Vi er redd at det koster penger å nå klimamålene, derfor stemte vi nei til å få en sak om hvordan klimamålene kan nås. Dette sa Jill Eirin Undem da Tønsbergs Blad inviterte til debatt om Tønsberg-budsjettet på Apollon onsdag 16. desember. Med det kan vi regne kommunens klimamål for avblåst.
lkke akkurat noe klimabrøl fra flertallspartiene i Tønsberg. Bildet er fra 2019
Budsjettet til kommunen er nemlig ikke bare en oversikt over utgifter og inntekter. Det er også et klimabudsjett. Av det framgår det at Tønsberg må kutte 100.000 tonn klimagasser fra nå og fram til 2030 om kommunen skal nå sine egne klimamål. Budsjettet inneholdt tiltak som vil gi kutt på ca 400 tonn fram til og med 2029. Hva med de resterende 99.600 tonnene?
De store utslippskildene er veitrafikk som står for 80.000 tonn, samt avløp og avfall som står for 40.000 tonn i kommunens utslippsoversikt. Skal vi nå klimamålene, må disse to utslippene sannsynligvis nærme seg null.
Da må vi vite mer om utslippskildene. Utslippene fra avløp og avfall er nasjonale tall som bare er stipulert til hva man tenker at utslippene er i Tønsberg. Vi vet altså svært lite. Kanskje er utslippene større, men det kan også være gode grunner til at de er mindre. I Tønsberg har vi Den magiske fabrikken som lager utslippsfri drivstoff av matavfall og dyregjødsel, og som til og med bruker CO2-en fra produksjonen til å produsere magisk gode tomater. Nå er vi i gang med å planlegge nitrogen-rensing av avløpene. Hva vil det bety for klimautslippene?
Derfor foreslo SV i budsjettet at Kommunedirektøren skulle legge fram en sak om klimautslippene i kommunen og om hvilke tiltak som kan bidra til at vi når klimamålene. Det stemte alle de nye budsjettkameratene imot: FrP, Høyre, KrF, V, AP, SP, INP. Og det var ikke første gang: jeg har prøvd å få vedtatt et lignende forslag også i Utvalg for Teknikk, næring og miljø tidligere.
Sjøl om mange synes av kommunestyrets budsjettdebatt tar lang tid, så er det strenge taletidsbegrensninger også. Det betyr at mange forslag ikke blir debattert i det hele tatt. Klimaforslaget fra SV var et av dem som ingen uttalte seg om. Derfor benyttet jeg anledningen til å spørre Jill Eirin Undem på Tønsbergs Blads debattmøte. Det korte og greie svaret var at budsjettkameratene var redd det ville koste penger. De var ikke interessert i år bruke penger på klima i budsjettperioden fram til 2029. Undersforstått: Kommunens klimamål er endelig lagt døde!
Det er trolig riktig at mange klimatiltak vil koste penger. Men det er også mange tiltak som handler om politikk, mer enn om penger. F.eks: Skal Tønsberg ha en politikk for å fase ut drosjer som ikke er nullutslipp? Hva blir klimaeffekten av en politikk som sakte faser ut muligheten av å parkere med fossilbil i bykjernen? Slike tiltak kan det bli strid om, men de koster ikke penger.
Det finnes til og med klimatiltak som kan gi økte inntekter til kommunen. Tønsberg har noen elbil-ladeplasser. Jeg trodde i min naivitet at det handlet om klimapolitikk, men det handler om at kommunen er pålagt å ha noen ladeplasser. Derfor har de sørget for å prise lading så dyrt at ingen bruker det. Når du hurtiglader koster det fra 4-6 kr pr kwh. På Tønsbergs gamle ladeplasser koster det 15 kr for strøm og du får kun litt over 2 kwh i timen. I tillegg må du betale for parkering. Derfor foreslo SV at prisen settes ned slik at den blir billigere enn hurtiglading, sjøl om den fortsatt vil være dyrere enn hjemmelading. Om elbil-plassene blir brukt like mye som andre parkeringsplasser, ville kommunen kunne ta inn en halv million kr mer enn i dag. Det er ikke nødvendig å si at budsjettkameratene stemte mot dette og.
Jeg søkte i artikler i Tønsbergs Blad om hva politikere i Tønsberg har sagt om lokale klimautslipp. Da fikk jeg bare opp artikler fra SV og MDG. Man må nesten ti år tilbake for å finne noe annet. Da var Aps Lisbet Johansen en brennende tilhenger av klimatiltak og klimaregnskap og ordfører Petter Berg var optimist i å nå offensive klimamål. Så blei det altså stille. En rungende stillhet, vil noen av oss kalle det.
SV inviterte til et tverrpolitisk samarbeid for å hindre nedskjæringene i barnehagebemanning. Vi ønsket å drøfte dette uten å diskutere eiendomsskatt. Det var liten vilje til et faktisk samarbeid. Vi skjønner hvorfor nå.
Nå har nemlig FrP, Høyre, Venstre, KrF, AP, Sp og INP lagt fram felles budsjettforslag. Da barnehageforeldre arrangerte lysmarkering mot budsjettet, uttalte ledende AP-folk at de deltok i fordi «bemanning i barnehagene er vår hjertesak.» I budsjettet reduserer de kuttene med nesten ingen ting. Hvis de hadde ønsket, kunne de sammen med SV ha oppnådd veldig mye mer – også uten eiendomsskatt. I vårt primære budsjett dekker vi opp hele kuttet i barnehagene og bevilger penger til at også de resterende barnehagene kan få styrket bemanningen. Vi tror det er en god investering i framtida.
Også i SV har tatt inn over oss den økonomiske krisen kommunen er i. Derfor støtter vi en rekke forslag til omorganisering, effektivisering og rasjonalisering. Men ikke rene velferdskutt som ikke bare fører at de som trenger hjelp fra kommunen ikke får det. Slike velferdskutt fører til at ting blir dyrere i den andre enden: Hvis tilbudet til de aller yngste blir dårligere, vil flere faller utenfor og ikke kunne bidra til samfunnet.
Et eksempel på hvordan politikerne ikke bør tenke, er Kulturskolen. Det var lange køer til av barn som gjerne ville lære seg å spille et instrument. Derfor fikk skolen ekstra midler. Men køene minsket ikke. Derfor tar man nå bort gratisplassene for barn fra familier med dårlig råd og øker egenbetalingen sterkt for de øvrige for at færre vil ønske å gå i Kulturskolen. I tillegg kuttes undervisning i populære instrumenter som gitar og piano. I SVs forslag gjør vi det motsatte: Vi styrker kulturskolen.
Også i skolene blir de kuttet sterkt til neste år. SV dekker opp kuttene og vil faktisk øke lærertettheten i Tønsberg. Det er nødvendig fordi mange skoler balanserer på å komme under den lovfesta lærernormen.
Tidligere i år var det diskusjon om digitale læremidler i Tønsbergskolen. Det ble gjort vedtak om noe seinere introduksjon av digitale verktøy, noe som sparte kommunen for mye penger. Etter SVs mening var det et fornuftig vedtak. Men når man sparer på det digitale, øker behovet for læremidler i papir. Pengene burde derfor blitt i skolen. Det foreslår SV. I tillegg foreslår vi en kraftig satsing på skolebibliotekene.
Tønsberg kommune bruker mye penger på lån. Vi er enige å bygge opp fond som gjør at en større andel av investeringer kan gjøres med egne penger. Likevel foreslår vi at det skal startes bygging av ny ungdomsskole på Vear neste år. Vear ungdomsskole er liten og nedslitt. Lærere og elever har lenge sett fram til en ny skole. Nå foreslås den utsatt til evigheten. Gjennom at vi foreslår en moderat eiendomsskatt, kan vi bygge opp fond mye raskere enn ellers. Dermed vil det bli midler til både å ta tak i de store klimautfordringene, og å starte bygging av ny svømmehall og flerbrukshall på Barkåker.
Tønsberg er ikke er i samme økonomiske krise som resten av kommune-Norge. De andre kommunene har brukt de inntektsmulighetene de har gjennom eiendomsskatt. Det har ikke Tønsberg. Det er et politisk valg om å skjerme de som har mest, og sende regninga til de som er mest avhengig av kommunale tjenester. Slik SV foreslår vil ca 40% av boligeierne ikke få noen eiendomsskatt i det hele tatt. Har du et hus til en markedsverdi på ca 4,5 millioner får du en eiendomsskatt i 2026 på 300 kr. Men har du et hus til en verdi av 13,5 millioner får du en skatt på 5.000. De rikeste må bidra mest.
Tønsberg har mål om å kutte klimagassutslippene med 100.000 tonn fram til 2030. I budsjettet ligger det inne tiltak som vil gi en reduksjon på ca 400 tonn. De store utslippskildene er vegtrafikk med 80.000 tonn og avløp og avfall med 40.000 tonn. Det lar seg ikke gjøre å nå klimamålene uten at disse utslippene nærmer seg null. Tønsberg har ikke noen offensiv politikk for å fremme nullutslippsbiler. Når det gjelder avløp og avfall har vi heller ingen ide om hvordan disse utslippene skal kuttes. SV mener at vi i budsjettet også må vedta at vi vil ha en plan for å nå klimamålene. Når SV har foreslått utbygging av solenergi, får vi høre at det bare må skje på tak og på f eks parkeringsplasser. Derfor foreslår vi et pilotprosjekt med solceller på parkeringsplassen ved Svømmehallen og på svømmehallstaket. Solcellene kan gi strøm til svømmehallen og til lading av elbiler.
Tønsbergs Blad har hatt oppslag om at forfallet i kommunale boliger og bygninger øker. Å ikke ta vare på bygningene, er dårlig økonomi (og dårlig klimapolitikk). SV foreslår derfor en kraftig økning til vedlikehold.
SVs budsjettforslag viser at det finnes alternativer til kutting av velferden, hvis vi vil.
(Innlegg fra Christina Grefsrud-Halvorsen, Elise Løkø og meg – sendt til Tønsbergs Blad)
Innlegg i Tønsbergs Blad fra Christina Grefsrud-Halvorsen, Elise Løkø og Lars Egeland – kommunestyremedlemmer for SV i Tønsberg. Bildet er tatt på kommunestyremøtet i mai.
Den økonomiske situasjonen i Tønsberg er alvorlig. Generasjonsprinsippet tilsier at vi skal levere videre en kommune i like god stand som vi sjøl fikk den. Vi trenger både å kutte utgifter og å øke inntektene. Kommunestyret må ha kunnskap om konsekvensene av de vedtak man fatter – både når det gjelder kutt og muligheter for nye inntekter. 323 av 357 kommuner har eiendomsskatt. Mange av dem er blant de mest effektive kommunene fordi de har muskler til omstilling.
Slik argumenterer Kommunedirektøren i Tønsberg for at kommunen skal få utredet konsekvensene av innføring av eiendomsskatt i Tønsberg. Dessverre kan det se ut til at kommunestyret sier nei til å få slik kunnskap.
Nå har kommunedirektøren fremmet forslag om kutt på 106 millioner kroner i inneværende år. Siden halvparten av året er gått, betyr det i praksis en innsparing tilsvarende det dobbelte i årseffekt. Det er dramatisk. Det er kutt i SFO, skole, barnehage, kultur, eldreomsorg osv som vil føre til sterkt reduserte tjenester. Utover det er det også helt midlertidige innsparinger som kutt i vedlikehold av kommunale eiendommer som fører til at vi skyver utgifter over til de som kommer etter oss. Det samme gjelder salg av kommunale eiendommer som bare kan selges en gang.
Eiendomsskatt er en usosial skatt, hevder noen. Vi sier tvert om: Skatt på eiendom er blant annet at kommunen får en del av den verdistigninga av fast eiendom som boligeierne har fått blant annet som følge av at de kan trekke fra renteutgiftene på skatten. Bolig er en formue som du ikke kan stikke vekk i utlandet. I praksis er det en sterk sammenheng mellom folks inntekt, størrelsen på rentefradrag de har trukket fra på skatten, og størrelsen av boligen. Sånn sett er eiendomsskatt atskillig mer sosial enn f.eks. bompenger som belastes folk likt, uavhengig av inntekt.
I tillegg er det slik at eiendomsskatten kan innrettes på mange ulike måter. Når vi fra SV tidligere har foreslått eiendomsskatt, har vi lagt inn et bunnfradrag som betyr at alle med boliger til en markedsverdi under 6 millioner skal slippe å betale skatt. Hvis vi nå vil at kommunedirektøren skal utrede eiendomsskatt er det mulig å legge inn parametre som at eiendomsskatten bare skal ramme de med de største eiendommene, og at flertallet ikke skal betale denne skatten. I tillegg kan vi bruke deler av inntektene til å hindre prisøkning på kommunale tjenester, slik at flertallet av innbyggerne vil komme likt ut eller tjene på eiendomsskatten.
Å verne de med minst inntekt er viktig for SV. Hvis det også er viktig for høyrepartiene, kan vi bli enige om slike begrensninger. Foreløpig ser det imidlertid ut til at høyrepartiene først og fremst er opptatt av å verne de med høy inntekt og store hus.
Ofte fortelles det om fattige minstepensjonister som bor i store og dyre hus. Helt konkrete eksempler på dette er vanskelig å finne. Men vi kan også vedta en mulighet for å søke om fritak for eiendomsskatt for folk med lav skatte-evne.
Tønsberg kommune står foran store omstillinger. Skal vi varig effektivisere driften, krever det også noen økonomiske muskler. Kommunestyret har vedtatt å redusere antallet heldøgns omsorgsplasser. Da må det legges til rette for at folk kan klare seg lenger hjemme med hjelp fra kommunen. Det krever bygging av gode boliger der eldre kan få noen tjenester og ha god sosial omgang sammen med nærhet til butikker, som vil koste penger.
Kutt i offentlige tjenester rammer de som trenger kommunens tjenester mest. Veldig ofte vil det være folk med dårlig råd, enten det er mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre – eller barnefamilier. Det er barn, unge, eldre og syke som må betale prisen for de harde kuttene som er alternativet til eiendomsskatt. Hvis man skal kalle seg en ansvarlig politiker har man ikke noe valg nå. Eiendomsskatt må utredes.
Vi kan ikke se på at elbil-ladeplassene står tomme og kommuner taper penger. Tønsberg kommune har elbil-ladeplasser på Stjernetomta, ved Svømmehallen og ved Svend og Lena Foyns arbeiderboliger. Der kan alle se at mens de «vanlige» parkeringsplassene er besatt, så står ladeplassene ledige. Det er ikke fordi det ikke finnes elbiler. Det er det, men de står på vanlige p-plasser. Jeg skjønner om det provoserer noen, når de selv er på jakt etter parkeringsplass. Årsaken er åpenbar: Det er for dyrt. Tønsberg kommune tillater seg å ta dobbelt så høy pris for strømmen som ved hurtiglading, til tross for at man bare får 2-4 Kwh strøm. Det blir kanskje 20 ganger så dyrt som ved hjemmelading.
Kommunedirektøren har slått alarm om dårlig økonomi i Tønsberg. Da burde det bekymre både administrasjon og politikere at vi har dyre parkeringsplasser som ikke blir brukt og som dermed ikke gir inntekter. Mine beregninger er at om dekningsgraden på ladeplassene hadde vært på nivå med dekningsgraden på øvrige parkeringsplasser, ville det gitt økte inntekter til kommunen på bortimot en halv million i året. Det er enkelt å gjøre noe med: Det er bare å senke prisen.
Etter min mening er det mindre og mindre behov for vanlig lading på dagtid fordi de fleste har hjemmelading. Ladinga har derfor først og fremst som oppgave å være et tilbud til de som bor i byen uten mulighet til hjemmelading, og som har, eller ønsker elbil. Derfor har jeg tidligere foreslått at ladeplassene kunne åpnes for fossil-biler på dagtid og forbeholdes elbiler på kveld og natt. Det mener administrasjonen ikke er lov. Alternativet er å gjøre parkeringa på elbilplassene gratis, men å ta betalt for strømmen med f eks 6 kr timen som er det samme som andre bilister betaler på disse plassene på dagtid. 6 kr timen for lading om kvelden er fortsatt kanskje dyrt, men atskillig billigere enn dagens sats på 15 kr for to kwh. Jeg tror det ville gjort det enklere for mange å ha elbil i byen. Dermed ville kommunen tjene penger samtidig som man bidrar til å legge til rette for å oppnå klimakutt. Alternativt kunne man gjøre som mange andre byer har gjort: ta betalt for parkering, men la strømmen være inkludert.
Jeg synes det var gode argumenter. Men at kommunen kan tjene penger samtidig som brukerne blir fornøyd, gjorde ikke inntrykk på medlemmene i Utvalg for Miljø, teknikk og næring i Tønsberg da jeg tok saken opp i går. Dette var ikke noe de var interessert i, med unntak av MDG. De ville heller ikke la administrasjonen se nærmere på saken. De ville vente til det til høsten kommer en sak om overordnet ladepolitikk i Tønsberg. Men de glemte at det er en sak som de selv har bestemt skal være så overordnet at den ikke skal si noe om ladebehov i Tønsberg. Jeg foreslo da vi behandlet dette i fjor høst, at saken skulle gjøre det. Men flertallet mente at det kunne vente til tidligst 2026. Kommunens kvern maler altså særdeles langsomt og i mellomtida løper utgiftene.
Nå kan man selvfølgelig si at en halv million ikke redder Tønsberg eller gjør at vi oppnår kommunens klimamål. Men samtidig svekker det inntrykket av at kommunen egentlig har dårlig råd når man ikke vil plukke slike lavthengende frukter. Jeg ergrer meg hver gang jeg går forbi de tomme ladeplassene og tenker at sannelig: Denne kommunen har god råd som kan la slike plasser stå tomme.
2025 er friluftslivets år. Friluftsrådene er sentrale partnere i dette. Landet er dekt av Friluftsråd, men Vestfold er en hvit flekk på kartet. Kanskje er det på tide å få etablert et Friluftsråd også for indre Vestfold i år?
Natur og friluftsliv er viktig for trivsel og helse. Det er en sentral del av norsk kultur, og har stor betydning for stedtilhørighet, bosetting og næring. Gjennom friluftsliv skapes forståelse for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store miljøutfordringene. Vi regner med at 9 av 10 nordmenn driver friluftsliv i en eller annen form som omfatter alt fra søndagsturen i nærmiljøet, badeturer, sopp-, bær- eller fisketurer, fjellturer osv. Det var Fridtjof Nansen som etablerte begrepet friluftsliv. I en stortingsmelding fra 1986/87 ble friluftsliv definert på en måte som mange kan si seg enig i: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.
Vi har mye fokus på idrett som godt for folkehelsa. Men friluftslivet har større betydning fordi det omfatter så mange av oss. Etter min mening er det for lite fokus på friluftslivets betydning for å få folk i bevegelse, for å få folk til å oppleve og bli glad i natur og som arena for å møtes med hverandre, – eller for å få være helt aleine.
Kommunestyret i Tønsberg behandlet en sak om Friluftslivets år i et møte i desember. Da foreslo jeg at administrasjonen skulle lage en sak der vi undersøkte interessen for å etablere et interkommunalt friluftsråd for Vestfold.
Et friluftsråd er et fast samarbeid mellom to eller flere kommuner og frivillige organisasjoner om nærmere definerte felles friluftsoppgaver. Samarbeidet er formalisert gjennom vedtekter, årsmøte, styre, arbeidsprogram, budsjett, årsmelding og regnskap. Det fastsettes egen kontingent fra medlemskommunene til friluftsrådet (vanligvis som et kronebeløp pr innbygger).
Bakgrunnen for å etablere slike regionale friluftsråd er selvfølgelig at friluftslivet ikke kjenner noen kommunegrenser. Tønsbergfolk går på ski i Storås i Stokke som er Sandefjord kommune. Hortensfolk kan dra til Merkedammen som er i Tønsberg, for å gå på tur. Skiløypene i Re brukes av folk fra flere kommuner osv.
Det er ikke helt sant at vi ikke har friluftsråd i vårt område. Vi har Oslofjorden Friluftsråd som gjør en stor innsats for å tilrettelegge for friluftsliv langs fjorden. Tønsberg kommune er medlem i OF. Men vi mangler altså et lignende samarbeid i indre Vestfold. Etter min mening er de indre delene av Vestfold på mange måter underkjent som friluftsressurs.
Friluftsliv spiller en avgjørende rolle for høy livskvalitet blant innbyggerne i alle landets kommuner. Også i vårt distrikt. Det er viktig at dette anerkjennes både i kommunestyret og på tvers av administrasjonenes arbeid. Ved å prioritere friluftsliv kan vi ikke bare forbedre folkehelsen og oppmuntre innbyggernes aktive utendørsaktiviteter, men det kan også generere betydelige positive effekter for samfunnet som helhet. Derfor er lokalpolitikernes innsats og engasjement avgjørende for friluftslivet og friluftsrådene.
Jeg tror det også er penger å spare ved at kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner. Det finnes også mange tilskuddsordninger for friluftsliv som det er lettere for et friluftsråd å kunne benytte seg av, enn en kommune.
Før saken om friluftslivets år kom opp i kommunestyret, snakket jeg med representanter for Høyre. Jeg tror de ikke hadde skjønt hva et Friluftsråd er, og at de trodde at det var et nytt kommunalt råd slik som f eks Ungdomsrådet. Det er det jo ikke. Det er et råd som skal utføre oppgaver for tilrettelegging for friluftsliv på vegne av medlemskommunene. Når vi fikk oppklart dette, håpet jeg at forslaget mitt kunne blitt vedtatt. Det hadde allerede støtte fra alle opposisjonspartiene, dvs SV, INP, Rødt, Så, AP og MDG. Ingen representanter for posisjonen dvs H, FrP, KrF og Venstre kommenterte forslaget da saken var til behandling. Men de stemte nei.
Det betyr imidlertid ikke slutten for ideen om et friluftsråd for områdene innenfor kysten i Vestfold. Mitt inntrykk er at mange i de frivillige organisasjonene er positivt innstilt. SV vil derfor ta opp saken på nytt, i håp om at vi i hvert fall får en begrunnelse for hvorfor posisjonspartiene ikke ønsket et friluftsråd.
Etter SVs mening må den foreslåtte reguleringsplanen for hotell og næringsbygg på Korten, forkastes. Utbyggingen er alt for stor, alt for nær sjøen og ødelegger et område som riktignok var tidligere fylling, men som kan restaureres tilbake til et fint naturområde langs vannet.
Et eksempel på hvordan det kan bli langs Grevestien på Korten, slik det i dag er langs turstien i fuglereservatet på Kilen.
I kommunedelplanen for Korten er området avsatt til kombinert formål – offentlig formål – skole, bolig, kontor og allmennyttige formål. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2009, den er altså 15 år gammel. Etter den har vi blant annet fått Naturmangfoldsloven og vi har tilsluttet oss Naturavtalen som ble framforhandlet i Montreal i 2022. Der forplikter vi oss til å verne og bevare 30% av hav og landområder og restaurere 30% ødelagt natur.
I kommunedelplanen ser man for seg en ytterligere utfylling mot sjøen. Etter dagens syn på naturvern er dette ikke lenger aktuelt. Etter at Naturmangfoldsloven kom og etter at Kommunedelplan Korten ble vedtatt, er det kartlagt svært viktig bløtbunnsområder, i tillegg til viktige ålegrasssamfunn inntil dagens kystlinje. Når kystlinja ikke legges lenger ut, må også eventuelle bygninger trekkes mer tilbake. Naturvernforbundet påpeker i sin høring at områdets nærhet til Ramsar-fuglereservatet burde tilsi en konsekvensanalyse. Dette avvises av utbygger fordi det ble foretatt en konsekvensanalyse før kommunedelplanen ble vedtatt. Men kommunedelplanen må vurderes som utdatert fordi det er kommet nye og viktige bestemmelser som skjerper kravet om hensyn til natur og dyreliv. Ikke minst vet vi at Oslofjorden er i en stor krise hvor en av årsakene skyldes utbygginger langs vannet. Den kritisk trua planta åkerrødtopp er registrert i planområdet.
Det er krevende at området som foreslås bebygget er en tidligere fylling, bl.a. med hensyn til eventuelle forurensa masser i grunnen. Men området har de seinere åra delvis blitt tatt tilbake til et naturområde. Etter SVs mening bør det legges til rette for at vi nettopp får en slik buffersone mot grensen til fuglereservatet som går rett utenfor dagens kystlinje.
I den foreslåtte reguleringsplanen flyttes Grevestien mye nærmere vannet og mye av det som oppfattes som gress og siveng mot sjøen i dag, skal bebygges. Kun en av de 5 bygningene som foreslås, ligger på et område som ikke kan betraktes som natur – nemlig dagens bobilplass. Skulle man tenke seg et slags kompromiss her, så kunne det være mulig å bygge to av de planlagte byggene som er lengst fra sjøen. Det betyr at ingen ting bygges mellom nåværende Grevestien og sjøen, dvs at byggegrensen flyttes ca 40 meter lengre fra sjøen. Alt areal mellom dagens Grevesti og sjøen må avsettes til grønstruktur og naturen må restaureres.
De to byggene lengst fra sjøen er foreslått i henholdsvis 4 og 3 etasjer. Det er flat byggegrunn og det skal tas hensyn til klimaendringer og forventede stormfloder. Det betyr i realiteten at byggenes første etasje må være bortimot en etasje over dagens grunn. Innvendingene mot høydene dreier seg om to forhold: At de vil dominere visuelt utsikten til og fra Slottsfjellet, og at det kan forstyrre fuglene. Det siste trenger vi mer kunnskap om, men det er fornuftig å redusere høyden.
Tønsberg sliter med å oppnå målene om klimakutt. En hovedårsak er biltrafikken. Selv om mange kjøper elbil, er de aller fleste bilene fortsatt fossilbiler som slipper ut klimagasser. Vi må øke andelen som tar kollektivtrafikk og som går og sykler. Men det enkleste er å legge til rette for at flest mulig synes det er attraktivt med elbil. Derfor er det tragisk at Tønsberg framstår som en elbil-uvennlig kommune. Det vil ikke det borgerlige flertallet endre.
For noen år siden var det vanlig at det var gratis lading og parkering for elbiler i de fleste kommunene. Stortinget vedtok at det ikke skulle være lov å ta mer enn 50% betaling fra elbiler, men det ble gjort som en anbefaling og ikke et lovpålegg. Da vedtok Tønsberg kommune at i vår kommune skulle det være full pris.
Da strømkrisa kom med høye priser, økte kommunen påslaget for å stå på ladeplass fra 6 kr timen til 15 kr timen. Etter at strømprisen har gått ned, krever kommunen samme pris fra elbilistene.
85% av elbilistene lader hjemme. Å lade et 40 kw batteri koster da cirka 30 kr. Men ikke alle kan ha hjemmelading fordi de f.eks. leier p-plass fra kommunen eller andre som ikke tilbyr lading. Det er i stor grad tilfelle for mange som bor i byen og som har beboerparkering eller boligsoneparkering eller som parkerer gratis på kommunens parkeringsplasser på ettermiddag og kveld. Etter SVs mening er det en kommunal oppgave å sørge for at disse bilistene har mulighet til lading på kommunale ladeplasser. Hurtiglading er et supplement til langsomladingen som kommunen bør tilby, siden det hverken er bra for bilen å bare hurtiglade, og fordi den begrensa nettkapasiteten i vårt distrikt gjør det krevende å bygge ut mange hurtigladestasjoner.
Tønsberg har få ladere og de er konsentrert i en del av byen. Siden kommunen ikke har investert i utstyr som gjør det mulig å betale for strømmen, tar de i stedet betalt pr time du står på ladeplass. I dag står ofte disse plassene tomme på dagtid fordi elbilister som har lademulighet hjemme, synes strømmen er alt for dyr. For de som bor i byen og som da ofte har annen parkeringsplass på dagtid, er lading om natta aktuelt. Det som gjør det aller dyrest er at du må betale for å stå på ladeplasser også når du er fullada. Eller du kan stå opp f.eks. kl 3 om natta og flytte bilen. Å parkere bilen kl 8 til lading og hente den kl 8 neste morgen koster 180 kr. Mens du bare bruker strøm i 4-6 timer. Dette ble tatt opp i Tønsbergs Blad av en beboer i bysentrum i fjor sommer. Han påpekte da at hvis han skulle parkere bilen på kvelden og hente den neste morgen, ble strømmen ofte dyrere enn å ha bensinbil. Det oppmuntrer ikke til skifte til elbil, men det bekymrer ikke flertallet av politikerne.
I Utvalget for Miljø, Næring og Teknikk fremmet jeg et forslag om å få en sak der kommunen utredet muligheten for å ha en makspris for lading om natta. Det kunne f.eks. være at om du betalte for 5 timer så kunne du stå hele natta fram til vanlig parkeringsgebyr påløpte kl 9 neste morgen. I løpet av 5 timer vil de aller fleste bilene være fulladet. Høyre mente at et slikt forslag hadde økonomiske konsekvenser og måtte behandles i forbindelse med budsjettet. Posisjonspartiene følte ikke behov for å vite om de økonomiske konsekvensene fordi de var mot forslaget uansett.
Heller ikke AP støttet SV-forslaget. Det forundret meg, men deres gruppeleder mente at det å bestemme en makspris mente de var noe kommunalsjefen kunne gjøre uten at det måtte en saksutredning og et vedtak til. Problemet er at kommunaldirektøren ikke viser noen vilje til å gjøre det.
Sammenligner vi med andre kommuner kommer Tønsberg dårlig ut. Både Sandefjord og Horten er mye billigere. Horten har dessuten en ordning med natt-takst slik SV ville ha i Tønsberg. Oslo er også rimeligere. Det nye borgerlige byrådet har i tillegg foreslått et tilskudd på 20% av kostnadene ved å etablere ladeplasser på private parkeringsplasser/p-hus.
Seinere i vår kommer kommunens parkeringsstrategi til behandling. SV har kommet med innspill om en mer elbilvennlig politikk. Etter vår mening bør det legges til rette for flere ladeplasser over hele byen. Det bør være en teknisk løsning som gjør at du betaler for strømmen, og ikke for parkering. Tilbudet bør være så omfattende at det er tilstrekkelig også om parkeringsplassene brukes av folk som ikke lader. En parkeringsplass i Tønsberg sentrum er attraktiv, derfor må vi sørge for at den ikke står tom på dagtid fordi det er krav om at du lader.
Formålet med å gi fordeler til elbilister, er å få flere til å gå vekk fra fossilbiler slik at klimautslippene reduseres. Det er også en fordel for fossilbilistene. Tenk deg hvor dyre bensinavgiftene måtte være i Norge hvis vi bare hadde fossilbiler og samtidig skulle kutte utslippene med 50%? Men overgangen til nullutslipp går altså ikke fort nok. En mer offensiv elbilpolitikk vil hjelpe.
Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.
Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.
I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune. Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.
Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.
Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.
Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten. Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.
Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.
Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre
Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg
Det var nære på at vi fikk flertall i kommunestyremøtet 13. desember for å fortsette å gi et tilbud til rom-folk på Trettepletten. Til slutt ble det KrF som avgjorde at det ble nedleggelse, men først 1. juni. Christina Grefsrud Halvorsen, Cristine Andersen og jeg har sendt et innlegg til Tønsbergs Blad om saken.
Av Christina Grefsrud Halvorsen, gruppeleder SV, Christine Andersen Cederborg, medlem for Sv i Råd for personer med funksjonsnedsettelse og Lars Egeland, kommunestyremedlem SV i Tønsberg
Kommunestyrets avstemning om nedlegging av tilbudet til rom-folk på Trettepletten, ble mer spennende enn det så ut før møtet. Før møtet hadde MDG, Rødt og INP varslet at de ville støtte SVs forslag om å opprettholde tilbudet. Under møtet snudde Venstre og ville støtte forslaget. Arbeiderpartiet varslet om at deres gruppe var delt. Etter et gruppemøte kom Høyres Lena Fahre på talerstolen og sa at også flere i Høyre ville stemme for opprettholdelse. Det holdt likevel ikke, siden KrF – av alle partier – stemte for nedlegging.
Da tilbudet til rombefolkningen ble opprettet i 2014 var det også splittelse i mange partier, men altså med motsatt resultat. I Tønsbergs Blad ser vi blant annet at tidligere ordfører Petter Berg kaller det et trist vedtak.
Kristelig Folkeparti argumenterte med at det innebar en forfordeling av rom-folkene å gi dem et eget tilbud, når mange andre får mindre hjelp. Vi var mange som reagerte på at man på den måten satte vanskeligstilte grupper opp mot hverandre. KrF foreslo riktignok at tilbudet ikke skulle nedlegges 1. januar slik kommunedirektøren hadde foreslått, men at vi skal vente til 1. juni. De mente det var umenneskelig å hive folk på gata i vinterkulda. Hva med neste vinter da, spurte vi fra SV?
Det fikk vi ikke noe svar på. Men det er åpenbart at flertallet som stemte for nedlegging av tilbudet, mener at det er mulig for rom-folkene å finne andre alternative overnattingsplasser, bare de får litt tid på seg. Det er nok temmelig naivt. Dette er ikke folk som kommer til å kunne leie seg leiligheter eller som har råd til å bo på campingplasser. Det er også naivt å tro at om Trettepletten blir nedlagt, så slutter de å komme hit.
Rom-befolkningen er blant de mest utsatte i Europa. De har vært, og er fortsatt utsatt for rasisme. De har dårlige levekår, ofte vanskeligheter med å få jobber og deres kultur som reisende har man forsøkt å knuse. Forfølgelsen av rom-befolkningen tok ikke slutt med Hitler-regimet som prøvde å utrydde dem.
De har ikke krav på støtte fra kommunen. Men å vise medmenneskelighet med folk som oppholder seg her, er noe helt annet. Det er ikke et luksustilbud på Trettepletten. Vi burde ikke sette hjelp til romfolket opp mot andre hjelpetrengende. Dessuten vil det å gi et tilbud på Trettepletten i stor grad være en hjelp til oss selv ved at vi unngår villcamping og forsøpling som var noe av bakgrunnen for at tilbudet ble oppretta.
Tønsbergs Blad skriver på lederplass at kommunen har kjøpt seg tid, ved at avviklinga først skal skje 1. juni. Kommunedirektøren skriver i sin saksutredning at tilbudet kan opprettes på nytt om det viser seg at det er behov for det. Vår sterke oppfordring er at om flertallet i kommunestyret fortsatt står på at tilbudet bør nedlegges, så bør det kun «fryses», slik at ingen tiltak blir gjort som hindrer raskt gjenåpning. Dette er et ansvar som spesielt hviler på KrF som er på vippen i denne saken, og som ellers er et parti som snakker mye om medmenneskelighet.
«Fjerdingen Velforening ble stiftet ved et sammenkalt møte av Fjerdingenbeboere i Tønsberg Svendeforening 26.6.73. Årsaken var hovedsakelig for å få et samarbeide med myndighetene pga den reguleringsplan disse har satt fram som i det vesentlige tvinger beboere ut av Fjerdingen og at beboere får sine eiendommer – leiligheter sanert.» Slik åpner den første håndskrevne protokollen til Fjerdingen Velforening som altså snart fyller 50 år. Protokollen er underskrevet av Arvid Langerud som formann og Sverre Gjersøe som sekretær. 41 Fjerdingen-beboere var til stede på det første møtet.
Allerede dagen etter stiftinga var det første styremøte som lagde protestskriv til Miljøverndepartementet mot parkeringshuset som var planlagt av Oslo-firmaet A.S. Farmandsbygg og Tønsberg kommune. Parkeringshuset som skulle ha plass til 828 bilder ville innebære at all gammel bebyggelse mellom Peder Lagmannsgate og Reidar sendemannsgate og Farmansvegen og Hertug Guttormsgate, måtte rives. 2 dager etter var det nytt styremøte der brevet til Miljøverndepartementet ble undertegnet. Brevet var skrevet av styremedlemmet Svein Olsen – i hans ferie, som det bemerkes i protokollen.
Fjerdingen har aldri vært et velstående nabolag i Tønsberg. Historisk sett var det håndverkere og dagarbeidere som bosatte seg i Fjerdingen som først lå utenfor byen. Det var små hus, med mange enda mindre leiligheter. Med ny boligbygging etter annen verdenskrig, flyttet mange fra byen ut til nabokommunene Sem og Nøtterøy. Gapet mellom ny moderne bostandard og de gamle husene i Fjerdingen. Økte. I 1972 var det 65 eiendomsnumre i Fjerdingen. Totalt var det 57 utedoer og kun 24 vannklosett i området. Mange mente at det var behov for «sosial sanering» av Fjerdingen. Kommunen begynte å kjøpe opp eiendommer. I 1970 meldte Tønsbergs Blad om et forslag til regulering som kunne gi boliger til opptil 1000 mennesker i Fjerdingen. Da forelå allerede planene om Slottsfjellterrassene og byingeniøren ønsket å gi Fjerdingen et liknende «sammenhengende og mer enhetlig preg».
Usikkerheten om Fjerdingen første til at mange ikke turte pusse opp. Kommunen hadde f.eks. et stående tilbud til innbyggere som ville ha billig lån til innlegging av WC, men for Fjerdingen ble det presisert at verdien av WC ikke ville komme i tillegg ved et ekspropriasjonsoppgjør. I 1972 ble reguleringsplanen for Fjerdingen vedtatt – men da var planene om total sanering lagt på hylla. Men farmannsbygg hadde en tid drevet oppkjøp av eiendommer øst for Hertug Guttormsgate.
Bygningsråd og Bystyre toet sine hender og viste til at grunneierne måtte få lov til selv å gjøre hva de ville med sin eiendom. Problemet var at grunneieren etter hvert i stor grad var kommunen og Farmansbygg. Beboerne i Fjerdingen følte Farmannsbyggs planer som en trussel. Dette var bakgrunnen for etableringen av velforeningen.
Våren 1973 engasjerte en gruppe sosialarbeidere seg på beboernes side. Folkeavstemninga mot EEC var over, erfaringene fra arbeid i «folkelige fronter» var bra, nå ville sosialarbeiderne delta i «samfunnsarbeid». De arrangerte møte der de stilte med kraftig motekspertise: Arkitekt Terje Røllheim fra Oslo Byplankontor, jurist Gunnar de Capua og overlege Anne Grieg. Anne Griegs datter, Mette, er nå forresten beboer i Fjerdingen. En av miljøarbeiderne på den barnepsykiatriske institusjonen Skjerpe, bodde og var født i Fjerdingen. Det var Svein Olsen som seinere ble med i det første styret i Velforeninga.
I et ekstraordinært styremøte i august 1973 behandlet styret en henvendelse fra Artur Hansen som hadde mottatt brev fra Farmannsbyggs advokat som ville overta eiendommen hans. Men Hansen ville ikke selge, «han ønsker kun å få bo i fred» står det i protokollen: «Det utilbørlige press Farmandsbyggs framferd påfører ham, kan ikke fortsette, hvorfor han har bedt Fjerdingen Velforenings styre om assistanse.» Styret vedtok at Svein Olsen skulle be sosionomen Erling Loraas og psykolog Aase Frostad Fasting om hjelp. Dagen etter er det nytt styremøte der Erling Loraas var invitert. Han og formann Langerud skulle dagen etter i møte med disponent Rønne og advokat Bennin i Farmansnbygg.
Bystyret hadde i november 1972 vedtatt at det ikke skulle eksproprieres bygninger i Fjerdingen. Men da Langerud på møtet med Farmannsbygg spurte om Arthur Hansens hus ville bli ekspropriert om han var den eneste som ikke ville selge, så svarte disponent Rønne et klart ja.
I oktober 1973 var det møte mellom Velforeninga og kommunen. Styret ble forsterka med to valgte representanter fra hvert kvartal i Fjerdingen. Det kom overraskende på styret at også Farmannsbyggs disponent og advokat var invitert. De presenterte sine planer som nå var redusert til å omfatte et kvartal, kvartalet mellom Peder lagmannsgate og Birkebeinergata. Planen om 828 parkeringsplasser var lagt bort. Ordfører Hogsnes mente det var behov for minst 548 p-plasser, mens Rønne fra Farmannsbygg mente behovet for deres utbygging var 76 parkeringsplasser.
Det var disse planene som i stor grad ble gjennomført. Da Farmannsbygg sto ferdig i 1978 med 46 leiligheter og nytt politihus, ble Velforenigas styre invitert til åpningen med etterfølgende fest-iddag på Hotel Klubben. I 1979 ville farmansbygg sanere boliger i Farmannsvegen, Velforeninga gikk i mot og denne gangen hørte Bystyret på Velforeninga. Samtidig kom en ny reguleringsplan som innebar sanering av bebyggelse mellom Hertug Guttormsgate og Slottsfjellet og bygging av 7 nye hus. Nå hadde vinden snudd slik at det var småhus i tilpasset stil som ble bygd, boliger som seinere fikk premiering for god byggeskikk tilpasset et gammelt miljø.
I de seinere åra har det blitt bygd et nytt boligkompleks i Hertug Guttormsgate 1. Etter innspill fra Velforeninga ble det gjort mange endringer fra det første forslaget, sjøl om mange nok mener at huset likevel er blitt for stort. Det siste nybygget er bakgårdsbebyggelse i Gjersøe-gården i Peder Lagmannsgate. Det foreligger i tillegg tre nye boligprosjekter: Det ene er mellom Vandrerhjemmet og Coop-butikken i Farmannsvegen. Velforeninga har bedt politikerne starte ny regulering siden dette byggeprosjektet baserer seg på en nesten ti år gammel reguleringsplan. Det har heldigvis de siste åra skjedd mye når det gjelder synet på stedstilpasset bebyggelse og bevaring. Det andre byggeprosjektet er å rive de to «endefløyene» av Farmannsbygg for å bygge leiligheter. Velforeninga har påpekt at da bør det bygges enda mer stedstilpasset enn dagens bygg. Det tredje prosjektet er bakgårdsbebyggelse i Farmannsveien. Det meste av bakgårdsbebyggelsen i Fjerdingen er revet. Velforeninga er opptatt av at ny bebyggelse må være tilpassa det som har vært den historiske bebyggelsen med tanke på høyder.
På 1970-tallet bodde det ca 340 mennesker i Fjerdingen. På det meste – i 1910 – bodde det over 1000 mennesker her. Da var det trangt. Det er blitt færre folk i mange hus. I mitt eget hus bor vi nå 2 mennesker, på det meste bodde det 24 i dette huset. Men på grunn av nybygging stiger innbyggertallet som nå er på ca 440.
Mange av eldre tønsbergensere som går gjennom Fjerdingen i dag, forteller at det var et strøk de ikke fikk lov til å være i da de var barn. En av de første sakene Velforeninga jobbet med, var å sørge for bedre orden i strøket. De bad politiet om mer kontroller, stopp i løsgjengerens drikking, samt at de pekte på at i et kommunalt hus var det mye sniffing. Sniffe-saken går igjen på flere møter. Langerud som var klubbleder på Jarlsø verft og AP-mann skulle prøve å ta saken opp med Rolf Wiig som var formann i barnevernsnemnda, – og oppvokst i Fjerdingen. Det har alltid vært en del utleie-leiligheter i Fjerdingen. Dette – og nærheten til Farmannstorget har med jevne mellomrom ført til problemer med rusmisbrukere som ikke finner seg til rette, eller som finner seg for godt til rette. På 1980-tallet arrangerte Velforeningen en type natteravn-ordning i strøket knytta til problemer i en leilighet som trakk til seg mange folk. En natt var alle blomster-ampler i Guttegata borte. Jeg beskyldte den unge rusmisbruker-jenta for å være delaktig i det, fordi hun hadde stjålet blomster før. Da ble hun veldig fornærma, men kom seinere på kvelden og sa at hun visste hvor blomstene var – i en leilighet utenfor Fjerdingen. En delegasjon fra Velforeninga toget av gårde, og ganske riktig: Vi kom til en leilighet som var full av blomster. Vedkommende hadde fått et blomster-kick. Dessuten hadde ingen noen gang gitt henne roser, sa hun til Peder Håland som var gartner i kommunen. Hun fikk beholde Peders roser, men resten tok vi med oss. Men det var ikke nok. Derfor gikk vi tilbake dagen etter og forlangte resten av blomstene. Nå var humøret dårligere, og hun syntes vi forlangte mye. Vi sa at vi går til Politiet om ikke resten av blomstene står i bakgården min innen midnatt. Og jeg skal si det kom blomster, mye mer enn det som var forsvunnet. Siden den gang har blomstertyveri ikke vært noe problem.
Ved siden av styret hadde velforeninga de første ti-årene også egen festkomite. Det var myndige damer som visste å koke ris til den var «fast og fin» som de sa. Det var juletrefest og årsmøtefest som gjerne ble holdt på Speiderhuset som nå er en del av Vandrerhjemmet. Vandrerhjemmet har i mange år vært et fast sted for årsmøtene i foreninga, men da er det Vandrerhjemmets Margrethe som byr på kaffe og sveler.
Ti år etter starten av Velforeninga ble det for første gang arrangert gatefest. Den har blitt en tradisjon hvert år, kun med unntak av at korona-år. Ofte har det vært musikalsk underholdning. Et år kom Lille-Kari Svendsen, hun hadde egentlig et friår for å lage ny musikk det året. Derfor hadde hun bare to opptredener: Oslo Konserthus og Fjerdingen Velforening. Hun ble møtt på Jernbanestasjonen av alle barna i Fjerdingen. Gatefesten har ofte falt sammen med Middelalderfestivalen. Et år kom ridderne fra Gotland forbi og ble med på gatefesten. Da de kom året etter var det også gatefest. En av dem utbrøt: Sitter dere her ennå…
Det hører med til sjeldenhetene med at en Velforening har så stor kontinuitet som Fjerdingen Vel. Ikke alltid har det vært like mye aktivitet, men det er et styre som er beredt når det viser seg nødvendig for å tale Fjerdingens sak. Sjøl ble jeg valgt inn i styret i 1984 og har vært med de neste 40 åra. Dagens leder er Hilde Hansson.
Lars Egelands blogg 