Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

>Den nye integreringsministeren – Audun Lysbakken – holdt innledning på Svs landsstyremøte søndag. Han var ivrig med å holde fram at det slettes ikke er slik at integrering av innvandrere er mislykka i Norge. Der fikk han sterk støtte av de to andre innlederne, leder av Anti-rasistisk sneter Kari Helene Partapouli og Svs Gülay Kutal.

Statistikken viser at innvandrere kommer seg i arbeid. Økt botid viser økt integrering. Barn av førstegenerasjons innvandrere tar nå høyere utdanning i større grad enn majoritetsbefolkningen.

At integreringa går bra i motsetning til det mange tror, betyr ikke at vi ikke er problemer som bør diskuteres, mente Lysbakken. Det er for mange en-inntektsfamilier blant innvandrerbefolkningen – det fører til for mye barnefattigdom. Derfor må vi styrke norsopplæring og redusere kontantstøtta så kvinnene kommer i arbeid.
Det finnes ikke spesifikke norske verdier, men det finnes noen verdier som vi som nasjon bør kunne samle oss om, mente Lysbakken. Det er verdier som demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Jeg som forsvarer asylinstituttet blir ekstra forbanna nå¨r jeg hører om asylsøkere som selger narkotika i Nygårdsparken hjemme i Bergen, sa han.

Det handler ikke bare om etnisitet, men også om klasse, sa Gülay Kutal som er leder av Svs etniske likestillingsutvalg. Akkurat som i kvinnekampen går det ikke med ensidig klassetenking, mens ensidig entnisitet kan føre til kulturrelativisme – altså at vi tenker at alt er like bra, at alle slags kulturelle ytringer er OK.

Kutal etterlystre en kunnskapsbasert diskusjon. Vi har en nettoinnvandring i 2008 på 43.000 mennesker. ¾ av dette var mennesker fra Europa. 6 % av iunnvandrerbefolkningen i Norge kommer fra Pakistan. De største asiatiske gruppene er fra Filippinene og Thailand og familiegjenforening er stort sett ekteskap med en etnisk nordmann.

Jeg spurte Kütal om bosetting av flykninger som nå kommer opp som et spørsmål i mange kommuner. Hun mente ikke at man burde presse flyktninger på kommunene. Disse flyktningene kommer fra forferdelige forhold, sa hun, de kan klare å leve med å bli boende noen måneder lenger i asylmottaket når kommunene ikke vil ta dem i mot, men hun var enig i at det blir lettere integrering hvis de blir fort bosatt.

Kari Helene Partapuli understreket at inkludering alltid er majoritetes hovedansvar. Det er vi som må slippe minoritetene inn på oss, ansette dem osv. Hvis jeg går poå gata og en somalisk mann slenger en bemerkning om meg, kan jeg leve med det. Det er lite sannsynlig at jeg treffer han som sjef når jeg neste gang søker jobb, men det motsatte kan godt skje.
Det er forskjell på makt og avmakt, mente hun.

Read Full Post »

>Prinsipp-programkomiteen til SV

>

Landsstyret i SV har nettopp enstemmig vedtatt ny prinsipp-programkomite. I forhold til det opprinnelige forslaget ble det enstemmighet om Bård Vegar Solhjell som leder, med Kirsti Bergstø som nestleder. Heidi Sund fra Oslo ble byttet ut med Tina Åsgård fra Hordaland. I tillegg vedtok landsstyret at faglig leder Jan Olav Andersen også skulle inn i komiteen. Ingen andre enkeltforslag ble opprettholdt etter redaksjonskomiteens arbeid – inkludert mitt forslag om Tom Kristensen fra Larvik.

Det blir spennende å følge med komiteen som skal lage forslag til neste landsmøte. Prinsipp-program er jo partiets sjel, noe man ikke alltid tenker på daglig, men som det er viktig å ha i bakhodet i både gode og tunge stunder.

Read Full Post »

>
På Stortinget er det to sure damer: Erna og Siv. De er enige omn at forskjellene i Norge bør øke, men de klarer ikke å bygge et samlende høyredominert regjeringsalternativ. Deres prosjekt nå er å få det rød-grønne alternativet til å sprekke slik at de kan få innflytelse sammen med AP.

Slik karakteriserte Kristin Halvorsen den politiske situasjonen etter biodiesel-saken og statsbudsjettet, da hun innledet om den politiske situasjonen på SVs landsstyremøte i dag. – Erna og Siv kommer til å lokke på Jens samtidig som de vil krympe alle Svs seire i regjeringa. Men vi skal snyte Siv og Erna får gleden ved å se det rød-grønne alternativet sprekke, mente Halvorsen.

I finansdebatten prøvde Siv og Erna å lokke SV eller SP til å stemme for deres forslag til fortsatt fritak for biodieselavgift, slik SV og SP har kjempa for men ikke fått flertall for i regjeringa­. En slik illojalitet ville åpnet for at AP kunne ha opptrådt på egen hånd – eller i samarbeid med Høyre og FrP – i for eksempel saken om oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Halvorsen tok ellers for seg utspillene om sykefravær i Norge. Hun avviste at det har vært noen viktig øking i sykefraværet. Det er heller ikke store forskjeller mellom de nordiske landene med hensyn til hvor mye vi bruker på sykelønn, trygder og pensjoner. Vi har et politisk mål om høy yrkesdeltaking, da må vi også regne med høyere sykefravær. Når vi ønsker at kvinner deltar i arbeidslivet samtidig som vi ønsker at de skal få barn, må vi også regne med et høyere sykefravær enn andre land. Gravide kvinner som blir sykemeldt er en stor del av forklaringa på øking i utgifter til sykelønn.

Men det er viktig å rette fokus på de arbeidsplassene der det er høyt sykefravær. Det er slitsomt å jobbe på slike steder der du stadig må gå inn og overeta arbeid for syke kolleger. Vi ser at sykefravær ofte henger sammen med utdanning, mente Kristin. Dermed var hun over på sitt nye saksfelt som kunnskapsminister.

– Jeg har vært på mange møter med viktige finanspolitikere og finanstoppsjefer i mange alnd, menn som vanligvis foretrekker yngre blondiner enn meg, sa Halvorsen som likevel var omsvermet på grunn av Statens Pensjonsfond utland på 2500 milliarder. -Det er mye penger, men over 90 % av nasjonalformuen ligger i hodet oig hendene til befolkningen vår. Vi ser at 30 % av ungdom faller fra i videregående skole. Kan vi redusere dette til f.eks. 20 % har vi hjulpet mange mennesker og samtidig tjent inn mange oljefond. Hun varslet et tett samarbeid med barneminister Audun Lysbakken om en politikk for å ta bedre vare på utsatte barn og slåss mot klasseforskjellene som gir seg kraftigst utslag når det gjelder ulikheter i å kunne ta seg utdanning.

I debatten etter innledninga var det mange som mente at biodieselsaken var kommet helt ut av proporsjoner. Det har den nok, men den er en viktig symbolsak. Mange så saken som en sak som vil si noe om maktforholda i regjeringa etter valget. Muligens har AP nå lært en lekse. For SVs del var det viktig å ha alliansepartnere i miljøbevegelsen, fagbevegelsen og endog langt inn i AP. Dessuten viser saken at folk ønsker konkret handling for et bedre miljø. Etter min mening kan sykelønnssaken komme til å bli en lignende sak.

Read Full Post »

>Ikke overraskende kom mye av dagens finansdebatt i Stortinget til å dreie seg om biodiesel. – Har ikke folk grunn til å føle seg lurt av regjeringa, ble Sps Lundteigen spurt. – De er i hvertfall ikke lurt av Lundteigen, smalt han tilbake. Han var den som klarest ga uttrykk for frustrasjonen over Aps maktspill i denne saken. Men som han også sa: Jeg står likevel bak regjeringas budsjettforslag, fordi alternativet er værre.

Inga Marte snakka om klimakrisa i sitt innlegg. – Det er minimale forskjeller mellom partiene når det gjelder bruk av oljepenger, sa hun. Norge er kommet forholdsvis bra gjennom finanskrisa som skyldes grådighet og kapitalisme. Utfordringen blir å takle klimakrisa som også kan bli en større utfordring også for verdens finanssystemer.

Også Inga Marte var klar på at SV helst hadde ønsket seg fortsatt avgiftsfritak på høyinnblandet biodiesel. Men når det ikke gikk så kasta vi oss rundt og har fått på plass en økning i innblandingspåbudet – en økning som betyr 200.000 mindre tonn CO2 utslipp. Mens opposisjonen prøvde å friste et par rød-grønne til å stemme for biodiesel, utfordret Inga Marte Høyre til å gå inn for forslaget om CO2-avgift på gass til oppvarming.

