-Bibliotekene er hverken foreldet eller bare «nice to have», men tvert imot uunnværlige. Dette budskapet må vi få inn i hodene til våre politikere, sa Sari Feldmann, leder av den amerikanske bibliotekforeningen under podiumsdiskusjonen på Det tyske bibliotekmøtet onsdag.
-Jeg er så lei av å svare på om bibliotekene trengs i den digitale tidsalderen, sa hun. Amerikanske bibliotek er mer etterspurt enn noensinne! Men vi har forandret oss. Det dreier seg ikke lenger så mye om hva vi har for den enkelte, altså fysiske medier. Det dreier seg om hvordan vi kan hjelpe mennesker slik at hver enkelt får sine individuelle muligheter og at vi som grupper gjør framskritt. I denne prosessen har vi ikke bare forandret oss selv, men vi hjelper også mennesker og samfunnet til å endre seg!
-Bibliotekene har et problem i forhold til hvordan de blir oppfattet av samfunnet. Vitenskapelige bibliotek har et spesielt problem i å kunne vise til at de bidrar til at studentene får gode eksamener. Vår suksess må kunne måles for å bli tatt alvorlig, og vi arbeider intenst med å lage slike mål eller indikatorer, kunne Feldmann fortelle.
Feldman mente at det vil være fagbibliotekene som vil måtte kjempe mest med spørsmål omkring det fysiske rommet – det reale biblioteket, siden akademisk kunnskap i stadig mer overveiende grad, vil være i digital form. Derfor må vi gjøre tydelig den viktige rollen som bibliotekrommet i fagbiblioteket har for samarbeid, som læringsrom, møtested for studenter og forskere fra ulike disipliner og ikke minst som et sted der nytt innhold kan skapes, mente Feldman.
Kildeskatt på databaser og e-tidsskrifter
Kildeskatt er et begrep som norske pensjonister bosatt i Thailand kjenner godt. Kildeskatt ble innført i mange land for å sørge for at man skulle komme null-skattytere til livs. Det betyr f.eks. at om du som norsk pensjonist ikke betaler skatt i det landet du bor i, vil det bli trukket en kildeskatt av pensjonen din fra Norge. Nå er mange tyske universiteter og høgskoler blitt pålagt å betale 15% kildeskatt på kostnadene til kjøp av databasetilgang fra utlandet. Skatten kommer i tillegg til 19% moms. Logikken bak skatten er at om det hadde vært et tysk selskap, så ville selskapet måtte betale inntektskatt til Tyskland. Hvis en database overføres fra utlandet til Tyskland, er den en stor verdioverføring som det er logisk at det skal betales skatt for.
Nei, det er ikke logisk, mente advokat, opphavsrettsekspert og bibliotekmannen Harald Müller. Et bibliotek kjøper retten til at brukerne kan søke, lese og printe fra en database. Det betyr imidlertid ikke at opphavsretten til databasen overføres. Det er kommersielle krefter som står bak dette angrepet på bibliotekene, mente Müller. Skal man betale kildeskatt for å lese en bok, høre musikk eller se på en skulptur? Det blir helt umulig, mente Müller, da skal man heller ikke betale for tilgang til utenlandske databaser. Arne Upmeier som er jurist, filosof og ansatt ved universitetsbiblioteket i Imenau mente at bibliotekene burde ha en god sak slik at skattemyndighetene tvinges til å betale tilbake innbetalt kildeskatt.
Upmeier redegjorde for utviklingen mht opphavsrett i Tyskland og i EU. Det går svært sakte. Den tyske koalisjonsregjeringen med CDU og SPD har i sin regjeringserklæring et mål om at alle bibliotekene skal ha rett til å tilby lån av e-bøker. Dette blir det også uttrykt enighet om i EU-kommisjonen, men forhandlingene går svært langsomt. Gerlinde Schermer-Rauwolf som er visepresident i den europeiske forfatterforeningen fortalte om EU-forhandlingene om kompensasjon for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i Bryssel. Det er mange parter som skal ha kompensasjon: Forlag, skjønnlitterære forfattere, fagforfattere, journalister, fotografer, musikere etc. En rettsavgjørelse i Belgia har bestemt at det bare skal være forfatteren eller skaperen som skal ha rett på kompensasjon. Dermed faller forlagene ut. Men avtalene kan ikke endres uten at alle avtaleparter er enige, dvs også forleggerne. Det betyr at forhandlingene om kompensasjonsavtaler står i stampe. Gerlinde mente at det store problemet var utstyrsprodusentene, altså de som produserer utstyret som informasjonen bæres på – dvd-brennere, ipad’er osv. De vil ikke være med på noe spleiselag. Hun håpet også at resultatet skulle bli rett til utlån av ebøker i bibliotekene – hun var sjøl en storforbruker av ebøker fra bibliotekene. For tyske bibliotek låner ut en masse elektroniske bøker – men nå det handler om å få en lovmessig rett til å kunne låne ut alle bøler som e-bøker.
Bokbusser på rad og rekke
Utenfor konferansebygningen står det bokbusser på rad og rekke. Det er store busser, men det er også busser i bobil-størrelse. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men alle disse bussene tilhører store by-bibliotek. I Norge ser det ut til at det blir færre bokbusser, her er det omvendt. Det kan godt være at det har med å gjøre at biler og busser er forholdsvis rimeligere i Tyskland enn i Norge, men her fremheves bokbilene som en måte å nå brukere som ellers ikke kommer til biblioteket. Det er bøker for barn og voksne, magasiner, lydbøker og en av de større bussene hadde projektor og innredning for å kunne ha små presentasjoner. Det er et stort bibliotek i Berlin i tillegg til mange bydelsbibliotek, likevel kjører de altså rundt med bokbil. Jeg synes det er flott!
Kunnskapsbasert informasjonskompetanse
Høgskolen Hamm-Lippsted ble etablert med to nybygde campuser i 2013. Den nye høgskolen har tenkt nytt om informasjonskompetanse. De har etablert en enhet for Wissensmanagement – kunnskapsmanagement. I denne avdelingen ligger bibliotekene, campus-portalen med tilgang til digitale bibliotekressurser, høgskolens læringsplattform samt elæringsressurser. Høgskolens uttalte mål er å gjøre studentene trent i omgang med informasjon, fortalte Guido Kippelt og Ute Schlüter fra høgskolebiblioteket.
Deres definisjon av informasjonskompetanse omfatter:
– Søking
– Kildekritikk
– Sitering
– Vitenskapelig skriving
– Vitenskapelig lesing
– Vitenskapelige metoder
Det er biblioteket som har ansvaret for å tilby undervisning og trening på dette området. De gir tradisjonell undervisning, men satser hovedsakelig på interaktive workshop’er – fortalte Kippelt og Schlüter. – Hva sier professorene til at dere underviser i forskningsmetoder, spurte en tilhører i salen. – Vi har tatt et ansvar som ingen andre i høgskolen, tok. Det er alle takknemlige for, svarte de to.
Caroline Leiss fra München Tekniske Universitet leder IATUL sin spesialgruppe for informasjonskompetanse. IATUL er den internasjonale sammenslutningen av universitetsbibliotek. Fra Norge er det NTNU og HIOA som er medlem. I spesialgruppa som Leiss leder er det 7 medlemmer, bl.a. Janine Lochardt fra Cape Peninsula University of Technology som vi på HIOA har samarbeidet mye med. Spesialgruppa har laget en oversikt over hvilke institusjoner og land som har vedtatt og implementert standarder eller politikk for informasjonskompetanse. Denne rapporten er publisert på sidene til IATUL.org.
Det er typisk at når vi diskuterer informasjonskompetanse er det mange meninger og mange erfaringer. Ikke alt er like kunnskapsbasert. Det vil Martin Wollschläger-Tigger fra Faghøgskolen i Bielefeld gjøre noe med. Han hadde derfor gått til kildene, forskere som faktisk har studert studentenes informasjonssøkeatferd. Det var morsomt å se igjen referanser til forskere som jeg selv brukte i mitt hovedfag: Det var Bystrøm og Järvelin som har skrevet om oppgavekompleksitet, og det var Taylor, Belkin og Kuhltau som fortsatt er aktuelle. Men han viste også til ny forskning bl.a. Heinstrøm som beskriver ulike brukertyper (fast surfer, broad scanner og deep diver) samt teorien om «knowledge in pieces». Her er mye å lese, kolleger! Wollschläger-Tiggers hovedpoeng er at arbeidet med informasjonskompetanse må være ut fra brukeren og ikke ut fra bibliotekarens synspunkt. Det må bidra til empowerment av brukeren, og det må være basert på forskning og kunnskap. Kunnskapsbasert eller evidensbasert definerte han som «noe som har gyldighet på grunn av empiriske funn».
Stor interesse for Alma
Ex Libris inviterte til et seminar der UB Mannheim skulle presentere sine erfaringer med 69 dager med Alma. Siden det var leverandøren av programvaren som inviterte, må vi anta at det ikke var for å få fram kritikk. Og Mannheim var fornøyd. Framdriftsplan, opplæring osv lignet mye på det som skjedde ved innføringen av Alma i Norge, men vår innføring var nok mer komplisert siden det dreide seg om at alle fagbibliotek i løpet av kort tid endret system. Interessen var enorm! Det var nesten ikke ståplasser igjen! Til nå er det bare 3 installasjoner av Alma i Tyskland, men det er åpenbart at Ex Libris forventer flere!
Nye biblioteksbygg
Jeg avsluttet dagen med å følge en sesjon om biblioteksbygg. Den tyske bibliotekforeningen har en egen kommisjon for biblioteksbygg. På sesjonen ble det presentert tre prosjekter:
– Biblioteket på Steintor-Campus i Halle. Her ble 17 små fagbibliotek samlokalisert i et nytt bygg som først ble planlagt til 17.000 m2 og gjennom planlegginga redusert til 4.500 m2. Halle er i det tidligere DDR. Bygget som kostet 20 millioner euro ble finansiert med 75% av EU. Det som reddet oss var finanskrisen i EU, som Silke Berendsen fra Halle sa. Det var et underlig biblioteksbygg etter min mening. Sjøl om det hadde vært planlagt lenge, var det ferdig i 2015. De bærende elementene i bygget på 5 etasjer er bok-hyllene! Det betyr at det ikke finnes spor av fleksibilitet i bygget, og nesten ikke studentarbeidsplasser, men plass til 680.000 bøker. Universitetet har 3000 studenter. Biblioteket er åpent fra 8 til midnatt.
-Biblioteket ved UB Heidelberg var en rehabilitering som var ferdig rett før jul i fjor. Bygget er i Heidelberg gamleby, preget av små bygninger. Her var resultatet motsatt av i Halle: Nesten 1000 studentarbeidsplasser var stablet inn, svært tett, nesten ingen mulighet for gruppearbeid. Det var plass til 200.000 bøker i bygget som var på 6.500 m2. Åpningstid fra 8.30 til 1 om natta. Prisen for rehabiliteringa var 20 millioner Euro.
– UB Konstanz med rehabilitering for å fjerne giftig asbest. Ombygginga kosta 28 mill euro. Bygget er på 11.000 m2 og har plass til 600.000 bøker og 450 arbeidsplasser fordelt med 26 stillearbeidsplasser, 60 med PC, 80 som gruppearbeidsplasser og 286 «blandete» arbeidsplasser. Åpningstid hele døgnet!
Vi har hatt trafikktelling ved HIOA som viser at cirka halvparten av aktiviteten i biblioteket er gruppearbeid. Det later til at ingen av de tre bibliotekene vi fikk presentert hadde tatt det inn over seg. Men som Silke Berndsen i Halle sa: Vi er så glade for at vi slipper å ha bøker i vinduskarmen og stadige vannlekkasjer, så det er et framskritt, men ikke helt det vi ønsket oss. Noen ganger setter selvfølgelig virkeligheten snaue rammer!
Sykkeltur i Neuseeland
Mens jeg har vært på konferanse, har kona mi sykla rundt i området der vi har bobilen parkert. Det heter Mark Kleberg, og var der sentrum for det store Vølkerslacht – folkeslaget – sto 13-16. oktober 1813. Napoleon som var alliert med bl.a. danskene, men også kongen av Sachsen, kjempet mot en allianse av prøyssere, Østerrike, svensker og russere. Slaget sto om en liten elv som i dag minner om en liten bekk. 500.000 soldater deltok, hver femte falt. I tillegg ble tusenvis av sivilbefolkningen infisert av epidemier som følge av alle likene som råtnet og forurenset vann osv. Så dette er en virkelig blodstenkt mark der påskeliljene nå blomstrer.
I DDR-tida var det store dagbrudd av brunkull i dette området. Dagbruddene ble stengt i 1994, og deretter fylte de seg med vann. Nå er de blitt nydelige innsjøer forbundet med kanaler og sluser som er ypperlige områder for padling. Det er satt ut fisk og laget sandstrender og opparbeidet vegetasjon langs vannkanten befestet med stålgitter. Det som en gang må ha vært et forurenset helvete, er det nå blitt et nydelig naturområde – området blir nå kalt Neuseeland.
Bibliotekrom i det digitale og det reale – det virkelige – er slagordet til årets store biblioteks-kongress i Tyskland. For 6. gang etter DDRs fall er kongressen i Leipzig. Kongressen går fra 14-17.mars – 17. mars begynner Leipzigs store bokmesse. Slagordet uttrykker at det er viktig å utvikle den digitale tilgangen videre, men at digitaliseringa utfordrer hva vi gjør med bibliotekets fysiske rom. Dette blir tydelig når man ser på utstillerne på kongressen: Det er utstillere med all verdens tekniske digitale løsninger for skanning, ebøker, discoverytjenester osv – sammen med spennende stands fra interiørarkitekter og firmaer som leverer nye løsninger for det fysiske biblioteksrommet. Ellers er det tett med foredrag og paneldiskusjoner, ikke minst med fokus på bibliotek og flyktninger.
Det var spesielt dagen etter at det har vært delstatsvalg i tre av Tysklands delstater. For første gang siden krigen har et parti til høyre for kristeligdemokratene fått et stort gjennomslag. Det betraktes som en reaksjon på at det har kommet mange flyktninger til Tyskland. Samtidig fastholder forbundskansler Angela Merkel at det er en menneskerett å flykte, og å søke asyl. Et stort flertall av Tysklands innbyggere støtter Merkel. Bare 22% er utilfredse med henne. Magasinet Stern kom på gata med en stor gallupundersøkelse som viser massivt positive holdninger til utlendinger. Det folk mest av alt frykter er høyre-eksstremisme. Kun en prosent støtter angrepene på asyl-bosteder. Dette gjelder faktisk også blant velgerne til det nye partiet Alternative für Deutschland. Det er få velgere som mener at AfD har løsningen på innvandrerproblemet, men det gjelder de andre partiene også. Det spesielle er at over 50% av velgerne mener at partiene ikke har noen løsning på problemene. AfD-oppslutningen viser en mistillit i samfunnet. Deres velgere tror ikke på de tradisjonelle mediene, men de stoler på sosiale medier og mener at frie ytringer fører til represalier i Tyskland. Sterns konklusjon er at AFD-oppslutningen ikke handler om fremmedfrykt, men om mistillit til det politiske systemet.
Paneldebatt om kommunesammenslåinger. Fra venstre Georg Arnestad, Bjarne Sommerstad, Mette Rysjedal og møteleder Svein Tore Marthinsen
NBF-leder Mariann Schjeide og jeg har følgende innlegg i Dagbladet i dag:
Lars Egelands blogg 