Lars Egelands blogg

>

Neste onsdag skal bystyret vedta budsjett for Tønsberg. Som forslag til vedtak ligger budsjettforslaget til Høyre, FrP og KrF. Forslaget innebærer kraftige velferdskutt, ikke minst i skolen. Det vil særlig ramme svake elever ved at spesialundervisninga reduseres og at store deler av undervisninga i praktisk-estetiske fag må skje i store grupper. Dermed blir de fagene som skulle være praktiske fag, til teorifag. Lærernes mulighet til å drive tilpasset opplæring blir dårligere.

Tønsberg bruker i dag 74.030 kr pr elev, mens landsgjennomsnittet i 2009 lå på 84.597. Gjennom flere år har det skjedd en gradvis reduksjon av ressursene i skolen. Også rådmannen erkjenner at grensen er nådd. Videre reduksjon skal derfor skje ved at Hogsnes skole legges ned. Manglende satsing på skolen gir resultater: generelt ligger Tønsberg-skolene under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene.

SV har i sine budsjetter prioritert skolen. I økonomiplanen foreslår vi en øking på 24 millioner fordelt med 4 millioner i 2011, opp til 7 mill. i 2014. Når det gjelder skolestruktur, er også SV villig til å diskutere endringer. Men vi har gått på valg på at vi ikke skulle legge ned noen skoler i denne perioden. Vi mener at befolkningen skal få lov til å uttale seg om dette ved at det blir en del av kommuneplanrevisjonen som først skal vedtas av det nye bystyret neste år. Derfor nuller vi også ut den innsparingen på endring i skolestruktur som Høyre, KrF og FRp foreslår.

Bilde: Hogsnes skole fotografert av Lars Åge Kamfjord

Read Full Post »

>

Tønsberg kommuner er i økonomisk krise. Gjennom mange år har det politiske flertallet unnlatt å sørge for samsvar mellom utgifter og inntekter. Nå prøver man å gi inntrykk av at det ikke finnes alternativer til å kutte dramatisk i tjenestetilbudet. Det er slutt på politikken, vi har ikke alternativer, slik er det bare, og det er ikke vår skyld, sier Høyre og FrP. Partiene gjemmer seg bak rådmannen som har foreslått en økonomisk hestekur. De vil ikke fortelle hvilke kutt de sjøl går inn for før formannskapet skal behandle budsjettet 29. november mens bystyret skal gjøre endelig vedtak allerede 8. desember.

Selvsagt finnes det alternativer til velferdskutt. Tønsberg har valgt å ikke ha eiendomsskatt – i motsetning til de fleste bykommuner i Norge. Nye skatter er ikke populære. Likevel ser vi nå at det fra fagbevegelsen blir reist krav om eiendomsskatt som et middel til omfordeling og til å verne velferdsstaten. I årets statsbudsjett åpner regjeringa for en begrenset eiendomsskatt for næringseiendommer – altså fra selskaper som i dag ikke betaler skatt til kommunen. SV er gjerne med på et kompromiss om en slik skatt. Men ellers vil vi også ha en eiendomsskatt som rammer de rikeste som har de største boligeiendommene. Det er et klassespørsmål: Å unnlate å ta eiendomsskatt betyr at man må kutte tjenester for de som har minst.

Ved å foreslå eiendomsskatt har vi dekning til å gi reduksjoner i brukerbetalinga for SFO og i eldreomsorgen, vi kan unngå reduksjoner i tjenesten for hjemmeværende eldre, unngå kvalitetsreduksjon i barnehagene og skolen. Vi kan styrke helsesøstertjenesten og barnevernet. Vi foreslår penger til ny ungdomsklubb på Ringshaug og til forebyggende ungdomstiltak som f.eks. ungdomsklubben Quasimodo. Vi unngår kutt i rusomsorgen. På teknisk sektor foreslår vi en nødvendig opprusting av lekeplasser og skolegårder. Innenfor kultur styrker vi kulturskolen, gir penger til søndagsåpent bibliotek samt at vi beholder Middelalderfestivalen. Det er utrolig korttenkt å legge ned Middelalderfestivalen samtidig som ordføreren fronter luftige ideer om Tønsberg som middelalderby med gjenoppbygging av ringmuren på Slottsfjellet. I tillegg vil vi sørge for midler til drift av Støperiet kulturhus. Næringslivet får sitt ved at vi bevilger penger til at byfornyelsen kan gjennomføres uten å være avhengig av frivillige tilskudd fra næringslivet.

Read Full Post »

>
Tønsbergs Blad har dratt i gang en debatt om byutvikling. nedafor følger mitt bidrag som sto i avisa i dag:

Alt for mange tomme butikkvinduer skriker mot oss i Tønsberg sentrum. Byen skjemmes av åpne sår etter tidligere bygninger, der det nå står biler. Dette er FrPs største politiske seier som nå truer sentrum og dermed Tønsbergs posisjon som regionsenter.

I mange år var det enighet om å avgrense bysentrum. Farmannsstredet var definert som byens ytre grense mot øst. Dette sikret byen mot utarmingen som mange andre opplevde: Døde og tomme bysentra med kjøpesentre i innfartsområdene. Bare FrP var i opposisjon til dette. Men så snudde AP og gjorde felles front med FrP om å tillate detaljhandel på Kilen. Høyres Petter Berg sa de sanne ordene om at handelsstanden ikke trenger bysentrum, men bysentrum trenger handelen. Men så snudde han også. Da kommunedelplanen for Kilen ble vedtatt i fjor vi bare to fra SV som stemte i mot. Nå sier byplanleggernestoren Peter Butenschøn at Tønsbergs viktigste oppgave er å stoppe detaljhandelen på Kilen. Han har helt rett.

Vi som er glade i Tønsberg, bør være bekymra. Vi ser en kombinasjon av manglende vilje til å styre og manglende evne til å handle. Over hele Europa er det gamle industribyer som fornyer seg og tar plassen til tidligere regionsentra som lik Tønsberg lener seg tilbake og soler seg i sin sjølsikre tro på egen attraktivitet. Folk ønsker byliv – særlig unge mennesker. Klarer ikke Tønsberg å holde på et levende bysentrum, blir vi en sove-forstad til urbane Oslo.

Her er min oppskrift på det som nå må gjøres:

– Revitaliseringsprosjektet for bysentrum må gjennomføres. Det er tungt å få bidrag fra næringslivet. Det er lett å forstå. Byutvikling gir ikke umiddelbar inntekt til gårdeierne. Dessuten har de opplevd før å bli presentert store kommunale vyer som ikke er blitt realisert. Vi har ikke råd til en ny flopp: Mye penger er brukt til planlegging, nå må planene realiseres – selv om det bare blir med kommunale midler. Om nødvendig må politikerne bruke muligheten som ble åpna i Statsbudsjettet: Å innføre eiendomsskatt bare for forretningseiendommer – for å betale for at kommunen skal ha muskler til å kunne tilrettelegge for byutvikling.

– Trivelig by – miljøvennlig by. Tønsberg har satset på bilen – vi ligger på bunn når det gjelder kollektivtrafikk og på topp i bilbruk. Det er ikke bare et problem med klimautslipp, men bilen tar plass i byen og gjør den lite tilgjengelig og trivelig for de som går og sykler. En ny trafikkløsning for Tønsberg må derfor bygge på et mål om redusert bilbruk. Det letteste vil være å få flere av de som jobber i byen til å bruke buss eller sykkel. Da kan vi både redusere antallet p-plasser og likevel gjøre byen tilgjengelig for de handlende.

– Satsing på byens identitet. Heldigvis er kritikken mot såkalt “kopi-arkitektur” på vikende front. Hullene i byen som i dag brukes til parkering, må gjenbygges med de historiske bygningene som har stått der. De byene som ikke har en “gamleby” må bygge seg en, vi må re-skape vår. Ringmuren på Slottsfjellet må gjenoppbygges for å gi næring til fantasien om borgen på fjellet.

– Si ja til å ta i mot flyktninger. Mangfold skaper kreativitet som er den viktigste kraften for økonomisk vekst. Vi trenger flyktningene mer enn flyktningene trenger Tønsberg. Påstanden om at det ikke er boliger nok er latterlig i en by hvor det står kø av investorer som vil bygge eller tilby utleieleiligheter.

– Tønsberg må bygges som kulturby. I dag er vi den eneste byen i Norge hvor kulturhuset ikke klarer å samle folk til konsert med Odd Nordstoga. Kultursatsing tar tid, og krever penger og målrettet innsats, men er helt nødvendig for å være et regionsenter.

– Tønsberg må bli med i nettverket “levende byer” for å få midler til å satse på kollektivtrafikk. Regjeringa tilbyr penger til byer der de ikke blir kastet bort, det vil si der politikerne har satt seg mål om å redusere biltrafikken og også vil ta i bruk restriksjoner. Det har ikke Tønsberg-politikerne ønsket til nå.

– Kommunedelplanen for Kilen kan ikke bli ugjort, men ved rulleringa av kommuneplanen må vi tilbake til en politikk som satser på byen og legger restriksjoner på forretningsetablering utenfor byen og de etablerte lokalsentrene som Eik, Sem, Tolvsrød.

– Tilrettelegge for befolkningsvekst i bysentrum gjennom bygging av rimelige boliger. At mennesker bor i byen skaper liv – døgnet rundt.

Read Full Post »