Feeds:
Innlegg
Kommentarer

erling borgen26. august er det 72 år siden atombomba ble sluppet over Hiroshima. Seduko Thurlow var en av ofrene fra Hiroshima som var til stede i FNs hovedforsamling 7. juli i år da et massivt flertall på 122 land stemte for traktaten som skal forby atomvåpen. Vestfold SV vil markere Hiroshima-dagen med et åpent møte der NRKs tidligere utenrikskorrespondent Erling Borgen vil snakke. Han var til stede under forbuds-forhandlingene i New York på vegne av Nei til Atomvåpen.

Norge deltok ikke i forhandlingene. Seduko fra Hiroshima kalte det en skam: Norge kan ikke kalle seg en fredsnasjon før landet slutter seg til dette, sa hun. Men utenriksminister Børge Brende avviser at Norge skal ratifisere traktaten. Mens faren for bruk av atomvåpen i dag betraktes som større enn under den kalde krigen, bidrar utenriksministeren til å svekke en FN-traktat framforhandlet av tre firedeler av FNs medlemsland. Ikke alle land har ratifisert avtalene om forbud mot bruk av kjemiske våpen, biologiske våpen, landminer eller klasebomber. Men Norge har gjort det. Vi sto faktisk i spissen for forbudene mot landminer og klasebomber. Forbudet mot atomvåpen har som formål å gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje. Forbudet skal hindre ytterligere spredning, og bidra til å presse dagens atommakter til nedrustning.

 

Spørreundersøkelser viser ikke bare at folk støtter kravet om at Norge må støtte forbudet mot atomvåpen, men også at hele 77% av befolkningen mener at utenriks- og forsvarspolitikk må inn i valgkampen.

Bakgrunnen for forbudet er faktisk et initiativ tatt av den rød-grønne regjeringen, som Solberg-regjeringa har gått mot, mens AP er rimelig uklare. Derfor har SV har stilt som et krav for å støtte en ny regjering, at den må være villig til å slutte seg til forbudet.

Vi mener at Norge må bli en aktiv fredsnasjon. En rekke fredsorganisasjoner i Norge har samlet seg om 7 fredspolitiske krav som SV støtter.

Det første skrittet er å arbeide for ratifisere avtalen om atomvåpenforbud. Når 50 land har ratifisert avtalen blir den gjeldende folkerett. Dette mener jeg at Norge kan gjøre også innafor rammene av NATO.

Deretter må en ny regjering si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Norge har i hele etterkrigstida sagt nei til utenlandske baser på norsk jord. Stasjoneringa av 300 US-marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolking av denne politikken. Norge har tidligere hatt en politikk for berolige framfor å avskrekke Russland. De amerikanske soldatene på norsk jord er et skritt vekk fra dette. Med den nyvalgte amerikanske presidenten er det ikke betryggende at vi i større grad enn tidligere legger vår skjebne i amerikanske hender.

SV støtter kravet om en gransking av Norges rolle i NATOs bombing av Libya. Norge var et av de mest aktive landene. Det er flertall på Stortinget i dag for en slik gransking, så initiativet ligger hos regjeringen. Det er særlig beslutningen om deltaking og krigføringas legitimitet etter folkeretten, som må granskes.

Norge må styrke kontrollen med norsk våpeneksport og eksport av militært utstyr. Vi er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet. Sprengstoffet i dronene som brukes av amerikanerne kommer f.eks. fra Norge. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitær-retten, må ikke få kjøpe norsk militært utstyr.

SV krever også at Norge trekker tilbake sine militære bidrag i Syria. Siden 2016 har norske spesialstyrker bistått syriske opprørsgrupper i Jordan. Det folkerettslige grunnlaget for dette er tynt, og vi mener Norge kan bidra på mer fruktbare måter.

Norge har bidratt konstruktivt som fredsmekler i flere konflikter, f.eks. i Colombia. Dette arbeidet kan etter SVs mening styrkes ytterligere.

 

 

 

 

Protest in support of arrested Cumhuriyet newspaper journalistsMandag morgen startet rettsaken mot 17 journalister og medarbeidere i den venstreliberale avisa  i Istanbul i Tyrkia. Det dreier seg om en av de siste uavhengige mediene i landet. Presseansvarlig i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Harlem Desir og lederen av organisasjonen Reportere uten Grenser, Christian Mihr oppfordret den tyrkiske regjeringa regjeringa til å stoppe prosessen og frigi journalistene. Beskyldningene om at journalistene har støttet terrororganisasjoner betegnet Mihr som totalt absurd, i følge den tyske avisa Tageszeitung.

Rettsaken har vakt enorm internasjonal oppsikt, ikke minst fordi den store prosessen føyer seg inn i en rekke av arrestasjoner av menneskerettsforkjempere og journalister i landet.  10 av de tiltalte har sittet i 267 dager i varetekt. De tiltalte risikerer opp til 43 års fengsel i følge Tagesschau på den tyske TV-kanalen ARD. Ved åpningen av rettsaken skulle fungerende redaktør av Cumhuriyet uttale seg til anklagene mot han. Han benytta anledningen til å protestere mot soningsforholdene der han ikke får motta brev eller informasjon utenfra, og der hans notater til forberedelse av sitt eget forsvar, ble beslaglagt.

Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel gikk ut for noen få dager siden og endret Tysklands forhold til Tyrkia. Landet er ingen rettstat, sa han, og anklagene mot journalister har bare som formål å kneble kritiske stemmer. Gabriel advarte tyskere som vil reise til Tyrkia. Det tyske utenriksdepartementets reiseråd er å «utvise ekstrem forsiktighet». Hvis folk vil reise til landet, må de registrere oppholdet ved ambassaden eller konsulat.

Mens dette skjer er det stille fra det norske utenriksdepartementet og utenriksminister Brende. Er det et nytt eksempel på den norske NATO-serviliteten?

 

Osmoderma_eremita_noLurer du på hvor du kan finne kantarell i Vestfold? En mulighet er da å gå inn i databasen Artsobservasjoner.no. Der er det daglig over 5000 rapporteringer av arter – planter – dyr – insekter, også sopp.  Bak rapporteringene står mennesker som du og jeg som går tur og legger merke til hva vi ser. Amatører og ikke minst hengivne aktører fra frivillige organisasjoner.

Bak databasen står foreningene for ornitologi, botanikk, zoologi, entymologi, og sopp og nyttevekster – foreninger som samarbeider i SABIMA, som er en felles miljøorganisasjon for de biologiske foreningene.  Det er en helt enestående database – den tredje største artsdatabasen i verden, til tross for at Norge kun har noen promiller av verdens arter.

Magne Flåten i Tønsberg er ansatt i Sabima med oppgave i å bistå med databasen. I tillegg er han en aktivist for biologisk mangfold og ekspert på bl.a. flaggermus. Som forkjemper for deling av kunnskap har han også skrevet tusenvis av artikler til wikipedia på ulike språk. Flåten og jeg har tatt en kopp kaffe sammen og snakket om viktigheten av å ta vare på biomangfoldet.

En av Flåtens interesser er også slektsforskning. Kona hans er nordfra og han vil gjerne ha foto av gravsteiner for å kvalitetssikre opplysninger om hennes slekt. Siden han ønsket slike bilder fra andre, ville han sjøl bidra med å fotografere gravstøtter i vårt distrikt. Halvparten av opplysningene fra kirkevergene er ikke korrekte i forhold til hva som står på gravsteinene, sier Flåten.  Mens han en dag i 2008 fotograferte gravsteiner på Tønsberg gamle kirkegård, oppdaget han en eremitt bille. Andre kirkegårdsbesøkende har nok også sett denne billen, men Flåten visste hvor enestående funnet var. Før Flåten så denne billen, hadde den nemlig ikke vært sett siden slutten av 1800-tallet, til tross for iherdig leiting. Flåtens funn bidro til mer leiting, men nå har man konkludert med at billa i Norge kun lever på Tønsberg gamle kirkegård.

Eremitt-billen lever bare i vedmulden i hule gamle løvtrær og kan bare forflytte seg maksimalt 200 meter. DNA-analyser har vist at den er samme type som finnes i Sør-Sverige. Til Tønsberg kirkegård har den kommet i en tid da det store flere hundre år gamle løvtrær med maksimal avstand 200 meter hele veien fra Sverige. Det var kanskje i vikingtida. Nå er trærne hugget, unntatt på kirkegården.

Det var nære på.  I Tønsberg hadde man kuttet toppen av askealleen på kirkegården mot jernbanen for å hindre at greiner falt ned på kjøreledningen. Dermed råtnet trærne og skapte gode forhold for eremitt-billa. Et halvt år etter at Flåten fant dem, var planen å fjerne trærne helt. Det skjedde heldigvis ikke. Billa var fjerna fra den såkalte rødlista over truede arter, fordi man trodde den var utrydda i Norge. Når den ble funnet tok det ikke lang tid før den ble freda av den rød-grønne-regjeringa.

Hver dag utryddes det arter i Norge, sier Flåten. Vi vet ikke betydningen av alle artene. Det er som om å sitte i et fly og plukke ut skruer av veggene. Flyet tåler sikkert at en skrue er vekk, men vi vet ikke hvilken skrue som er den som til slutt får flyet til å ramle sammen. Slik er det også med det biologiske mangfoldet. Siden datteren min ble født er vi blitt dobbelt så mange mennesker på jorda, mens antallet dyr er blitt halvert, sier Flåten. Hvis vi veier alle pattedyra i verden så er 2/3 av vekta husdyra våre, nesten en 1/3 er mennesker – bare 2 % er ville pattedyr, påpeker han og er forargret over at til og med harepus nå er blitt en truet art.

Det er arealendringer som utgjør den altoverveiende trusselen mot biologisk mangfold. Bygging av kjøpesentra, boliger, veier osv. Pressen er flink til å lage oppslag om utbyggingsprosjekter som er blitt stoppet på grunn av en sommerfugl eller en salamander. Men det er først og fremst snakk om utbyggere som ikke har gjort jobben sin. Det første de må gjøre før de starter planlegginga av utbyggingsprosjekter, er å sjekke om det finnes fredete eller rødlista arter på utbyggingsstedet.

Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering. Spesielt i disse områdene er det viktig å ta vare på naturområdene. Det betyr at boligbygging og næringsutbygging må skje på «brukt jord» i allerede etablerte sentra. At den unike eremitt-billa nettopp befinner seg i Tønsberg sentrum viser hvor viktig det er å verne biomangfoldet også i byene.  Den bør bli et symbol på at vi skal stoppe utryddingen av arter, som vi har forplikta oss til skal skje innen 2020.

Eremitt-billen er en av 8 prioriterte arter i Norge. Prioriterte arter var et nytt virkemiddel som ble innført med Naturmangfoldsloven i 2009 og som ikke bare verner arten, men også leveområdene. “Noe av det viktigste jeg har gjort som miljøvernminister er å få til den nye naturmangfoldloven, « har SVs miljøvernminister Erik Solheim sagt: « Dette er den viktigste loven på 100 år!» Loven er god, men må brukes mer aktivt av myndighetene!

Skal vi ta vare på naturen og biomangfoldet,  må vi lære å bli glad i den og ha kunnskap om den.  Det lærer vi gjennom å bruke den. Derfor er friluftslivet så viktig, ikke bare for folkehelsa ved at vi beveger oss mer. Det daglige friluftslivet i nærmiljøet er viktigst. Kveldsturen i nabolaget. For min del betyr det turen over Slottsfjellet med bikkja om morgenen og turen ut til Holmen Våtmarksenter og fugletårnet der, på ettermiddagen. Det må tilrettelegges bedre for friluftsliv i nærhet til byer og tettsteder. Mer skog må vernes. Halvparten av de truede artene i Norge lever i skogen. Vi har mye skog, men bare 2,4 % av den er eldre enn 160 år. Det er denne gammelskogen som er mest verdifull i økologisk betydning.

 

ta toget på alvorDet er viktig å høre på lokalpolitikerne – og andre innbyggere. Derfor sendte BANE NOR forslaget til hvilke traseer de ønsker å utrede for jernbane i Tønsberg, ut på høring. Det kom en massiv tilbakemelding om at også dagens trase – Jarlsbergalternativet – burde utredes videre. Det signalet tok Bane Nor og vil inkludere dette alternativet i det videre arbeidet.

Det er Bane Nor som er utbygger. Men det er viktig at de utreder alle sider ved jernbaneutbygginga som kan gi lokale og sentrale myndigheter beslutningsgrunnlag for å bestemme hvilke trase de ønsker utbygd. Det vanlige i slike saker er at lokale myndigheter ber om mer utredning. Det spesielle i denne saken er at de krever mindre utredning, det vil si at Nøtterøykorridoren ikke skal utredes. Enda mer spesielt er det at stortingsrepresentanter/kandidater fra AP, H og FrP lover å bruke sin innflytelse overfor Samferdselsdepartementet til å hindre at Bane Nor med egne penger skal få utrede en av traseene som de ønsker å vite mer om.

Det er konflikter knyttet til alle tre traseene: Nøtterøytraseen skaper konflikt i forhold til Kanalkryssingen. Slottsfjell/Vear-traseen kan skape konflikt i forhold til bomiljø på Korten samt fuglereservatet. Jarlsberglinja skaper konflikt med tanke på kulturlandskap, samt at man evt må vrake Barkåker-tunnelen og lage ny trase over Solvang. Bane Nor legger stor vekt på oppdraget fra Stortinget om at stasjonene skal ligge i bysentrum. Det er det bare mulig med Nøtterøyalternativet. Jeg har forespurt flere eksperter på byutvikling, men ingen klarer å komme på noen byer som har lyktes med sin byutvikling gjennom å flytte jernbanestasjonen fra bysentrum. Dette blir en vanskelig avgjørelse som skal fattes når utredningene er ferdige. Det gjør at vi vil trenge mest mulig kunnskap.

Tønsbergs Blad tror at kostnadene blir for store hvis man utreder en tunnel. Det vil jo vise seg. Her er det mange muligheter: Helt eller halvt nedsenket trase langs kirkegården og det gamle jernbanesporet sørover. Så kan man se på både bro og senketunnell under kanalen. Deretter skal toget uansett inn i tunnel for å dukke opp ved en framtidig bro over Vestfjorden. Det er også pussig at en mediebedrift som TB gjør seg til talsmann for et krav om mindre kunnskap.

Vegvesenet er i gang med å utrede framtidig Nøtterøy-forbindelse for bil. Et nesten enstemmig bystyre i Tønsberg sa nei til bro fra Kaldnes til Korten. Alternativet blir likevel utredet. Da dette ble behandla brukte ikke SV kreftene på å kjempe mot en slik utredning. I stedet sloss vi – sammen med fylkesmannen – for at også kryssing ved dagens Kanalbro skulle utredes. Dessverre ble det ikke vedtatt. Det betyr at om utredningen skulle vise at en kryssing fra Kaldnes til Korten er uakseptabel, så må hele prosessen starte på nytt. Vi vil ikke at jernbanen skal lide samme skjebne!  Dette er ikke en sak bare for Tønsberg, men for halve landet: En opprustet Vestfoldbane skal forhåpentligvis bli en del av SørVestbanen som gir en lyntogforbindelse fra Oslo til Stavanger – et togtilbud til halve Norges befolkning!

lars allemannsrettAllemannsretten er en frihet, en umistelig verdi som har formet oss som individer, folk og samfunn. Av norske verdier er vel denne av de mest grunnleggende. Retten er mange hundre år gammel, men ble først festet til papir i Friluftsloven som feirer 60 år i år. Nå vil SV at allemannsretten skal inn i Grunnloven. Forslaget vekker begeistring i friluftsorganisasjonene.

Historien om dette forslaget startet med at jeg som medlem i Stortingets Miljøkomite i 2013 fremmet et forslag til SVs program om grunnlovsfesting av allemannsretten. Forslaget ble vedtatt. I 2016 fremmet Karin Andersen det for Stortinget som i 2017 vedtok at forslaget skulle gå videre til behandling i neste Storting. Jeg håper at jeg som stortingsrepresentant for Vestfold skal kunne stemme for dette forslaget i den kommende perioden.

Friluftsliv er den aktiviteten som engasjerer flest nordmenn. Slik har det en enorm betydning for både psykisk og fysisk folkehelse, enten det dreier seg om en lang fjelltur eller en liten tur i nabolaget.

Allemannsretten innebærer selvfølgelig en begrensning i grunneierrettighetene, men den er likevel en fordel også for dem. Allemannsretten gir en hytteeier i strandkanten muligheten til å gå tur langs vannet uten å bli stoppet av gjerder, men samtidig må hun selv tillate at folk ferdes over hennes eiendom. Det er en gammel norsk verdi at vi bruker naturen sammen. Hvis du eier en skog er det du som har retten til å hogge trærne, men andre kan gå tur, samle kvist til et bål, slå opp telt og plukke bær – rettigheter som ikke har svekka næringsgrunnlaget for grunneieren.

Friluftsloven § 2sier at «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Hvor mye som kan betraktes som innmark, har vært et konfliktområde.  I den såkalte Sandefjorddommen slår Høyesterett fast retten til ferdsel for allmennheten på de 10 første meterne fra stranden.

Friluftsloven ble fulgt opp av Strandloven fra 1965 som skulle sikre allmennheten tilgang til 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Mange dispensasjoner har undergravd loven. Etter SVs mening må vi bli mer restriktive i slike saker, samtidig som Staten bør stille til disposisjon mer midler til oppkjøp av eiendommer i strandsonen. Ofte er det enkelthytter som ligger og sperrer for allmennhetens tilgang til større kystområder..

Liksom det var viktig å få lovfestet allemannsretten i Friluftsloven for 60 år siden, er det nå på tide å ta denne unike retten inn i Grunnloven.

Demonstrators practice anti G20 protest activities, Hamburg, Germany - 27 May 2017Hvert tiende sekund dør et barn av sult sjøl om det er mat nok i verden til å fø langt flere enn de som lever på jorda. Nesten 800 millioner regnes som svært fattige, mens det er mer penger i verden enn noen gang før. 81% av energien kommer av forbrenning av kull, olje og gass, sjøl om dette bidrar til dramatiske klimaendringer og kunne vært erstattet av sol og vindkraft. Rikdommen i vår del av verden bygger på å utbytte andre. Vi lever over evne, over andres evne.Fredag og lørdag samles de politiske lederne som har hovedansvaret for dette. Det er G20-møte i Hamburg.

20.000 politifolk er utkommandert til å passe på statslederne. 38 kvadratkilometre av byen er blitt en forbudssone. 40 konvoier med opptil 60 biler hver skal kjøre uten stans mellom flyplassen og messeområdet der møtet holdes. Man venter også opp mot 100.000 demonstranter. Det startet da jeg var i Hamburg sist søndag: Fredelige markeringer med kultur og moro, men med et alvorlig budskap: Krav om en mer rettferdig verden.

G20-landene representerer to tredjedeler av verdens befolkning, tre-fjerdedeler av globalt næringsliv, og fire femtedeler av globale klimautslipp. G-20 er en del av problemet, ikke en del av løsningen» sier Werner Rätz som er leder av Attac i Tyskland som organiserer protestene i Hamburg, i følge Der Spiegel. Demonstrasjonene samler folk fra mange miljøer: Kirkegrupper, fagforeninger, flyktninghjelpere, fredsbevegelse, miljøbevegelse. De protesterer mot frihandelsavtaler som TTIP og Ceta.

På høyresida er det autoritære populister som vil beskytte sin egen befolkning mot utenlandsk konkurranse. Det gir dem oppslutning blant de som taper på globaliseringen. Venstresidas globaliseringskritikere som demonstrerer i Hamburg, har et annet utgangspunkt: Vi vil ha mer rettferdighet. Vi er opptatt av en mer rettferdig verdenshandel Det er ikke rettferdig at bøndene som produserer kakaobønner i Elfensbeinkysten kun tjener en halv dollar pr dag, og at fortjenesten på deres arbeid tas av multinasjonale selskaper som tvinger afrikanske land til å konkurrere om å gi lavest skatt. G20 møtet burde diskutert og blitt enige om minimumsskatter som ingen land kan gå under. Det gjør de ikke. Thomas Friedmann i New York Times sier at de politiske lederne har på seg «en gyllen tvangsjakke» – designet av den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher. De er fanget i et system av internasjonal konkurranse, grenseløs frihandel og endeløs jakt på profitt. De hverken vil eller kan komme løs av denne jakka.

De økonomiske forskjellene i verden har aldri vært større. De ti rikeste i verden eier mer enn den fattigste halvparten av verdens befolkning. G20-møtet er i seg selv en demonstrasjon av overflod. En demonstrant kaller det «en selfi til 4 milliarder kroner». Det er hva møtet koster å arrangere. Har de ikke hørt om nettmøter? Kunne pengene bli brukt mer fornuftig?

Amerikanerne slipper ut 16,1 tonn klimagass hvert år pr innbygger. Tallet for Norge er 11 tonn. Klimaforskerne anslår at jorda bare tåler 2 tonn pr innbygger. Politikerne sverger til klimakvoter som verktøy. I Europa koster en kvote på et tonn utslipp ca 5 Euro. Hvis klimakvotene skal virke må prisen  være mellom 40 og 80 dollar.

Verdenssystemet knaker i sammenføyningene. Det blir en skjerpet kamp om økonomisk og klimamessig rettferdighet. Da gjelder det å stå på rett side av barrikaden.

kysttorsk

Det er tid for å handle for å redde kysttorsken: Vi må straks opprette en midlertidig maritim vernesone som omfatter hele Oslofjorden og Drammensfjorden nord for Slagentangen/Larkollen der alt fiske forbys, unntatt med snøre og stang. Det innebærer bl.a. forbud mot garnfiske, trål, bunnfiske og lysfiske.

Kysttorsken i Skagerrak er rødlistet med status som nær truet. Særlig svak er bestanden i ytre Oslofjord. I følge Havforskningsinstituttet har fangsten av småtorsk på strekningen Hvaler til Aust Agder falt med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Torsken har betydning som matressurs. Men framfor alt har fritidsfisket betydning for folkehelsa – både psykisk og fysisk, ved at tusener av mennesker bruker fjorden i sin fritid. En undersøkelse fra 2016 konkluderte med at det er 386,000 fritidsfiskere  i Oslofjorden – 94 %  er nordmenn. Nesten halvparten av befolkningen har fisket en eller flere ganger i fjorden!

Gjennom mange år har forskerne advart for faren ved at torskebestanden blir så liten at den kollapser. Erfaringer fra bl.a. Canada viser at når en bestand kommer under en kritisk grense kan den bli for liten til at den kan bygges opp. Erfaringer fra andre steder slik som Florida, viser at hvis man setter inn tiltak i tide, vil fiskestammen ta seg opp igjen – til fordel for alle!

Havforskningsinstituttet mener at fritidsfisket i Oslofjorden utgjør den største belastningen. Hver enkelt fritidsfisker tar selvfølgelig mindre kvanta, men det store antallet fritidsfiskere bekrefter betydningen fisketuren med mulig matauk har for mange mennesker. Men sjøl om mye fisk tas med stang og snøre, utgjør ikke disse redskapene noen fare for flora og fauna i fjorden.

Men også fritidsfiskerne må ta sitt ansvar. Det kan være aktuelt å innføre begrensinger på hvor mye fisk man skal ha lov til å fiske, såkalt bag-limits. Jeg er mer skeptisk til å innføre avgift eller godkjenningsregler for fritidsfiskere. Muligheten til å fiske er en del av allemannsretten og norsk kystkultur, og folk vil føle det som et overgrep om vi må skaffe oss godkjenning for å ta med fiskestanga på tur. Ville det neste bli godkjenning for å plukke bær?

En midlertidig vernesone skal ha som formål å sørge for at torskestammen vokser. Vi har gode erfaringer fra tilsvarende vernesoner for hummer. Det er ikke meningen å innføre et varig vern, tvert imot er formålet å få til bedre fiske i framtida. Vernesonen må følges opp med forskning slik at vi kan få en status for fiskebestanden ved innføringen, og kan følge med i utviklingen. Ikke minst trenger vi mer kunnskap om hva bortfallet av ålegress, tang og tare har å si for torsken. Men vi kan ikke vente på tiltak på disse områdene. Vi må ved å være før var og gjennomføre tiltak nå. Forskningen kan vise om det vil være behov for enda sterkere begrensninger i fisket.

I Øresundområdet er det mye torsk. Der har det vært forbud mot trålfiske i mange år. Prøvefisking etter rekefangst i Troms viste at man fikk 80 kg reker og en bifangst på 14 kg som besto av 2200 torskeyngel. Fra andre steder er nøkkeltallet at for hvert kilo reker man fisker opp, ødelegges 5 kg fisk.

Vi ønsker ikke å komme yrkesfiskerne til livs. Ved å sette vernegrensen ved Slagentangen er det fortsatt muligheter for fiskere fra Hvasser og Hvaler. Men det må være et mål å begrense fiske fra fiskebåter uten tilhørighet i Oslofjorden. Også yrkesfiskerne har interesse av at torskestammen vokser.

Å redde kysttorsken er en viktig miljøsak – og en viktig folkehelsesak. Fjorden og fisken skal være folkets eie – alle vi som bor langs fjorden. Dette er en sak jeg vil følge opp om jeg blir valgt til Stortinget til høsten.