Feeds:
Innlegg
Kommentarer

pexels-photo-388830.jpeg

FrPs Helge Andre Njåstad er mot eiendomsskatt av en eneste grunn som han aldri unnlater å nevne i samme setning: Det er minstepensjonister med dyre hus som må betale eiendomsskatt.

Hvordan i alleste dager har disse minstepensjonistene endt opp med så dyre hus?

Jo, hvis de er enker etter rike ektemenn som har hatt råd til dyre hus, og at de samtidig får minstepensjon fordi de aldri har jobbet.  At disse kvinnene har minstepensjon, behøver ikke å bety at de har dårlig råd. Av de med dårligst inntekt har over 30% en formue i tillegg til boligen på over en million. Hvis det er noen forsørgede kvinner som har vært gift med rike menn som har dødd uten å etterlate dem en eneste krone utover det store huset de bor i, så mener jeg faktisk at de heller får selge boligen og kjøpe noe rimeligere, enn at Norge skal avvikle eiendomsskatten av hensyn til dem. En reduksjon eller avvikling av eiendomsskatten vil nemlig få mye mer dramatiske konsekvenser for gamle damer i form av en dårligere eldreomsorg. Hvis disse rike damene har havna i uføret, så kan vi da ikke behandle dem annerledes enn NAV-klienter der det ventes at de kvitter seg med all luksus før de får hjelp?

I mars i 2017 var det 155.000 minstepensjonister i Norge. De utgjør 17% av pensjonistene. Tallet økte fra 2016, fordi grensen for hva som ble beregnet som minstepensjonist ble hevet. Generelt sett blir det færre og færre som ikke har egen pensjonsopptjening. Pensjonistene utgjør selvfølgelig et mindretall blant de som må betale eiendomsskatt. Og sannheten er at det er svært få minstepensjonister som betaler denne skatten.

En rapport som Høyre i Oslo fikk utarbeidet om eiendomsskatt viser at beregningene for Oslo var at bare 10% av de med inntekt under 500.000 ble omfattet av eiendomsskatt. Kun 6% av de med inntekt under 400.000 må betale eiendomsskatt. Blant dem finner vi også Norges rikeste som ikke har lønnsinntekt.

Noen sier at eiendomsskatt er dobbeltbeskatning. Det er feil. Når man kjøper hus i Norge får man skattefradrag for renteutgiftene. Veksten i boligverdien som rentefradraget har vært med å finansiere, beskattes bare via eiendomsskatt.

bibliotekVenstre går i regjering og blir borte som et biblioteksparti. Ikke mer prat om biblioteksmilliard. I regjeringas Jeløya-erklæring heter det at man ha «nye modeller for drift av bibliotek». Hva betyr det? Har vi grunn til å frykte konkurranseutsetting?

Regjeringa vil «foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert lover for bibliotek, museer og arkiv.»

Jannicke Røgler, nyvalgt leder i Bibliotekarforbundet spør: Har vi grunn til å frykte at regjeringsplattformen snakker om den svenske Nacka-modellen, der blant annet det private firmaet Axiell skal drive tre folkebibliotekavdelinger på anbud fra januar 2019?»

«Venstre er generelt tilhenger av et liberalt arbeidsliv, der konkurranseutsetting og anbud er virkemidler de i mange sammenhenger er positive til. Det er derfor grunn til å følge nøye med i tida framover, hva regjeringen mener med «nye modeller for drift av bibliotek» sier Røgler.

Lokalt har Venstre sammen med SV kjempet for biblioteket. Dagens biblioteklov gir stort rom for ulike måter å organisere bibliotekene på. Tønsberg og Færder bibliotek er et eksempel på at to kommuner samarbeider. Man kan også etablere samarbeid mellom folke og skolebibliotek. Derfor er det uklart hva regjeringa vil endre i bibliotekloven. Paragraf 4 slår fast at «Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon.» Er det dette som skal endres for å åpne opp for at kommersielle selskaper skal kunne drifte bibliotek?

Det mest påtrengende problemet for norske folkebibliotek, er svikten i bevilgningene. Derfor har Norsk Bibliotekforening stilt seg i spissen for et krav om øremerkede opptrappingsmidler til bibliotekene. Venstre har støttet dette. I Jeløya-erklæringen er det ikke spor av et slikt ønske.

Jeløya-erklæringen innebærer at regjeringa vil innføre momsfritak også på ebøker. Det har en betydning for prisen for ebøker for privatpersoner. For folkebibliotekene som får refusert momsutgiftene, har det minimal betydning. For fagbibliotekene innen universitets og høgskolesektoren vil momsfritaket bare ha betydning om det omfatter mer enn de tradisjonelle ebøkene, det vil si hovedsakelig utenlandske databaser og tidsskrifter. Da vil det koste mye penger. Hvis formålet var å støtte bibliotekene og norske forfattere, kunne pengene vært brukt mye mer effektivt gjennom direkte støtte.

 

Venstre er et parti som har støttet bibliotekene. Nå er det behov for at partiet avklarer om de er i ferd med å bli bibliotekenes største trussel.

veipakkaVed ny Nøtterøyforbindelse er forutsetningen at 2 av dagens 4 felt over Kanalbrua skal bli kollektivfelt. Det betyr at enhver løsning som ikke avlaster Kanalbrua 50% vil føre til økte køer over brua.  Ingen av de foreslåtte alternativene gjør det., aller minst bro til Smørberg. Jeg tviler på om folk som irriterer seg over forsinkelsen over Kanalbrua i rushet i dag, synes det er en god ide å betale milliarder i bompenger for å komme seinere fram. Men likevel ikke så seint at det lønner seg med omveien om Smørberg.

I 2005 ble Veipakke-Tønsberg stoppet gjennom SVs forslag til å avholde folkeavstemning.  Som følge av motstanden mot Veipakka hadde SV og FrP da flertall i bystyret i Tønsberg: FrP ville ikke ha bompenger, SV ville ikke ha en veiløsning som økte trafikken. Det var inngått en avtale med AP om økt kollektivsatsing, men AP snudde.  Dermed ble det ingen Veipakke.

I dag kan alle være glade for det. Resultatet ble den mest klimavennlige løsningen: ingen nye veier. Hadde veiene blitt bygd hadde problemene vært enda større enn hva de er i dag med enda mer trafikk.

I ettertid har vi blant annet fått et nasjonalt klimaforlik som sier at trafikken ikke skal økes i byene. Økningen som følge av befolkningsvekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Veivesenet har slått fast at vi ikke har noe kø-problem i Tønsberg-regionen. Vi trenger ikke økt veikapasitet, men bare en ny, sikker Nøtterøyforbindelse i tillegg til Kanalbrua. I tillegg bør det legges til rette for bedre kollektivtrafikk, og aller helst bør vi også få en veiløsning som kan få gjennomgangstrafikk ut av Tønsberg by.

Fylkesmannen har fått stor oppmerksomhet om at han har foretrekker bro fra Ramberg til Smørberg. Media ser ut til å ha glemt at det alternativet fylkesmannen egentlig foretrakk, var en ny Kanalbro ved siden av dagens, med en krysning over Stensarmen til ringveien og tunnelen ut til Kjelle og E-18. Men dette alternativet ble vraket da FrP i Tønsberg snudde.

Hvis man legger til grunn at Tønsberg ikke har et køproblem i dag, og at problemet bare er å få en ny Nøtterøy-forbindelse, så er det logisk å velge det billigste alternativet, slik Fylkesmannen gjør. Særlig fordi det også vil beskytte fuglereservatet på Ilene.

Bro til Smørberg er en Vestfjord-forbindelse light. Den vil være en god løsning for de som kommer fra Færder kommune sør for Kolberg som ikke bare skal til E-18, men som også skal sørover. Problemet er at det er svært få. De fleste skal til byen, og den viktigste gjennomgangstrafikken skal nordover.

Det beste man kan si om Smørberg-forbindelsen er at de foreslår en tunnel som Kystverket kan godta og som får godord fra mange på Nøtterøy. Det skulle bety at mye av innvendingene mot en jernbanebro i samme området, kanskje er borte. Men en bro er kanskje nok?

Hvis vi tar på alvor at trafikken skal øke, trenger vi ikke økt veikapasitet. Er det mulig? Ja, det tror jeg. Vi ser allerede at bygging av boliger i sentrale områder på Tønsberg og Nøtterøy gjør at flere familier klarer seg uten bil.  De fleste bilreiser i vårt distrikt er på under 3 km. For de med full førlighet vil sykkelen eller elsykkelen danke ut disse bilreisene størsteparten av året. I Oslo ser vi at medlemskap i bilkollektiver erstatter å ha egen bil som står parkert det meste av døgnet. Selvkjørende biler vil forsterke dette.

Noen sentrale politikere på Nøtterøy og Tønsberg har i mer enn en generasjon slåss for en fire-felts motorvei fra Nøtterøy til Tønsberg og ut av byen, i strid med det meste av kunnskap om hva som skaper økt trafikk. Disse politikerne vil fortsatt ikke gi seg, men er fast bestemt på å gjøre nok et forsøk på å gjennomføre et veiprosjekt som tida har gått i fra. Vi bør slutte å kaste bort tid og penger på dette, og heller se på hvordan vi kan få til en sikker ny krysning ved siden av dagens Kanalbro.  Bane-Nor ønsker å bruke milliardbeløp på å bygge en ny moderne jernbane til Tønsberg sentrum via kanalen og en tunnel under Teieskogen. Det er eneste fornuftige nå er å ta en time out, se på det såkalte øst-alternativet på nytt og ikke minst samordne  vei- og jernbaneplanene.

Gregor_gysi_20050705_3Gregor Gysi er trolig den mest kjente og populære politikeren for SVs søsterparti i Tyskland, die Linke. I årets valgkamp har han skapt overskrifter og trukket stemmer gjennom sin direkte valgkamp, ikke minst på naturiststrender i Berlin.

Gysi som nå er president i European Left, sammenslutningen av venstrepartier i Europa, beklager at «naken-friheten bygges ned».  Gysi kommer fra DDR der nakenbading var helt naturlig og vanlig. Men sammenslåingen med Vest-Tyskland førte til en påvirkning fra vestlige menn med det Gysi kaller «et pornografisk blikk». Kvinnene på nakenstrendene har ikke noe ønske om å vise seg fram, sier Gysi, dette pornografiske blikket fører til at de ikke føler seg vel. Det har skjedd en seksualisering av nakenstrendene, som Gysi beklager.

Den andre grunnen til nakenbadingas tilbakegang er utbygging og nedbygging av offentlige strender. De kommersielle utbyggerne mener det er mer penger å hente fra folk med badebukse, enn de uten.

Nakenbading er sundt og fremmer toleranse, sier Natascha Bingenheimer som er leder av die Linke i Sprendingen og kandidat til Landdagen. Derfor har hun slåss for at det skal opprettes et naturist-område i byens friluftsbad. Det fremmer psykisk og fysisk likevekt ved at man søker fritid i naturlige omgivelser, sier hun.

Gysi mener det er på tide at Die Linke setter kreftene inn for å styrke naken-kulturen. «Jeg setter hake ved alle våre kommunalpolitikere som tilbyr naken-strender i sin valgkrets», sier han.

Die Linke har ikke programfestet det ene eller andre synet på naken-bading. Men partiet står for toleranse og kjemper for undertrykte grupper. Det betyr i praksis at partiet også tar kampen for naken-baderne som også i Tyskland er en minoritet.

Partiet skriver i et svar til initiativtakerne for en nakenvandrer-vei til Harz-fjellene at «Vi mener at det er et offentlig ansvar å tilby muligheter for å være nakne, og vi mener at den foreslåtte vandrerveien i Harz er et godt prosjekt. Die Linke kjemper for et samfunn med gjensidig toleranse og respekt, og med en naken-vandrer-vei må man ta gjensidig hensyn til hverandre!.»

Her kan SV la seg inspirere av sitt tyske søsterparti!

fkk

 

corbynEtter å ha blitt nederlagsdømt av mange, har det britiske arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn blitt en valgvinner. Det er ikke lenger umulig å tenke seg Corbyn som britisk statsminister. I fjor erklærte han offentlig at han som statsminister ikke ville føle seg klar til å trykke på atomknappen, altså bruke britiske atomvåpen.

