Lars Egelands blogg

I går ble regjeringas klimamelding lagt fram. Det er den mest omfattende klimakuttpakke som noen regjering har lagt fram i Norge. Meldinga holder fast på målene om 30 % kutt i CO2-utslipp innen 2020, og at 2/3 av kuttene skal skje innenlands. Og det viktigste: Meldinga peker på tiltak for å nå målene! Meldinga viser vegen til Norge som et lavutslipps-samfunn. Lavutslipps-samfunnet blir også et bedre samfunn for alle å leve i: Hvordan kan noen være i mot hus som er mindre trekkfulle og som er billigere å varme opp? Eller biler som forurenser mindre og ikke trenger så mye bensin?

Meldinga har blitt utsatt i et halvt år og var venta i juni. Nå kom den overraskende. De tre regjeringspartiene greide å bli enige før tida og da var det ingen ting å nøle etter. Det er gjort en kjempemessig innsats fra vår nye miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og partileder Audun Lysbakken.  Det er ingen grunn til å legge skjul på at det har vært lange og dryge forhandlinger. For SVs del kunne vi ikke leve med en melding som ikke tok klimatruslene på alvor. Som ny miljøpolitisk talsperson på Stortinget har jeg ikke hatt noen formell rolle i arbeidet med meldinga, men hadde likevel løpende dialog med Bård Vegar og Audun. Deres innsats imponerte. Helt ærlig må jeg si at vi endte med et resultat langt bedre enn jeg hadde frykta. Det sier noe om hva utgangspunktet var, men også om at resultatet faktisk ble noe SV kan være stolte av!

LO var bekymra for såkalt karbonflukt – at arbeidsplasser skulle bli flytta utenlands pga strenge tiltak og høye avgifter innenlands. SVs politikk for å bygge ut kollektivtrafikken og jernbanen satt langt inne fordi det koster så mye penger.

Nå begynner Stortingsbehandlinga av meldinga. Fra SV og regjeringspartienes side er vi villige til å snakke med alle partier som vil ha en klimapolitikk som kan stå seg også gjennom et mulig regjeringsskifte. Det blir spennende å se om de kan bli enige: Venstre vil ha mer klimapolitikk, FrP mener det er å kaste penger ut av vinduet og vil heller ha billigere biler og mer vei. Men samarbeide i regjering vil de! Målet er å dempe menneskeskapt temperaturøking. Det vil i følge FNs klimapanel kreve globale reduksjoner av utslipp på 50-85% innen 2050. Da må vi ha kutt både i industriland og i utviklingsland. Meldinga legger opp til at Norge skal være karbon-nøytralt i 2050. Da må alle sektorer bidra.

De største kuttene kan vi få til i oljesektoren. Det handler først og fremst om å få elektrisk kraft til oljeplattformene i stedet for gasskraft som forsyner 60 % av installasjonene i dag. Regjeringa har nå klare mål om å øke bruken av kraft fra land. Økingen i CO2-avgiftene vil bidra til å gjøre slike kutt mer lønnsomme. I tillegg gjøres det endringer som skal få inn Oljedirektoratet tidligere i prosessen.

Omstillinga i av industrien til nye og mer grønne arbeidsplasser skal skje gjennom et Klimafond som SV har foreslått. Det kommer på plass fra neste år, med opptrapping opp til 50 milliarder i 2020. Transportsektoren utgjør 32% av norske utslipp. Meldinga slår fast at biltrafikken ikke skal økes i byene. Det er et viktig mål som betyr en tredobling av kollektivbruken fram til 2030. Men her kan det spares mye penger når det ikke er behov for å bygge veier for økt trafikk.. Og pengene kan vi trenge til satsinga på jernbane: I Nasjonal Transportplan som legges fram neste år, skal det tidfestes når dobbeltsporet i intercity-triangelet på Østlandet skal stå ferdig! Utover det skal gjennomsnittutslippet fra nye biler ned fra dagens 120 gram til 85 gram CO2

Read Full Post »

Teksten nedafor ble sendt til Dagens Næringsliv, men de «hadde dessverre ikke anledning til å trykke det»:  

Helene Ulltveit Moe tar i en kronikk i DN 12. april opp en av de tyngste mytene om klimakutt: At skal det virke, må det gjøre vondt.  Denne myten har vært effektivt brukt av motstandere mot klimakutt.

 Men det er feil: Store klimakutt kan gjøres uten at det får dramatiske konsekvenser for næringslivet og får måten vi lever på. Og de konsekvensene vi får, fører stort sett til at vi får det bedre.

 Eksempelvis er det slik at når SV har snakka om økt kollektivbruk, så er det mange som synes å høre at SV ønsker å forby å kjøre bil. Det er feil. I stedet er det snakk om å snu en utvikling der vi kjører stadig mer bil, til en utvikling der det blir mer attraktivt å bruke kollektivtrafikk, sykle eller gå. Da kan barnefamilier klare seg med en bil i stedet for to. Begynner folk å sykle mer, er det viktigere for helsa enn å måtte presse inn tid til trening på spinningsykkel. Mindre biltrafikk gjør lufta reinere i byene og vil spare mange astmatikere for lidelser. Og ikke minst: Framkommeligheten øker slik at næringslivet sparer tid på at varer og folk ikke står i bilkø, noe som koster milliarder kroner og mye ergrelse.

 Ulltveit-Moe peker ellers på at det ikke er noen klimagevinst om produksjon fra Norge flyttes til Kina. Det er helt rett. Men hvis det blir et argument for ikke å stille miljøkrav til norsk industri, risikerer vi at vi blir tapere i omstillinga til mer klimavennlig produksjon. Takket være krav til industrien og bruk av avgifter har vi en industri som på visse områder er klimamessig konkurransedyktig. Vi er imidlertid nødt til å stimulere til ytterligere omstilling – her vil et Klimafond være et viktig redskap. Som et rikt land er vi bedre rusta til å starte klimamessig omstilling, enn de fleste andre.

 Ulltveit Moes tredje viktige poeng er at vi importerer klimautslipp fra framvoksende økonomier i form av forbruksvarer. Hun foreslår en CO2-importavgift. Det er et godt forslag, som det arbeides med internasjonalt, og som SV støtter. Det er et komplisert arbeid, ikke minst må vi huske på at Norge også er en kjempe-eksportør av klimagassutslipp i andre land i form av at vi eksporterer olje og gass. Det hun peker på er også en økt import av bruk-og-kast forbruksvarer som bør erstattes av holdbare og mer miljøvennlige produkter.

 Lars Egeland

Miljøpolitisk talsperson for SV

Read Full Post »

FNs klimapanel har oppdatert sine forskningsfunn. De bekrefter at vi får mer ekstremvær dvs hetebølger og tørke noen steder, mer nedbør hos oss. Ifølge årets utgave av Det internasjonale energibyråets rapport World Energy Outlook, lukkes vinduet for å nå togradersmålet innen fem år. Stiget temperaturen over 2 grader mister vi kontrollen. Med dagens klimautslipp styrer vi mot en temperaturstigning på det dobbelte. Samtidig har forhandlingene om en ny klimavatale begynt i Durban i Sør-Afrika. Det er lite optimisme å spore. Her hjemme jobber regjeringa videre med sin klimamelding. Meldinga skal være den konkrete oppfølgingen av Klimaforliket mellom alle partiene som SVs Inga Marte Thorkildsen forhandlet fram i 2007. Den gangen var det drahjelp å få fra opposisjonspartiene. Nå advarer Erna Solberg mot å øke avgifter som omfattes av dagens klimakvoter. Den løse kanonen Borten Moe fra SP fortsetter sitt korstog for mer fossilt brennstoff og i Arbeiderpartiet har flere tatt til orde for at vi må ta en større andel av klimakuttene i utlandet. Behovet for klimakutt er blitt større, men det politiske klimaet for å få det til er blitt verre, både ute og hjemme. Vi er nødt til å kutte både ute og hjemme. Takket være Erik Solheims initiativ er Norge ansvarlig for en regnskogsatsing i Amazonas i Brasil og i Indonesia. Regnskogbevaringa i Brasil bidrar til klimakutt tilsvarende 9 ganger Norges totale utslipp. Kan vi ikke nøye oss med slike utslippskutt? Det er jo mye billigere enn å kutte utslipp her hjemme. Vi hverken kan eller bør nøye oss med utenlandskutt. Når vi slipper ut 8 ganger så mye CO2 som en inder, så viser det at det rett og slett ikke er utslipp nok å kutte i den fattige verden for å kompensere for våre utslipp. Både fattige og rike land må kutte. Vi som har høyest utslipp må kutte mest. I Klimaforliket var målet minst 20 % kutt innenlands innen 2020. Det er flere grunner til at vi bør holde på det: Troverdighet. Raske utslippskutt i rike land er nødvendig for å skape tillit mellom rike og fattige land i de internasjonale klimaforhandlingene. Nå øker Norges utslipp, også sammenlignet med våre industrialiserte naboland. Teknologiutvikling. Vi kan ikke forvente at teknologi for reduserte klimautslipp skal utvikles i de minst utviklede og fattige landene. Som et rikt land med en avansert industri må vi ta ledelsen. Katastrofe for norsk næringsliv. Hvis vi bare kjøpes kutt i utlandet vil vi bli det siste landet som omstiller vårt næringsliv. Å ikke omstille oss mens vi ennå har evnen fordi vi globalt er blant de rikeste, vil ødelegge vår framtidige konkurranseevne. Vi må ikke stå igjen med et avindustrialisert Norge når oljealderen går mot slutten. Årsaken til at Norges CO2 utslipp vokser er knytta til utslippene fra offshore-industrien som utgjør 25 % av alle utslipp. Et åpenbart tiltak er å elektrifisere mest mulig av norsk sokkel, kombinert med at vi faktisk også må si nei til en del utbyggingsprosjekter. I løpet av forholdsvis kort tid vil Norge ha bygget ut 25 terrawatt rein, fornybar energi. Til sammenligning er det slik at om alle biler i Norge gikk på elektrisk energi så ville de forbruke 3 terrawatt. Vi vil ha overskudd av strøm som kan brukes på sokkelen. Norge har en del energikrevende industri. Vi kan ikke avgiftsbelegge dem slik at de flytter til andre land. Men gjennom et fond for teknologiutvikling kan vi bidra til omstilling slik at det kan bli varige arbeidsplasser,  Halvparten av norske klimautslipp er knytta til oppvarming av bygg og samferdsel. Framtidas biler må gå på elektrisk kraft når det gjelder privatbiler og bioenergi når det gjelder fly og tyngre kjøretøy. En større del av transporten må være på buss og bane. Oppvarming må vris over til bioenergi.  Ikke minst må vi få en storstilt satsing på biogass. I Vestfold jobbes det med et slikt prosjekt som er et Kinderegg med 3 gode ting i ett: Biogass kan brennes for energi til biler, brenningen hindrer at miljøfiendtlig metan slippes ut, restavfallet kan brukes som jordforbedring i landbruket. Biogassen produseres av husdyrgjødsel, matavfall og annet biologisk materiale. Hvis biltrafikken reduseres blir det bedre luft for astmatikerne. Det blir tryggere for barna å gå på skolen, og når de kan gå i stedet for å bli kjørt blir de i bedre form. Slik vil en rekke av  klimatiltakene også gi oss bedre livskvalitet lokalt. Vi må ut av handlingslammelsen. Den globale oppvarmingen vil medføre store lidelser for millioner mennesker. Vi slipper heller ikke fri. Forsikringsbransjen forventer store økninger i erstatninger etter stormer. Det blir likevel lite i forhold til f.eks. behovet for oppgradering av vann og avløpsnettet som ikke er tilpasset de store nedbørsmengdene vi kan forvente. Brede allianser med miljøbevegelse, fagbevegelse og industri er nødvendig for å sikre den klimameldingen miljøet fortjener. SV skal være en pådriver for økt engasjement om klima, og en klimadebatt basert på kunnskap, solidaritet og framtidstro. Vi vil ha en klimamelding som følger opp Klimaforliket!

Read Full Post »