FrP ble ellers kritisert for sine skattelettelser til de høytlønte. 100 kr til de med inntekt under 150.000 – 107.000 til de som tjener mer enn 3 millioner – over tusen ganger så stor skattelette til de rike!

Read Full Post »

>

Tønsberg kommune går med kjempeoverskudd i 2009 – nok til at hele 2008-underskuddet kan rettes opp på et år. Også 2010 ser ikke så galt ut takket være prognoser om bra skatteinntekt. Men så kommer nedskjæringene. De skal tas innen de prioriterte politiske områdene kultur, eldreomsorg og skole.

Nok en gang legger SV fram et budsjettforslag bygd på eiendomsskatt for både næringseiendommer og bolig. For å sikre en sosial profil reduserer vi de eldres utgifter til egenbetalinger og barnefamilienes utgifter til SFO. Resten av pengene bruker vi til å sikre kommunens økonomi og ikke minst til å bedre tjenestetilbudet. Sånn sett rammer eiendomsskatten sosialt rettferdig – de middelaldrende som ikke er storforbrukere av kommunens tjenester.

Et slikt forslag har jo samme framtid i Tønsberg som en snøball i helvete. Hvorfor gidder vi da å lage et slikt budsjett?

Først og fremst er det for å vise at politikerne har et valg: Det er mulig å unngå framtidige nedskjæringer på viktige tjenester. Det er mulig å gi et bedre tjenestetilbud. Men for flertallet er det viktigste å unngå en skatt som de felste bykommuner har.

I kulturstyrets møte på tirsdag behandlet vi søknader fra skolekorpsene som ikke har penger til virksomheten sin pga kutt i kulturbudsjettet i 2009. – Vi får se på søknadene igjen over jul var flertallets holdning. Men i 2010 er budsjettet akkurat like dårlig.

Fra SVs side har vi lenge etterlyst en plan for driften av kommunens nye kulturhus Støperiet. Når man investerer over 100 millioner bør man vite hvor mye penger man har å bruke på driften av huset. Svaret kommer i økonomiplanen. Det er så en ikke vet om en skal le eller gråte: Når Støperiet står ferdig skal det kuttes to millioner i kulturbudsjettet. Dette er ikke hva kulturlivet i Tønsberg har ventet.

I forbindelse med kulturstyremøtet hadde vi også besøk av den nye direktøren i Vestfoldmuseene. Jeg spurte om museet kunne tenke seg å overta hovedbygningen på Løkken som kommunen har kjøpt. Det kan være aktuelt, men vi overtar den ikke gratis, vi må også få driftsmidler, sa direktøren. Pål Thalmann – rådmannens kommunaldirektør -opplyste at det snart skal være et møte for å planlegge arbeidet med hva man skal bruke Løkken til. Det er også en sak SV har etterlyst: Sannsynligvis vil kjøpet føre til driftsutgifter som det må tas høyde for. Samtidig inviterer kulturstyreleder Per Rosenblad Brun til at Tønsberg skal bli Base Camp under et evt fotball-VM i Norge. Det kan komme til å koste 600.000 kr. Alt dette mens kulturbudsjettet skal ned med 2 millioner. Lukker flertallet bare øynene for de økonomiske realitetene? Skal det ikke bli noe igjen til lokalt kulturliv? Etter min mening er eiendomsskatten nettopp et redskap for at næringslivet skal betale for at kommunen kan gjøre slike ting som de har fordel av slikt som å støtte kulturaktiviteter som bringer folk (kunder) til byen.

De andre partiene la ikke fram noen budsjettforslaget da Kulturstyret behandlet budsjettet. De ville ikke ta noe standpunkt før sjefene i Utvalg for Plan og finans har sagt sitt. Derfor tok de rådmannens forsdlag til etterretning. Hvis dere først ikke vil ta standpunkt, så kan dere vel ta mitt forslag også til etterretning, prøvde jeg meg. Men den gikk de ikke på.

Read Full Post »

>Ja til biodiesel

>
Representantskapet i Vestfold SV vedtok uttalelse om biodiesel i går kveld:

Det er ikke til å tro hvor standhaftig Arbeiderpartiet er i sin iver for nedtrapping av avgiftsfritaket på høyinnblanda og rein biodiesel. De sterke reaksjonene fra fagbevegelse, miljøbevegelse, næringsliv og de øvrige politiske partiene burde vært nok til å bøye av. SV har jobba hardt for å videreføre avgiftsfritaket. Samme dag som budsjettet blei lagt fram, åpna SVs finanspolitisk talsperson Inga Marte Thorkildsen for at de rød-grønne partiene fant sammen og trakk forslaget.

Forslaget som AP-ledelsen insisterer på er et slag i ansiktet på biodrivstoffindustrien som er i startgropa her i landet og på transportbedrifter som har investert store beløp for å utnytte rein biodiesel.

Om avgiftsfritaket likevel blir trumfa gjennom er det bra at satsinga på miljøteknologi nylig blei økt med 40 millioner utover de 100 millioner som allerede lå i statsbudsjettet. Om den stimulansen avgiftsfritak på biodiesel ga blir borte, er det spesielt viktig å følge opp og støtte denne grønne industrien.

I dag er oljeselskapene pålagt at en viss andel av drivstoffsalget skal være biodiesel og bioetanol, denne andelen er i dag på 2,5%. Vestfold SV oppfordrer regjeringa til å øke denne pålagte andelen for å vri forbruket bort fra fossile energikilder. Det må også fortsatt være sånn at biodrivstoff fritas for CO2-avgift.

Hensynet til u-land brukes som et argument for å droppe avgiftsfritaket. Selvfølgelig vil ikke SV at matvarer går med eller at regnskog ryddes for å produsere biodrivstoff til den rike delen av verden. Dette kan sikres gjennom kriterier for å sikre bærekraftig produksjon og en sertifiseringsordning.

Norges eneste produsent av biodiesel, Uniol i Fredrikstad, bruker avfall fra matproduksjon som råstoff. Det samme vil være tilfellet for mange bedrifter i andre land. Norske Skog har en biodieselfabrikk under planlegging, der råstoffet er treverk. Anlegg som dette må vi sørge for ikke går dukken som følge av utfasing av avgiftsfritaket for biodiesel.

Vestfold SV vil også advare mot å føre prinsippet om at hele bilparken skal betale lik andel i veiavgifter for langt. Det vil ramme også de fordelene elbiler i dag har. I en oppbygningsfase trenger også elbilene de fritak og den positive stimulans som finnes i dag.

For å få til en overgang til grønn, bærekraftig industri må rammevilkåra være tydelige og forutsigbare. Miljøinnsats og å gå foran i løypa må lønne seg!

Vestfold SV vil understreker at det er viktig å holde fokus på å få ned klimagassutslippa fra transportsektoren så fort som mulig. Her må et sett av virkemidler på plass både for høyere andel biodrivstoff og for en elektrifisering av bilparken for å nå målet om at minimum 10% av drivstoffet er ikke-fossilt i 2020.

Read Full Post »

>Rett skytset rett vei

>Når Jon Åsheim (KrF) skriver innlegg i Tønsbergs Blad om biodiesel velger han å rette skytset mot SV. Synes han ikke også sjøl at han tar kraftig i når han kaller SV for en klimaversting? Hvorfor velger Åsheim å angripe de som er enig med han? Hvorfor retter han ikke skytset mot Arbeiderpartiet? Miljøbevegelsen har heldigvis skjønt det KrF ikke har skjønt: De angriper miljøfiendene og ikke sine venner SV.

Innad i regjeringa har SV kjempet hardt mot avgiften på biodiesel. Det er klart at det er flertall på Stortinget mot at avgiftfritaket skal tas bort. Også innen AP er motstanden stor. Likevel har statsminister Stoltenberg valgt å bruke den tyngden innad i regjeringa som valgresultatet ga han. Han følger ikke oppfordringen fra Bellona-Hauge som sier at kjennetegnet på en stor politiker er at han kan snu og ta til fornuften.
Forslaget om å fjerne avgiftsfritaket på biodiesel, har blitt slaktet ikke bare av miljøbevegelsen. Forslaget svekker regjeringas troverdighet når det gjelder å bruke avgiftspolitikken for å fremme mer miljøvennlige løsninger. Riktignok er det ikke behov for å redusere avgiften på den biodieselen som oljeselskapene nå er pålagt å blande inn i vanlig diesel. Men de firmaene og enkeltpersonene som har investert i biler som går på hovedsakelig biopdiesel har all grunn til å føle seg lurt. Det har også de selskapene som har planlagt produksjon og utvikling av annen-generasjon biodiesel bygd på biomasse fra skogen.
Biodiesel-saken svekker Aps troverdighet på miljø. Jeg tror ikke at det var det velgerene som stemte på AP egentlig ønsket. Det må de i så fall ta lærdom av ved neste valg. Biodieselsaken er en belastning på samarbeidet i regjeringa også. Men hva er alternativet? Åsheim sitt angrep på SV kan ikke tolkes på annen måte enn at han mener at SV bør gå ut av regjeringa på denne saken. Det betyr åpne for en rein AP-regjering eller en regjering fra H/FrP. Heller ikke KrF kan tro at det vil bli en regjering med sterkere miljøpolitikk?

Lars Egeland
Leder i Vestfold SV

Read Full Post »

>Et innlegg om de siste dagers store sak – forslaget om prisøkning på 168 av Tønsberg parkerings 1200 p-plasser.

Av Lars Egeland, bystyremedlem SV, Tønsberg

Forslaget om øking til 40 kr pr time på 168 av Tønsberg sentrums bortimot 10.000 parkeringsplasser, vekker harme og opprør. Dermed er det allerede klart at forslaget ikke blir vedtatt. Men vil politikerne da gjøre noe annet? Eller vil de fortsatt bare sitte der og se parkeringsproblemene og biltrafikken vokse?

Leder av Tønsberg Parkering, Egon Bjune, fastholder at forslaget om prisøkning ikke er for å tjene mer penger. De 168 plassene det er snakk om koster i dag kr 24 for den andre timen man står der. Dette er også en stiv pris, men den skremmer tydeligvis ikke de parkerende. For de sjeldent er så sjelden ledige at kundene oppfatter at det ikke er mulig å få parkert for et kort ærend.

Mens for eksempel Steinar Solum fra Senterpartiet er redd for at en pris på 40 kr vil skremme folk bort fra byen, mener parkeringsselskapet det motsatte: At folk vil velge å handle andre steder nettopp fordi det er så vanskelig å finne ledige plasser. Dette er grunnen til de vil heve prisen i håp om at folk skal stå kortere på disse plassene. Transportøkonomisk Institutt er skeptiske til at 40 kr er nok for å oppnå dette.

For de som ikke ønsker å betale 40 kr har Tønsberg parkering over 1000 andre parkeringsplasser med vesentlig lavere pris, plasser som kanskje ligger et par minutter gange unna butikken der du skal handle. Her foreslås det ingen økning. I tillegg finnes det nesten 2000 andre avgiftsplasser i privat regi.

Tønsberg Parkerings forslag er å la markedet bestemme hva som er riktig pris for parkering. Det burde egentlig passe godt for Høyre og FrP som styrer byen. Slik er det likevel ikke: Det er politisk følsomt å stå for høye parkeringspriser for partier som tradisjonelt har stått for en bilvennlig politikk, når avisa tar fram krigstypene på første side.

De mest sentrale parkeringsplassene i Tønsberg sentrum er verdt mange millioner kroner. Ikke for Tønsberg parkering, men for handelsstanden. Verdien øker med økt sirkulasjon på plassene. Handelsstanden i Tønsberg Sentrum bør derfor være forsiktige med å anbefale lavere priser som lett vil gjøre at færre kunder får parkeringsplass. Om parkeringsplassen brukes av 10 kunder i løpet av en dag i stedet for 4 betyr enormt for omsetningen i butikkene.

Det er ikke nok å bare si nei til prisøkningen. Da skjer det ingen ting annet enn at det gradvis vil bli vanskeligere å finne parkeringsplass i takt med økt handel i byen. Tønsbergs popularitet er byens verste fiende. Problemet kan løses hvis handelen i sentrum dempes, for eksempel ved at kundene drar til Kilen, Revetal, Teie eller Stokke. Det ville være synd for byen samtidig som det på sikt vil skape et enda mer bilbasert handlemønster. Men det er en slik langsom utarming av bysentrum som ser ut til å være det mest politisk realistiske.

En annen løsning vil være å utvide antallet parkeringsplasser i sentrum. Det vil være en kortvarig løsning. Tønsberg har allerede flere p-plasser enn sammenlignbare byer. Problemet er at vi kjører mer bil og mindre kollektivt enn det folk gjør i andre byer. Parkering krever plass. Når mange fortsatt kommer til sentrum i stedet for å reise til f.eks Kilen, er det trolig fordi byen er triveligere. Må vi rive og bygge nye p-plasser forsvinner også mye av sjarmen. Politikerne har vedtatt å redusere antallet parkeringsplasser for å dempe veksten i klimautslipp fra biler. I realiteten har man fortsatt å bygge flere p-plasser. Dermed har man ikke har klart å bryte den onde sirkelen: Flere parkeringsplasser krever en arealpolitikk som gjør folk mer avhengige av å kjøre bil som krever mer parkering osv.

Det beste tiltaket vil derfor være å gjøre det lettere å komme til bysentrum uten bil. I kommunens klima- og energiplan er det vedtatt å øke bussfrekvensen og å innføre samleparkeringen i byens randsone kombinert med shuttlebuss. Hvis noen flere tar buss, går eller sykler vil det bli færre som må slåss om ledige parkeringsplasser. Er det for mye å håpe på at politikerne velger dette som alternativ til prisøkninger?

Et annet helt enkelt tiltak for de aktuelle 168 plassene, er at man i stedet for å bruke markedsmekanismen rett og slett lager regler for hvor lenge man kan stå på plassen. Da kan p-plassen fortsatt koste 10 kr, men du har for eksempel ikke lov å stå mer enn maks en time. Da blir det ikke mulig å kjøpe seg til egne retter for de velstående samtidig som handelsstanden får sirkulasjon på plassene. Kan det være et tiltak å samles om?

Read Full Post »

>

Av Tom Kristensen og Lars Egeland, Vestfold SV

Personvernet har en forholdsvis sterk stilling i Norge, mye takket være Datatilsynets uredde og konsekvente arbeid. Nå er dette truet av EUs datalagringsdirektiv.

Personvernet gir en beskyttelse av privatlivets fred, men også rett til kontroll over opplysninger om oss sjøl – typisk private og personlige opplysninger. Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte privatlivet.

Direktivet vil kreve at tele- og nettselskaper skal lagre informasjon om hvem du kommuniserer med og hvor du befinner deg når dette skjer. Disse opplysningene skal lagres i inntil to år. De er da tilgjengelige for myndighetene om de krever innsyn.

Denne voldsomme datainnhentinga skjer med påskudd om lettere å kunne avsløre alvorlig kriminalitet. Men etter vår mening kan vi ikke godta en så sterk kontroll og overvåkning av alle for potensielt å gjøre etterforskninga mot et lite mindretall kriminelle enklere. Direktivet bytter ut etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkningsprinsipp – data om enhver innbygger lagres systematisk i lengre tid. Etterforskningsmessig holder det heller ikke mål – er det noe organiserte kriminelle kan så er det å lure overvåkerne ved å ligge et par hakk foran.

Georg Apenes, direktør for Datatilsynet har treffende karakterisert dette som å «konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem». Apenes har også brukt sterkere ord og kalt direktivet «totalitært svermeri».

Lund-rapporten dokumenterte i 1996 en utbredt og ulovlig overvåkning av personer og grupper som blei ansett å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Dette kunne eksempelvis være menige medlemmer av Nei til Atomvåpen eller fagforeninger. Hvem som blir stempla som en «trussel mot rikets sikkerhet» skifter. Etter krigen var venstresida blinka ut, i dag er det typisk islamske ekstremister som er i søkelyset.

Det er ikke noe samfunn som er vaksinert mot overvåkning og ukultur, derfor er hensynet til personvernet så viktig. Med datalagringsdirektivet vil Storebror kunne overvåke deg helt lovlig, for ikke å snakke om småbrødrene som kan skaffe seg sensitiv informasjon om det innsamla materialet kommer på avveie. Ved å lagre en slik datamengde kan man risikere å utlevere befolkningen for eksempel til et diktatur ved et regimeskifte i landet.

I Norge har vi et valg store deler av befolkninga i EU-landa misunner oss. Vi kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og stoppe datalagringsdirektivet.

I den nye regjeringsplattforma går SV og Sp mot datalagringsdirektivet. Ap vil innføre direktivet. De har ikke brydd seg om tungtveiende innvendinger fra personvernhold til nå. Sannsynligvis har toget gått for å få Ap på rett spor, sjøl om en kunne håpe at partiets ikke særlig stolte overvåkningstradisjoner hadde vært en vekker.

Regjeringa er delt i sitt syn, denne saken avgjøres derfor i Stortinget. FrP og Venstre er klare motstandere av direktivet. Flere Høyre-politikere har uttalt seg svært kritisk, som Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup og Michael Tetzschner. Nå sier AP at de forventer at Høyre berger flertallet for datalagringsdirektivet. Er begeistringa for EU større enn respekten for enkeltindividet i Høyre?

Sier Stortinget ja til datalagringsdirektivet er det et ja til at grunnleggende prinsipper som personvern og privatlivets fred ikke betyr så mye likevel. Det er starten på veien mot et samfunn vi ikke ønsker oss.

Read Full Post »

>Løkken for folket

>SV støtter kjøpet av Løkken – Christiansen-familiens eiendom ved Slottsfjellet. Vi støtter vedtaket om intensjonsavtale om kjøp i Bystyret i september. Når vi likevel fremmet forslag i Bystyret 3. november om å utsette det endelige kjøpevedtaket, var det fordi administrasjonen ikke hadde gjort jobben som bystyret påla dem i september. Nemlig å legge fram et forslag om bruk av eiendommen.
Når utsettelsesforslaget falt, var det altså ikke slik at SV endret mening når vi stemte for kjøpet. Rådmannen beklaget den manglende framdriften i saken. Den nyvalgte ordføreren Petter Berg lovte på vegne av flertallspartiene i bystyret at kjøpet av Løkken ikke skulle gå ut over det knappe kulturbudsjettet. Det var nettopp det som var SVs anliggende: Vi mener at kjøpet av eiendommen Løkken er viktig fordi det åpner store arealer ved Slottsfjellet til bruk for allmennheten. Sidebygningene kan brukes av Middelalder- og Slottsfjellsfestivalen. Men hva med hovedbygningen der man har brukt en million til også å kjøpe verdifulle møbler som kanskje ikke er det som er mest egna for allmennhetens bruk? Eieravtalen sier at det er Tønsberg kommune som skal stå for alle driftsutgifter. Vi vil ikke at for knappe kulturbudsjetter skal brukes til å drifte et representasjonalokale for kommunens dignitærer. Derfor hadde det vært en stor fordel om vi hadde brukt tida mellom de to bystyremøtene til å komme videre med å avklare hva vi vil bruke hovedbygningen til. I Sandefjord har kommunen kjøpt Anders Jahres gamle eiendom Midtåsen. Også den skulle gjøres tilgjengelig for allmennheten. Men nå hevder flere at det har blitt et tilbud bare til en eksklusiv gruppe.
I bystyret i september ba SV om at man avklarte med Slottsfjellsmuseet om de ville overta og drifte hovedbygningen som bl.a. var hjemmet til forfatteren Tilla Valstad som skrev bøkene om Theodora som nettopp utspiller seg i bygningen og i Tønsbergs borgerskap på 1800-tallet.
Kulturpolitikken i Tønsberg har vært preget av for mye tilfeldigheter. Når Kaldnes Byutvikling ikke vet hva de skulle gjøre med verneverdige Støperiet, går kommunen inn og kjøper bygget. SV støttet det, men vi har kjempet for at vi skulle få en avklaring av driftsmodell og budsjett for det nye kulturhuset. Det er mange som frykter at det ikke er politisk vilje til å gjøre Støperiet til et ordentlig kommunalt kulturhus, men at man i stedet vil overlate til fattige frivillige organisasjoner å drifte huset. Derfor er vi opptatt av at vi ikke bare må kjøpe eiendommen, men at vi snart må ha på plass noen tanker om hva vi skal bruke eiendommen til. De tankene må vedtas av kulturstyret og bystyret og ikke bare befinne seg i ordførerens hode.
SV prioriterer kultur også ved budsjettbehandlingene. For egen del kan vi love at SV ikke vil la det øvrige kulturlivet lide under kjøpet av Løkken. Etter løftene som ble gitt i onsdagens bystyre skal vi heller ikke la flertallspartiene dø i synden om de unnlater å øke kulturbudsjettet.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »