Lars Egelands blogg

Bygg ferdig jernbanen nå!

januar 17, 2020 av larsegeland

kristian og Lars Av Lars Egeland miljøpolitisk leder Vestfold og Telemark SV og Kristian E. Sommerseth varamedlem hovedutvalg for samferdsel og mobilitet.

Det nye fylket Vestfold og Telemark har satt mål om å kutte klimautslippene med 60% innen 2030. Da må vi redusere utslippene fra bil- og flytrafikk. Det går ikke hvis vi ikke får en moderne jernbane gjennom fylket.

Regjeringa skryter av at de bruker mer på jernbane enn noen annen regjering i nyere tid. Det er rett. Etter at jernbanen ble neglisjert i mange tiår startet veksten i investeringene og vedlikeholdet da SV satt i den rød-grønne regjeringa. I europeisk sammenheng er den norske jernbanesatsinga ikke spesielt imponerende. Den tyske regjeringa lanserte for noen dager siden en plan der de hvert år skal legge 2000 km nye skinner – like langt som fra Lindesnes til Hammerfest. Med en slik satsing ville det norske jernbanenettet vært fornyet på 2 år. Til sammenligning startet moderniseringen av Vestfoldbanen med bygging av dobbeltspor i Sande i 1993. Planen er at dobbeltsporet skal være ferdig i 2034. Nå hører vi uttalelser fra ledelsen i Jernbanedirektoratet og fra politikere i regjeringspartiene, som gjør at man kan frykte om hele fornyingsplanen sør for Tønsberg blir lagt på is.

Dobbeltspor fra Tønsberg og sørover

Det er en god nyhet at dobbeltsporet fra Nykirke til Barkåker skal være ferdig i 2024 – et år før planen. Den dårlige nyheten er at planarbeidet gjennom Tønsberg og sørover gjennom Sandefjord og Larvik ser ut til å stå i stampe. Det er krevende å bygge jernbane inn i byene. Men jernbanens store fordel er at du fort kan reise fra bysentrum til bysentrum. Dagens Vestfoldbane går i stor grad i en trase som ble åpnet av Kong Oscar i 1881. Når banen skal fornyes må man tenke mer på en effektiv trase som kan brukes i nye hundre år, enn å finne en trase som er mindre hensiktsmessig, men litt billigere. Vi er derfor svært bekymra over at regjeringa har signalisert at det er nettopp de billige løsningene de er ute etter. For Tønsberg vil det være en lite levelig løsning at jernbanebommene i sentrum skal gå ned 4 ganger i timen fra 2024.

Vestfold og Telemark kan ikke akseptere at det skapes usikkerhet omkring gjennomføring av resten av dobbeltsporet fram til Skien.

Grenlandsbanen

Den rød-grønne regjeringa startet arbeidet med å planlegge en sammenkopling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Det er en strekning på ca 70 km mellom Porsgrunn og Brokelandsheia. Det vil bety at vi får en Sør-vest-bane som vil gi et jernbanetilbud til halve Norges befolkning – en bane som vil konkurrere med fly mellom Oslo, Stavanger og Kristiansand. Ikke minst for befolkningen i Vestfold og Telemark vil det bety et effektivt alternativ til fly og bil. Det er utført en konseptvalgutredning som var ferdig i 2016. Nå venter Bane-Nor bare på klarsignal fra regjeringa. Dette er et prosjekt som det haster med, ikke minst fordi man nå rusher med å bygge motorvei på deler av den samme strekninga.

Klimautfordringene krever jernbanesatsing

Det nye fylket Vestfold og Telemark er et fylke med store klimautslipp, rundt dobbelt så høye i forhold til befolkning, som andre fylker. Det skyldes i hovedsak industri, men også utslipp fra biltrafikk. Samtidig har Vestfold og telemark satt seg høye mål om kutt. I løpet av ti år skal klimautslippene reduseres med 60% i forhold til 1990. I tida fra 1990 og til i dag har det ikke skjedd vesentlige kutt.

Det betyr at vi må tenke helt annerledes. I dag foretas 75,8 % av alle reiser med personbil. Vi kjører nest mest i Europa, og er på bunnen når det gjelder kollektivtrafikk. Dette må vi snu.

Biltrafikken er seksdoblet de siste 50 åra. Flytrafikken har økt 15 ganger og er de klimautslippene som har økt mest. Dette må vi snu. En ny jernbane vil kunne erstatte de fleste flyturer fra vårt fylke. Lengre bilturer må skje med tog. Skal vi klare å nå målene våre om klimakutt må den nye Vestfoldbanen stå ferdig i 2030 slik det opprinnelig var planlagt og Grenlandsbanen må realiseres så fort som overhodet mulig.

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Ikke nok med mål om klimakutt, vi må handle nå!

januar 15, 2020 av larsegeland

Brudeferden2 Hvis jeg bruker dobbelt så mye penger som jeg tjener, er det ikke nok å ha et mål om at jeg i 2030 skal bruke like mye som jeg tjener. I mellomtida vil jeg ha opparbeidet med en enorm gjeld, slik Norge nå gjør ved å vente med å redusere våre klimagassutslipp. Derfor må det bli slutt på å snakke om framtidige klimakutt. Vi trenger tiltak nå.

For hvert år vi ikke handler blir det behov for mer drastiske tiltak. Oppskriften er avvikling av bruk av fossil energi i transport og industri gjennom storstilt elektrifisering, stopp i leiting etter nye oljefelter og en storstilt omstilling av olje- og verkstedindustri der vi bruker kompetansen til å utvikle nye grønne arbeidsplasser – f eks gjennom produksjon av havvindmøller. Regjeringa har ikke vist handlekraft for å få til det grønne skiftet som er helt nødvendig for å begrense temperaturøkninga til 1,5 % slik vi har forplikta oss til etter Paris-avtalen.

Oljefeltet Johan Sverdrup er nå offisielt åpnet. I 50 år skal dette feltet pumpe enorme mengder olje som vil bidra til klimautslipp som følge av produksjonen i Norge – og til enda større klimautslipp når olja forbrennes i resten av verden. – En enorm feilinvestering sier miljøbevegelsen. – En seier for miljøet sier oljeminister Sylvi Listhaug som peker på at olja produseres med mindre klimautslipp pr fat olje enn gjennomsnittet i verden.

Hun glemmer å si at det skyldes at feltet er elektrifisert, et tiltak som SV lenge var nesten aleine om å kjempe for. Til slutt ble det et flertall på Stortinget for å tvinge fram elektrifisering, men det var et flertall som FrP og Sylvi Listhaug aldri ble med på.

Samtidig med begeistringa over Johan Sverdrup, kan vi lese i avisene om klimaendringene som har ført til enorme branner i Australia. I Norge minnes vi brenninga av Finnmark og Troms for 75 år siden. I Australia har et like stort område allerede brent i løpet av få uker. Det er bare begynnelsen av en sommer der det vil bli flere branner. Det vil heller ikke gå 75 år til neste gang. Det blir trolig neste sommer.

Meteorologisk institutt legger fram statistikk som viser at klimaendringene også rammer oss i Norge gjennom kortere vintre. Vi kan synes det er trist med manglende skiføre, mer alvorlig er økt antall stormer, mer nedbør, kombinert med lengre tørkeperioder. For vår del vil det stort sett være klimaendringer som først og fremst rammer oss ved store økte kostnader til klimatilpasning. Vi har allerede passert det punktet hvor vi billig kunne redusere klimaendringene.

Tida er i ferd med å renne ut. Det nytter ikke bare å sette mål om framtidig klimakutt. Utslippene må reduseres betydelig nå. CO2 blir værende 100 år i atmosfæren. Hvis verden fortsetter på samme måte som i 2018 har vi maksimalt 10 år før vi har sluppet ut så mye klimagasser at vi ikke kan klare å begrense temperaturøkninga til 1,5 grader. Norge har store ambisjoner om framtidige kutt, likevel ligger våre utslipp omtrent på samme nivå som i 1990. Til sammenligning har Sverige kuttet med 26 prosent siden 1990, tyskerne med 30 % og Storbritannia hele 40% siden 1990.

En betydelig årsak til at Norge ikke får til kutt, er utslippene fra oljeproduksjonen. Nå har Equinor erklært at de vil kutte 40% innen 2030. Det høres betydelig ut, men vil bare innebære at utslippene er på nivå med 1990. I tillegg krever de store motytelser: De krever at dagens oljeskatteregime skal fortsette. Det betyr at norske skattebetalere i realiteten vil betale det meste av utslippskuttene. På toppen krever Equinor at de fortsatt skal få lete etter og få lov til å bygge ut nye felter, også betalt av norske skattebetalere. Hvis vi lykkes i kampen mot klimaendringene ved at vi reduserer behovet for olje, vil dette bli ulønnsomme oljefelt.

Equinors utslippskutt vil kreve at produksjonen av olje skjer ved bruk av elektriske energi. Hvorfor skal vi bruke elektriske energi for å produsere en vare som er sterkt forurensende? Er det ikke bedre å bruke den elektriske energien direkte til bruk i elektriske biler? Erna Solberg har varslet – til protester fra FrP – at regjeringen vil utrede elektrifisering av industriproduksjon som står for betydelig CO2-utslipp på fastlandet. Et eksempel i Vestfold og Telemark kan være Yara på Herøya ved Porsgrunn som bidrar til en betydelig del av norske utslipp. Det er bedre å bruke elektriske kraft på å produsere viktige produkter som fullgjødsel enn olje som bidrar til å øke klimaproblemet.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Inger Dag til minne

desember 2, 2019 av larsegeland

Inger Dag, tidligere Inger Dag Steen har gått bort i en alder av 86 år. Hun var den første stortingsrepresentant for SV fra Vestfold i perioden 1989-1993. Hun hadde en lang innsats for SV bak seg, både før og etter stortingsperioden. Hun satt i Sandefjord Bystyre fra 1967 til 1979, fra 1983-1989 og deretter en periode fra 2003-2007. Hun satt også i Vestfold Fylkesting fra 1983-89, deler av denne perioden som gruppeleder.

Inger Dag ble født i Kristiansand i 1933. Hun var utdannet ved tekstillinja ved Statens Håndverks og kunstindustriskole fra 1951-55. Etter hvert bosatte hun seg i Sandefjord. Hun var gift med billedhogger Knut Steen.

På Stortinget satt Inger Dag i Landbrukskomiteen der hun talte småbøndenes sak. Som innehaver av småbruket «Støkket» var hun leder i Vestfold bonde- og småbrukarlag fra 1997 til 2002. Fra 2000 til 2002 satt hun også i styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i denne organisasjonen er hun æresmedlem fra 2006. Hun var også aktiv i Nei til EU, og Forum for utvikling og miljø – det var tillitsverv som fulgte naturlig ut fra hennes interesse for en landbrukspolitikk som tar vare på jorda. Hun var en aksjonist, som da hun i 1990 ble arrestert i Brüssel for å inneha «demonstrasjonsutstyr» i nærheten av toppmøtet i GATT som forhandlet om frihandel. – Frihandel med matvarer fører til store miljøproblemer og er i konflikt med prinsippet om en bærekraftig utvikling, mente Inger.

Inger Dag var et engasjert menneske. Hun var også en politiker som trodde på verdien av kunnskap. Hun leste saksdokumenter, stortingsmeldinger og utredninger nøyere enn de fleste.

Jeg hadde gleden ved å sitte i fylkestingsgruppa med Inger og samarbeide med henne gjennom flere valgkamper, også den valgkampen der hun sto på første plass. Det var en valgkamp der klima og miljø utviklet seg til å bli en hovedsak – noe som innebar at støtten til SV vokste sterkt. I begynnelsen av valgkampen var det nok bare Inger som trodde på et SV-mandat i Vestfold, men hun fikk rett. Da lo hun rått, som bare Inger kunne gjøre!

En hovedsak for SV i valgkampen i 1989 var å få dobbeltspor på Vestfoldbanen. Den gang var Inger Dag den eneste stortingspolitikeren i Vestfold som var opptatt av tog og ikke bare motorveg. Hun hadde bakgrunn i samferdselsstyret i Vestfold og visste hvordan toget ble nedprioritert til fordel for vei. Hadde SV fått flertall for sine forslag om dobbeltspor i Ingers tid på Stortinget, hadde vi hatt ferdig dobbeltspor i dag mellom Drammen og Skien.

Sist jeg møtte Inger var på en 1.mai-frokost. Helsa var ikke så bra, hun slet med kols etter mange års iherdig røyking. Hun stavret seg opp trappa til møtelokalet. – Men du har fortsatt høyhælte sko, sa jeg. Ja, de gir jeg ikke slipp på – en må holde stilen, sa Inger. Hun var en flott dame!

Vi vil minnes humøret til Inger, hjertevarmen og omsorgen hun viste andre mennesker og hennes brennende engasjement for natur, miljø og rettferdighet. Fred over Ingers minne.

Publisert i historie, SV | Leave a Comment »

Hva er så dumt med eiendomsskatt?

november 24, 2019 av larsegeland

SV har igjen laget et budsjettforslag med eiendomsskatt. Det skaper debatt i Tønsbergs Blads kommentarfelt. Hva er det som er så dumt med eiendomsskatt? La oss se nærmere på argumentene for og imot denne skatten.

Eiendomsskatt_808x335-endelig

Eiendomsskatt er den mest utbredte skatteformen i verden – fordi den er forholdsvis enkel å skrive ut og kreve inn. De aller fleste land har eiendomsskatt, veldig ofte slik at eiendomsskatten skrives ut lokalt slik som i Norge. Det gjelder for eksempel USA og Canada. Eiendomsskatt er altså ikke et sosialist-påfunn.

Eiendomsskatt er den eldste skatteformen i Norge, innført i 1661. Da inntektsskatten kom på slutten av 1800-tallet ble eiendomsskatten avviklet i en kort periode før den kom tilbake som en skatt for byene i 1911. Begrunnelsen var at man i byene hadde offentlig infrastruktur som veier, vann og kloakk, gatelys som man måtte betale for. I 2007 ble lovet endret slik at alle kommuner kan skrive ut eiendomsskatt. Nå har ca 85 % av kommunene eiendomsskatt, med Vestfold-kommunene som et vesentlig unntak.

Det argumentet som brukes oftest mot eiendomsskatt i kommentarspaltene, er at sosialistene vil ta fra deg alt du eier, det er ikke grenser for deres grådighet. I stedet burde politikerne bli flinkere til å bruke pengene fornuftig, da vil vi ikke trenge eiendomsskatt. Dette er altså først og fremst et argument mot skattenivået, ikke egentlig mot eiendomsskatten. Men mange er redde for at eiendomsskatt alltid vil komme på toppen av annen skatt, i stedet for å erstatte andre skatter eller avgifter. Dette argumentet brukes ofte av folk som har dyp mistillit til stat og kommune, og av folk som ikke trenger velferdstjenester fra det offentlige.

Et argument som ofte brukes av høyresida i politikken er å sette eiendomsskatt opp mot effektivisering av kommunen. Altså at hvis man innfører eiendomsskatt vil man tjene så mye penger at man ikke vil bry seg om å bruke dem fornuftig. Å skrive ut eiendomsskatt er som å pisse i buksa for å holde varmen, det varer ikke så lenge. Det er en betimelig advarsel. På den annen side er det ingen ting som tyder på at de kommunene som ikke har eiendomsskatt i Norge, er noe mer effektive enn andre.

Eiendomsskatt betyr dobbel skattlegging. Dette argumentet brukes ofte av motstanderne av eiendomsskatt. Altså: Du arbeider og tjener penger som du betaler skatt på. Hvis du bruker de pengene du har igjen etter skatt til å kjøpe et hus, så betyr eiendomsskatten at du må betale skatt en gang til. Det høres ikke rimelig ut. Men: Når du kjøper et hus så får du rentefradrag på skatten. Samfunnet betaler altså en del av huset ditt. Samtidig har boliger steget kraftig i verdi. Eiendomsskatt betyr vel egentlig bare at man betaler tilbake noe av det staten har subsidiert boligeierne med gjennom rentefradraget?

Eiendomsskatt er urettferdig, er også en påstand fra høyresida. Det betyr at de mener at det ofte er folk med lave inntekter som eier store eiendommer. Det mener jeg er faktisk feil. Det er stor sammenheng mellom inntekt og eiendom. Det gjør faktisk at eiendomsskatt er en av de mest rettferdige måtene å skattlegge på, hvis man ønsker at de rikeste skal betale mest. Hvis høyresida var opptatt av rettferdighet burde de heller angripe avgifter som alle må betale uavhengig av inntekt.

Et eksempel som Høyre ofte bruker er en minstepensjonist med et stort hus som vedkommende har arvet. Det betyr i praksis en person som ikke har hatt lønnet arbeide. Da er sannsynligheten stor for at ektefellen har hatt desto større inntekter. Tallene viser da også at dagens minstepensjonister riktignok får en lav pensjon som de ikke må betale mye skatt av, men de er likevel rikere enn pensjonister som ikke er minste-pensjonister. Eksemplet viser altså egentlig at eiendomsskatt er en rettferdig skatt om man vil skattlegge mest de som er rikest.

Det viktigste argumentet for eiendomsskatt er at det i praksis er det eneste verktøyet politikerne har, om de ønsker å bygge ut velferdskommunen, stoppe nedskjæringer og gjennomføre en rettferdig omfordeling.

Uten eiendomsskatten har ikke Tønsberg har AP mer penger å bruke på velferd enn Høyre. Fordi SV foreslår eiendomsskatt kan partiet innføre gratis skolefritidsordning, samtidig som de kan la være å kutte i mange av tjenestene til innbyggerne som de andre partiene vil måtte gjøre.

I Oslo har AP tatt i bruk eiendomsskatten sammen med SV, MDG og Rødt. Det har gitt kommunen inntekter til å bygge ut eldreomsorg og barnehager. Nå vil byrådet innføre gratis skolefritidsordning og billigere kollektivreiser. På samme måte som SVs forslag i Tønsberg, er det et stort bunnfradrag som betyr at de fleste slipper å betale. Eiendomsskatten pålegges bare de med de største eiendommene – dermed er det også et viktig tiltak for å redusere forskjellene. Det førte til at de rikeste gikk til sak mot Oslo kommune. De hevdet at eiendomsskatten var ulovlig fordi de var så få som måtte betale den. Heldigvis vant Oslo kommune. Det betyr at det store flertallet i Oslo tjener på eiendomsskatten i form av at de får bedre kommunale tjenester samtidig som de slipper å betale. Det er en slik politikk flertallet i Tønsberg bystyre ikke vil ha, siden de sier nei til eiendomsskatt.

Publisert i Ukategorisert | Leave a Comment »

La det bli et klimavalg – stem nei til gigantveiplanene over Smørberg

september 3, 2019 av larsegeland

Debatten om hvor en ny Nøtterøy-forbindelse skal gå, har til nå vært en diskusjon mellom godt voksne menn. De unge er ikke så opptatt av biler som de eldre. Men det er de som skal leve her i framtida. Dette spørsmålet handler ikke om amatør-ingeniør-løsninger for vei, men om at vi trenger å gjøre noe mot klimaendringene. At vi har valget mellom en hyggelig by med frisk luft og plass til mennesker, eller om det bare handler om å skape plass til bilen. Derfor må unge mennesker interessere seg for dette lokalvalget. Det er de politikerne som velges nå som skal avgjøre framtidas veiløsninger i Tønsberg og Færder.

Jeg skjønner at det kan synes uoversiktlig. Tønsberg FrP og Færder FrP sloss mot hverandre om hvem som skal betale for den planlagte giga-brua over Smørberg. Men begge er enige om at det er innbyggerne gjennom bompenger. Spørsmålet er om innbyggerne synes det er verdt å betale milliarder for en vei som gir økte klimautslipp, og i tillegg økte køer der de fleste vil kjøre – nemlig over Kanalbrua som vil gå fra dagens 4 felt til 2 felt for privatbiler.

Jeg skjønner at mange unge ikke er så interessert i hvor veien skal gå. Det viktigste spørsmålet er faktisk om vi skal bruke mange milliarder på å bygge ny vei. Trenger vi en ny dyr vei hvis skal bli redusert trafikk i framtida? Det er dette som ligger i regjeringas nullvekstmål for byene: Veksten i innbyggere skal tas ved at folk går, sykler eller tar buss i stredet for bil. Skal vi få plass til de som går, sykler og tar buss må vi faktisk ha færre biler i byen.

Men mens ungdommene brøler for klimaet, vil FrP endre nullvekstmålet for biltrafikk i byene og vrake regjeringas elbilpolitikk om at det bare skal være salg av nullutslippsbiler i 2025. De ønsker flere biler, de ønsker færre elbiler.

Jeg skjønner at mange ungdommer tenker at dette er så vanskelig at de må stole på at lokalpolitikerne vet hva de gjør. Når både FrP, H, Ap, KrF og Venstre vil ha ny 4-felt tunnell under Teieskogen og bro over Smørberg, er det vel fordi de har sittet i så mange møter sammen og satt seg inn i sakene. Jeg tror de har sittet i for mange møter sammen. De har blitt for nærsynte. De kjemper for å realisere gårsdagens løsninger.

Derfor må unge som er opptatt av klima, nå stemme på et av de partiene som sier nei til Smørberg-forbindelsen! De har fortsatt flere partier å velge mellom: SV, MDG og Senterpartiet!

Publisert i Bypakke Tønsbergsregionen | Leave a Comment »

Grønnvasking av atomkraft

august 16, 2019 av larsegeland

Møte for sivilsamfunnsorganisasjoner i regi av Norsk Nukleær Dekommisjonering 22. august. Representanter fra Naturvernforbundet, Nei til Atomvåpen, Natur og Ungdom, Bellona, Miljøforbundet.

All troverdig forskning viser at kjernekraft ikke bare er den tryggeste, men også den mest klimavennlige måten å produsere energi på, skriver Jonny Hesthammer og Sunniva Rose. Etter min mening står kjernekraften i veien for utvikling av rein og fornybar energi.

Hesthammer og Rose mener at prisen på kjernekraft er konkurransedyktig med fornybar energi. Da tar de ikke med kostnadene til lagring av avfallet. I Norge har vi nylig stengt våre to små atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Nå starter arbeidet med varig lagring av avfallet. Ingen land har til nå klart å finne fram til en varig løsning på dette. Norsk reaktorvirksomhet har vært svært beskjeden, og avfallet utgjør ingenting i forhold til de landene som har drevet med kraftproduksjon fra atomkraftverk. Likevel: Det er ikke uproblematisk å sikre 17 tonn brukt atombrensel og annet atomavfall fra industri, sykehus og fra forsvaret. I vår inviterte IFE (Institutt for Energiteknikk) og de nystartede selskapet Norsk nukleær dekommisjonering sivilsamfunnsorganisasjoner til omvisning på Kjeller. Daglig leder pål Mikkelsen i NND er innstilt på et langsiktig arbeid. – Vi er her helt sikkert om 150 år, sa Mikkelsen. Prisen på å lagre atomavfallet er ennå ukjent, men vil være på minst 20 milliarder.

Hesthammer og Rose mener at atomkraft tar færre liv enn andre energiformer. De viser til en stor ulykke da en demning ved et vannkraftverk brast i Kina i 1975. Det er flere dammer og vannkraftverk enn det er atomkraftverk. Men er det ikke naivt å tro at land som bygger usikre vannkraftverk vil bygge sikre atomkraftverk? Potensialet for enorme ulykker med virkning over lang tid i form av stråling og kreft, er en stor risiko ved atomkraft. Denne risikoen blir større om atomkraft skulle bygges ytterligere ut.

Hesthammer og Roses siste argument er det store antallet mennesker som dør av luftforurensing som følge av fossil forbrenning. Men det er jo ikke fortsatt kull-forbrenning som er alternativet til å bygge ut atomkraften. Alternativet er å bygge ut vind, sol og vannkraft som er rimeligere enn atomkraft på lang sikt. Investeringene i å bygge nye atomkraftverk er så enorme at de ofte tar den kapitalen som kunne vært brukt til å utvikle fornybar energi.

Det store problemet med atomkraft i dag er at siden kostnaden er så høy, har de fleste land som bygger atomkraftverk gjerne en dobbel agenda – at de vil ha muligheten til å utvikle atomvåpen. Atomkrig er et dårlig alternativ til klimakrise.

Publisert i atomkraft | 1 Comment »

Vil FrP ha passkontroll på Smørberg-brua?

august 14, 2019 av larsegeland

FrP sier de er mot bomring, sjøl om de fullt ut støtter det bomfinansierte gigant-veiprosjektet over Smørberg. FrPs alternativ til bomring er å bare kreve bombetaling på Smørberg-broa og la alle andre kjøre gratis, sier ordførerkandidat Bent Moldvær. Det er et alternativ som ingen kan tro på. Da vil det koste mer å krysse broa enn å ta toget til Oslo. Det vil føre til at ingen vil bruke broa. Den eneste måten det kan gjennomføres på er at det bomstasjonen kombineres med passkontroll og pålegg om at Færder-innbyggere kun kan forlate øya via Smørberg. Men det synes kanskje ikke Færder FrP er en like god ide?

SV har mange ganger pekt at gigantveiprosjektet med motorvei-tunnel og bro over til Smørberg, faktisk kommer til å føre til lengre køer for flertallet av de reisende. Det er fordi det vil være kortest reisevei for de fleste å fortsette å kjøre over Kanalbroa. Det er bare den forskjellen at hvis Smørberg-brua blir bygd er forutsetningen at to av de fire feltene over Kanalbroa gjøres til kollektivfelt. Med Fremskrittspartiets forslag bruker vi milliarder på en unødvendig vei samtidig som køene blir enda lengre enn de er i dag, og enda lengre enn de ville vært med Veivesenets forslag om bomring.

Den viktigste grunnen likevel til å si nei til gigantveiprosjektet er at Norge har forpliktet seg til utslippskutt etter Parisavtalen. Innen 11 år skal utslippene kuttes 45 %. Det blir en stor utfordring når vi vet at utslippene faktisk gikk opp fra 2017 til 2018, og at økningen kom fra transportsektoren. En ny gigantvei over Smørberg vil bidra til å øke utslippene ytterligere.

FrP antyder at de vil snu om prisen blir for høy. Det samme sier Aps ordførerkandidat. Problemet med disse utsagnene er at det gjør at det er FrP og AP som skal bestemme etter valget uten at velgerne får si sin mening. Hvis FrP og AP ikke vil si om de snur i veisaken før valget, bør de i det minste forplikte seg til å la velgerne få si sin mening gjennom en folkeavstemning når planene og prislappen er klar!

Publisert i Bypakke Tønsbergsregionen | Leave a Comment »

Stopp galskapen: Nei til gigant-veiprosjektet over Smørberg!

august 10, 2019 av larsegeland

stopp galskapen Ambisiøst, men helt nødvendig for å nå Paris-forpliktelsene om en temperaturøkning på bare 1,5 grad. Dette var reaksjonen fra klimastiftelsen Cicero da byrådet i Oslo la fram sin klimaplan for noen dager siden. I 2030 skal det bare være utslippsfrie biler i Oslo, sier Byrådet. I tillegg skal biltrafikken reduseres med 30%. som er nødvendig for å gi plass til kollektivtrafikken, til syklende og gående.

Ingen utslipp fra biltrafikken i 2030? Da vil vi i Tønsberg bare være halvveis i bompengeinnkrevingen på tidenes største veiprosjekt som vil gjøre det motsatte av hva de vil i Oslo: ikke redusere utslippene, men sørge for å legge til rette for økt trafikkvekst og mer utslipp!

Kommunevalget om en måned vil avgjøre retningsvalget: Mer biltrafikk med køer, klimagassutslipp og dårligere luft, – eller en politikk som legger til rette for gående, syklende, de som reiser med buss, som vil gi plass til mennesker og ikke bare biler. Mens det rød-grønne byrådet i Oslo tar klimautfordringene på alvor, har AP i Tønsberg vært drivkraft for å bruke milliarder på ny Smørberg-bro sammen med FrP og H. Uttalelser fra Aps ordførerkandidat, Anne Rygh Pedersen, kan tyde på at partiet er i ferd med å skifte mening. Rygh Pedersen peker på at hvis broa blir for dyr, vil de snu. Jeg skulle ønske at hun hadde sagt at partiet snur på grunn av de stadig dystrere rapportene fra FNs klimapanel. Men det viktigste er at partiet har begynt å tvile. Men så lenge det ikke kommer forpliktende uttalelser fra partiet, må ingen motstandere av gigant-vei-prosjektet stemme på AP bare på grunn av Rygh-Pedersens tvil. Et godt valg for de tre partiene som har sagt nei til motorvei-prosjektet fra Kolberg til Smørberg, er det eneste som kan presse partier som AP – og FrP – til å snu.

Hvis Tønsberg skulle være like ambisiøse som Oslo-byrådet og gjøre det som er nødvendig, nemlig å redusere biltrafikken med 20%, er det helt bortkastet å belaste stadig færre bilførere med 7 milliarder i bompenger til en vei vi ikke trenger!

Publisert i Bypakke Tønsbergsregionen | Leave a Comment »

Årets frekkeste valgplakat?

august 10, 2019 av larsegeland

valgplakat FrP «Ikke ny bomring i nye Tønsberg» er teksten på en valgplakat fra FrP i Tønsberg som prydet standen deres på torget i Tønsberg. Har dere snudd, spurte jeg en av stand-aktivistene? Ja, vi er mot bompenger og vil si nei til motorveien fra Kaldnes til Smørberg, sa han. Det er jo sjokkerende gledelige nyheter, sa jeg, som akkurat var kommet til Torget sammen med andre aktivister i aksjonen «Stopp galskapen» som kjemper nettopp mot det gigantiske bompengefinansierte veiprosjektet som tvinges på innbyggerne i Tønsberg og Færder.

Hvordan har Tønsbergs Blad unngått å få med seg FrPs snuoperasjon, tenkte jeg. Best å sjekke med FrPs ordførerkandidat, Bent Moldvær som også var på torget denne dagen. Han har jo vært blant de politikerne som har sørget for at Smørberg-broa ble vedtatt. Det var med Moldvær i spissen at FrP trakk sin støtte til at også øst-alternativet – altså en ny bro parallelt med dagens kanalbru – ble vraket. Det var jo nettopp FrPs lokalpolitikere som ga beskjed til FrPs samferdselsminister om at han måtte sørge for at øst-alternativet ikke skulle utredes. – Er det virkelig slik at dere har snudd, spurte jeg.

Dessverre var det ikke så vel. Moldvær kunne bekrefte at FrP fortsatt sier ja til gigantbrua til Smørberg. De sier også ja til at brua utelukkende skal finansieres med bompenger. – Dette handler bare om en diskusjon om hvor bommene skal plasseres, sa Moldvær. Vi vil ikke ha dem i en ring.

Jeg ville tro at de fleste som ser valgplakaten til FrP tror at det betyr at partiet går mot gigant-veiprosjektet om det skal bompengefinansieres. Realiteten er faktisk motsatt! FrP som har samferdselsministeren er jo en av drivkreftene for dette veiprosjektet. De mange andre byer protesterer de mot bypakker som finansieres med bompenger og 50% tilskudd fra Staten. Men i Tønsberg er de foreløpig garantisten for et veiprosjekt som nesten 100% skal betales av bilistene.

Det er tydeligvis stor usikkerhet blant FrPs medlemmer og velgere som rister på hodet over veiplanene. – Hvorfor kan vi ikke utrede det langt rimeligere øst-alternativet, spør de. – Ja, men det var jo nettopp FrP som sørget for at det ikke blir utredet. Mange medlemmer og velgere er enige med oss i SV om å stoppe opp og utrede øst-alternativet og vet ikke at det er deres egne ledere som har sabotert det. Det er fortsatt ikke for seint å stoppe Smørberg-brua. Det kan skje hvis de partiene som vil stoppe galskapen gjør et godt valg. Da kan du velge mellom SP, Sv og MDG!

Lars Egeland, listekandidat for SV i Tønsberg

Publisert i Bypakke Tønsbergsregionen, FrP | Leave a Comment »

Hvordan finansiere en ny grønn deal?

juli 25, 2019 av larsegeland

warhead Atomvåpen og klimaendringer er de to eksistensielle truslene som menneskene står overfor. Hvordan kan avskaffing av atomvåpnene spille en avgjørende rolle for å hindre en ødeleggende klimakrise, og bidra til en ny «grønn deal»? Dette var tema for en rapport som organisasjonen NuclearBan la fram i Kongressen i USA i slutten av juni. Rapporten heter «Warheads to Mindmills» som et apropos til Bibelens slagord om å smi våpna om til plogjern, mer enn en rapport for vindmøller.

NuclearBan er en av partnerorganisasjonene til ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen, som vant fredsprisen i 2017. I Norge er Nei til atomvåpen en sentral partner for ICAN.

Atomvåpen er like farlige som de alltid har vært. Farene ligger i mulige ulykker eller at de blir tatt i bruk i krig og vil føre til lidelser for sivile som det ikke finnes noe helsevesen som kan håndtere. Men bruk av atomvåpen vil også påvirke klimaet. Vitenskapsfolk bar beregnet hvor mye sot som kan komme inn i den øvre atmosfæren om atomvåpen skulle blir brukt mot en stor by som f.eks. Moskva. Konklusjonen var 150 millioner tonn sot. Det vil kunne føre til en kjernefysisk vinter, det vil si at temperaturfall på opptil 7 grader. Det vil være dramatisk med tanke på at verden ellers er opptatt av å redusere Co2-utslippene for å unngå de dramatiske konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader.

Dessverre er det slik at en atomvinter ikke kan brukes som løsning på menneskeskapt oppvarming av kloden. Men hvis vi slutter å produsere atomvåpen har vi penger, hjernekapasitet og infrastruktur til å gjennomføre et grønt skifte. NuclearBans rapport «Fra krigshoder til vindmøller» lager et veikart for hvordan dette kan skje.

Å skaffe penger til et grønt skifte

Rapporten peker på at det nå pågår ny atomopprusting i mange land, ikke minst i USA. Å bruke penger på atomvåpen er ikke investeringer som gir framtidige inntekter. Tvert i mot er dette investeringer som kan føre til et ragnarokk. I USA brukes det cirka 55 milliarder dollar hvert år til atomopprusting. Det er ganske nøyaktig det samme beløpet som en effektiv ny grønn deal til kreve. Det er vanskelig å forestille seg at vi globalt kan finansiere overgangen til et fossiltfritt og bærekraftig samfunn, om vi fortsetter å bruke like mye penger som i dag på atomvåpen.

Å skaffe talenter

I 2016 gikk halvparten av ferdige studenter innen teknologi og realfag i USA, til selskaper som utvikler, bygger eller vedlikeholder atomvåpen. Skal vi få til et grønt skifte trenger vi de beste hodene for å utvikle mer bærekraftige løsninger innen energi, transport og produksjon. Da trenger vi alle talentene som i dag jobber med atomvåpen.

Å fremme internasjonalt samarbeide

USA, Kina og Russland står for over halvparten av klimautslippene i verden. Sammen med de øvrige fem atommaktene i verden utgjør disse landenes utslipp ¾ av alle klimagasser. Skal vi løse klimaproblemene, trenger vi at atommaktene samarbeider. Det går ikke hvis fokuset er å bruke trillioner av dollar til opprusting og såkalt modernisering av atomvåpnene. Det er derfor en nødvendig start på samarbeidet for å redusere klimagassutslipp, at atommaktene slutter å true hverandre med utslettelse.

Dessverre er det lite realistisk at USA vil slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men rapporten fra NuclearBan synliggjør hvilke fordeler det ville kunne føre med seg. En avvikling av atomvåpenindustrien vil føre til tap av 139.000 sivile jobber, men potensialet for nye jobber i en grønn deal er beregnet til over 7,9 millioner.

Her finner du rapporten:

http://www.nuclearban.us/wp-content/uploads/2019/06/Warheads-Windmills-FINAL-single-file.pdf

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

« Newer Posts - Older Posts »