum, eller Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som har bortimot 300.000 besøkende i en by med 41.000 innbyggere!

Undersøkelser viser at befolkningen synes det er bra å bruke skattepenger på bibliotek. Det gjelder både de som er aktive brukere og de som drømmer om å bruke biblioteket når de engang får bedre tid, og de som synes det er verdt å betale for at de rampete naboungene kan gå på biblioteket i stedet for å lage leven. Biblioteket er ikke bare populært, det er det kulturtilbudet som brukes bredest av alle samfunnsklasser. Ikke minst ser vi nå at bibliotekene er en viktig arena for integrering av asylsøkere gjennom arrangementer som språkkafeer, samtalegrupper, leksehjelp osv.

Biblioteket er ikke utdatert, det er den institusjonen som kanskje er mest egna til å bidra i framtidas utfordringer med hensyn til kunnskapsdeling, fellesskap mellom mennesker og som demokratisk arena!

Read Full Post »

sanja

Foran fjorårets kommunevalg, var det en kampanje på sosiale medier der folk som er godt integrert og gjør en viktig jobb sto fram med hashtaggen «Jeg var engang en flyktning». En av dem var skolebibliotekar Sanja Pasovic som etter valget ble varaordfører i Tinn kommune. Valgresultatet viste at Pasovic er en populær politiker både i eget parti (SV) og blant andre partiers velgere. Pasovic er den første flyktning med bibliotekbakgrunn som er valgt som ordfører eller varaordfører i Norge. I 1993 flyktet hun fra Bosnia, kom til Porsanger i Finnmark før hun endte opp i Rjukan

Det er ingen tvil om at det er en utfordring å ta imot så mange mennesker som vi har gjort. Det vil koste tid, krefter og penger – men vi klarer det, sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel i sin nyttårstale.

Nyttårstalen handlet bare om asylsøkerne. I motsetning til den nye norske flyktningeministeren snakket Merkel ikke om folk som ble båret fram på gullstol, men tvert imot om de modige menneskene som hadde lagt ut på en farefull ferd til friheten. – . Hun syntes nyttårsdagen var en god dag å takke alle som hadde tatt så hjertevarmt imot asylsøkerne som har kommet til Tyskland. Vellykket innvandring har vi alltid profitert på, sa Merkel, – både økonomisk og samfunnsmessig.

Da Sylvi Listhaug ble utnevnt til ny flyktningeminister skrev Norsk Bibliotekforening et brev til henne, der hun ble oppfordret til å satse på bibliotekene som integreringsarena. Bibliotekene er ikke bare den mest populære offentlige tjenesten, det er også en tjeneste som i høy grad brukes av innvandrerbefolkningen i Norge.   Ikke minst har innvandrerbefolkningen tillit til at biblioteket er et trygt sted å være, også for barn og ungdom.

 

Det er påvist at bibliotekene har vært en budsjett-taper de siste 10 årene. Kulturutredningen – Enger-utvalget – påpekte at det nå bør være på tide å ta et løft for «den kulturelle grunnmuren» – bibliotekene og kulturskolene. Likevel så vi at mange kommuner i høstens budsjettbehandling reduserte bevilgningene til folkebiblioteket. I mange tilfeller er det kommuner som tar imot mange asylsøkere og dermed får store overføringer fra Staten. Ofte brukes disse pengene til å saldere trange kommunebudsjetter slik at man slipper å foreta kutt i skole og eldreomsorg. Samtidig er de bekymret for evnen til å integrere asylsøkerne. Da er det korttenkt å kutte i bibliotektilbudet.

 

I dag er biblioteket den offentlige institusjonen som er best egnet til fremme integrering. Det er viktig med introduksjonskurs og norskkurs, men biblioteket er spesielt som «et tredje sted» der asylsøkerne frivillig kan møte andre asylsøkere, få informasjon både om Norge og hjemlandet. Og ikke minst møte andre nordmenn gjennom hverdagslige møter, men også gjennom organiserte tilbud om språkkafeer, samtalegrupper osv i regi av biblioteket. Biblioteket er også en arena for frivillige organisasjoner som vil engasjere seg for å ta i mot og gi tilbud til asylsøkere. Bibliotekene er forankret i sine nærmiljøer, men har stor erfaring med å se at verden er større enn byen eller bygda.

 

Bibliotekene har ikke ventet på noen marsjordre fra sentrale myndigheter. Det er imponerende å se at bibliotek over hele landet har utviklet tilbud til asylsøkerne. Etter innspill fra lokale bibliotek tok Norsk Bibliotekforening initiativ til en praktisk ordning for at mennesker som ikke har fast bosted i Norge, kan få lånekort. Det omfatter grupper som rom-folket som befinner seg i Norge i deler av året, og det er asylsøkere på mottak før de har oppholdstillatelse.

 

Over hele landet engasjerer bibliotekene seg. Smaalene Avis kan fortelle om en utstilling av keramikk i Spydeberg bibliotek. Det er seks beboere ved mottaket for mindreårige asylsøkere i Spydeberg som har gått på keramikkurs i biblioteket. Ved Fana bibliotek starter de språkkafe. Alle fra studenter til asylsøkere er velkomne. Når avissalen på hovedbiblioteket på Deichmann åpner, har folk stått lenge i kø for å komme inn til norsktrening. Slike samtalegrupper og diskusjonsklubber finnes også på filialene. Skedsmo bibliotek arrangerte debatt om innvandring etter initiativ blant annet fra FrP. I mange bibliotek har det vært innbyggermøter for å gi informasjon om asylsøkere som kommer til bygda.Steinkjer bibliotek tilbyr bøker på 29 språk. Hver ettermiddag stiller frivillige fra Røde Kors opp for å hjelpe asylsøkere, flyktninger og arbeidsinnvandrere med å praktisere norsk. Bibliotekets abonnement på Pressreader gjør at de kan tilby digital tilgang til 5.000 aviser på 60 språk. «Mange har fått god kontakt med flyktninger gjennom norsktreninga i biblioteket. Det knyttes fort bånd, og det er bra for integreringa», sier biblioteksjef Anne Hulbækdal Gaundal til Trønder-avisa. Forfatteren Dag Ove Johansen forteller i Avisa Nordland om språk-kafeen i regi av Frivillighetssentralen på Sande bibliotek. Det var kommet 40 mennesker med fremmedspråklig bakgrunn. «Meget interessant og givende», mente Johansen. På Sola bibliotek gir u-lands-geograf Ingunn Notøy råd om hvordan vi bør ta imot flyktningene. På Rjukan bibliotek kan du ikke bare låne bøker, men de låner også ut nordmenn. Det er et korttidslån for å spleise folk, sier biblioteksjef Tine E. Kaae Andersen som selv er innvandrer, riktignok bare fra Danmark. Dette er bare små eksempler på alle aktiviteten som tilbys i norske bibliotek.

 

Prisen for årets bibliotek 2016 gikk til Berg folkebibliotek på yttersida av Senja. Det var en pris for bibliotekets rolle i integrering. Biblioteksjefen i 34% stilling som bare går under navnet «ho Brita på biblioteket» fortalte at på biblioket lager de kulturmøter der oldemor fra Mefjordvær kan lære eritreiske ungjenter å strikke votter, mens ivrige eldre damer bærer rundt på små afrikanske babyer. På biblioteket kan man se unge arabiske menn i dyp samtale med gamle fiskere.  I en kommune med 900 innbyggere er det ikek uvanlig at biblioteket samler opp mot 200 mennesker til sine arrangementer, i tillegg til alle de daglige besøkene. – Integrering handler om å møtes og bli kjent med hverandre. Å være med og forme samfunnet man er en del av, er en grunnpilar i demokratiet. På yttersiden av Senja hviler denne pilaren på et bunnsolid grunnfjell, nemlig folkebiblioteket, sa NBF-leder Mariann Schjeide ved prisutdelingen.

 

Universitetsbiblioteket i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeidet om en innsamling av bøker. Det er et delprosjekt under det som kalles «dugnad for flyktninger». Ved HIOA-biblioteket er vi full gang med å lage nettstedet «Skolekassa» som er en nettsted med digitale lære-ressurser for grunnskolen, rettet mot de mange mindreårige asylsøkerne og asylbarna som nå sitter i mottak og har mangelfull undervisning. Det hele startet som en ide under julebordet vårt i fjor. Vi har satset stort på å filme undervisning og forelesninger. Kunne vi ikke lage undervisningsprogrammer på ulike språk, som kunne supplere undervisning for asylsøkere? Vi tok kontakt med våre HIOA-kolleger i NAFO, det nasjonale senteret for flerkultur i opplæringen. Før vi visste ordet av det ble vi spurt av Utdanningsdirektoratet om vi kunne lage nettstedet, og om vi kunne bidra med å produsere digitale læremidler. Det var utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen som hadde bestemt at vi burde ha et slikt nettsted. – Men han vil ha det på plass i løpet av en ukes tid. Klarer dere det? Vi måtte si som Merkel: Vi klarer det. Jeg har sans for utålmodige ministre som vil satse på opplæring og integrering for asylsøkerne.

 

 

 

Vi klarer det, sa Merkel. I sin nyttårstale minte hun på at de i fjor feiret 25 års jubileum for Tysklands gjenforening. Hva har de ikke klart på disse 25 årene? Om man klarer det er mye avhengig av innstillinga. Hvis man mener at asylsøkerne er en trussel mot vår velferd og at de truer våre verdier, kan det lett gå galt. Det vil bli lettere å lykkes med integreringa hvis vi mener at det er rimelig at vi gir vårt bidrag til å hjelpe folk som er på flukt fra en krig som nå har vart like lenge som 2. verdenskrig, hvis vi tror at dette er folk som gjerne vil ha jobb, lære seg språket og skape seg en ny framtid i vårt land. Og lykkes vi har Angela Merkel helt rett i at vi som samfunn vil tjene på det. Hvis vi får folk i arbeid etter få år, er det billigere enn å utdanne norsk arbeidskraft som ofte kan ta både 20 og 30 år fra fødsel. I et land der befolkningen stadig blir eldre, trenger også vi nye hender.  Jeg tror at det i bibliotekene er en innstilling om at vi gjerne vil gi vårt bidrag til å lykkes. Det viser en samfunnsånd og en etikk som vi kan være stolte av, og som kommunene må sette pris på at de har!  Bibliotekene er en ressurs som Listhaug må benytte seg av hvis det er integrering hun også ønsker integrering!

(Artikkelen har stått i Bok og Bibliotek nr 1/2016)

 

 

.

 

 

Read Full Post »

Bonner

-Jeg bestemte meg for at jeg heller ville angre at jeg sa ja for ofte, enn å angre på at jeg sa nei, sa biblioteksjef Scott Bonner i foredraget sitt på Granitol bibliotekfestival på Gjøvik onsdag. Bonner er sjef for Ferguson Public Library som ble kåret til Årets bibliotek i USA i 2015. Biblioteket fikk offentlig oppmerksomhet for måten det støttet lokalsamfunnet etter politiskytingen av Michael Brown i august 2014. – Folk berømmer meg og biblioteket sa Bonner, !men jeg er en helt vanlig bibliotekar som gjør helt vanlig bibliotekararbeid. Arbeidet vi gjør hver dag er trening for et samfunn i krise. I en krise har jeg ett råd: Bare vær bibliotekar som før!» Besøket på Gjøvik var for øvrig Bonners første reise utenfor USA.

 

Ferguson er en by med 21.000 innbyggere i Missouri. Biblioteket ble etablert i 1930. Bonner er den eneste ansatte i fulltids stilling, men han har 10 deltidsansatte. Budsjettet er på 370.000 US-dollar og pengene kommer fra en egen eiendomsskatt. Biblioteket er altså helt uavhengig av kommunen og politiske myndigheter, sa Bonner på Gjøvik.

Mandagen etter at den svarte unggutten Michael Brown ble skutt av politiet, møtte Bonner opp som vanlig på biblioteket. Du har vel ikke tenkt å holde åpent, spurte an av de ansatte forskrekket. Jo, Bonner hadde tenkt det. Det var varsla store demonstrasjoner rundt politistasjonen som lå 500 meter fra biblioteket. Politiet gjorde klart at «alle andre har stengt». Da åpnet heller ikke Bonner. Personalets sikkerhet måtte gå foran. Dagen etter var det imidlertid åpent, mens skolene holdt stengt. En lokal lærer kom innom og tilbød sin hjelp. I løpet av noen få dager tok det helt av: Godt over 200 barn kom daglig i biblioteket, der jobbet over 100 frivillige, deriblant mange lærere. Egentlig var det slik at en rekke små beslutninger førte til at vi ble det sentrale stedet for lokalbefolkningen. Det var behov for et sted – et fysisk rom – som var sikkert, som ikke var kommersielt, som ikke pushet noen egen agenda hverken politisk eller religiøst. Biblioteket var «politisk nøytralt», sa Bonner. Anførseltegnene brukte han for å understreke at biblioteket hadde egne meninger, men at det var uavhengig av både myndigheter og politiske pressgrupper.

«Vi ble spurt om å være utstillingssted for en gruppe kunstnere som ville lage en utstilling som reaksjon på hendingene. Jeg sa ja», sa Bonner: » Da ble jeg straks ringt opp av folk med betydelig innflytelse og nettverk i byen, som advarte og sa nei: Hvorfor tar dere standpunkt mot politiet, spurte de. Jeg sa at det gjorde vi ikke. Vent, og se utstillingen», mente Bonner som sjøl ble engstelig når utstillingen skulle åpnes under navnet «Hands up, don’t shoot». Men utstillingen ble bra, med politisk engasjerte bilder, men det var ikke ensidig rettet mot politiet. Protestene fra etablert hold stilnet. Min lærdom er at åpenhet og ærlighet hjelper, sa Bonner.

Granitol bibliotekfestival er Norges første bibliotek-festival. Konferansen åpnet med over 200 deltakere på Gjøvik i dag, og fortsetter til fredag. Det er foredrag, stuntpoeter, musikk og besøk på Prøysen-huset.

http://www.oppland.no/fagomrader/fylkesbiblioteket/granitol-bibliotekfestival/

 

Read Full Post »

ytringDagen etter Charlie Hebdo-massakren åpnet det en utstilling om politiske karikaturer på Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger. Fra Læringssenter og bibliotek sin side ved HIOA, hev vi oss frampå og fikk avtalt at vi skulle få utstillingen når den var ferdig i Stavanger. Det er viktig for oss av minst to grunner å vise utstillingen: 1. Vi er en ytringsfrihetsinstitusjon som blant annet utdanner bibliotekarer og journalister. 2. Vi er en multikulturell høgskole med mange studenter og ansatte fra land der ytringsfriheten ikke respekteres. I solidaritet med dem, ville vi vise utstillinga.

På tirsdag åpnet vi utstillingen. Mer om den kan du lese nedenfor. Vi håper at flest mulig vil komme og se utstillingen, som er åpen fra 8 til 16.

Utstillingen viser karikaturer av norske og utenlandske karikaturtegnere, og fokuserer på karikaturenes politiske rolle. .

Da utstillingen ble vist i Stavanger rett etter Charlie Hebdo-massakren, var det bevæpna politi til stede. HiOA har også gjort grundige sikkerhetsvurderinger. Konklusjonen på den var blant annet at utstillingen burde ha et visst tilsyn. Om kvelden er biblioteket åpent i 2,5 time etter at bibliotekarene har gått hjem, da betjenes hele biblioteket av en student. Derfor mente vi det var riktig å ha utstillingen i et rom som kunne låses om kvelden.

 

Dagfinn Nordbø skriver i VG at han har tapt troen på bibliotekarenes forsvar for ytringsfriheten, fordi vi på forhånd ba om råd også om vurdering av utstillingens innhold. Jeg antar at han ikke ville kritisere VGs redaktør for å ha vurdert – og eventuelt bedt om råd – til å vurdere innhold som han skal publisere. Ja, vi har bedt om råd om det her var bilder som noen kunne bli støtt av. Kanskje vil noen finne tegninger de blir provosert av i utstillingen. Det er jo meninga med karikaturer å sette politiske poeng på spissen. Men vi vil ikke på en høgskole stille ut bilder som bare har til formål å støte noen. Vår vurdering gjør at utstillingen vises i sin helhet!

IMG_0707

Fra åpninga av utstillingen: Leder av Norsk Bibliotekforening sammen med de bibliotekarene Sophie Essmat og Effat Zahedifar. De arbeider ved Læringssenter og bibliotek, har bakgrunn fra Iran og synes det er viktig at biblioteket viser denne utstillinga.

 Mer om utstillingen:

Nasjonalt senter for tegning og ytringsfrihet inviterte i 2014 norske avistegnere til å se kritisk på sin rolle i forhold til ytringsfriheten. Utstillingen er produsert av Avistegnernes Hus i Drøbak, i samarbeid med med Cartoonist Rights Network International og er støttet av Fritt Ord.

 

Utstillingen ble første gang vist i Avistegnernes Hus i Drøbak våren 2014 i forbindelse med grunnlovsjubileet og tar utgangspunkt i Grunnlovens «ytringsfrihetsparagraf» 100 fra 1814 som etablerte ytringsfrihet som en rettighet i Norge. Utstillingen viser utviklingen av trykkefrihet for avistegninger i Norge og internasjonalt.

Utstillingen presenterer et utvalg forfulgte avistegnere fra flere land, som har utfordret den politiske makten med sine satiriske tegninger. De har blitt forfulgt i sine hjemland, og flere er blitt utsatt for yrkesforbud, overgrep, fengsel og drap. I Norge har tegnerne Arifur Rahman, Fadi Abou Hassan og Abdul Muhiaddin fått opphold i Norske fribyer (Stavanger og Skien) gjennom den internasjonale organisasjonen ICORN (International Cities of Refuge Network).

IMG_0672

Fra åpninga av utstillingen: Her er jeg sammen med Elisabeth Eide som er nestleder i norsk PEN, og professor i journalistikk ved HiOA. Hun holdt en strålende introduksjon til politiske karikaturer, som du kan lese her.

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »