Feeds:
Innlegg
Kommentarer

28_nyh_thor_kamfjord_side_1

Uten statlig engasjement ville vi ikke hatt industrielle motorer som Norsk Hydro, Statoil eller Telenor. Men den tida da staten satset på nye næringer er tydeligvis over. Nå skal staten begrense seg til «generelle tiltak for å legge forholdene til rette for næringslivet». Det er det som heter næringsnøytralitet. Til tross for at Staten eier en stor del av aksjene på Oslo Børs skal den holde seg unna i å gå inn med kapital i det som kan bli soloppgangsnæringer.

En som er fortvila over dette er Thor Gullik Kamfjord i Sandefjord. Han har solid industriell bakgrunn fra Kongsberg Automotive, Norcontrol og fra forsvaret. Gjennom mange år – og med også offentlig støtte – har han utviklet EASL – en flytende væske som er sentral i utviklingen av en helt nye type flatskjermer. Utsagnet i overskriften er Kamfjords.

Jeg har tilbrakt en formiddag med Kamfjord for å prøve å forstå produktet. Væsken EASL flyter mellom to tynne glassplater. Ved hjelp av elektronikk kan væsken danne bilder. Forskjellen til vanlige flatskjermer fra Samsung eller LG, er at disse flatskjermene ikke slipper gjennom lys. Problemet med det er at du må tilføre lys, spesielt mye om de skal kunne brukes ute i dagslys. Kamfjords produkt krever bare energi når bildet skal endres. I praksis betyr det at en 4m2 stor informasjonstavle som brukes av Vegvesenet for å fortelle hvor lang tid det tar å kjøre til Tønsberg, bruker energi for 5000 kr pr år i tillegg til at skjermen koster en million. Kamfjords skjerm krever bare energi når teksten skal oppdateres, hvis det skjer to ganger om dagen vil det kreve energi tilsvarende 50 kw/t pr år. Mens den første flatskjermen krever 67 prosesstrinn i produksjonen, er Kamfjords skjerm mye enklere å produsere.

Kamfjords skjerm er ikke egna til å se på TV med. Der skifter bildet kontinuerlig. Men for tekst som ikke skal skiftes så ofte, og der man også vil bruke skjermen i dagslys, er den veldig velegna, slik som f.eks. vegskilt og informasjonstavler. Man kan tenke seg at vanlige vinduer produseres på denne måten, da vil man kunne blende mot sol ved å legge farge på vinduet når det trengs. Eller at et bilvindu blir svart når sentrallåsen settes på – slik at ingen kan se inn i bilen.

Problemet er, sier Kamfjord, at det ikke er noen som vil investere i produksjon. Vi har mange virkemidler for forskning og utvikling. Det betyr at norske skattekroner brukes til å utvikle nye produkter som bare skal selges ut av landet når de er utviklet til produksjon. Slikt blir det ikke framtid av! Det skaper ikke arbeidsplasser og nye norske næringer!

Vi har mistet 30 år på grunn av at alle bare har vært opptatt av å utvikle olje- og gassnæringen. Nå må vi skjønne at vi må lage alternativer til denne næringa, mener Kamfjord. Det er jeg enig med han i. Kamfjords flatskjermer er i tillegg en revolusjon for redusert energibruk – det er en mulig grønn næring.

Jeg mener at Kamfjords utfordring til norske politikere må tas på alvor. Han er ingen politisk radikaler, men han er opptatt av å utvikle næring i Norge. Jeg er enig med han at det ikke er noen grunn til å være redd for statlig eierskap. Staten bør nettopp bidra til utvikling av nye næringer. Vi må finne systemer slik at staten kan bidra, også der private svikter!

(Foto: Thor Gullik Kamfjord bak et eksempel på sitt gjennomsiktige flatskjerm. Foto: Sandefjords Blad)

 

torp

Torp er en flyplass som vestfoldingene elsker. Derfor er det aldri en valgkamp uten at noen forsøker å fremstille det som om flyplassen er truet. Nå er det av alle ting det såkalte miljøpartiet Venstre som ønsker å framstå som Torp flyplass sin beste venn.

Venstre viser blant annet til at SV vil avvikle taxfree-ordningen sjøl om også Venstre ser det som et paradoks at det å fly i Norge hovedsakelig er betalt gjennom subsidiering av alkohol og tobakk, mens f.eks. jernbanen ikke får en slik subsidiering.

Jeg trur ikke det er noen grunn for vestfoldingene til å bli opphissa: Torp vil ikke bli lagt ned. Men samtidig vet alle at hvis vi skal klare å få til klimakuttene som vi ønsker kan ikke flytrafikken fortsette å øke slik den har gjort.

SV vil gjøre om på flyseteavgiften slik at den blir en avgift som er øremerket bygging av lyntog. Vi slåss for Vestfoldbanen og den framtidige Sør-vest-banen fra Oslo via Vestfold til Stavanger. Når vi lykkes i vår lyntogsatsing vil behovet for innenlands flytrafikk fra Torp bli mindre.

Avinor bruker inntektene fra alkoholsalget til å subsidiere de små flyplassene i Nord-Norge. Som privat flyplass kan Torp beholde disse inntektene sjøl. Om inntektene fra tax-free salget går nedover vil det ikke ramme Torp mer enn andre flyplasser.

Venstre prøver å framstille det som om en utviding av Torp er eneste måten å unngå en 3. rullebane på Gardermoen. Det er nok en overvurdering av Torps betydning. Det som skal til for å redusere flybruken er at tar toget overtar for mye av flytrafikken innenlands. DetLARSeggjøre – flystrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Stavanger er blant de mest trafikkerte strekningene i Europa.

(Foto: Wikimedia Commons)

IMG_2526

Fellesforbundets leder i Vestfold, Rolf Geir Hillestad med en bunke av tips om svart arbeid og arbeidslivskriminalitet som han har sendt over til politi og skattevesen.

Lav lønn, farlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminalitet. Denne arbeidslivskriminaliteten rammer ikke bare de ansatte i de kriminelle selskapene, men kan også innebære at de firmaene som har ordnede arbeidsvilkår risikerer å bli utkonkurrert.

Skattedirektoratet anslår at denne arbeidslivskriminaliteten koster oss opp mot 60 milliarder i året i manglende innbetaling av skatt og avgifter. I tillegg kommer virkningene som kriminaliteten har på de lovlige virksomhetene som sliter med å konkurrere.

Svart arbeid eksisterer fordi det er et marked for det. En undersøkelse om holdningene til svart arbeid viste at folk i Vestfold i større grad aksepterte svarte tjenester enn i resten av landet. Dette er nå i ferd med å endre seg, ikke minst på grunn av engasjementet til fagbevegelsen og Fellesforbundet spesielt.  Jeg pleier å sammenligne med fartsgrenser. Hvis vi setter fartsgrensa opp til 100 km/t og håper at det betyr at ingen vil bryte loven, så er vi naive. Det er også avhengig av faren for å bli tatt, sier Rolf Geir Hillestad som er leder av Fellesforbundet i Vestfold. Derfor har vi hatt som mål for arbeidet vårt at sannsynligheten for å bli tatt skal være større i Vestfold enn i andre fylker, sier han. Hillestad mener at vi er der nå: Bare hittill i 2017 er det idømt til sammen 24 års fengselstraff i Vestfold for svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet. I 2016 var det i alt 124 domsfellelser. Det omfatter både de som får utført svart arbeid, og de som utfører.

Hillestad forteller at fagbevegelsen har etablert et tett samarbeid med politi og skattevesen. Hillestad mottar en rekke tips om svart arbeid fra sine medlemmer. Han vurderer og anonymiserer tipsene og sender over til politiet og skattevesenet. – Jeg opplever at de handler raskt, ofte rykker de ut i løpet av få minutter. Tipsene kan være av ulik art. Et eksempel er et hus der det arbeider bygningsarbeidere utenom vanlig arbeidstid, da er sannsynligheten stor for at det er svart arbeid.

Gjennom prosjektet Medbyggerne har byggmesterlauget blitt engasjert. Hvis du ser merket Medbyggerne så kan du stole på at det er ordnete arbeidsvilkår i bedriften. Gjennom dette prosjektet har man nå også fått med byggevarebransjen for å hindre at useriøse firmaer og enkeltpersoner får kjøpe varer. Et tiltak er at man ikke kan få betale kontant. Hillestad forteller at man også har fått engasjert kommunene. De aller fleste kommunene i Vestfold har innført den såkalte Telemarksmodellen mot sosial dumping som fagbevegelsen og SV har ivret for. Bare Tønsberg står igjen.

 

Da arbeidsinnvandringa fra Øst-Europa startet var det mange norske bedrifter som så muligheter til å skaffe seg billig arbeidskraft. Etter hvert er det ikke bare arbeidstakere som har kommet, men hele firmaer som ofte har tilknytning til organisert kriminalitet, og som gjør det vanskelig å drive lovlig.

Mye av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet har dreid seg om byggebransjen, men Hillestad forteller at han også får tips om bilvaskerier og bilverksteder. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene: Arbeidet må forsterkes, andre fylker må arbeide like godt med dette som Vestfold, og det må omfatte mer enn byggebransjen: Ikke minst den bransjen der flest øst-europeiske kvinner jobber – renholdsbransjen.

Skyldes det manglende fokuset på renholdsbransjen at det stort sett er kvinner som arbeider der? At de øst-europeiske kvinnene i liten grad utkonkurrerer norske arbeidstakere? Mens 0,4 % av norske innbyggere er ansatt i renholdsbransjen, er 18% av øst-europeiske kvinner i Norge i jobb her, til tross for at nesten 40% av dem har universitetsutdanning. I rengjøringsbransjen er det mange selskaper med lurvete arbeidsforhold. I tillegg er det mange som jobber svart. Skattemyndighetene mener at rundt halvparten av alle som har personlig vaskehjelp ikke betaler skatt av det arbeidet som utføres. En økt velstand blant nordmenn har åpnet for at flere tar seg råd til å skaffe privat vaskehjelp. Sjansen for å bli tatt i å bruke svart vaskehjelp er foreløpig alt for liten.  Det er viktig å få alle til å forstå at det er kriminalitet å forlange at vaskehjelpa må jobbe svart, og det er kriminalitet om vaskehjelpa forlanger svart betaling. Skattevesenet har innført en helt enkel løsning for å betale skatt, at det ikke er noen grunn til å bli kriminell. Det er også innført en allmenngjort tariffavtale for rengjøringstjenester som gjør det kriminelt å betale mindre enn 177 kr i timen.

 

Vi trenger politiske tiltak som gjør det vanskeligere å drive med slik kriminalitet. Et ordnet arbeidsliv med faste ansatte med hele stillinger, høy grad av organisering er viktige tiltak. SV vil også ha et forbud mot kommersielle bemanningsbyråer som har ført til at entrepenørene nærmest har sluttet å ansette folk, mens bemanningsbyrå er blitt en vekstnæring. Politi, skattevesen og Arbeidstilsynet må ha bemanning nok og tilstrekkelig kompetanse. I tillegg må de ha systemer for å samarbeide og ta på alvor tips fra publikum. Slik kan det bli risikabelt å tilby og å bruke svarte tjenester.

Fra SVs side er det viktig å understreke at vi ikke sier nei til arbeidsinnvandring, men vi krever lønninger som er til å leve av for folk som skal bo og leve i Norge. Det motsatte er sosial dumping. Norge er ikke tjent med å ha en permanent underklasse av øst-europeiske arbeidstagere som vi nå er i ferd med å få. Det er en gruppe mennesker som i ti år ikke har hatt reallønnsutvikling i Norge. Det er urettferdig og usosialt. Det hindrer omstilling i Norge ved at man kan kompensere for effektivisering med billig arbeidskraft. Det ødelegger for andre firmaer som vil jobbe lovlig og tilby gode arbeidsvilkår.

 

 

SV: Best i test

best in testSentrale organisasjoner i miljøbevegelsen, solidaritetsbevegelsen, kvinnebevegelsen og en rekke andre frivillige organisasjoner har gått gjennom partiprogrammene og trillet terning. SV får gode skussmål på en rekke områder, blant annet for vår politikk for miljø, skole, flyktninger, arbeidsliv, funksjonshemmede, feminisme og friluftsliv.

Barn:
Seks «grønt kort» av seks mulige fra Redd Barna: SV er det fremste partiet i Redd Barnas «barnometer», hvor de ser på partienes politikk på barn som vokser opp i fattigdom, barn på flukt, å beskytte barn mot vold og overgrep, bistand, satsing på utdanning og helse i hele verden og klimapolitikk. https://www.reddbarna.no/nyheter/i-aar-kommer-barnometeret-ut-i-en-valgutgave

Skole/utdanning:

11 av 11 mulige hos Skolenes landsforbund: Gir full pott på spørsmål som angår lærertetthet, avskilting av lærere, barnehagenorm mm. http://frifagbevegelse.no/i-skolen/dette-mener-partiene-om-skolen-6.158.480824.c6e4b79b70

Utdanningsforbundet: tester partiene på deres ønske om å øke lærertettheten og får positivt svar fra SV.https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2017/hvem-lover-bedre-larertetthet-i-skolen/

Miljø:

Terningkast 5 fra Naturvernforbundet: «Audun Lysbakken viser stor bredde med gode løsninger i klimapolitikken, både lokalt og globalt, og har tydelige og tallfestede mål. SV har en ambisiøs oljepolitikk, og det er meget bra at partiet stiller som hovedkrav at det ikke skal settes i gang olje- og gassutvinning i sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja.» Naturvernforbundet: 

https://naturvernforbundet.no/stortingsvalget-2017/hvor-dyrt-vil-de-selge-seg-article36722-3950.html

Terningkast 5 fra Miljøagentenbarnas klimapanel: http://miljoagentene.no/nyheter/barnas-klimapanel-har-gitt-terningkast-til-de-politiske-partiene-article6084-6.html

100 % fornybar fra Framtiden i våre hender og Zero: Full pott og stempelet «100% fornybar» på SVs svar på ti krav for en fornybar politikk. https://www.100prosentfornybar.no/

Terningkast 5 av Norske Boligbyggelags Landsforbund: SA (NBBL) https://www.nbbl.no/partikåring  når de ser på partienes politikk på bolig og miljøfornyelse 
Arbeidsliv

SV støtter LOs 13 arbeidslivskrav: http://www.lo.no/politikk/Valg-2017/Nyheter-valg-2017/Til-deg-som-skal-stemme/

Terningkast 5 fra Norsk sjømannsforbund: Hvilket parti vil kjempe mot sosial dumping, sikre like konkurransevilkår og sørge for at norske sjøfolk kan leve av havet? Norsk Sjømannsforbund gir terningkast 5 fordi SV «Ønsker norske lønns- og arbeidsvilkår i norske havområder og på norsk sokkel om det er mulig. For en lovfestet tilskuddsordning for sjøfolk.» http://leveavhavet.no/

Kvinner, likestilling:

12 av 12 mulige fra Kvinnefronten: Kvinnefronten har spurt ut partiene om kvinnesak, SV har full pott på de tolv sentrale kvinnepolitiske spørsmålene. 

http://kvinnefronten.no/resultat-av-partiutsporring/

 

Bistand, utvikling og flyktningpolitikk: 
Terningkast 6 på utviklingspolitikk fra Kirkens Nødhjelp: «SV har gjort hjemmeleksa og har vedtatt et jevnt over svært godt utviklingspolitisk program.» https://www.kirkensnodhjelp.no/om-oss/aktuelt/hvilket-parti-har-den-beste-politikken-for-verden/

Friluftsliv: 
Terningkast 6 fra Turistforeningen: «Sosialistisk Venstreparti har ambisiøse og håndfaste planer for å styrke friluftslivet, blant annet ved å verne mer natur, grunnlovsfeste allemannsretten, begrense motorferdsel i naturen og sikre at alle kommuner skal ha gratis utlån av aktivitetsutstyr».  https://www.dnt.no/artikler/nyheter/10104-dnts-partitest-hva-mener-partiene-om-friluftsliv/

Terningkast 5 fra Aktivitetsalliansen: Aktivitetsalliansens folkehelsetest, som undersøker politikk for trening og helse. http://aktivitetsalliansen.no/hvilket-parti-er-best-pa-folkehelse/ 

Terningkast 5 fra Norsk friluftsliv: Her trekkes særlig fram at SV vil grunnlovsfeste allemannsretten.http://www.norskfriluftsliv.no/her-er-norges-beste-friluftspartier/

 

Helse

Terningkast 5 fra Norges handikapforbund: De har vurdert hvordan partiene forholder seg til skjevfordelingen og utenforskapet som funksjonshemmede opplever. «SV tar utestengningen av funksjonshemmede på alvor – dette har tross alt alltid vært partiet for sosial utjevning og med representanter som har støttet oss i utallige saker opp gjennom årene.» http://www.nhf.no/partiguiden

lars sande 8En ny regjering må innføre en norm på antall elever pr lærer i grunnskolen. Dette stiller SV som et krav til en ny regjering. Vi får støtte av lærerne (Utdanningsforbundet), elevene (Elevorganisasjonen) og foreldrene (Foreldreutvalget for grunnskolen). I en undersøkelse sier 47% av befolkningen at flere lærere er det viktigste tiltaket for å få en enda bedre skole.

 

Det betyr at økt lærertetthet er det tiltaket som folk synes er viktigst. Det gjelder alle partienes velgere, med unntak av Høyre og Venstre. Der synes de det holder med å etter- og videreutdanne lærerne. Det er selvsagt ikke SV i mot, men hovedproblemet i dag er ikke at lærerne ikke er dyktige nok, men at det er for få av dem.

 

SVs krav til en ny AP-regjering virker. I går opplyste AP at de nå vil støtte en lærernorm i småskolen, på trinnene 1-4. Det er et framskritt, men det er foreløpig ikke bra nok. Også regjeringen har i inneværende stortingsperiode støttet tidlig innsats ved å bevilge penger til flere lærere på de første trinnene. Det er blitt noen flere lærere, samtidig har det i mange kommuner blitt kuttet i lærerårsverk på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Summen for hele landet er faktisk 180 færre lærerårsverk til tross for at barnetrinnet er økt med nesten 200. Derfor er det nødvendig med en lærernorm som omfatter hele grunnskolen.

 

SVs forslag til lærernorm vil bety at alle kommuner unntatt en i Vestfold vil få nye stillinger – til sammen 113 årsverk.

 

Det er mange forhold som til sammen bidrar til god læring. Men lærertettheten er en åpenbar viktig faktor. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at det er sammenheng mellom antallet barn og lærerens evne til å følge opp den enkelte. Den som tror noe annet kan forsøke å være aleine om å arrangere barnebursdag for 20 6-åringer.

 

Klassestørrelsen i Norge er ikke spesiell høy i forhold til mange andre land. Men det er gjennomsnittstall. Det er store forskjeller der landsbygda med få barn og små klasser trekker ned, mens byene oftest trekker opp. Det alvorlige er at utviklingen er at det blir stadig flere elever pr lærer. Elevene har et krav på likeverdig opplæring. I dag rapporterer 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten –  at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber. Det må vi ta på alvor!

Desperate Listhaug

Barn_v24Før Sylvi Listhaug ble statsråd, jobbet hun i PR-byrået First House.  Tror hun at hun jobber der fortsatt? I alle fall er hun den eneste norske politikeren som får store medieoppslag straks hun mener noe. Nå mener hun for eksempel at norske lærere skal bryte taushetsplikten og angi elever hvis foreldre har tatt dem med til hjemlandet. Hun gjør ikke det en statsråd kunne gjort: Foreslått regelendring. Nei, hun bare mener noe –  og hisser selvfølgelig på seg halve Norge.

Jeg har for lenge sida slutta å la meg overraske av Sylvi Listhaug. Enten hun mener at innvandrere skal tilslutte seg det hun mener er norske verdier – som å spise svin og drikke seg full. Eller at hun mener at det må bli slutt på å hjelpe druknende flyktninger i Middelhavet. Slik er hun. Hun står for helt andre verdier enn meg: Jeg vil gjerne slåss for medmenneskelighet, toleranse og forståelse, og mindre forskjeller.

I en spørreundersøkelse Sentio har foretatt for SV, svarer hele 72 prosent at de er enige i at et samfunn med små forskjeller er bedre enn et samfunn med store forskjeller. 61 prosent mener at forskjellene har blitt for store, 79 prosent mener det er viktig at regjeringen prøver å redusere forskjellene. Hele 58% av befolkningen er misfornøyd med regjeringens innsats på området. Også i FrP er det flere misfornøyde enn fornøyde. Derfor vil de for all del unngå en debatt om forskjeller og fordeling.

Da er det fint at Listhaug kommer med et ekstremt budskap som mange reagerer med avsky på. Det er dessverre bred politisk enighet om Listhaugs asylpolitikk, med unntak av SV og MDG. Men når Listhaug blir ekstrem kan også de andre partiene late som det er stor uenighet. Og så unngår man å diskutere andre saker, slik som fordelingspolitikk.

Men når så mange reagerer på de økte ulikhetene i økonomi og makt i Norge, blir dette et tema i valgkampen. Derfor behøver man ikke å være spåmann for å forutse at det vil komme enda mer ekstreme utslipp fra Listhaug. I dag sa hun at KrFs Hareide slikker imamene opp etter ryggen. Hva kommer i morgen?  Det beste vi kan gjøre er å overse Listhaugs meninger, og nøye oss med å ta henne på alvor hvis hun fremmer forslag til politiske endringer på vegne av regjeringa. Det er ikke sikkert at det skjer.

 

Barnetrygd

SV fremmet 30 forslag mot økte forskjeller i Norge i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni. Vi fikk ikke flertall for noen av dem, de andre partiene behandler ikke urettferdighet og økte forskjeller med det alvoret som trengs.

De fleste forslagene var såkalte utredningsforslag der Stortinget ber regjeringen fremme spesielle tiltak. Det var altså ikke forslag som innebar umiddelbare kostnader, men som pekte på måter å redusere de voksende ulikhetene på.

Det kanskje viktigste tiltaket var å be regjeringen legge fram en plan i statsbudsjettet for 2018 om hvordan barnetrygda kan økes. Den har som kjent stått stille fra 1996. En økning av barnetrygda er det viktigste tiltaket for å redusere antallet barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Det nærmer seg 100.000 – over 5000 av dem bor i Vestfold. Dette forslaget fikk ikke støtte fra noen andre partier. SV foreslo også at regjeringa skulle fjerne kuttene i barnetillegget for de uføre. Dette fikk støtte av MDG og Senterpartiet.

SV foreslo også at de som urettmessig har mistet bostøtten, skal få den igjen. Dette fikk støtte fra AP og MDG.

SV vil ha et skattesystem som skaper mer rettferdighet. Forslaget om en arveavgift for de aller rikeste fikk bare SVs stemmer. Et forslag om et skattesystem der de som tjener minst får vesentlige skatteletter mot at de rikste betaler mer, fikk bare SV og MDGs stemmer. Et forslag om å bekjempe skattekriminalitet fikk støtte fra MDG og AP.

Når det gjaldt boligpolitikk foreslo SV at det skulle lages en nasjonal boligplan for å sikre helhetlig bygging av de boligene vi trenger. Ikke noe støtte fra hverken AP eller andre partier her. Det fikk heller ikke for forslaget om et statlig boligbyggeselskap, eller for forslaget om at staten kan gå inn og hjelpe folk til å kjøpe egen bolig.

Både AP, SP og MDG støttet SVs forslag om å reversere svekkelsene i Arbeidsmiljøloven som bl.a. gir økt mulighet for midlertidige ansettelser. Men AP ville ikke støtte SVs forslag om rett til heltid. SV foreslo også en rekke tiltak for å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping – som fikk støtte fra AP, men ikke Sp.

SV fikk ikke støtte fra noen partier for at pensjonistene skal få forhandlingsrett ved trygdeoppgjøret, heller ikke for at pensjonene skal reguleres i forhold til lønnsutviklinga. Bare MDG støttet SV-forslaget om at egenandelen som ble innført for 200.000 kronikere på fysioterapi, skal fjernes. AP støttet forslaget om å gjeninnføre feriepenger for arbeidsløse, men ville ikke støtte forslaget om å gjøre sluttvederlaget for eldre arbeidstakere skattefritt igjen.

Mange partier snakker med store ord om å redusere forskjellene. Hva  de  stemmer i Stortinget viser hva de egentlig mener. Hva sier Vestfolds stortingsrepresentanter om sin stemmegiving?