Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

>
Kontrollutvalget i Tønsberg kommune har enstemmig vedtatt at Per Arne Olsen og de andre politikerne ”ikke utviste behørig etisk skjønn” da de kjøpte leiligheter som var ment for unge under 35 år i St. Olav borettslag. Kritikken rammer særlig Olsen som har vært den som satt som kommunenes representant i styret i Boligbyggelaget.

Det betyr i praksis at det nå er full enighet blant alle partier fra FrP til SV om kritikken. Det er tyngre for politikerne som kommer fra de partiene som har samarbeidet med Olsen å kritisere han. Likevel har de gjort det. Det er derfor all grunn til å gratulere Kontrollutvalget med en rakrygget holdning.

Kontrollutvalget peker på at intensjonene fra bystyret om at boligene skulle tilfalle ungdom, ikke er fulgt opp.

Jeg regner med at Kontrollutvalget får tilslutning til vedtaket når saken kommer til Bystyret. Dermed har vi gjort det som er mulig for å rette opp omdømmetapet som kommunen har blitt utsatt for i denne saken. At Per Arne Olsen ikke viser vilje til noe sjølkritikk rammer nå bare han sjøl.

KPMG-rapporten som ”frikjente” Olsen har bare konsentrert seg om hvorvidt det er gjort noe ulovlig. Det var det vel egentlig ikke noen som har trodd. Diskusjonen har nettopp handlet om etikken, som KPMG ikke går inn på. Det er også blitt hevdet at grunnen til at rapporten ble forsinket er at Per Arne Olsen har hatt rapporten til gjennomlesning. Det ville i så fall være svært overraskende. Dermed er det viktig at KPMG og Kontrollutvalget kan avklare om dette stemmer og om det i så fall er gjort endringer i rapporten etter at den eventuelt ble sendt Olsen.

Read Full Post »

>

Bilde: Kaldnes sett fra bysida den gangen skipsverften var i gang.

I går måtte Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet innse at de har kastet bort flere år og masse penger på et kulturhus-prosjekt de ikke hadde evne til å gjennomføre. I stortingsvalgkampen brukte Per Arne Olsen Støperiet som bevis på at FrP var et kulturparti. Vi skal bygge kulturhus til en pris av 120 millioner, sa Olsen over to sider i Aftenposten. I går ble dette valgløftet skrinlagt.

Støperi-prosessen startet i helt feil ende. Høyre og FrP med følge av AP har konsekvent i flere år nektet å diskutere penger til drift av kulturhuset. I stedet har de utviklet Støperi-prosjektet til å bli et stadig større prosjekt – et kulturhus for champagne og kanapeer i stedet for et røft kulturhus preget av industri-tradisjonen på Kaldnes. Det kulturlivet har bedt om er kommunal drift med økonomisk støtte som gjør at det lokale kulturlivet har råd til å bruke huset. Problemet er at Kulturskolen mangler penger til husleie og lærere, ikke mangel på lokaler..

Denne konflikten ble tydelig da Bystyret vedtok langtidsbudsjett før jul. Flertallet vedtokl millionkutt på kultur i årene som kommer, til tross for at Støperiet skulle bygges. Det fikk SV til å be om time-out for Støperiet. I går rømte FrP fra valgløftene med halen mellom beina.

Fellesforslaget mellom FrP og AP som fikk flertall betyr at det store Støperi-prosjektet gravlegges. FrP og AP vil begrense seg til å sette i stand den gamle Brøyt-hallen. Men samtidig innebærer vedtaket at rådmannen skal foreta nye utredninger og komme tilbake til Bystyret.

Det betyr at det fra asken av de brustne løftene kan komme til å stige noe nytt. SV foreslo at ved siden av å sette i stand Brøyt-hallen, skal kommunen også bygge et enkelt kulturhus med øvingslokaler, scene og servicefasiliteter. Etter vår mening kan vi lære av hvordan fylkeskommunen bygger sine videregående skoler. Gjennom et samrådsprosjekt med utbyggere kan vi sette en målsum og så bygger vi for de pengene vi har. Vi er overbevist om at vi kan få et velfungerende hus for maksimalt 50 millioner. I tillegg foreslo vi at vi nå må få på plass en driftsmodell for huset. Kommunen må forplikte seg slik at huset kan drives ukommersielt.

Dette forslaget ville blitt nedstemt. Vi foreslo derfor at det ble sendt over til rådmannen for å bli utredet sammen med 0-alternativet til AP og FrP. Når AP også varslet støtte, så FrP at det her ble etablert et nytt flertall av H, AP og SV med FrP i skyggen. Det ville de unngå, dermed støttet de også oversendelsen.

SVs alternativ er likt med det som det frivillige kulturlivet har ønsket og som for eksempel Nick Sandberg tar til orde for i TB i dag. At forslaget ikke ble drept av de store partiene betyr at det fortsatt er håp for Støperiet. Jeg tror det kan bli en lykkelig løsning. Fram til saken på nytt skal behandles av Bystyret må det jobbes hardt av kulturlivet og kulturinteresserte politikere for å få flertall for dette.

Read Full Post »

>Kontrollutvalget i Tønsberg har valgt å utsette spørsmålet om gransking av Ungbo-saken. Jeg hadde regna med at saken kom opp på bystyremøtet til onsdag. For å sikre at det skjer har jeg levert en interpellasjon til lordføreren:

Interpellasjon til bystyrets møte 3. februar

Tønsbergs Blad har den siste tida avslørt at noen av de såkalte Ungboleilighetene knytta til St.Olavsutbygginga ikke ble solgt til ungdommer, men ble solgt til folk som ikke flyttet inn i bygget, men solgte det kort tid etter at leilighetene sto ferdige. Slikt sett kan det se ut som om leilighetene ble brukt til spekulasjon for å tjene penger.

Det var SV som fremmet forslaget om Ungboleiligheter på St. Olav. Formålet var nettopp å bøte på noen av problemene som oppsto i et fritt boligmarked, der mangel på leieleiligheter og enkle leiligheter til rimelig kjøp, gjorde det vanskelig for unge mennesker å kunne etablere seg. Å bygge ungdomsleiligheter var en begrensning som kommunen la på utbygger, men som ble kompensert gjennom et rimelig tomtesalg.

Når forslaget ble vedtatt, regnet vi med at det ble gjennomført. Kommunen hadde en representant i styret i Boligbyggelaget som kunne påse dette.

Tønsbergs Blads reportasjer reiser en rekke spørsmål. Et er om vi ser et tilfelle av at politikere beriket seg gjennom innsideinformasjon. Et annet spørsmål er hvilken rolle kommunens styrerepresentant skal ha når det gjelder å påse at intensjonene fra politiske vedtak blir fulgt opp. Et tredje spørsmål kan være oppføgingsrutiner og tilbakemeldingsrutiner når det gjelder politiske vedtak.

Jeg har bedt om at kommunens kontrollutvalg granser denne saken. I sitt siste møte delte utvalget seg i posisjon/opposisjon og posisjonen vedtok å utsette spølrsmålet om gransking.

Jeg har bedt om innsyn i en del dokumenter som jeg ennå ikke har mottatt. Det later til at det er flere uavklarte forhold når det gjelder hva som virkelig har skjedd. I tillegg mener jeg det trengs en drøfting av de mer prinsipielle sidene av saken.

Hva mener ordføreren om spørsmålet om gransking? Vil han støtte en gransking?

Read Full Post »

>I kveld har jeg sendt brev til Tønsberg kommune for å få innsyn i styreprotokollene fra Tønsberg Boligbyggelag:

Tønsberg kommune
ved rådmann Trond Stenhaug og ordfører Petter Berg

Innsyn i dokumenter vedrørende Ungboleiligheter på St. Olav-tomta

For en tid tilbake henvendte jeg meg til kommunen med forespølrsel om å få kopi av saker fra kommunen (bystyre, bygningsråd) vedrørende utbyggingen av leiligheter på St. Olav-tomta. Jeg venter ennå på disse dokumentene.

I mellomtida har Tønsbergs Blad skrevet mye om saken. Kontrollutvalgets leder har varslet at de vil se nærmere på saken.

Det var SV som fvremmet forslaget om at det skulle bygges Ungboleriligheter på St. Olav-tomta. Vi har selvfølgelig derfor stor interesse i å få vite hva som skjedde i etterkant av vedtaket og hvordan bystyrets intensjoner er fulgt opp.

Vi ber herved om å få innsyn i samtlige av TNBBLs styreprotokoller som omhandler St Olav borettslag. Saken har versert fra om lag 1999 til 2004. Vi ønsker også innsyn i samtlige av St Olavs borettslags styreprotokoller. (Navn kan sladdes der det eventuelt er nødvendig å ta hensyn til personvern).

Vi mener det er viktig å belyse alle sider av denne saken da vi nå stiller spørsmål ved hvorfor kommunens krav om ungboleiligheter ikke er tilstrekkelig oppfylt. Tomta ble ikke lagt ut på det åpne marked, og kommunen tjente heller ikke noe på salget, fordi boligbyggelaget skulle gi oss et visst antall boliger for unge tilbake. Dette følger også av avtalen fra 3. januar 2000.

At kommunens representant i styret har kjøpt i denne delen av prosjektet, gjør det også viktig å belyse hva vedkommende har vært med å behandle som styrerepresentant i Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag.

Jeg oppfatter at det er formelt riktig å stille kravet om innsyn til kommunen, og at kommunens ledelse sørger for å ta dette videre.

Vennlig hilsen

Lars Egeland
For SV s bystyregruppe

Read Full Post »

>I Grev Wedelsgate i Tønsberg ligger noen beskjedne kontorer som huser et asylmottak med 160 beboere. Det vil si – beboerne bor ikke på kontorene men i leiligheter rundt om i kommunen som Tønsberg Mottak leier. Mottaket drives av Fossnes A/S som totalt driver 5 desentraliserte mottak og som eies av Stokke kommune.

Jeg besøkte mottaket fredag morgen. Jeg ble tatt vel i mot og fikk en lærerik redegjørelse om mottaket, om hvordan de jobber og ikke minst hvilke ønsker de har til statlige myndigheter når det gjelder politikk overfor asylsøkere.

Det var mange politikere i Tønsberg som var rimelig irritert da asylmotaket på Fossnes etablerte en filial i Tønsberg. Her hadde Tønsberg-politikerne sagt nei til å bosette flyktninger fordi de mente det ikke var leiligheter nok. Så kommer Tønsberg Mottak og leier en rekke leiligheter. – Vi har ikke annonsert etter en eneste leilighet. Vi svarer bare på annonser der folk tilbyr leiligheter, og bare der prisen er fastsatt i utlysinga, forteller Stein Bungum fra Fossnes A/S. Han forteller at det er mange mennesker som sparer gjennom å kjøpe leiligheter som de ønsker å leie ut. Vi opplever at folk vil leie ut til oss fordi vi er skikkelige når det gjelder både betaling og vedlikehold av leilighetene. Vi gir gjerne konseptet videre til de kommunene som påstår at det er vanskelig å skaffe leiligheter til vanskeligstilte. Det er mindre bråk, kriminalitet, rusmisbruk blant asylsøkere enn det er i befolkningen for øvrig, er erfaringen på Tønsberg Mottak.

Veien gjennom asylmottak er slik: Folk søker asyl når de kommer til Norge via båt eller fly. Først kommer de til et transitt-mottak der svært mange blir avvist som åpenbart grønnløse asylsøkere. Men mange har god grunn til å søke asyl. De skal til et ordinært mottak. Tønsberg Mottak gir beskjed om hvilke ledige plasser de har: det kan være en leig plass blant 3 irakere, eller blant somaliere, eller en familieleilighet. Når beboerne kommer i mottaket blir det oppstart av norskundervisning, barna begynner i skole. I nabolokalene til Tønsberg Mottaks kontorer ligger Migrasjonshelsetjenesten som Tønsberg kommune er ansvarlig for. Det er et helsetilbud som fungerer svært godt, bl.a. Fordi legen setter av 30 minutter til hver konsultasjon- det dobbelte av hva andre leger gjør. I tillegg har de en god tolketjeneste.

Så starter ventinga, som kan være svært varierende. De fleste som kommer hit kommer på falske papirer av den gode grunn at de ikke har mulighet til å reise ut med egne id-papirer. Mange ødelegger naturlig nok de falske papirene før de søker om asyl. Det har jo ingen mening i å søke asyl i Norge hvis dokumentene dine sier at du er britisk statsborger. For noen er det enklere å dokumentere den ekte identiteten, enn for andre. I Tønsberg Mottak har de opplevd i et tilfelle at oppholdstillatelse ble gitt etter 3 måneder. Det hører til unntakene, ofte tar det godt over et år. Ved Tønsbergh Mottak sayser de på integrering fra dag 1. I stedet for egne datakurs, har de for eksempel kjøpt datamaskiner til biblioteket. Alle kan bruke datamaskinene, og asylsøkerne henvises dit for å lære å bruke datamaskin og for å lese epost, aviser fra hjemlandet osv.

Når identikasjonen er brakt på det rene, får de arbeidstillatelse. Det er imidlertid et problem at de ikke har norsk bankkonto.Få arbeidsgivere vil betale ut kontant lønn. Dermed har det oppstått et nytt marked der man kan låne andres bankkonto mot f.esk. Å betale 5 % av lønna.

Ved Tønsberg Mottak har de fått etablert det de kaller et KRONE-KORT. Det er et kort som innehaveren kan få penger innbetalt på, og som han kan bruke i butikker. Når man bare kan betale kontant fører det til et gebyr på 120 kr for mange asylsøkere.

Ved Tønsberg Mottak har de svært gode erfaringer med tanke på integrering. Folk kommer i arbeid og klarer seg godt. Dette er jo ofte svært ressurssterke mennesker, sier de.

Utfordringene er ofte knyttet til de 20 % såkalte «Dublinerne». Det er folk som etter Dublin-avtalen skal ut av landet, folk som har søkt asyl i et annet Schengen-land. Svært ofte har de også fått oppholdstillatelse i Tyskland eller Italia, men de kmommer til Norge fordi det er bedre å sitte påp mottak her enn som flyktning på landsbygda i Tyskland. Dessverre er det slik at disse «Dublinerne» ofte ender i mottak i byer på Østlandet, fordi det da er billigere for politiet å avhøre dem. Å ha «Dublinere» i ordinært mottak virker ofte demotiverende på de andre. «Dublinerne» får mindre støtte, de har ingenting å miste fordi de vet de skal ut, dermed er det lettere å ty til kriminalitet.

Ca 30 % får avslag og skal reise hjem. Det er en viktig oppgave for mottaket å motivere til hjemreise. Men det vanskeligste er når folk med hjemreisevedtak blir sittende i ordinært mottak fordi det ikke er plass i ventemottak. Har man først fått vedtak om uttrransportering, er det beste om det kan skje fort.

Det samme gjelder for de som har fått vedtak om opphold. Et slikt vedtak oppfattes ofte som at livet begynner på nytt. Men det blir fort en nedtur til hvis ingen kommune vil ta dem i mot. Folk blir dårlige av å sitte å vente, de må komme i gang med livet!

Read Full Post »

>
I dag har jeg vært på møte med Avisklubben som er en gjeng med godt voksne menn som møtes i Tønsberg hver 14. dag for å diskutere aktuelle samfunnsspørsmål. Det var skikkelig morsomt og inspirerende! Vi diskuterte aktuelle Tønsberg-saker som Støperiet, prosjektet Tønsberg Utvikling og planene for opprusting av torget, Slottsfjellsmuseet osv.

Det var en skikkelig oppegående, uhøytidelig og engasjert gjeng. Her var Finn Vittersø som var sjef for Diplom Is og som tidligere har fortalt meg om sitt engasjement for de spanske republikanerne og hans vennskap med datteren til den siste republikanske statsministeren. Det var en spennende historie om aktivt solidaritetsarbeid! Og Tønsbergs mangeårige rådmann Per Kolstad som påpekte at det er en mangel med Tønsberg at de aldri har skjønt at det koster penger å drive med kultur. Dessuten har byen et problem med å ståpå planene sine. Stadig dukker det opp noen med et godt forslag som kullkaster vedtatte planer, mente kolstad. Tidligere vegsjef Tore Foss mente at Tønsberg utvikler store planer men mangler gjennomføringsevne. Møtet ble ledet av tidligere byveterinær Arvid Haugan som leste Andre Bjerkes berømte prolog om verdien av kunst og kultur. Det var Haugan som pekte på at de alle hadde vokst opp med Gerhardsen og trua på fremskritt og plan.

Jeg vet ikke hvem som har utvikla eller endra seg mest. Men fra å ha møtt flere av deltakerne i politiske diskusjoner tidligere, så var vi rørende enige nå. Her var det mye engasjement iog kompetanse.

Midt i diskusjonen var det pause med kaffe. Olav Ness som jeg kjenner fra bystyret for mange år siden, var kaffekoker. Alle dro fram matpakkene sine. Siden jeg var gjest hadde Haugan med egen matpakke til meg. Det smakte..

Read Full Post »

>
Nestleder i FrP, stortingsrepresentant Per Arne Olsen har tjent penger på kjøp og salg av ungboleilighet i Tønsberg. Han kjøpte til selvkost og solgte til markedspris. Det er Tønsbergs Blads Kristin Monstad Lund som har gravd opp historien.

Olsen var i god posisjon til å vite hva han burde gjøre. Han satt nemlig som kommunens representant i Tønsberg Boligbyggelags styre. Der var han satt blant annet for å følge opp at kommunens politiske vedtak ble fulgt opp – deriblant vedtaket om at Boligbyggelaget måtte bygge Ungboleiligheter. Det var en av forutsetningene for at de fikk overta tomta.

Det var jeg som fremmet forslaget om ungboleilighetene. Det var sterkt politisk strid om saken, FrP og Høyre gikk mot. Men vi var mange i Bystyret som så behovet for en mer sosial boligpolitikk, ikke minst å hjelpe ungdom til å kunne skaffe seg rimelige boliger. Så stakk altså Olsen av med gevinsten. Riktignok ikke bare han: Han hadde følge av en annen FrPer samt tvillingbror Pål. Ingen av dem var i målgruppa for ungboleilighetene, nemlig ungdom under 35 år.

Olsen unnskylder seg med at det ikke var noen ungdommer som ville ha leilighetene da de første gang ble lagt ut til salg. Det er ikke så rart. Den målgruppa som vi hadde tenkt disse boligene til, kjøper ikke boliger som står ferdige først to år seinere. Etter min mening kunne Olsen løst problemet på tre måter som alle ville være bedre enn at han sjøl gikk inn som spekulant:
– Han kunne gått til kommunen og bedt evt at kommunen garanterte for boligene slik at de kunne bygges og legges ut til salg for selvkost når de var ferdige.
– Han kunne tatt opp sak om kommunen sjøl skulle kjøpe boligene – Tønsberg har en desperat mangel på utleieboliger ikke minst for unge.
– Han kunne i styret i TBBL fått inn bestemmelser som prisregulerte salget av boligene som var kjøpt til selvkost, slik at de ikke kunne blitt solgt til markedspris av spekulanter.

Jeg har bedt kommunens kontrollutvalg se på saken. Den hansken har lederen – Harald Andersen – plukket opp. Etter min mening må Kontrollutvalget vurdere om det er brutt noen regler og om Per Arne Olsen som kommunens styrerepresentant har fulgt opp intensjonene i bystyrevedtaket. Per Arne Olsen selv burde vurdere om han ikke nå burde gi fortjenesten han hadde på boligen til det som var formålet med dem, nemlig boliger for vanskeligstilte. Han kan gi dem til kommunen eller til Boligbyggelaget.

Bilde: Per Arne Olsen – pressebilde fra FrPs nettsider

Read Full Post »

>

I 2009 var det 70 år siden den Spanske republikkens nederlag etter nesten tre års borgerkrig. De demokratiske landene i Europa hadde snudd ryggen til den demokratisk valgte regjeringen i et håp om å unngå at krigen spredde seg utover Spania. Virkningen var den motsatte: Fascismen styrket seg. Tyskland og Italia fikk prøvd ut nye våpen og krigsteknikker. Krigen var ikke til å unngå. Snart brøt den annen verdenskrig ut. Etter 6 år var fascismen knust i Tyskland og Italia, men fikk fortsette i 30 år til i Spania.

På republikkens side kjempet hele 14 frivillige soldater fra Tønsberg sammen med mange andre vestfoldinger. Blant de første som reiste var Asbjørn Sunde fra Horten, som seinere ble leder av den viktigste militære motstandskampen da Norge ble hærtatt. Fra Holmestrand via Moskva kom Odd Vattekar som seinere ble stortingsrepresentant for Høyre og fylkesmann i Vestfold.

De internasjonale brigadene ble kjent da de i 1936 berget Madrid med slagordet: No pasaran – de kommer ikke gjennom!. Seinere deltok de i slagene ved Jarama, Guadalajara, Brunete, og ikke minst ved Ebro. Der var Hans Andresen fra Tønsberg med. Han svømte over elva Ebro med den tunge russiske Maxim-mitraljøsa, deretter tilbake for på nytt å svømme over med panserskjoldet. De norske frivillige ble kalt «de tatoverte» fordi så mange av dem var sjøfolk. Brigadistene var en rufsete gjeng, men var til å stole på når det gjalt.

I fjor ga Jo Stein Moen og Rolf Sæter ut boka «Tusen dager» om Norge og den spanske borgerkrigen. Yngvar Ustvedt og flere andre har tidligere skrevet om de Internasjonale brigadene og de frivillige. Moen og Sæter skriver også om regjeringas støtte til nonintervensjonspolitikken. Den innebar at Spanias lovlige regjering ikke fikk kjøpt våpen, mens opprørerne fikk fri tilgang på våpen og soldater fra Tyskland og Italia. Moen og Sæter fører boka helt fram til våre dager, f.eks. da Vegard Ulvang offentlig angrep OL-sjefen Samaranch fire dager før OL på Lillehammer. Samaranch hadde fortid som Franco-minister. Krigen kostet en halv million spanjoler livet.

Å hjelpe frivillge til å reise ble sett på som et brudd på nonintervensjonspolitikken. I Tønsberg var det likevel et vervekontor. I Munkegata satt den faglige tillitsmannen Tormod Nygaard og lagde falske pass. I tillegg ble det satt i gang et enormt humanitært hjelpearbeid, bl.a. med etablering av et eget norsk-svensk sykehus i Alcoy – ikke langt fra steder der nordmenn i dag tilbringer sine pensjonistdager.

Diplomatene sympatiserte i stor grad med Franco. Et unntak var legasjonssekretær Ernst Krogh Hansen fra Tønsberg. Han var behjelpelig med etableringen av sykehuset i Alcoy, brukte tid sammen med sårede norske frivillige der. Krogh Hansen gjorde en stor innsats på å hjelpe brigadister hjem da Spanias regjering vedtok å si nei til frivillige soldater i et fåfengt forsøk på å få Folkeforbundet til også å gripe inn mot Tyskland og Italia. Da republikkens sammenbrudd kom etablerte Krogh Hansen seg i Perpignan – på fransk side av grensen – hvor han hjalp noen av de tusener av flyktninger som strømmet ut av Spania. Det var en annen holdning enn hos den norske konsul Samuel Bull i Barcelona som stengte døra til konsulatet og overlot asylsøkere til den sikre død.

I Norge var mange på høyresida og i næringslivet bekymra for skipsfarten, fruktimporten og salget av klippfisk til Spania. Rederne ba regjeringa komme med tiltak mot at norske skip ble tatt i arrest av Franco. Utenriksminister Koht ville sende krigsskip for å slå til mot slikt sjørøveri, mens rederne hadde tenkt seg en anerkjennelse av sjørøveren.

Høyre-avisene var klart på fascistenes side. I 1937 var parola ved 1.mai- demonstrasjonen i Tønsberg: Francos agenter i Norge: Tønsbergs Blad, Aftenposten og Tidens Tegn.

Det gikk ikke lange tida etter republikkens nederlag, før også Norge var blitt angrepet av nazistene. Polske og franske tropper kom til unnsetning og gjenerobret Narvik fra tyskerne i 1940. Det var det første større nederlaget for Hitlers tropper. Mindre kjent er det at det blant de franske fremmedlegionærene var mange spanske republikk-soldater med lang erfaring i kamp mot nazister. Blant polakkene var det mange veteraner fra Dombrowski-bataljonen i de Internasjonale brigadene. Kanskje falt det flere spanske soldater fra republikken i Narvik enn nordmenn i Spania?

Noen få nordmenn deltok også på Francos side. En av dem var Reidar Aagaard fra Tønsberg som fløy marrokanske leiesoldater og fremmedlegionærer over Gibraltar til Spania da opprøret startet. Denne flystøtten var muligens avgjørende for at ikke opprøret ble slått ned i starten. Aagaard ble seinere leder av Hirdens flykorps og Abwehr-agent på deltid. Etter krigen ble han dømt for landssvik.

Jo Stein Moen, Rolf Sæter: Tusen dager, Gyldendal 2009.

Read Full Post »

>Time out

>
Kulturombudets representant har trukket seg fra Styringsgruppa i Støperiet. Musikkorganisasjonenes representant er sterkt kritisk til at det ikke er avsatt penger til drift av kulturhuset. Det politiske flertallet er helt i villrede med tanke på både drift og økonomi. Det virker som det eneste fornuftige nå er å ta en time out når det gjelder Støperiet.

Hermann Berthelsen som er veteran når det gjelder kulturhus i Norge, pekte for lenge siden på at det egentlig ikke mangler lokaler til kultur i Tønsberg. Ole Morkken skriver det samme i sin kronikk forrige uke. Teatersjef Ellen Horn peker på at det bygges alt for mange kulturhus som blir stående som tomme skall fordi det ikke er penger til drift. Neste uke vedtar det politiske flertallet en økonomiplan som innebærer planlagte kutt i kulturbudsjettet på 2 millioner når Støperiet er ferdig.

En positiv nyhet i kommunebudsjettet er imidlertid at det settes av penger til å arbeide videre med konseptet Kulturhus Tønsberg. Bystyret har tidligere vedtatt en nokså luftig ide om sambruk av diverse kulturlokaliteter i Tønsberg markedsført under navnet Kulturhus Tønsberg. Ideen er lite utvikla, men har absolutt noe for seg. Samtidig varsler Styringsgruppa for Støperiet at de over nyttår skal gå i gang med å utarbeide forslag til driftsmodell for Støperiet. En slik driftmodell må også inneholde en skisse til økonomi.

En utsettelse av realiseringa av Støperiet behøver ikke å være noen katastrofe for det lokale kulturlivet. De har allerede tatt i bruk den røffe og uoppussa støperihallen. Det er jo nettopp en slik sal de fleste egentlig ønsker!

Kravet om et nytt kulturhus kom fordi Oseberg ikke viste seg å bli det kulturhuset de lokale kulturorganisasjonene ønsket. Oseberg er der som en mulighet for de store konsertene og arrengementene som har råd til å betale en høy husleie. Slik må det ikke bli i Støperiet!

Det er fint hvis vi kan få etablert en fast scene/spillested for Teater Ibsen i Tønsberg. Men prisen må ikke være at utgiftene til Støperiet blir så stort at lokalt kulturliv ikke får plass og råd. Det er kjekt å ha Kulturskolen der også, men det viktigste er å greie å finansiere økt drift av Kulturskolen slik at det ikke bare blir et tilbud for de få. Det er viktigere at Kulturskolen når flere elever enn at de er i Støperiet.

Derfor: La oss ta en time-out. La oss starte en ny dialog med kulturorganisasjonene. La oss se på planene for Støperiet på nytt, og la oss framfor alt starte i riktig ende ved å definere behovene, se på driftsmodell og økonomi før vi starter bygginga!

Read Full Post »

>Kulturhus som duger

>Kulturhus som duger er overskriften på en kronikk som teatersjef Ellen Horn har i dagens Aftenposten. Hun er bekymret for alle kulturhusene som bygges uten at det er satt av driftsmidler. Jeg har sett mang en kulturhusleder kaste inn håndkleet, skriver Horn. Hennes anbefaling er at det må stilles krav til et driftsbudsjett før det gis statlige midler til bygging.

Hvorfor er det de negative som dominerer, spør Harald Jul Tveitan i et innlegg i TB 30.11. Tveitan er leder av Tønsberg Musikkråd og har i to år sittet i Styringsgruppa for det som skal bli Tønsbergs nye kulturhus, Støperiet. Det er meg han sikter til som en av de negative. Han kan berolige alle med at Styringsgruppa har vett og forstand i behold. Han forteller at på siste møte i Styringsgruppa diskuterte man ulike styringsmodeller. Han er ikke bekymret for at kulturhuset ikke skal få noe budsjett, problemet er bare at man ikke kan budsjettere når man ikke vet hvilken styringsmodell man skal velge, mener Tveitan.

Jeg er glad for at det nå skal lages en sak til Kulturstyret og bystyret om valg av styringsmodell for kulturhuset. Men jeg tror kanskje Tveitan er noe blåøyd. Husk på at Støperiet kommer fordi kommunen dumma seg ut med Oseberg som ikke ble det kulturhuset kulturlivet hadde ventet. Det er greit at det er vett og forstand i Styringsgruppa. Jeg tviler ikke på at mange der gjerne ser et godt budsjett for kulturhuset Støperiet. Men det er jo faktisk Bystyret som skal sette av pengene.

I går vedtok Utvalg for Finans og næring budsjett og økonomiplamn for Tønsberg kommune. Mot SVs stemme ble det bestemt at vi skal ta sikte på å kutte kulturbudsjettet med to millioner kroner når Støperiet står ferdig. Det betyr at rammen for valg av driftsmodell for Støperiet er at drifts må tilpasses innen et budsjett som er to millioner mindre enn i dag.

Jeg kan vanskelig se at det lar seg gjøre. På sist møte i Kulturstyret hadde vi søknader fra skolekorpsene i Tønsberg som ba om ekstrabevillinger fordi årets bevilling ikke holder pga kutt. Neste års bevilgning blir ikke større. Kan skolekorpsene i tillegg være med å finansiere driftsutgiftene for Støperiet pluss et kutt på 2 millioner i tillegg? Svaret er åpenbart nei.

SV etterlyser en realistisk strategi for økonomiplanperioden. Man kan ikke lukke øynene og gå inn på nye store prosjekter og bare håpe at det vil ordne seg økonomisk. SV ønsker at Støperiet skal bli et levende kulturhus, et ”åpent hus som kan brukes av alle – den samlende storstua i lokalsamfunnet, ikke bare et kommersielt konferansesenter for de mest betalingsdyktige” som Ellen Horn skriver i sin kronikk. En slik økonomisk strategi bør være på plass før man velger å starte bygginga av Støperiet.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »