Lars Egelands blogg

I morgen åpner årets IFLA-kongress her i Kuala Lumpur i Malaysia. I dag var det tjuvstart med komitemøter for mange av IFLAs stående komiteer. I tillegg var det samling av nordiske delegater, og for europeiske delegater. Det  var for øvrig første gang at det var et eget møte for europeiske deltagere til tross – eller kan,skje nettopp på grunn av – deres dominerende posisjon i IFLA..

Konferansens navn er egentlig WLIC – World Library and Information Congress.  IFLA  er navnet på arrangøren: Sammenslutningen av verdens bibliotekorganisasjoner.  WLIC samler noen tusen deltakere fra nesten alle verdens land, men det er store forskjeller på hvor mange som kommer fra de ulike landene. Den rike delen av verden dominerer. Norge har i år en relativt liten delegasjon med 20 personer, mens et fattig land som Myanmar som jo er i regionen, bare har en deltaker. Han kommer i tillegg fra Burmas Goethe-institutt. Svenskene utgjør 40, mens Danmark og Finland har delegasjoner på nivå med Norge.

Det europeiske møtet ble åpnet med en hilsen fra Gloria Perez-Salvine fra Spania som er IFLA president fram til 2019. 3 av de 6 siste IFLA-presidentene er europeere kunne IFLAs generalsekretær Gerard Leitner fortelle. Han er sjøl østerriker. Det er litt avhengig av hva man definerer som Europa, sa Leitner: Er det de 28 landene som er medlem i EU? Eller de 49 landene som er med i Europarådet? Regner man bare med EU er det 470 nasjonale bibliotekforeninger og institusjoner som utgjør 43% av IFLAs medlemmer. Regner man med Europarådet er det 554 medlemmer som utgjør 53 av medlemsmassen. Som dere skjønner har Europa en dominerende plass i IFLA, og særlig de gamle EU-landene.

Leitner har i mange år vært president i Eblida som er den europeiske biblioteksorganisasjonen. Han understreket at IFLA er den viktigste kunnskaps- og påvirkningsorganisasjonen for europeiske bibliotek. Europeiske bibliotek bidrar i IFLAs arbeid for en global visjon for bibliotek, og særlig på områder som opphavsrett, falske nyheter og FNs bærekraftmål. Leitner mente at europeerne burde bli tydeligere i å prege IFLAS politikk. I framtida må IFLA arbeide mer regionalt, sa han.

Ilona Kish som leder det europeiske prosjektet Public Library 2020, og Steen Bording Andersen som er Eblida styremedlem og president i den danske bibliotekforeningen, pekte begge på at 2019 blir et viktig år i Europa. Da er det nyvalg til EU-parlamentet der 40% av representantene vanligvis blir byttet ut. Hun fryktet at populistiske partier som ikke var positive til ytringsfrihet, menneskeretter og bibliotek, kunne få sterkere innflytelse.  I tillegg kommer Brexit, der det er viktig å holde kontakten og samarbeidet med britiske bibliotek og bibliotekorganisasjoner.

Antonia Arahova fra Hellas inviterte til IFLA 2019 i Athen. Der vil IFLAs nye strategi bli presentert. Den vil bli gjenstand for et stort forsøk på direkte demokrati med alle IFLAs  medlemmer som vil få adgang til å stemme over hvilke saker som bør være de viktigste for bibliotekene i årene som kommer.

Det nordiske møtet ble arrangert av den danske bibliotekforeningen. Dette er et ansvar som går på rundgang mellom de nordiske landene. Steen Andersen fra den danske bibliotekforeningen ville motivere nordiske bibliotekarer til internasjonalt arbeid. Det er et stort fokus på å få yngre bibliotekarer til å engasjere seg i IFLA. En åpenbar måte å få det til på, er at noen av de gamle traverne uteblir og overlater plassen til yngre. Fra svensk og dansk side ble ideen om et nordisk IFLA-nettverk lansert. De nordiske bibliotekpresidentene møtes hvert år, men ellers er det lite nordisk samarbeid. En elektronisk stemmegiving av de frammøtte viste at det var interesse for å delta i et slikt nettverk, sjøl om det var mange flere som ville delta, enn de som sa at de ville være med å arrangere. – Det er store likheter mellom nordiske bibliotek, men også store forskjeller sa Steen Andersen. Ved avstemningen om hvilke verdier bibliotekene anser som viktig i forbindelse med IFLAs Global Vision-arbeid, sier alle de nordiske bibliotekene at lik tilgang til informasjon er den viktigste verdien. Som verdi nr 2 vil de norske bibliotekene ha mangfold og inkludering, men det er ikke viktig i de andre nordiske landene. Alle de nordiske landene legger for øvrig mindre vekt på ytringsfrihet enn land utenfor Europa.

NBFs leder Mariann Schjeide, generalsekretær Ann Berit Hulthin og skolebibliotekar Hans-Petter Storemyr fra St. Olavs videregående skole i Sarpsborg, sammen med Karin Lindner som er generalsekretær i Sveriges Biblioteksforening

NBFs leder Mariann Schjeide, generalsekretær Ann Berit Hulthin og skolebibliotekar Hans-Petter Storemyr fra St. Olavs videregående skole i Sarpsborg, sammen med Karin Lindner som er generalsekretær i Sveriges Biblioteksforening

På konferansen skal det blant annet  offentliggjøres hvem som vinner den prestisjefulle prisen som årets folkebibliotek i verden. Det er 5 nominerte bibliotek fra alle verdenshjørner. En av de 5 er Deichmanns Biblo på Tøyen. Daglig leder Reinert Mithassel er her for å presentere biblioteket , og muligens for å ta i mot prisen. Det vil de få greie på som følger de daglige oppdateringene i Bok og Bibliotek og på min blogg.

Konferansen holdes på et stort og moderne konferansesenter mitt i Kuala Lumpur. Rundt rager skyskraperne, nærmest ligger Twin Tower – som var verdens høyeste tvillingtårn da de ble bygd i 1999. De er symbolet både for konferansen og Kuala Lumpur.  Malaysia har de siste 50 åra hatt en stabil økonomisk vekst på over 6% årlig. Det er i dag den 4. største økonomien i sør-øst-asia og ligger på 38. plass i verden. Det er et konstitusjonelt monarki som Norge, med den forskjellen at de regelmessig velger kongen på nytt blant lederne i regionene. Styresett og lovgiving skal ligne mest mulig på Storbritannia – Malaysia er en del av det britiske samveldet. Det er en fascinerende tanke at kongen velges blant regionlederne. Hvordan ville det gått med regionreformen i Norge om det hadde vært Finnmarks tur til å ha kongen?

Read Full Post »

Utfordringene i bibliotek dreier seg ikke om eierform, men om kreativitet i driftsform. Jeg er for private aktører på mange områder, men ikke på bibliotekområdet. Biblioteket er ingen tjeneste, men er limet i samfunnet,  sa kulturminister Trine Skei Grande på den store bibliotekdebatten på litteraturfestivalen på Lillehammer. Dermed avskrev hun alle planer om privatisering innen drift av folkebibliotek som noen fryktet etter  Jeløya-erklæringens formuleringer om nye driftsformer innen bibliotek.

Biblioteksdebatten ble arrangert av Norsk Bibliotekforening og Oppland fylkesbibliotek. Debattmøtet har vært en del av litteraturfestivalen i mange år. Kulturministrene har blitt invitert hvert år, men dette var første gang en minister sa ja.

–          Det er viktig å ikke glemme hovedbegrunnelsen for bibliotekene, sa Skei Grande. Bibliotekene er der for innbyggerne. De må lytte til innbyggerne, og tilpasse tjenestene til deres behov. Da trenger vi ulike typer bibliotek, som ungdomsbiblioteket Biblo på Tøyen, eller Furuset filial av Deichmann som er forskjellig fra biblioteket i Overhalla der Skei Grande kommer fra.

–          Jeg skal gi dere et lobbytips, sa Grande: Det er så mye lettere å gi penger til en begeistret bibliotekar som forteller hva hun kan få til med litt ekstra penger, enn de bibliotekarene som bare skraper i parketten og klager over at de ikke kan få til noe på grunn av mangel på penger.

Møteleder Vidar Kvalshaug minnet Grande på at Venstre hadde støttet kravet om en bibliotekmilliard. Vil pengene komme nå, spurte han. – Jeg har bare sittet som minister i fire måneder sa Grande, men dere har fått 30 millioner. Hun siktet til bevilgningen til arrangementer i bibliotekene i 2019 som skal bli et nasjonalt leseår. Mer kunne hun ikke love. Hun tok sterk avstand fra SVs forslag om en opptrappingsplan med øremerkede tilskudd til kommunene. Øremerking gir ikke de beste løsningene, sa hun. Men i arbeidet med Kulturmeldinga diskuterer vi oppgavefordeling mellom stat, region og kommune – la hun til.

Grande deltok i en paneldebatt med Bibliotekarforbundets leder Jannicke Røgler og bibliotekleder Margareta Swaneld fra Nacka i Sverige. Nacka er en borgerlig forstadskommune til Stockholm som har konkurranseutsatt svært mange tjenester. I 2006 ønsket personalet på et av bibliotekene å kunne tilby bibliotekstjenester privat. Det fikk de gjøre. Formålet var å skape et bibliotek som var annerledes, sa Swaneld, formålet var ikke å tjene penger. Nå rykker imidlertid firmaet Axiell som nærmest har monopol på biblioteksutstyr i Sverige, inn. Situasjonen minner om private barnehager som først ble opprettet av idealistiske enkeltpersoner,  men som siden er blitt danket ut av kommersielle kjeder. Røgler og Bibliotekarforbundet advarte sterkt mot dette.

Skei Grande ønsket et tettere samarbeid mellom ulike bibliotektyper. Hvorfor har vi ikke et samarbeid med universitetsbiblioteket på Tøyen, spurte hun. Hun avviste privat finansiering av bibliotekene, men ønsket at bibliotekene skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter.

Temperatur ble det da fylkesbiblioteksjef Trond Minken viste til Enger-utvalget om en systematisk underfinansiering av folkebibliotekene. Minken mente at storbybibliotekene hadde ressurser og kunne samarbeide, mens han var bekymra for de mange små bibliotekene. Da tente Skei Grande på alle plugger:  Byene er verre stilt enn de små kommunene, sa hun. Det er bare snakk om prioritering. Oslo har større utfordringer med fattigdom enn små kommuner, når vi har satset på et bibliotek som Furuset er det som et fattigdomstiltak, mente hun.

Read Full Post »

Hva sier forskningen om hva som kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring? Dette var oppdraget fra Kunnskapsdepartementet til Kunnskapssenteret for Utdanning. Resultatet av deres systematiske kunnskapsoversikt er ble overlevert til departementet i desember i fjor og er publisert i rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring.

«Universitetsavisa» til NTNU oppsummerte svaret fra studentene slik: Bibliotek kommer på førsteplass. Dette var basert på en undersøkelse som forskerne H.K. Wilson og A. Cotgrave ved Liverpool John Moore University hadde foretatt for å finne ut hva slags rom studentene mente egner seg godt til læring, og som er referert i Kunnskapsoversikten.

Systematisk kunnskapsoversikt

Å lage systematiske kunnskapsoversikter er en metode som er mye brukt i medisin og helsevitenskap, ikke minst for å lage anbefalinger til helsevesenet om praksis innen ulike områder. Samfunnsvitenskapene er ikke så eksplisitte, men metoden tas i økende omfang i bruk også her. F.eks. i forbindelse med Djupedal-utvalget som skrev om tiltak mot mobbing og som trengte en oversikt over hva forskningen faktisk sier om tiltak som virker mot mobbing. Ved OsloMet har vi etablert en tverrfaglig tjeneste med forskningsbibliotekarer som foretar slike kunnskapsstatuser. Ikke minst er det viktig i prosjektsøknader at man kjenner til hva som er gjort av forskning andre steder.

I dette arbeidet er det er søkt etter artikler i seks elektroniske databaser, bl.a. ERIC, Psychinfo, Scopus og Art & Architecture Complete. Søkene resulterte i 23.137 treff. Etter fjerning av duplikater benyttet man tekstmineringsteknologi som resulterte i at man sto igjen med 43 studier som var potensielt relevante. Disse ble lest i fulltekst av to forskere som sorterte ut 2 studier etter kvalitet og 10 på relevans. Kunnskapsoversikten omfatter derfor 31 studier – ingen av artiklene var norske.

Strategisk campusutvikling

Strategisk campusutvikling er blitt et begrep i høyere utdanning de siste åra. Det dreier seg om alt fra å planlegge campus med stor nok kapasitet, lokalisering av bygninger osv – til innholdet i bygningene. I NTNUs Visjoner for campusutvikling 2060 dreier campusutvikling seg om hvordan universitetet kan tilpasses behovene for økt fleksibilitet innen utdanning, forskning, nyskaping og formidling. Campusutviklingen må tilpasses universitetets rolle i samfunnet, internasjonalisering, nye utdanningsformer og læringsmiljø. Campusutvikling handler også om å være relevant i regionen eller byen.

Campusutvikling: For hva slags læring?

Når det gjelder utvikling av gode lokaler for læring, henger det selvfølgelig tett sammen med hva slags læring man legger opp til. Underviserundersøkelsen utført av NOKUT i 2016 viser at undervisnings- og arbeidsformene i høyere utdanning fortsatt domineres av lærersentrert utdanning. Riksrevisjonens gjennomgang av studiegjennomføringen i høyere utdanning (Dokument 3:8 (2014-15)), viser at det er lav gjennomføring og stort frafall som har en stor samfunnsmessig kostnad. De peker på arbeidsformene i høyere utdanning, og etterlyser mer studentaktive undervisnings- og læringsformer og gode sosiale miljøer.

Dette er blir også etterlyst i Studiekvalitetsmeldinga. I Utdanningskvalitetsmeldinga til OsloMet for 2016-17 er det røde varsellamper på to forhold: «For lite variasjon i lærings- og vurderingsformer. Digitale verktøy må benyttes i større grad» og «for lav kjennskap blant studentene til forsknings- og utviklingsarbeid» dvs forskningsbasert utdanning

En undersøkelse utført av Kunnskapssenter for utdanning i 2016 (Morgan, 2016) viser at det er den pedagogiske bruken av teknologien som virker positivt på læringsutbytte, ikke teknologien i seg selv. For mange av oss er det selvsagt: Teknologi er interessant for nerdene, for oss andre er det viktigere hvordan teknologien implementeres i vår hverdag.

Krav til gode læringsarealer henger åpenbart tett sammen med bruk av teknologi.  Teknologien gjør at jeg har tilgang til det meste hjemmefra: Jeg kan søke i databaser, se forelesninger på film, delta i digitale kurs. Jeg trenger ikke å komme til campus for å sitte med PCen. Men det kan være andre gode grunner til at jeg skal komme hit: samarbeide med andre mennesker, lære sammen, arbeide i et inspirerende læringsmiljø f.eks. Det fysiske møtestedet blir trolig ikke mindre viktig i framtida, men da må vi ha lokaler som fremmer slike møtesteder.

De mest kreative ideene kommer ikke til å komme mens du sitter foran skjermen din» sier Scott Birnbaum, visepresident i Samsung (Waber, 2014). Derfor legger store kunnskapsbedrifter som Google, Facebook og Microsoft opp til store fleksible arbeidsområder der muligheten er stor for å treffe kolleger som man ikke ellers treffer. Der det legges til rette for mange ulike måter å jobbe på og ikke minst der det folk stimuleres til kreativitet gjennom kunst og sosiale rom. «Det trengs en variasjonsbredde av rom og arealer hvor planlagte aktiviteter kan gjennomføres eller nye oppstå. Noen kan egne seg for kreativitet, andre for produktivitet» (Lillejord, 2017, s 7). Det høres omtrent ut som et moderne bibliotek.

I fjor var ledergruppa ved biblioteket ved OsloMet på studiebesøk til flere nederlandske universitet. Blant annet besøkte vi Centre for Teaching and Learning ved Utrecht University. Der var de opptatt av å skape framtidas undervisningsrom tilpasset mer intensiv bruk av digital teknologi. Hvordan ser et slikt undervisningsrom ut? De startet med å fjerne alle møbler. Veggene ble dekket med metallplater som ble malt hvite. Dermed ble alle veggene white-boards der det kunne skrives og tegnes og ark og plakater kunne henges opp ved hjelp av magneter. I taket ble det montert skinner som gjorde at kameraer, projektor og annet utstyr, inkludert gardiner kunne trekkes rundt i rommet. Noen få hev-og-senk-bord og stoler i ulike farger. Vi ble bedt om å sette oss. Jasså, du er sjefen, spurte den ene professoren. – Ja får du skjønner at vi har erfaring for at sjefene alltid setter seg på de røde stolene, forklarte han. Vår oppsummering er at undervisningsrom for en digital framtid, handler om fleksible rom som kan tilpasses ulike grupper mennesker, sa han.

Uformelle læringsrom der man ser og blir sett

Mange universiteter rapporterer om at klasserom blir mindre viktige for studentene som læringsområder. Oppsummeringen i Kunnskapssenterets rapport er at «studentene etterspør uformelle læringsrom der de de har enkel adgang til mat og drikke, kan sitte komfortabelt og være en del av et sosialt miljø samtidig som de kan arbeide individuelt og holde kontakt med digitale nettverk. Arbeidsplasser vil få stadig flere multifunksjonelle rom» (Lillejord 2017 s. 3) I rapporten pekes det på at «i økende grad kan studier foregå uavhengig av sted og tid, noe som påvirker studentens forhold til campus. Selv om studenten kan påvirke når og hvordan de kan studere, er de likevel avhengige av fysiske og virtuelle møteplasser hvor de kan diskutere med medstudenter og konsultere veiledere og undervisere» (Lillejord 2017, s 9) En av konsekvensene av dette er at studentene vil stille større krav til estetisk og fysisk utforming av både de formelle og uformelle rommene for læring.

Når studentene stemmer med beina, det vil si at de velger de lokalene som de selv finner mest attraktive for læring, så lønner det seg å finne ut hva studentene ønsker. I undersøkelsen som Wilson & Cotgrave har foretatt (referert i Lillejorde 2017) sier studentene at uavhengig av fagbakgrunn så rangerer de tilgang til bibliotek som viktigst for læring. Deretter kommer adgang til rene toaletter, god plass, moderne teknologi, behagelig temperatur. Studentene er opptatt av at rommene skal fremme fellesskapsfølelse, tilhørighet og identifikasjon. «Sosiale rom må invitere til både planlagte og spontane studentmøter.»»Hvis studentene både kan samarbeide om oppgaver og vise hverandre hva de har gjort, kan deres følelse av felleskap øke.» (Lillejord 2017). En annen undersøkelse (Harrop & Turpin, 2013) viser ni forhold som kjennetegner gode uformelle læringsrom: Læringsrommet er en destinasjon (studentene søker seg dit), en identifikasjon (særpreg), innbyr til samtaler, gir følelse av fellesskap, gjør det mulig å trekke seg tilbake, enkel adgang, lett å få plass, er brukervennlig, alle nødvendige ressurser er tilgjengelige, lett å få tak i mat og drikke.  Kunnskapsstatusens oppsummering av de ulike undersøkelsene er at studentenes følelse av tilhørighet og identifikasjon er viktig. At studenter fra ulike fagdisipliner kan ha ulike personlighetstrekk som påvirker preferanser for fysisk utforming, at biblioteket er et viktig uformelt læringsrom – men også at nærhet til undervisere er viktig. I tillegg at møbleringen har et oppsett som gjør det mulig å samhandle. (Lillejorde 2017, s 35) Alle møbler må kunne flyttes på!

En undersøkelse blant studentene ved OsloMet i fjor viste at ca 80% av studentene brukte biblioteket som arbeidssted. Det som gjorde det populært var blandingen av å være et sted som fremmet arbeid, samtidig som det var et sosialt rom. Et sted å jobbe, men også å se andre, og bli sett. Et sted å jobbe aleine sammen, som en student oppsummerte.

I boka «Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring» (Anderson 2017) skriver sosialantropologene Astrid Anderson og Cicilie Fagerlid om hvordan HumSam-biblioteket på UiO oppfattes som et arbeidssted som også virker disiplinerende på studentene – som fremmer arbeid. Det burde bety at institusjonen burde ha interesse av å legge til rette for at studentene bruker biblioteket som arbeidssted.

Åpne landskap også for ansatte?

Når det argumenteres for at mer åpne og fleksible arbeidsområder for studenter, fremmer innovasjon, samarbeid og læring, er det interessant at det samtidig pågår en diskusjon om hva slags kontorarbeidsplasser ansatte skal ha. Lar det seg gjøre å argumentere for åpne, felskible løsninger for studenter og lukkede cellekontorer for ansatte? Waber (Waber 2014) setter opp en tabell der X-aksen er fra faste arbeidsplasser til fleksible løsninger og y-aksen er fra private kontorer til åpne løsninger. Private, faste arbeidsplasser fremmer personlig produktivitet, fokuserer på invididuelt arbeid med deadliner. Åpne løsninger med fleksible arbeidsplasser bidrar til å knuse siloer, fremmer kreativitet og innovasjon, prosjektarbeid og gruppe-effektivitet. Diskusjonen om arbeidsplasser bør derfor handle om hva slags produktivitet man trenger, så kan man velge kontorløsning ut fra det.

Forskningsbasert utdanning

Det er et uttalt mål at undervisningen i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Dette er det ingen uenighet om, men begrepet tolkes på mange ulike måter. Noen oppfatter det slik at studentene skal engasjeres i lærernes forskningsprosjekter. Andre er mer opptatt av at undervisningen skal basere seg på kunnskap som er forskningsbasert, det betyr at studenter og lærere i stor grad skal bruke forskningskilder og forskningsartikler. En tredje definisjon er å knytte det til læringsformen: At undervisningen skal bygge på at studentene utsettes for forskningsspørsmål som de selv må bidra til å finne svar på. Her knyttes forskningsbasert undervisning til målet om mer studentaktive undervisningsformer. I Kunnskapsstatus-rapporten sies det slik: «Forskere på universitet og høgskoler må tenke og arbeide som forskere også når de underviser – samtidig som campus må utformes slik at dette blir mulig for dem.» (Lillejord 2017, s 56) Det betyr at det må være rom som inviterer til åpenhet mot omverdenen, som legger til rette for tverrfaglig samarbeid og deling av data og kunnskap.

Referanser

Anderson, A. , Fagerlid, C., Larsen, H & Straume, Ingrid: Det åpne bibliotek : forskningsbibliotek i endring.(2017) Cappelen Damm Akademisk https://doi.org/10.23865/noasp.20

Bibliotekene på campus er svært viktig for studentene : Da studentene ble spurt hva som er viktigst for at det fysiske læringsmiljøet skal bli best mulig, var svaret: Adgang til bibliotek. http://www.universitetsavisa.no/student/2018/01/11/Bibliotekene-på-campus-er-svært-viktig-for-studentene-71276.ece

Lillejord S., Børte K., Nesje K., & Ruud E. (2017). Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring – en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning,  http://www.kunnskapssenter.no https://www.regjeringen.no/contentassets/54e657ffe528433aa23f4eee77281ab6/lillejord-m-fl.-2017-campusutforming-002.pdf

Morgan, K, Morgan, M , Johansson, L &Ruud,E. (2016) A systematic mapping of the effects of ICT on learning outcomes. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning. www.kunnskapssenteret.no

Waber, B,. Magnolfi, J. & Lindsay, G. (2014) Workspaces That Move People (cover story). Harvard Business review, 92(10), 68-77

Wilson, H.K & Cotgrave, A. (2016) Factors that influence students’ satisfaction with their physical learning environments.  School of the Built Environment, Liverpool John Moores University, Liverpool, UK http://www.emeraldinsight.com/doi/pdfplus/10.1108/SS-01-2016-0004

Read Full Post »

Read Full Post »

-Hvis kapteinens fremste oppdrag er å ta vare på skipet, så vil han aldri legge til havs, sa IATUL-president Reiner Kallenborn ved åpningen av den internasjonale konferansen for bibliotekledere i universitetsbibliotek i Halifax, forrige uke. Det var et sitat fra Thomas Aquinas for åtte hundre år siden. Mer nylig sa Steve Jobs at «innovasjon skiller en leder fra en medløper». Bibliotekledelse handler i dag i høyeste grad om å operere i urolig hav, til dels stormfullt, mente Kallenborn.

Nova Scotia er Nye Skottland. Her er Reiner Kallenborn sammen med vår guide på en ekskursjon til landsbyen Lunenburg der bl.a. Camp Norway med opplæring av norske marinesoldater var under krigen.

IATUL – international association for university libraries – er en internasjonal sammenslutning av universitetsbibliotek. Foreningen ble etablert i Düsseldorf i 1955 som en forening for de tekniske universitetene, men i 2009 vedtok generalforsamlingen å utvide omfanget til å gjelde alle typer universitet. NTNU har vært medlem fra Norge, men fra nyttår ble også HIOA opptatt. Foreningen har 260 medlemmer. Leder av foreningen er Reiner Kallenborn som er direktør på det tekniske universitetsbiblioteket i München. Styret har representanter fra Asia (Hongkong), Afrika (Sør-Afrika), Canada og USA.Delegater fra 11 land var til stede på Halifax-konferansen i Nova Scotia, Canada, samt en rekke deltagere fra canadiske og amerikanske universiteter.

Sammenlignet med IFLA-konferansen var denne konferansen selvfølgelig svært liten, men atskillig mer relevant for deltagere fra universitetsbibliotek. Størrelsen ga en god mulighet til å knytte internasjonale kontakter og drøfte felles problemstillinger. Det var plenumssamlinger og tre parallell-sesjoner over tre dager i tillegg til befaring på Halifax sitt nye sentralbibliotek og en ekskursjonsdag.

Halifax Central Library – 3 år gammelt bibliotek. 2 millioner besøkende i en by med 350.000 innbyggere – i en sliten bydel som nå har fått nytt liv

Neste års konferanse finner sted i Bozano i Italia. Det burde være en anledning som flere norske høgskoler og universitet bruker både til å bli medlem i IATUL og til å delta på konferansen, ikke minst med egne papers.Blant de mange gode presentasjonene på konferansen, var det noen som interesserte meg mer enn andre – fordi de omhandlet saker som jeg er opptatt av i mitt daglige arbeid, eller saker som jeg skjønner at jeg burde være mer opptatt av.

3 generasjoner akademiske bibliotek

Det er en klar trend mot at ulike tilbud som rådgivningsentre, skrivesentre, matematikksentre og Læringslab’er blir integrert med bibliotekene, mente arkitekten Bryan Irwin. Han har spesialisert seg på bygging av akademiske bibliotek og læringsmiljøer særlig i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Midt-Østen som han har vunnet en rekke utmerkelser for.

Vi kan snakke om tre generasjoner med bibliotek, sa Irwin. Den første generasjonen har vi sett på bilder: De gamle ærverdige bibliotekene der bibliotekaren var konge og dørvokter for kunnskapen. Den andre generasjonen har vart noen år og mange av oss lever midt oppe i den: Der råder den en usikkerhet om bibliotekets rolle og framtid: Vil biblioteket overleve i en heldigital tid? Biblioteket har ofte møtt dette med å bruke teknologi som en fetish. Da definerer jeg teknologi som «det som ennå ikke virker» sa Irwin. Når det virker slik som vi er vant med at kulepennen nå gjør, så tenker vi ikke lenger på det som teknologi. Bibliotekaren er ikke lenger konge, men barista som serverer informasjonen til brukerne. Nå er vi på vei til den 3. generasjonen med bibliotek. Det er et mye mer selvsikkert bibliotek som både vet at det vil overleve i framtida, og bli viktigere. I dette biblioteket handler det om brukeren og ikke bibliotekaren. Her er mange funksjoner samlokalisert, en samling av alle læringsressurser. På mange måter er dette et bibliotek som vender tilbake til «Skolen i Athen» slik Rafael fremstilte den som et sted for læring.

Studenter er opportunistiske lærende, sa Irwin, det betyr at de får tak i det de trenger når de trenger det, men ikke mer enn det de føler de trenger. Han viste til en bok av en tidlig sosiolog – William Whites bok om «The social life of small urban places» der White beskriver hva som skaper sosiale plasser. Det er først og fremst to ting: At man kan flytte på møblene, om enn bare et par centimetre slik at man føler at man lager sin egen plass. Og at man kan trekke til hjørnene av plassen eller rommet. Rommets sosiale rolle er viktig for situert læring, påpekte Irwin. I slike situasjoner vil hjernen jobbe for fullt. Men det er to situasjoner hvor hjerneaktiviteten synker ned mot null: Det er foran fjernsynet – og i klasserommet!

Bibliotekets rolle for studentgjennomstrømming

30 millioner mennesker har skrevet seg inn på amerikanske universiteter uten at de har gjennomført studiene. Hvordan kan biblioteket bidra til at færre faller fra? Dette er tema for et PhD-arbeid som bibliotekaren Silas Olivera ved James Whilte-biblioteket ved Andrews University, arbeider med.

Silas Olivera

Det er åpenbart at universitetsledere i tider med stram økonomi er opptatt av studentfrafallet, – og dette er et globalt problem, slo han fast. Bibliotekledere har en mulighet til å få en sentral rolle i sine institusjoner gjennom å implementere en bruker-orientert filosofi og bygge opp tjenester som fremmer livslang læring, støtter studentene i å tilegne seg akademiske erfaringer – og ikke minst fremmer engasjement som er nøkkelelementet som forskningen identifiserer for å fremme studentgjennomstrømming og redusere frafall.

Olivera gjennomgikk en del tidligere forskning om bibliotekets bidrag for å hindre studentfrafall, samtidig som han pekte på behovet for mer forskning. Han mente at biblioteket kan bidra gjennom å identifisere de tiltakene som institusjonen gjennomfører og bidra i disse samtidig som man bygger opp egne unike tjenester for å styrke studentenes engasjement faglig og sosialt og gi dem økt akademisk selvtillit. Særlig er det viktig å satse på første-års studenter samt å tilpasse biblioteket til studentenes læringsstiler og lage attraktive læringsområder i biblioteket.

Hvordan bruker studentene biblioteket?

Akademiske bibliotek som definerer seg som sentre for læring på campus, legger til rette for ulike lærings-miljøer eller steder i biblioteket. Vi kaller det en suksess når vi ser at stedene blir brukt av studentene. Men vi har gjort lite for å finne ut av hvordan studentene vurderer ulike læringsmiljøer, sa Susan Beatty som er bibliotekar på Taylor Family Digital Library ved Universitetet i Calgary. Hvordan bidrar ulike læringsmiljø til læring? Bruker studentene de bare fordi de ikke har noe valg? Dette hadde hun bestemt seg for å undersøke. Undersøkelsen har vært gjennomført i 2016 og er ennå ikke helt sluttført, men hun kunne oppsummere resultatet av intervjuer så langt. Studentene vektla følgende kriterier:

• Lyd – ikke for mye lyd, men heller ikke for stille
• Distraksjon – noen ønsket distraksjon, andre prøvde å unngå det.
• Åpenhet – studentene foretrakk rom med høy takhøyde og mye naturlig lys.
• Tilgang på strøm-uttak
• Komfortable møbler – men her varierte oppfatningen blant studentene om hva som var komfortabelt.
• Folk – noen ønsket nærhet til andre mennesker, andre ønsket isolasjon
• Utforming av møbler – her varierte også synspunktene blant studentene, men alle var enige om behovet for stor plass til PC, bøker, skrivesaker.
• Det var altså ikke lett å trekke mer enn en entydig definisjon: Studentene er ikke en entydig gruppe som ønsker like løsninger. Biblioteket må legge opp til variasjon. 76% av studentene oppga for øvrig at de brukte biblioteket til å lese bøker eller bruke PC. 45 % oppga at de skrev oppgaver, mens 26% sa at de forsket.

Vinci Lui og Heather Cunningham fra Gerstein Science Information Centre ved University of Toronto, presenterte også en undersøkelse de hadde gjort i sine 44 bibliotek. Deres arbeid var bygd på 7-trinns modellen for bruker-orientert design formulert av David Lindahl. (Lindahl, D: Organizing the library for user-centred design  I: Participatory user design in Academic Libraries. Washington: Council on Library and Information Resources, 2014. http://www.clir.org/pubs/reports/pub161/pub161.pdf). I tillegg viste de til Doug Suarez som i en artikkel  skriver om bruk av etnografiske metoder for å observere hva studenter gjør i biblioteket. (Suarez, D: What students do when they study in the library; I: Electronic Journal of Academic and Special Librarianship, v.8, no 3 2007 , http://southernlibrarianship.icaap.org/content/v08n03/suarez_d01.html)

Undersøkelsen fra Gerstein viste at studentene ønsket læringsområder for samarbeid, og at de var opptatt av at lydvolumet ikke måtte være for høyt sjøl om det var områder som ellers sydet av aktivitet. I undersøkelsen kombinerte de bruk av intervjuer og white-board der studentene kom med forslag og synspunkter. I tillegg hadde de fotografert15 ulike miljøer i biblioteket og bedt studentene rangere dem. Deretter hadde de laget en tabell over hva flest studenter foretrakk, ikke for å kutte ut de tilbudene som få foretrakk, men for å sørge for nok kapasitet på det som var mest etterspurt. Det var ikke minst tilbaketrukne plasser ved vinduer der man likevel hadde kontakt med andre mennesker i biblioteket.

Her er nettsida til IATUL: http://iatul.org/

Her er nettsida til konferansen: http://www.dal.ca/sites/iatul.html

Her er abstracts av presentasjonene: http://www.dal.ca/sites/iatul/program/Abstracts_and_Presenters.html

Her er jeg sammen med Elisha Chiware som er biblioteksdirektør ved Cape Peninsula University og sekretær i IATUL. I midten Ellis State fra vårt samarbeidsuniversitet Makerere i Uganda

Read Full Post »