Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Klimamålene er bare en eventyrforelling, skriver INP-leder Øistein Høksnes i TB. Norge tror de skal redde verden, skriver han. Mens virkeligheten er helt annerledes: Verden skal ikke redusere utslipp, vi skal kutte nesten alle utslipp. Innen 2030 skal vi ha kuttet 55% – for å ta vår andel av nødvendige utslippskutt i verden. Her er dessverre ikke Norge i bresjen, men langt bak sammenlignbare land. Eventyrfortellingen er at noen sier at Norge er blant de beste til å kutte utslipp.

Innen 2050 skal CO2-utslippene være nesten borte. Klimakutt er som å fylle et badekar: Hvis du lar krana stå helt åpen, blir badekaret fort fullt og du må stenge krana for å unngå oversvømmelse. Hvis vi ikke hadde tappa badekaret så fort fullt, hadde vi hatt bedre tid før vi må skru helt igjen. Det ville gitt oss bedre tid. Nå tyder dessverre alt på at vi må forberede oss på at mye vann vil renne ut.

Høksnes peker på at Norge er verdensledende på fornybar kraft. Men elektrisk kraft utgjør samtidig bare halvparten av energibruken i Norge – den andre halvdelen er fossil. Vi er et av de landene som har størst klimaavtrykk som følge av den store olje og gassproduksjonen. Vi har hatt en nedgang i utslipp på 12,4 % siden 1990. Det betyr at vi ligger håpløst etter våre egne klimamål – mens EU ser ut til å kunne nå målet om 90% innen 2050. Hvis Norge fortsetter som nå når vi målet først i 2067. I Tyskland har utslippene gått dramatisk ned takket være fornybar energi som erstatter kullkraft. Utslippene er nå  tilbake på 1950-nivå, 48% lavere enn i 1990.

Høksnes kan gjøre seg morsom med at Norge bare utgjør 0,068% av verdens befolkning. Samtidig er vi blant verdens rikeste land, med de største utslippene pr innbygger. Er det gode argumenter for at Norge bør fortsatt få slippe ut det vi vil?

De beskjedne utslippskuttene Norge har fått til skyldes hovedsakelig to tiltak: Elektrifisering av oljesektoren samt overgang til elektriske biler. Begge deler er saker som SV har kjempet igjennom. Men vi står overfor minst to store problemer: Det er vanskelig å få til en overgang fra fossil energi til elektrisk når vi nesten ikke klarer å bygge ny elektrisk kraft. SV har tatt til ordet for at oljeindustrien sjøl må skaffe seg elektrisk kraft gjennom å bygge ut havvind. Og sjøl om nesten alle personbiler som kjøpes nå er elektriske, er flertallet av biler som selges fortsatt fossile. Det skyldes varebiler og lastebiler som i liten grad er nullutslipp.

Det ser ut til at regjeringa vil oppnå Norges klimamål ved å kjøpe utslippskvoter. Vi skal altså kutte 23,6 millioner tonn CO2. Hvis vi i 2030 må kjøpe 20 millioner tonn utslippskvoter vil det koste 22 milliarder pr år ved en kvotepris på 100 Euro tonnet. Hvis prisen er 150 Euro, må vi betale 33 milliarder. Å kjøpe kvoter betyr bare en utsettelse av målet om kutt. Det er som å kjøpe seg retten til å ha transporten basert på hest og vogn når de andre gikk over til bil. Vi betaler da for at andre omstiller seg. Det er motsatt av hva som har gjort Norge til et rikt land, som nettopp har vært evnen til å tenke framover og omstille næringslivet.

Den rikeste prosenten av nordmenn eier 25 av formuen og betaler to-tredjedeler av formueskatten i Norge. Norges 0,1 prosent rikeste vil til sammen spare 13 milliarder kroner årlig dersom formuesskatten fjernes. Derfor har de investert i FrP, Høyre og KrF gjennom store gaver i håp om å få godt betalt. Samtidig kommer en rapport som sier at halvparten av familier med enslige forsørgere sliter med å gi barna nok næringsrik mat.

Gjennom godt finansierte kampanjer skal det skapes et inntrykk av at formueskatten er ødeleggende for næringslivet i Norge. Mediene fylles av skrekkhistorier om bedriftseiere som lider under skatt på formue. Hva står i regnskapene til bedriftene som angivelig rammes? Oljeingeniøren Asle Olsen gjør jobben journalistene burde gjort. Han drifter nettstedet  FaktaOmFormuesskatt.no. Her gjennomgår han eksemplene på den ødeleggende formueskatten. F.eks. gründeren Merete Nygaard som sier at formueskatten tvinger gründere til å forlate Norge. Hun har gjennomført en rekke emisjoner i selskapet. Hvis hun i tillegg til ny aksjekapital også hadde solgt en ørliten andel av egne aksjer ville det ikke være vanskelig å betale formueskatten på 30.000 uten å måtte ta utbytte fra selskapet. Det hadde i hvert fall vært en dårlig forretning å flytte utenlands siden selskapet hennes, Lexolve har mottatt over 23 millioner kroner i offentlige tilskudd og nær 5 millioner i lån fra Innovasjon Norge.

Et annet typisk eksempel er Overhalla Betongbygg. Eieren, Arnt Ove Amdal, påstår at han måtte ta opp lån på huset for å kunne betale formuesskatten, og at skatten tapper bedriften for kapital og hindrer investeringer. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi, og for Overhalla Betongbygg har verdien vært stigende. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 24 millioner kroner til ca. 86 millioner kroner i 2024. Dette utløser ca. 719  000 kroner i formuesskatt. Ser vi på regnskapet til Overhalla Betongbygg er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut rett over 5,2 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene, mens utbyttet må i snitt være på ca. 510 000 kroner årlig for å dekke formuesskatten og utbytteskatten. I 2024 ble det tatt ut 35 millioner kroner i utbytte. Eieren tok ut en lønn på 5,6 millioner kroner i 2024. Det skulle derfor ikke være nødvendig å ta opp lån på huset for å betale skatten.

På faktaomformueskatt.no kan du lese veldig mange flere eksempler der Asle Olsen plukker fra hverandre skrekkhistoriene om formueskatten. Problemet er heller at eiere tar ut store utbytter til eget luksusforbruk, enn at de ikke har råd til å betale formueskatten.

Hvorfor har vi formueskatt?

Det hevdes ofte at formueskatten er særnorsk. Det er ikke helt riktig, for slik formueskatt finnes også i Sveits og i Frankrike. Men fakta er at beskatning av store rikdommer generelt sett ikke er høy i Norge, men det vanligste i andre land er skatt på eiendom og ikke minst arveskatt. Arveskatt er jo en type utsatt formueskatt som betales når en ny eier skal overta formuen. Arveavgiften ble avviklet av Solberg-regjeringa.

Formålet med formueskatten er å hindre at det oppstår for store ulikheter i rikdom og makt. Når mange rikinger har flyttet til Sveits er ikke hovedproblemet formueskatten, men å utsette forfalt skatt så lenge at skattekravene blir slettet – eller at Listhaug og Solberg sletter den for rikingene.

Formueskatten er i praksis ofte den eneste skatten som de aller rikeste betaler. Mange av dem vil bli nullskatteytere uten formueskatten. Det gjør i hvert fall noe med min skattemoral hvis det skal være slik at det bare er vanlige lønnsmottakere som skal betale skatt til veier, sykehus, forsvar, politi osv – mens de rikeste slipper.

Det ser ikke ut til at formueskatten har vært et økonomisk problem for de rikeste. Næringslivet opplever ikke tilbakegang, men vekst. Antallet milliardærer har økt kraftig. Problemet er vel snarere at milliardærene er blitt så rike at de er blitt grådige. De vil ha større politisk innflytelse gjennom krav om at velferdsstaten må svekkes – det offentlige må bruke mindre penger – for at de skal bli sittende igjen med stadig mer.

Hva er problemet vi burde diskutere?

Samtidig med at det stilles krav om at formueskatten må bort, kommer  SIFO med en rapport finansiert av Unicef Norge. Rapporten avdekker at enslige forsørgere har blitt kraftig rammet av de siste årenes økning i utgifter, spesielt på matvarer. Foreldrene strekker seg langt i å dekke barnas behov. Men halvparten av familier med enslige forsørgere rapporterer om lav matsikkerhet. Det betyr at de sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine. Mange har måttet hoppe over måltider eller la være å kjøpe nødvendige matvarer. Dette gjelder særlig for familier med lav inntekt og for de som mottar sosialhjelp.

Dette burde være tema i valgkampen, ikke om de rike skal bli enda rikere.

Vi er mange som er opprørte og fortvilte over folkemordet til Israel i Gaza og på Vestbredden. Det er grusomt å høre nyhetene om barn som dør av sult, om folk som blir skutt i matkø, om sykehus som bombes. FNs generalsekretær Antonio Guterres satte ord på det nylig da han sa at det er et moralsk nederlag for hele verden at vi ikke får stoppet drepingen i Gaza.

Jan Kr. Akerholt er også opprørt over myrderiene og handlingslammelsen i et innlegg i Tønsbergs Blad. Han kritiserer AP-regjeringa for ikke å gjøre nok, og mener at derfor bør regjeringa byttes ut etter valget. Det er bra at Gaza og palestinerne trekkes inn i valgkampen. Men om vi får en borgerlig regjering blir det verre. FrP og KrF er tydelige Israel-venner. FrP vil i tillegg også flytte den norske ambassaden fra Tel Avis til Jerusalem i strid med folkeretten. Høyre har gitt beskjed om at de mener at den norske regjeringas utenrikspolitiske engasjement i Midt Østen, bør reduseres. De angrep også AP-regjeringa da de valgte å anerkjenne Palestina som egen stat.

AP-regjeringa har i europeisk sammenheng vært mer tydelig for Palestina, enn mange andre regjeringer. Det har ikke skjedd av seg sjøl: De har vært utsatt for et kraftig press fra solidaritetsbevegelser, humanitære organisasjoner – og partier som SV. I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i sommer, fikk SV igjennom at det skal komme et lovforbud mot handel med Israel i de okkuperte områdene.

Det nytter ikke med dialog med Israel. De må møtes med tiltak som rammer landet. Oljefondet  har investert mer enn 220 milliarder kroner i selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Gaza og Vestbredden og 40 milliarder i selskap som selger våpen til Israel. Det gjør det norske oljefondet til den største europeiske investoren i israelsk okkupasjon.  SV har foreslått at Oljefondet straks må trekkes ut av denne støtten til krig og okkupasjon. Det er et krav som har støtte fra over 50 humanitære organisasjoner og LO-kongressen. FN har også kritisert disse investeringene.

SV mener også at det er nødvendig med en mer omfattende boikott av Israelske varer og av firmaer som handler med Israel. En slik boikott hadde stor betydning i kampen mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Der gikk også Norge først ut og vedtok boikott, så kom andre land etter.

Akerholt har ellers helt rett i at Israel ikke kan holde på slik de gjør, uten støtten fra USA. Det er derfor nødvendig å stå opp mot Trump. Også her har SV vært tydeligere enn den sittende regjeringa.

Konklusjon: Palestina bør bli en del av valgkampen. For oss som er opprørt over Israels pågående folkemord er det nødvendig at det ikke blir noen ny borgerlig regjering. For de som mener at den sittende regjeringa må gjøre mer, vil støtte til SV være en støtte til å presse regjeringa i en mer Palestina-vennlig retning.

(Innlegg sendt Tønsbergs Blad)

Det er mange ti-år siden vi har diskutert utenrikspolitiske saker så mye som vi gjør nå. Avisene, radio og TV er fulle av skremmende nyheter om krig, – og faren for spredning og bruk av atomvåpen. Nei til Atomvåpen har arbeidet mot utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen siden 1980-tallet. Norge kan spille en nøkkelrolle for å hindre at atomvåpen blir viktigere i internasjonal politikk.

Store aviser og mediehus har laget valgomater som skal veilede velgerne i å velge parti foran høstens stortingsvalg. Også valgomatene bærer preg av at utenrikspolitikk er blitt viktigere. Likevel har ingen av dem spørsmål om hvilke partier som vil at Norge skal slutte seg til den internasjonale forbudstraktaten mot atomvåpen til tross for stor offentlig debatt om dette de siste årene. Nobelkomiteen har til og med delt ut fredsprisen til arbeidet for atomvåpenforbud to ganger de siste årene. Som et supplement til valgomatene har Nei til Atomvåpen undersøkt hva de ulike partiene mener om atomvåpenforbudet, om opprettelse av en nordisk atomvåpenfri sone samt på hvilken måte atomvåpen kan utestenges fra Oljefondet.

FNs atomvåpenforbud (TPNW)
Samlet sett er det fortsatt en bred støtte til FNs atomvåpenforbud. Rødt, SV, AP, SP og KrF fortsetter å sette forbudstraktaten som et viktig verktøy mot atomvåpen i sine partiprogrammer. MDG har ikke lengre henvisning til forbudet, men har gjennom sitt arbeid på Storting vist en fortsatt støtte.

Noen partier har litt bedre tid enn andre når det gjelder å slutte seg til atomvåpenforbudet. AP skriver i sitt program at «Den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke mulig for NATO-land som Norge å undertegne, uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse. Det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet.» Også SP mener at «Det er et mål på sikt at Norge skal signere FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen.» Rødt, SV og Kristelig Folkeparti har ikke noe slikt forbehold.

Venstre, Høyre og FrP støtter ikke forbudet. Venstre har tidligere støttet forbudet, men endret standpunkt på sitt landsmøte. SV nevner også at de vil gå inn for at NATO skal gå bort fra sin doktrine om førstebruk av atomvåpen – altså at NATO tillater sine medlemsland å svare på et konvensjonelt angrep med bruk av atomvåpen.

Nordisk atomvåpenfri sone
Atomvåpenfri sone er det kun SV som skriver om i sitt partiprogram. Dette er en ide NTA støtter og oppfordrer partiene til å inkludere i sine programmer. Dette betyr ikke at de andre partiene er imot. Tvert om har vi hørt flere aktører som kunne være positive til et slikt forslag. Men for øyeblikket står SV alene i ha dette skriftlig.

Oljefondet
På tematikken rundt Oljefondet er det stor variasjon i hva partiene mener. Det er bred enighet om at Oljefondet skal styres etter etiske prinsipper, men hvordan disse prinsippene defineres er det uenighet rundt. Rødt, SV, MDG og KrF har alle sterk politikk på at Oljefondet ikke skal investere i våpenindustri, og har tidligere foreslått flere tiltak på Stortinget for å utestenge atomvåpenprodusenter fra fondet. AP, SP og Venstre har indikert at de mener dagens retningslinjer er gode nok. Mens Høyre og FRP får bunnscore som begge ønsker slike investeringer velkommen. Nylig stemte Stortinget over et forslag fra FrP om å åpne Oljefondet får investeringer i atomvåpen. Her ble FrP stående aleine, Høyre stemte ikke for det.

Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet skriver om generell støtte til nedrustningsarbeid. I FrPs program nevnes ikke hver fred, nedrustning eller atomvåpen.

Innlegg i Tønsbergs Blad fra Christina Grefsrud-Halvorsen, Elise Løkø og Lars Egeland – kommunestyremedlemmer for SV i Tønsberg. Bildet er tatt på kommunestyremøtet i mai.

Den økonomiske situasjonen i Tønsberg er alvorlig. Generasjonsprinsippet tilsier at vi skal levere videre en kommune i like god stand som vi sjøl fikk den. Vi trenger både å kutte utgifter og å øke inntektene. Kommunestyret må ha kunnskap om konsekvensene av de vedtak man fatter – både når det gjelder kutt og muligheter for nye inntekter. 323 av 357 kommuner har eiendomsskatt. Mange av dem er blant de mest effektive kommunene fordi de har muskler til omstilling.

Slik argumenterer Kommunedirektøren i Tønsberg for at kommunen skal få utredet konsekvensene av innføring av eiendomsskatt i Tønsberg. Dessverre kan det se ut til at kommunestyret sier nei til å få slik kunnskap.

Nå har kommunedirektøren fremmet forslag om kutt på 106 millioner kroner i inneværende år. Siden halvparten av året er gått, betyr det i praksis en innsparing tilsvarende det dobbelte i årseffekt. Det er dramatisk. Det er kutt i SFO, skole, barnehage, kultur, eldreomsorg osv som vil føre til sterkt reduserte tjenester. Utover det er det også helt midlertidige innsparinger som kutt i vedlikehold av kommunale eiendommer som fører til at vi skyver utgifter over til de som kommer etter oss. Det samme gjelder salg av kommunale eiendommer som bare kan selges en gang.

Eiendomsskatt er en usosial skatt, hevder noen. Vi sier tvert om: Skatt på eiendom er blant annet at kommunen får en del av den verdistigninga av fast eiendom som boligeierne har fått blant annet som følge av at de kan trekke fra renteutgiftene på skatten. Bolig er en formue som du ikke kan stikke vekk i utlandet. I praksis er det en sterk sammenheng mellom folks inntekt, størrelsen på rentefradrag de har trukket fra på skatten, og størrelsen av boligen. Sånn sett er eiendomsskatt atskillig mer sosial enn f.eks. bompenger som belastes folk likt, uavhengig av inntekt.

I tillegg er det slik at eiendomsskatten kan innrettes på mange ulike måter. Når vi fra SV tidligere har foreslått eiendomsskatt, har vi lagt inn et bunnfradrag som betyr at alle med boliger til en markedsverdi under 6 millioner skal slippe å betale skatt. Hvis vi nå vil at kommunedirektøren skal utrede eiendomsskatt er det mulig å legge inn parametre som at eiendomsskatten bare skal ramme de med de største eiendommene, og at flertallet ikke skal betale denne skatten. I tillegg kan vi bruke deler av inntektene til å hindre prisøkning på kommunale tjenester, slik at flertallet av innbyggerne vil komme likt ut eller tjene på eiendomsskatten.

 Å verne de med minst inntekt er viktig for SV. Hvis det også er viktig for høyrepartiene, kan vi bli enige om slike begrensninger. Foreløpig ser det imidlertid ut til at høyrepartiene først og fremst er opptatt av å verne de med høy inntekt og store hus.

Ofte fortelles det om fattige minstepensjonister som bor i store og dyre hus. Helt konkrete eksempler på dette er vanskelig å finne. Men vi kan også vedta en mulighet for å søke om fritak for eiendomsskatt for folk med lav skatte-evne.

Tønsberg kommune står foran store omstillinger. Skal vi varig effektivisere driften, krever det også noen økonomiske muskler. Kommunestyret har vedtatt å redusere antallet heldøgns omsorgsplasser. Da må det legges til rette for at folk kan klare seg lenger hjemme med hjelp fra kommunen. Det krever bygging av gode boliger der eldre kan få noen tjenester og ha god sosial omgang sammen med nærhet til butikker, som vil koste penger.

Kutt i offentlige tjenester rammer de som trenger kommunens tjenester mest. Veldig ofte vil det være folk med dårlig råd, enten det er mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre – eller barnefamilier. Det er barn, unge, eldre og syke som må betale prisen for de harde kuttene som er alternativet til eiendomsskatt. Hvis man skal kalle seg en ansvarlig politiker har man ikke noe valg nå. Eiendomsskatt må utredes.

En våpenhvile-avtale i Ukraina betyr at man slutter å skyte på hverandre. Det er selvsagt bra, men ikke nok for en varig fred. Derfor trenger vi en permanent fredsavtale. Forskjellen mellom en fredsavtale og en avtale om våpenhvile er at førstnevnte skal kunne føre til fred i en overskuelig framtid. Skal den gjøre det, kan den ikke innebære at Ukraina blir overkjørt. I tillegg må den føre til avspenning som et grunnlag for varig fred. Det betyr at avtalen etter NTAs mening, også må omfatte atomvåpenspørsmål i Europa. 

Flere har nå innsett at det ikke gir trygghet å være under USAs atomvåpenparaply. Avskrekkingen er ikke troverdig. USA vil ikke ofre New York for å reagere på f.eks. et angrep mot de baltiske statene Finnmark. NTA har aldri trodd på denne avskrekkingen. Med Trump i presidentstolen skjønner de fleste at det er «America first». 

Dermed har Frankrike kommet på banen og tilbyr seg selv som et europeisk alternativ – det vil si å avskrekke Russland med de franske atomvåpnene. Heller ikke denne avskrekkingen er det mange som tror på. Dermed har det kommet forslag om at vi må utvikle egne nordiske atomvåpen. Vi kan ikke stole på en populistisk høyre-ekstrem Trump, nå må vi potensielt samarbeide med aktører som sverigedemokratenes Jimmy Åkesson. Analysen som ligger bak forslaget om egne atomvåpen er at siden vi ikke kan stole på at andre land vil risikere eget land for å forsvare oss, kan vi kun stole på oss selv. Det innebærer i prinsippet en tro på at verden blir et tryggere sted om alle land har sine egne atomvåpen. Her burde det være åpenbart for de fleste: Verden blir ikke et tryggere sted om flere land har atomvåpen. 

Hvis det er slik at vi ikke kan stole på amerikanerne eller franskmennene og at det ikke gjør oss tryggere med flere land med atomvåpen, har vi bare én ting å gjøre: Satse på trygghet uten grunnlag om at den skal forsvares med atomvåpen. Det er det mest troverdige alternativet. 

Skal vi utvikle egne atomvåpen, blir vi et åpenbart bombemål, ikke minst i perioden fra en beslutning om å utvikle atomvåpen er tatt og før de er ferdige. 

Under krigen i Ukraina har vi levd under trusselen om at det kan skje en utilsiktet eller tilsiktet opptrapping som fører til at atomvåpen blir brukt. Blir de først brukt, vil det trolig ikke la seg stanse før vår sivilisasjon har fått ubotelige skader. Det betyr at vi lever som gisler under atomvåpnene. 

Hvis en fredsavtale skal være noe annet enn en pause hvor partene kan ruste opp, må fredsavtalen innebære avspenning og tillitsbyggende tiltak. Ukraina skal bygges opp igjen. Som samfunn har vi store utfordringer i å utvikle en velferdsstat med større grad av likhet og demokrati,  som et forsvar mot høyreekstremisme. 

Trump gir doble signaler som kanskje kan forstås ut fra hans erfaring som forretningsmann: Han har muligens lavere terskel for å bruke atomvåpen. Hvorfor skal man ellers ha dem, om de ikke kan brukes, spør han. Samtidig gir han signaler om at atomvåpen burde fjernes – fordi det er meningsløs bruk av penger. Putin har tidligere sagt seg interessert i å drøfte atomvåpen i Europa. Begge stater har avtaler med land i Europa som gjør at det i dag finnes over 100 atomvåpen på europeisk jord.

Skal vi få en trygg fred, og unngå en videre utvikling av en kald krig mellom stormaktene, må kravet være at alle atomvåpen fjernes fra Europa. Både de som er utplassert fra vestlig side og russernes våpen. Det kan være en start på ytterligere avtaler også for strategiske langtrekkende våpen. 

Vi kan ikke se på at elbil-ladeplassene står tomme og kommuner taper penger. Tønsberg kommune har elbil-ladeplasser på Stjernetomta, ved Svømmehallen og ved Svend og Lena Foyns arbeiderboliger. Der kan alle se at mens de «vanlige» parkeringsplassene er besatt, så står ladeplassene ledige. Det er ikke fordi det ikke finnes elbiler. Det er det, men de står på vanlige p-plasser. Jeg skjønner om det provoserer noen, når de selv er på jakt etter parkeringsplass. Årsaken er åpenbar: Det er for dyrt. Tønsberg kommune tillater seg å ta dobbelt så høy pris for strømmen som ved hurtiglading, til tross for at man bare får 2-4 Kwh strøm. Det blir kanskje 20 ganger så dyrt som ved hjemmelading.

Kommunedirektøren har slått alarm om dårlig økonomi i Tønsberg. Da burde det bekymre både administrasjon og politikere at vi har dyre parkeringsplasser som ikke blir brukt og som dermed ikke gir inntekter. Mine beregninger er at om dekningsgraden på ladeplassene hadde vært på nivå med dekningsgraden på øvrige parkeringsplasser, ville det gitt økte inntekter til kommunen på bortimot en halv million i året. Det er enkelt å gjøre noe med: Det er bare å senke prisen.

Etter min mening er det mindre og mindre behov for vanlig lading på dagtid fordi de fleste har hjemmelading. Ladinga har derfor først og fremst som oppgave å være et tilbud til de som bor i byen uten mulighet til hjemmelading, og som har, eller ønsker elbil. Derfor har jeg tidligere foreslått at ladeplassene kunne åpnes for fossil-biler på dagtid og forbeholdes elbiler på kveld og natt. Det mener administrasjonen ikke er lov. Alternativet er å gjøre parkeringa på elbilplassene gratis, men å ta betalt for strømmen med f eks 6 kr timen som er det samme som andre bilister betaler på disse plassene på dagtid. 6 kr timen for lading om kvelden er fortsatt kanskje dyrt, men atskillig billigere enn dagens sats på 15 kr for to kwh. Jeg tror det ville gjort det enklere for mange å ha elbil i byen. Dermed ville kommunen tjene penger samtidig som man bidrar til å legge til rette for å oppnå klimakutt. Alternativt kunne man gjøre som mange andre byer har gjort: ta betalt for parkering, men la strømmen være inkludert.

Jeg synes det var gode argumenter. Men at kommunen kan tjene penger samtidig som brukerne blir fornøyd, gjorde ikke inntrykk på medlemmene i Utvalg for Miljø, teknikk og næring i Tønsberg da jeg tok saken opp i går. Dette var ikke noe de var interessert i, med unntak av MDG. De ville heller ikke la administrasjonen se nærmere på saken. De ville vente til det til høsten kommer en sak om overordnet ladepolitikk i Tønsberg. Men de glemte at det er en sak som de selv har bestemt skal være så overordnet at den ikke skal si noe om ladebehov i Tønsberg. Jeg foreslo da vi behandlet dette i fjor høst, at saken skulle gjøre det. Men flertallet mente at det kunne vente til tidligst 2026. Kommunens kvern maler altså særdeles langsomt og i mellomtida løper utgiftene.

Nå kan man selvfølgelig si at en halv million ikke redder Tønsberg eller gjør at vi oppnår kommunens klimamål. Men samtidig svekker det inntrykket av at kommunen egentlig har dårlig råd når man ikke vil plukke slike lavthengende frukter. Jeg ergrer meg hver gang jeg går forbi de tomme ladeplassene og tenker at sannelig: Denne kommunen har god råd som kan la slike plasser stå tomme.

Nedenfor følger et innlegg til Tønsbergs Blad, blant annet som et svar til Erik Holmelin, skrevet av Stein Vidar Samuelsen, Lisa Winther og meg i Oslofjordgruppa til Vestfold SV.

For ikke så mange ti-årene siden var Oslofjorden en av landets fiskerikeste fjorder. Nå er tilstanden kritisk. Havforskningsinstituttet peker på at overfiske er en viktig grunn til at økologien i fjorden er i ferd med å ødelegges. Det tar tydeligvis tid for noen å ta dette innover seg. Et eksempel på det er Erik Holmelins innlegg der han mener at de foreslåtte restriksjonene for fisket er for omfattende.

Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift med ytterligere begrensninger i fisket i fjorden. Erik Holmelin mener at restriksjonene som foreslås er for omfattende, vi mener de ikke er omfattende nok. Han peker på at fisket har hatt stor betydning på kysten. Nå er det stort sett avviklet fordi det ikke er fisk igjen. Det eneste som er igjen av kommersielt fiske, er reketråling. Reker har fortsatt en bærekraftig bestand som kan og bør beskattes mener Holmelin.

Selv om fjorden er tom for fisk, er det reker der, skriver Holmelin. Det er kjernen i saken: Fjorden blir ikke frisk om vi fortsetter å fange reker. Torsken beiter på rekene. Rekene spiser plankton og alger som er i ferd med å drepe fjorden med lurv.  Oslofjorden problem er selvfølgelig ikke bare fisket. Men siden fjorden er i så dårlig stand bl.a. på grunn av nitrogen fra avløp og landbruk, har fiskestammene dårligere levekår. Målet er å gjenskape et velfungerende økosystem gjennom å stoppe tilførsel av nitrogen og å bygge opp igjen restfiskestammene.

Vi ser at høringsforslaget og lokal forskrift prøver å balansere miljø og næring. Det er en krevende øvelse. Oslofjordgruppa i Vestfold SV mener at forskriften ikke går langt nok i å verne fjorden. Forslaget legger til rette for like omfattende tråling i framtida som i dag. Vi mener at livet i fjorden med fisk og fauna må få ro og mulighet til vende tilbake.

Næring mot miljø.

Det foreslås tre nullfisksoner i fjorden, Indre Oslofjord, deler av Færder Nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark. Et stort område sør for Horten foreslås tillat fiske, dvs tråling, også bunntråling. Tillates et så stort område med fiske i fjorden som det nå legges opp til, vil det ta enda flere år å restaurere fjorden, hvis full restaurering i det hele tatt er mulig. Vestfold SV mener at tiltakene i forskriften er for svake. Vi mener det er uforsvarlig å tillate trålfiske i en nasjonalpark. Fiske med bunntrål ødelegger havbunnen og fiskens oppvekstsvilkår, og kan ikke tillates. I Øresund har det vært en annen fiskeripolitikk. Bunntråling har vært forbudt siden 1930-tallet! Det har gitt bedre bunnmiljø for fisken, beskatningen har vært lavere og det er mer stedbunden fisk. Det gir håp! Hele Oslofjorden må vernes, med fiskeforbud sør for nasjonalparkene og inn til Oslo. 

Vern hele fjorden.

Biologisk sett er et slikt tiltak det eneste riktige. Fjorden må få ro, den økologiske balansen må gjenopprettes. Yrkesfiske og fritidsfiske innenfor grunnlinja til fjorden, må stoppes i en periode på 10 år, som er tidsperspektivet departementet legger opp til. Horten kommune har vedtatt å gå inn for  å stoppe fisket i hele fjorden og kompensere fiskerne. Vi berømmer kommunestyret i Horten som så og vedtok dette. Vi oppfordrer andre å sende samme høringssvar.

Marin næring

Vi er enige med Erik Holmelin om at fiskerne må kunne få kompensasjon fra Staten for et fiskeforbud, men også at det er store næringsmuligheter i blåskjelloppdrett og annen marin næring. I tillegg vil det være behov for fiskernes kompetanse i tiltak for å rydde opp i fjorden.

Lars Egeland. Miljøpolitisk talsperson Vestfold SV
Lisa Winther. Gruppeleder Fylkestinget Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Stortingskandidat Vestfold SV.

Oslofjordgruppa. Vestfold SV

Forskningsstiftelsen SINTEF er involvert i det spennende prosjektet DESCRAMBLE i Italia. Nå dreier det seg om å bore 3 km ned i jordskorpa der det finnes såkalt superkritisk vann. Første prøveboring planlegges i 2026. Vannet har 374 grader men et trykk på 218 ganger lufttrykket på overflaten. I en fantasy-serie ville nok det superkritiske vannet fått navnet dragevann, sier fysiker Roar Nybø ved Sintef. Vannet klarer å transportere ti ganger mer energi enn vanlig vann og damp. Klarer forskerne å temme kreftene uten at teknologien bryter sammen, kan det bli en månelanding i jordas indre, skriver Gemini som utgis av NTNU og Sintef.

Det er spennende forskning. Det har vært gjort forsøk før på å temme dragevannet, men man har ikke lyktes. Det er utfordrende med elektronikk som skal tåle over 300 graders varme. Så hvorfor har vi det så travelt med å bygge ut annen rein energi i dette landet, når vi kan få energi fra dragevannet, spør Roar Langlete fra Motvind Vestfold i Tønsbergs Blad.

Svaret er åpenbart: Vi trenger å bygge ut ny energi nå, for å erstatte fossile brennstoffer som er i ferd med å ødelegge klimaet og som er den største trusselen mot naturen og dyrelivet i vårt land og i andre land. Halvparten av energien vi bruker er fortsatt fra fossile kilder. Vi trenger forskning og innovasjon ikke minst når det gjelder jordvarme. Men vi kan ikke kjøpe dette skinnet før bjørnen er skutt. Det er langt igjen til at dette er gjennomførbart, ikke minst at det er økonomisk mulig å få energi på denne måten. Det betyr at om vi skal ha håp om å stoppe klimaendringene og redde naturen, må vi ha fokus på å skaffe oss mer rein energi fra kilder som i dag er teknologisk modne: Det betyr utbygging av sol-energi, vindkraft til havs eller i områder som ikke har sårbar natur, tradisjonell jordvarme og bioenergi og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. En av disse energiformene er dessverre ikke nok – vi må benytte oss av alle.

Å drømme om andre energiformer betyr nå bare at vi utsetter å nå klimamålene til det er for seint. Det tjener ikke naturen eller dyrelivet.

Les mer i Gemini her: https://gemini.no/2015/10/skal-sette-verdensrekord-i-jordvarme/

Skal vi nå klimamålene, trenger vi å erstatte den fossile energien med rein, elektrisk kraft. Energikommisjonen anbefaler et mål om 60 TWh ny kraft, der 40 er nybygging og 20 er energieffektivisering. Men de siste årene har utbyggingen av ny elektrisitet stoppet helt opp. «Faktisk er det grunnlag for å si at stortingspolitikerne helt siden 2018 har prioritert å gjøre fornybar kraft og klimatiltak upopulært i befolkningen. Når våre lovgivende folkevalgte kappes om å appellere til motstandere av klimamålene, blir det vanskelig å oppfylle klimamålene innen 2030» skriver Ådne Naper som har analysert 2500 spørsmål, interpellasjoner og representantforslag fra Stortinget om kraftrelaterte saker, fra 1988 til 2024.

Den negative bølgen mot ny energi er anført av FRP og Rødt, særlig i spørsmål om vindkraft på land og til havs, elektrifisering av olje og gass, men også av transport, og ikke minst kraftutveksling med utlandet. De to partiene har hatt stor makt gjennom at de skremmer partier som Høyre og AP fra å stå opp for bygging av ny energi. Forskjellene mellom de to partiene er at FrP i realiteten avviser klimamålene, mens Rødt ennå ikke har sagt det åpent.

Lokalt har vi sett at Rødt stilte seg i spissen mot havvindprosjekt i Oslofjorden og f.eks. mot solkraftparken på Sem. De mobiliserte motstand som fikk andre partier til å bli stille. Lokalt har det vært SV som var kritisk til dette. Napers undersøkelse viser hvor viktig det er å ikke bli stille og la de som er negatuive til ny energi, få dominere. De må stilles til veggs som de som hindrer oss i å nå klimamålene.

Det samme ser vi nå med krisen om ny energi i regjeringen. Senterpartiet vil gå inn i en valgkamp der de risikerer angrep fra FrP og Rødt, hvis de sier ja til de tre fornybardirektivene. EU-motstandere har laget en historie om at dette handler om å miste kontroll med vår egen kraft. Dermed blir også EU-motstanderne ofre for sin egen historiefortelling. Regjeringa foreslår ikke å innføre det omstridte Fornybardirektivet fra 2023, men det gamle fornybardirektivet fra 2018. Det er ikke slik at dette stiller krav som gjør en ansvarlig konsesjonsbehandling av vindkraft eller solkraft umulig. Kravet er at en konsesjonsbehandling ikke skal ta lenger enn tre år. Det burde vi kunne klare. Kommunene har fortsatt vetorett. Sverige har innført direktivet, der sa kommunene nei til 12 av 15 søknader om vindkraft. I to tilfeller sa Forsvaret nei, bare en ble godkjent.

Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen, har støttet regjeringa når det gjelder direktivene. De tre direktivene representerer ingen trussel mot norsk natur eller kraftpris, men økt trygghet for at energisparing faktisk skjer, skriver han i Klassekampen.

Jeg kan våkne om natta og tenke at alt går til helvete og at vi ikke klarer klimamålene, og at det er på grunn av folk i Rødt som avviser alle former for ny energi. Det er jo slik at det ofte er populært å si nei til alt nytt. Men da påtar man seg et alvorlig ansvar for framtidige generasjoner.

Naper påpeker altså at det skjedde et skifte på Stortinget fra 2018 der ny energi blir omtalt negativt, og ikke som en løsning på klimakrisa. For vindkraft og elektrifisering er det tydelige og brå skifter i oppslutningen, fra solid positiv til solid negativ. Man skulle tro at de økte strømprisene vil føre til et press på utbygging av ny energi. Men det skjedde heller ikke. Spesielt er det Rødt som ikke ser ut til å anerkjenne noen sammenheng mellom kraftproduksjon og strømpriser. «Det har vært knyttet større prestisje i motstanden mot vindkraft, elektrifisering og kraftutveksling, enn i kravet om å nå klimamålene,» skriver Naper. «De som er imot klimatiltak engasjerer seg aktivt, mens de som er for klimatiltak forholder seg i større grad i ro. «

Kan være et bilde av vindmølle