>Torsdag arrangerte Vestfold SV i samarbeid med Nøtterøy og Tønsberg SV en omvisning i Haugar Vestfold Kunstmuseums spennende utstilling AntArctica. Det var kuratoren sjøl – hun som har satt sammen utstillingen – som sto for omvisningen. Tone Lyngstad Nyaas viste rundt og fortalte engasjert om både klimautfordringene og kunsten.
Det er andre gang jeg så utstillingen. Også første gang var jeg med på en omvisning, men denne omvisningen ga likevel mye. Ikke minst var det interessant å høre hvordan utstillingen ikke bare består av enkeltkunstnere, men hvordan Tone har samlet spesielle kunstv erk fra spesielle kunstnere og satt dem sammen til en utstilling.
Her er historiske bilder fra Fridtjof Nansen, kombinert med svart-hvitt bilder hvor montasjen sammen med tekst utgjører det kunstneriske uttrykket. Det var skremmende og fascinerende fotokunst laget i kunstnerens verksted, og det er bilder som viser et vakkert måneskinnslandskap fra Svalbard med menneskeskapte elementer som nærmest gir assosiasjoner til måneferder.
Naturen i polområdene er i dramatisk endring som følger av den menneskeskapte temperaturøkninga. Samtidig har vi i Vestfoild mye historisk identitet knyttet til både Arktis og Antarktis. Sjøl har jeg fra jeg var liten gutt vært fascinert av polarhistorien og har lest det meste jeg har kommet over av fascinerende skildringer. Det kritiske blikket på denne historien og fokuset på klimaendringene gjør AntArctica til en spennende politisk utstilling i tillegg til at man møter mange ulike kunstuttrykk.
Søndag kl 13 er det siste anledning til å se utstillingen og å få en omvisning. Omvisning anbefales. Ellers risikerer du å gå forbi mange intreressante detaljer, som for eksempel et polaroidbilde som ser helt hvitt ut. M;en når du kikker helt nære så er det en grå flekk som er en pingvin i isen.
Her finner du mer om Haugar
Archive for the ‘Kultur’ Category
>Spennede utstilling på Haugar Vestfold Kunstmuseum: AntArctica
Posted in Kultur on november 6, 2009| Leave a Comment »
>Løkken for folket
Posted in Kultur, SV, Tønsberg on november 5, 2009| Leave a Comment »
>SV støtter kjøpet av Løkken – Christiansen-familiens eiendom ved Slottsfjellet. Vi støtter vedtaket om intensjonsavtale om kjøp i Bystyret i september. Når vi likevel fremmet forslag i Bystyret 3. november om å utsette det endelige kjøpevedtaket, var det fordi administrasjonen ikke hadde gjort jobben som bystyret påla dem i september. Nemlig å legge fram et forslag om bruk av eiendommen.
Når utsettelsesforslaget falt, var det altså ikke slik at SV endret mening når vi stemte for kjøpet. Rådmannen beklaget den manglende framdriften i saken. Den nyvalgte ordføreren Petter Berg lovte på vegne av flertallspartiene i bystyret at kjøpet av Løkken ikke skulle gå ut over det knappe kulturbudsjettet. Det var nettopp det som var SVs anliggende: Vi mener at kjøpet av eiendommen Løkken er viktig fordi det åpner store arealer ved Slottsfjellet til bruk for allmennheten. Sidebygningene kan brukes av Middelalder- og Slottsfjellsfestivalen. Men hva med hovedbygningen der man har brukt en million til også å kjøpe verdifulle møbler som kanskje ikke er det som er mest egna for allmennhetens bruk? Eieravtalen sier at det er Tønsberg kommune som skal stå for alle driftsutgifter. Vi vil ikke at for knappe kulturbudsjetter skal brukes til å drifte et representasjonalokale for kommunens dignitærer. Derfor hadde det vært en stor fordel om vi hadde brukt tida mellom de to bystyremøtene til å komme videre med å avklare hva vi vil bruke hovedbygningen til. I Sandefjord har kommunen kjøpt Anders Jahres gamle eiendom Midtåsen. Også den skulle gjøres tilgjengelig for allmennheten. Men nå hevder flere at det har blitt et tilbud bare til en eksklusiv gruppe.
I bystyret i september ba SV om at man avklarte med Slottsfjellsmuseet om de ville overta og drifte hovedbygningen som bl.a. var hjemmet til forfatteren Tilla Valstad som skrev bøkene om Theodora som nettopp utspiller seg i bygningen og i Tønsbergs borgerskap på 1800-tallet.
Kulturpolitikken i Tønsberg har vært preget av for mye tilfeldigheter. Når Kaldnes Byutvikling ikke vet hva de skulle gjøre med verneverdige Støperiet, går kommunen inn og kjøper bygget. SV støttet det, men vi har kjempet for at vi skulle få en avklaring av driftsmodell og budsjett for det nye kulturhuset. Det er mange som frykter at det ikke er politisk vilje til å gjøre Støperiet til et ordentlig kommunalt kulturhus, men at man i stedet vil overlate til fattige frivillige organisasjoner å drifte huset. Derfor er vi opptatt av at vi ikke bare må kjøpe eiendommen, men at vi snart må ha på plass noen tanker om hva vi skal bruke eiendommen til. De tankene må vedtas av kulturstyret og bystyret og ikke bare befinne seg i ordførerens hode.
SV prioriterer kultur også ved budsjettbehandlingene. For egen del kan vi love at SV ikke vil la det øvrige kulturlivet lide under kjøpet av Løkken. Etter løftene som ble gitt i onsdagens bystyre skal vi heller ikke la flertallspartiene dø i synden om de unnlater å øke kulturbudsjettet.
>Hvilken nytte kan jeg ha av en ebokleser?
Posted in Bibliotek, IKT, Kultur on oktober 27, 2009| 1 Comment »
>
På Læringssenteret ved HiO har vi testet ut noen eboklesere. Det viktige er å bli kjent med teknologien, men framfor alt å se hvordan man vi kan bruke ebokleseren til daglige formål.
Sjøl har jeg testa ut Sonys ebokleser samt at jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. I tillegg leser jeg mye tekst i form av nyheter på min lille Sony Ericsson-mobiltelefon og har mobilt kontor på laptop’en min slik at jeg alltid er på nettet om jeg vil. Det betyr at jeg stort sett har med meg PC’en der jeg har med ebokleseren.
Jeg fikk en stor bunke med sakspapirer til styremøte i Høgskolen i Vestfold. Det kan det være kjekt å ha på ebokleseren, tenkte jeg. Jeg lastet ned word-filene og lastet dem inn i Sony-leseren. Da så jeg straks begrensningene i en relativt liten skjerm: Det gikk OK å lese der det var ordinær tekst, men straks det var tabeller ble det meningsløst. Jeg lasta inn dokumentene via å laste filene ned til PCen og over på Sony-leseren. Nå har jeg en gammel og tung Dell-laptop, men kanskje det beste hadde vært f.eks. en syltynn Mac som ikke hadde veid stort mer enn Sonyleseren og i tillegg hatt alle ekstrafordelene ved en PC?
Kindle gir deg tilgang til mange billige bøker – men de er på engelsk. Jeg burde nok gjerne lese mere engelsk, men jeg foretrekker jo aller helst norsk. Kindle-leseren er koplet opp online til Amazon. Grensesnittet er enkelt. Jeg gikk inn og kjøpte en bok av Marge Piercy. Jeg har lenge vært begeistret for henne, helt siden Pax ga ut boka Vida på 70-tallet. Skjønner ikke hvorfor ikke alle henens bøker er blitt oversatt til norsk. Nå kjøpte jeg «Sleeping with cats» som er Piercys memoarer. De gleder jeg meg til å lese. Skjermen og navigasjonen på Kindle virker bedre enn Sony, sjøl om den også er enkel. Du kan også høre lydbøker på Kindle’n, men hvorfor skulle jeg det? Da er jo IPOD’en mye mindre og enklere, eller mobiltelefonen for den sakens skyld.
Jeg har også tegnet abonnement på Frankfurter Allgemeine. Det koster ca 14 dollar i måneden, men jeg kan si opp i løpet av prøveperioden. Det er det nok sannsynlig at jeg gjør. Ikke for at det ikke er lett å lese avisa på lesebrettet, for det er det. Men jeg klarer jo ikke å få lest alle papiravisene som kommer i min veg allerede: Hjemme abonnerer jeg på Tønsbergs Blad og Klassekampen. Klassekampen begynte jeg å abbonnere på i valgkampen, og opplever nå at den kommer foran lokalavisa som jeg ikke trodde jeg kunne leve foruten. På toget leser jeg Aftenposten om morgenen og noen ganger også Dagens Næringsliv. Hjemover blar jeg gjennom Dagbladet og VG. Valget av hvilke medier du vil bruke oppmersksomheten på blir mer påtrengende når jeg kan få avisa på lesebrettet.
FAZ har også en rikholdig nettside. Ebokversjonen forholder seg til papirversjonen. Her finner jeg mange artikler som ikke finnes på nettsida, men nettsida gir meg også linker til blogger og videoinnslag. Og den er gratis!
I morgen skal jeg på styremøte i Psykiatrien i Vestfold. Jeg samlet dokumentene derfra som jeg hadde fått på epost, i en fil, konverterte den til PDF og sendte til min Kindle-konto. Etter ei tid fikk jeg beskjed tilbake om at Kindle ikke handterer PDF, men word. Dermed har jeg prøvd på nytt. Foreløpig uten svar! Jeg kan ikke si at jeg liker at jeg ikke sjøl kan laste den dokumenter til mitt eget lesebrett, men må gå veien via Amazon i USA.
Når det gjelder norske ebøker så er det problemer med å få slike på markedet blant annet som følge av moms-problematikken. Det er momsfritak på norske papirbøker, mens digitale kilder er pålagt moms. Når vi kjøper inn tilgang til databaser og fulltekstkilder fra utlandet får vi regning uten moms, og legger sjøl til en nærmest frivillig moms. Hvis norske forlag selger ebøkene sine fra utlandet blir det umulig å kunne pålegge en moms. Muligens har vi nå muligheten for å få fortgang på det som bibliotekene har krevd, nemlig at digital informasjon må få de samme rammebetingelsene som trykt informasjon dvs momsfritak.
Mens jeg har skrevet dette fikk jeg tilbakemelding fra Amazon at Kindle ikke handterer siste word-format, jeg har dermed gjort et nytt forsøk med å sende dokumentet mitt i rikt tekstformat. Vi får se. Nå tar jeg lunsj.
>100 år for boka: Tønsberg Bibliotek
Posted in Bibliotek, Kultur on oktober 15, 2009| Leave a Comment »
>
Tønsberg Bibliotek er 100 år i år. Det markeres med mange arrangementer. I kveld er det festkveld for boka. Hvor mange flere slike festkvelder blir det?
Noen av oss er i hvertfall bedt om å presentere en bok som har vært viktig for oss. Jeg valgte Ditte Menneskebarn av Martin Andersen Nexø. En gang satt vi hele familien på flyplassen i Singapore og leste høyt de siste sidene i denne boka, og holdt på å miste flyet.
Her er det jeg vil si i kveld:
Jeg har valgt meg Ditte Menneskebarn av Martin Andersen Nexø.
Det er ei bok – eller et bokverk – som viser hvor viktig biblioteket er – den utkom nemlig første gang i perioden 1917-21 i Danmark. Martin Andersen Nexø døde i 1954. Men bøkene om Ditte og Nexøs andre bøker fortjener å leve – og gjør det ennå – takket være bibliotekene hvor bøkene hans fortsatt er tilgjengelige.
Nexø ble født i 1869 i arbeiderkasernene i København, men flyttet til Bornholm som åtteåring. Her jobbet han som gjetergutt, gikk i skomakerlære og var murerhåndlanger. Seinere gikk han på Bornholm højskole og jobbet som friskolelærer til 1901. Fra da av livnærte han seg som forfatter og journalist.
Nexøs eget liv kjenner vi igjen i historien om Pelle Erobreren – hvor første bind er blitt filmatisert. Men om Pelle har opplevd mye av det samme som Martin Andersen Nexø sjøl – så er det bifiguren Morten som er Martins alter ego. Bøkene om Pelle skildrer bornholmergutten Pelles liv fra barndom til moden mann. Fra undertrykkinga som gutt i føydale forhold på landet, gjennom håndverksarbeid i byen, så blir han industriarbeider og etter hvert en arbeiderleder.
I slutten av Pelle Erobreren gir Martin i form av Morten sitt litterære program: Han skal skrive et verk om sola om det som seirer, om Pelle.
Morten sier til Pelle: Nå har jeg funnet stoffet mitt, Pelle. Nå roter jeg ikke rundt i mørket som en blind lenger. Nå skal jeg skrive et stort verk, folk skal slåss om boka og de skal gråte av glede når de finnes seg selv i boka.
I Nexøs tredje hovedverk er Morten hovedfiguren – i bokverket Morten hin røde. Der møter vi Pelle som avdanka reformist, mens Morten er en revolusjonær som begeistres av den russiske revolusjonen.
Men mellom disse bøkene kom altså bøkene om Ditte. Mens Pelle er en skapende kjempende og seirende arbeider, er Ditte det lidende offeret. Han skaper et bilde av den fattige arbeiderkvinnen som blir hensynsløst tynt . Ditte er dømt til å gå under – uønsket kom hun inn i verden i en fiskerlandsby som et uekte barn, vokste opp hos sine besteforeldre som heller ikke ønsket henne velkommen. For Nexø var boka også et stikk til de som han mente lot kvinnene i stikken og bare sikret de organiserte arbeidernes interesser. Mitt i det triste er det mye varme og godhet, og det lyser indignasjon av boka. Vi kan synes synd på Ditte, men hun syntes ikke synd på seg sjøl. Dette er langt mer enn en lidelseshistorie. Innholdsmessig er boka en parallell til Pelle – Dittes oppvekst i fiskerleiet, tjenestetid på Bakkegården, hun blir ugift mor, kommer som så mange andre i industrialiseringas tid til København. Er den som alltid stiller opp for andre, men får lite igjen.
Som Nexø skriver i avslutninga av boka:
Akk Ditte var ingen sloknet stjerne, hvis etterlatte plass i verdensrommet måtte regsitreres for tid og evighet. Som en snylter kom hun anstigfende – i hvertfall ble hun mottatt som en slik, det var med nød og neppe hun tiltvang seg adgang til livet. Som en av den store grå flokken tok hun opp sin gjerning og gjorde rett og sjel for seg. Jorden ble rikere av henne, men uten at det kunne henføres til henne. Hun var bare en av de mange navnløse – menneskebarnet som har det til kjennetegn at dets hender alltid er skrubbete.
Nådde hun å bløtgjøre hjerter, spør Nexø som siste linje. Ja, oh boka er fortsatt egna til å bløtgjøre hjerter.
>Slik er Kulturskolen i Tønsberg
Posted in Kultur, SV on september 2, 2009| Leave a Comment »
>Tirsdag var det møte i Utvalg for Kultur og frivillighet i Tønsberg. Møtet var på teie Hovedgård hvor Tønsberg Kulturskole holder til. Vi fikk en orientering om Kulturskolen som var svært interessant med tanke på valgkampdebatten om nettopp Kulturskole,
Kulturskolen i FrP-kommunen Tønsberg: 516 elever. På grunn av manglende ressurser får musikkelevene får ca 20 minutter undervisning i uka: 5 minutters innledning, 10 minutters spilling, 5 minutters avslutning med lekse. 540 som har stått på venteliste 2 til 5 år. Hvis alle skulle få plass trengs det 2000 plasser. 195 på venteliste til gitarspill. 1-3 nye elever tas opp hvert år. Her er det mange ivrige talenter som aldri får utviklet seg. Som kunne blitt nye Alexander Rybak’er eller Jahn Teigen’er
Kulturskolen har 16 lærere. Bare en har 100 % stilling. Andre som har viktig kompetanse må si opp fordi de har så små stillinger at de ikke kan leve av det – den minste har 8 %. En lærer er ansatt i 4 kulturskoler men har fortsatt ikke 100 % stilling. Skolekorpsene får tilbud om dirigent, men må betale 75 % av kostnadene. I tillegg kan de få instrumentalundervisning, men det er oftest for dyrt.
SV i Tønsberg har i mange år foreslått å styrke kulturskolen med nye stillinger. Nå vil SV gjøre et grep for hele landet: Vi vil øremerke midler til å styrke kulturskolene så alle får plass. I tillegg vil vi innføre maksimalpris slik at alle får råd. Vi vil at kulturskolen skal samarbeide med skolefritidsordninga. I Tønsberg trengs det minst 6 nye hele lærerstillinger. Det vil gi barn muligheten til å utvikle sine kunstneriske talenter og gjøre hele samfunnet rikere.
>Tynt kulturprogram på Bølgen med FrP-politikk
Posted in Kultur, SV, valg 2009 on september 1, 2009| Leave a Comment »
>I går var det kulturdebatt på Idrettens Hus i sandefjord. Møteleder var Morten hagevik som er kulturhussjef på det nye Bølgen kulturhus i Larvik. Han hadde samme dag lagt fram et omfattende program for kulturhusets første sesong. Med FrPs kulturpolitikk ville programmt blitt atskillig tynnere.
Morten Stordalen fra FrP slo fast at FrP mener at markdet skal avgjøre hva slags kultur folk skal få, politikerne skal ikke blande seg inn ved å bevilge penger til såkalt smal kultur. Uten kunstnerstipend, kunstnerlønn, sentrale offentlige kulturinstitusjoner med statsfinansiering osv, tror jeg vi måtte rive ut følgende sider i Bølgens program:
– Den blå planeten – daneforestilling
– Vildanden
– Bugge Wesseltoft
– Lars i pipa
– Oslo Filharmonien
– Black Violin
– Den magiske fela
– Håkon Autsbø
– Litteraturuka
– Arild Andersen
– Et dukkehjem
– The Real Group
Ellers var kulturforsamlingen godt fornøyd med de rød-grønnes økning i kulturbudsjettet. Det er vært å legge merke til at Kulturløftet ikke var en del av Soria-Moria-forhandlingene. Kulturløftet kom på plass før Giske i kulturdeptet. Kulturløftet om en prosent av Statsbudsjettet til kultur, var i flere år foreslått av SV i deres alternative statsbudsjett. Så fikk vi våre rød-grønne kameraer med på forslaget, gikk ut i valgkampen, vant og gjennomførte løftet.
Nå skal vi gjennomføre Kulturløftet 2: Nå skal pengen ut i regionene, særlig til de som har fått lite fra før, slik som Vestfold..
Ellers vr det diskusjon om Kulturloven. Vi har fått lovfestet folks rett til kultur. Stort mer står det ikke i loven. Man kunne ha laget en mer omfattende lov. Da hadde den lett blitt en byråkratisk lov som høyresida i hvertfall ville kritisert. Jeg synes at det er et framkritt at det ikke bare lovfests rett til helsetjenester og skole, men også kultur. Vi ser allered at folk viser til loven når de argumeterr for økte statlige eller kommunale bevilgninger..
>Få med deg Hamlet i Thaulowhullet
Posted in Kultur, Tønsberg on juni 29, 2009| Leave a Comment »
>
Torsdag var jeg på premiere på Hamlet i Thaulowhullet. Det er blitt en forestilling som er både morsom og tragisk.
Tønsbergs Blads anmelder ga forestillingen måtelig kritikk i lørdagsavisa. Særlig mente Fredrik Rütter at Thorbjørn Eriksens tolking av Hamlet trakk ned. I Klassekampen samme skriver Ida Lou larsen er begeistret omtale. Hun skriver blant annet at Eriksens ”vitale, nyanserte og intenst nærværende Hamlet er forestillingens bærende element”. Det er jeg enig i, sjøl om også de andre skuespillerne fortjener ros, ikke minst Marte Egnebrigtsen som den moderne Ofelia!
Så forskjellig kan man altså se det. For oss mer vanlige publikummere er det uansett en anbefalsesverdig opplevelse å få med seg forestillingen.
Her er det humor, spilleglede kombinert med tragisk alvor. Forestillingen er regissert av Anders T. Andersen som også satte opp suksessforestillingen ”Verdiløse menn” – vi merker noe av kloa fra den forestillingen også i denne Hamlet-oppsetningen.
Thaulowhullet er også et flott sted til uteteater med naturen og fjellknausene som fine kulisser.
I fjor ble det ingen Shakespeare-forestilling. Forhåpentligvis blir det nå en årlig foreteelse framover. Shakespeare i Thaulowhullet er et sommerlig høydepunkt som absolutt anbefales!
>God ide med felles kultursatsing
Posted in Kultur, SV, Tønsberg on mai 11, 2009| Leave a Comment »
>
Per Brun fra FrP har foreslått å samarbeide med Nøtterøy om felles kultursjef. Tønsbergs Blad ringte meg og ba om en reaksjon. Jeg var positiv, men pekte på at Tønsberg må rydde opp i eget hus først, det vil si at vi ikke kan regne med å bli gratispassasjer med Nøtterøy. TB glemte å nevne at jeg var positiv, derfor skreiv jeg linnlegget nedenfor:
Av Lars Egeland, kulturstyremedlem Tønsberg (SV)
Tønsbergs Blad gir støtte til forslaget om en felles kultursjef for Nøtterøy og Tønsberg. Men samtidig understreker avisa at en dette må være noe mer enn et spareprosjekt, Thesbiteaterets Frode Rustøy støtter også forslaget, men forutsetter at det fører til at kulturadministrasjonen styrkes.
Avisa tildeler meg rolla som motstander av forslaget. Det er feil. Jeg synes det er en strålende ide å samarbeide over kommunegrensene. Men i likhet med avisas redaktør og Rustøy, så understrekte jeg at det ikke går hvis Tønsberg tror de kan være gratispassasjer som drar nytte av Nøtterøys relativt sterkere kultursatsing.
Tønsberg og Nøtterøy har i stor grad et felles kulturmarked. Nøtterøy-folk drar til Tønsberg for å gå på jazz-klubb, mens Tønsberg-folk drar til Borgeheim for å benytte seg at tilbudene i kommunens kulturhus, Mange kulturorganisasjoner rekrutterer medlemmene sine fra begge kommuner. Her burde det ligge til rette for samarbeid.
Nøtterøy har et velfungerende kulturhus med fire ansatte og kommunale tilskudd til drift. Tønsberg har et stort konsertlokale i Oseberg som har plass til konserter hvor Nøtterøy kulturhus er for lite. Men Tønsberg har ikke greid å utnytte kulturhuset godt nok på grunn av en dårlig avtale med Quality hotell og fordi man ikke har en kulturhus-sjef eller penger til drift. Nå planlegger Tønsberg et nytt kulturhus – nemlig Støperiet. Forhåpentligvis får vi her et røft konsertlokale som kan supplere Oseberg og Nøtterøy kulturhus. I tillegg kommer mindre saler og et spennende miljø med ulike kulturaktører som for eksempel Teater Ibsen. Problemet er at det foreløpig ikke er vedtatt noen driftsmodell. Tønsberg kommune har foreløpig ikke satt av en krone til drift av Støperiet.
SV har programfestet at vi vil at Tønsberg skal ha et kulturkontor og en kultursjef. Overraskende nok ble det flertall for dette i Kulturstyret i fjor. SV fulgte opp med å foreslå midler avsatt både til kultursjef og kulturhussjef i budsjettet for i år. Det fikk imidlertid bare SVs stemmer. Det er en situasjon vi er vant med. Men vi er nødt til å klare å endre dette slik at kulturen prioriteres høyere. Hvis ikke har vi ikke noe å vinne på et samarbeid.
Hvis politikerne i Tønsberg er villig til å gå inn i et samarbeid med Nøtterøy på like fot, kan det bli spennende. Vi kan utvikle gode tjenester og et bredt tilbud til innbyggerne i de to kommunene. I tillegg må vi se på den delen av kulturarbeidet som er orientert om nærmiljøet. Vi må unngå å lage en mer byråkratisk organisasjon som skaper større avstand mellom den enkelte lokale idrettsforening eller velforening – og kommunen.
Jeg vil foreslå i kulturstyret at vi lager en utredning om gevinster, muligheter og vansker i et samarbeid mellom de to kommunene. Samtidig bør vi se på ressursinnsatsen fra de to kommunene. En slik utredning kan være nyttig uansett hva vi konkluderer med. Det er mange muligheter som bør holdes åpne: Felles kulturadministrasjon og felles kultursjef. Eller bare felles kulturhussjef med ansvar for Nøtterøy kulturhus, Oseberg og Støperiet. En tredje mulighet kan være at vi samarbeider om felles tiltak, men uten noen administrative endringer.
>Likevel håp for Kysten?
Posted in Kultur, Tønsberg on april 28, 2009| Leave a Comment »
>Nå sitter jeg på toget på vei hjem fra møte med Aleksander Ytterberg som er seksjonsleder for Fartøyvernavdelingen hos Riksantikvaren. Styret i Kysten hadde bedt om et møte form å avklare om det var håp om midler fra RA eller om den kommende generalforsamlingen burde gå inn for å komdemnere skipet.
– Kysten er et fredningsobjekt med høy grad av autensitet – en av tre prioriterte båter i fartøyvernet – ved siden av Børøysund og Skibladner. Vi ville beklage det svært om skipet skulle komdemneres, sa Ytterberg. Han gikk svært langt i å love at Kysten ville bli prioritert ved neste korsveg. Dere kan trygt bruke de pengene dere nå har til arbeid på skipet, sa han, – dere trenger ikke å holde av penger til evt komdemnering. Han var også inneforstått med at det ville være vanskelig etter at skipet nå har ligget 6 år i dokk, å skaffe lokale penger til istandssettelse, og mente at det som nå måtte til var en god bevilgning nettopp fra RA!
Han utfordret oss til å se på organisering av driften etter at skipet var restaurert, og samtidig sørge for en dokumentasjon av det arbeidet som nå gjenstår. Etter min mening fikk vi på dette møtet de gode nyhetene som gjør det mulig å fortsette arbeidet med å få Kysten tilbake til kai i Tønsberg.
>Krise for Kysten – er spiker framtida?
Posted in Kultur on april 2, 2009| Leave a Comment »
>
Tønsbergs stolte jubileumsskip som har gått sine trofaste runder i Tønsberg/Nøtterøy-skjærgården, har nå ligget seks år og rustet ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. Utsiktene for å få skipet i seilbar stand er dårligere enn på lenge. Det er ikke håp om at verken Tønsberg kommune, lokalt næringsliv eller frivillige entusiaster kan reise de pengene som trengs for å få skipet tilbake til Honnørbrygga. Det kan bare skje ved kraftige bevilgninger fra Riksantikvaren. Hvis vi ikke får det til under finanskrisa, når kan det da skje?
Etter min mening burde vi ha råd til å ta vare på Kysten. Skipet nevnes sammen med Skibladner som et av de mest verneverdige i Norge.
D/S Kysten 1 ble bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted i 1909 for Namsos Dampskips-selskab. Skipet ble satt i rute mellom Trondheim og Namsos hvor hun gikk helt frem til 1964, bare avbrutt av en periode under andre verdenskrig. Fartøyet ble da beordret til Nord-Norge.
Etter krigen ble skipet forlenget med 14 fot. Samtidig ble det pusset opp og bygget om fra kull til olje. Fra 1964 til 1968 seilte fartøyet under navnet D/S «Askaas» som opplæringsskip for utdannelse av mannskap til handelsflåten. Siden fristet hun en kummerlig tilværelse som losjiskip flere steder i landet før det i 1970 gikk mot opphugging. I siste liten ble fartøyet reddet av Tønsberg kommune som sikret skipet som et levende museum til sitt jubileum i 1971.
I 2003 ble skipet sendt til Bredalsholmen for nødvendig vedlikehold i forbindelse med ny sertifisering. Vedlikeholdet viste seg mer omfattende enn først tenkt, og det var vanskelig å skaffe finansiering.
På slutten av 2008 gikk Tønsberg kommune inn og konverterte et lån de hadde garantert for, til aksjekapital. Kristen Ringvold ble valgt som ny styreleder. Han har lang erfaring fra næringslivet og noe kortere erfaring som Bom-motstander-politiker. I tillegg sitter olje-mekler og spansk-visekonsul Tor Melsom i styret sammen med Henrik Henriksen som har erfaring fra verksted-bransjen. Arne Christiansen er en erfaren gammel maskinsjef. Sjøl sitter jeg der med noe erfaring fra kulturvern-bransjen og som politiker. Giert Spæren er daglig leder av selskapet i en 20 % stilling.
Etter møte med Riksantikvarens folk rett etter nyttår, hadde vi håp om å få en skikkelig bevilgning som kunne gjøre det mulig å se for seg at skipet kommer på vannet igjen innen rimelig tid. Totalt sett regner vi med at det vil koste 30 millioner å restaurere skipet. Men regjeringa hadde for det første økt de ordinære bevilgningene til fartøyvern. I tillegg kom ekstraordinære finanskrise-midler slik at det vel aldri har vært større budsjett til fartøyvern enn nå. Skuffelsen var derfor stor når vi fikk beskjeden om at vi fikk en million kroner – som tilsvarer utgiftene til dokkplass i to år. Nå har vi vedtatt å be Riksantikvaren om et møte for å avklare deres forventninger. Skipet kan ikke bli liggende å ruste mer for hvert år. Uten bevilgninger eller klare signaler om at også Riksantikvaren vil forplikte seg, trenger vi de to millionene vi har på bok for evt å sikre at skipet kan bli gjort om til spiker.