 Corbyn har en lang historie bak seg som aktivist for atomnedrustning og som en god venn av den internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud, ICAN, som vant fredsprisen i år. Corbyns skygge-minister for fred og nedrustning, Fabian Hamilton, deltok ved FN-forhandlingene om forbud mot atomvåpen tidligere i år. Etter det skrev han at «Arbeiderpartiet vil samarbeide med ICAN for å forhindre bruken av disse forferdelige våpnene som ikke bare er en trussel mot uskyldiges liv, men også en trussel mot internasjonal fred og stabilitet.» Seinere gikk Hamilton lenger ved å si at en framtidig Corbyn-regjering vil undertegne avtalen om et atomvåpenforbud.

 

Det er sensasjonelt. Storbritannia er NATO-medlem, men også en av NATOs tre atommakter. Atommakter kan skrive under på avtalen som forbyr atomvåpen, hvis de forplikter seg til å destruere atomvåpnene etter en oppsatt tidsplan.

 For et år siden vedtok det britiske parlamentet at landet skulle fornye sine atomvåpen-ubåter. I følge Corbyn betyr det internasjonale atomvåpenforbudet at dette vedtaket må revurderes.

 Det er ikke uten videre gitt at Corbyn vil samle hele det britiske arbeiderpartiet bak seg når han vil undertegne atomvåpenforbudet og omvurdere bygginga av nye Trident-ubåter. Men det betyr at Corbyn vil gå i bresjen for avrustning i NATO. Få år etter 1. verdenskrig – i 1925 underskrev britene Geneve-avtalen som forbyr bruk av giftgass. Nå – 30 år etter slutten på den kalde krigen – er det på tide å undertegne atomvåpenforbudet, mener Corbyn. Det er en oppmuntring til oss som jobber for at Norge også skal undertegne avtalen.

 

fake_news_2Jeg skiter i om det er fake news, det er for jævli likevel, skriver en opprørt mann på Facebook. Ok, det er ikke sant, men det kunne vært det! Slik er det med med  falske nyheter på nettet, sa den svenske journalisten Jack Werner på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse.

Werner har lenge jobbet med faktagransking. Falske nyheter er ikke noe nytt, sa han, og viste til at mange facebook-historier er vandrehistorier som kan spores mange tiår tilbake før internett. Men de sosiale mediene er kraftfulle midler for uthenging og ryktespredning – når det passer med vårt eget verdensbilde, sa Werner. Som faktagransker har han fått oppleve at man ikke faktagransker menneskers verdensbilde ustraffet. Vi kan le av mannen som var like opphisset selv om han hadde blitt informert om at det var en falsk nyhet, men nyheten passet i hans verdensbilde. Vi ble litt mer tankefulle når Werner viste til et gammelt sitat fra Trump, der Trump sier at om han noen gang skal stille som presidentkandidat, så skal han gjøre det for republikanerne, for de har de dummeste velgerne. Når Werner påpekte overfor svenske journalister at de spredde et falsk sitat, sa de bare: Ok, han har ikke sagt det, men han kunne ha sagt det!

Falske nyheter, informasjon, misinformasjon var tema for mange av foredragene når Nasjonalbiblioteket onsdag og torsdag inviterte bibliotekledere til konferanse. Danske Sille Obelitz Søe hadde studert informasjon med utgangspunkt i filosofien, for å prøve å defiinere forskjellene mellom informasjon, disinformasjon og misinformasjon. At folk blir villedet av informasjon er ikke alltid intensjonen til den som står bak informasjon. Noen ganger vet vedkommende at han forteller løgn. Bullshit kalte hun den siste gruppa som er helt uinteressert i om hvorvidt det man forteller er sant eller ikke, og om man oppfattes som en løgner, så lenge mottakerne får en informasjon som de ønsker. Vincent F. Hendricks – også dansk – har skrevet bøkene «Spræng boblen»  og «Fake News». Han sammenlignet nyhetsmarkedet med finansmarkedet. Informasjon forbruker mottakerens oppmerksomhet og oppmerksomhet er dagens knapphetsgode. Forretningsmodellen for sosiale medier er at hvis du ikke betaler, så er du ikke en bruker eller kunde: Du er produktet som andre betaler for å påvirke! Den franske økonomen Piketty har skrevet om ulik fordeling av økonomisk rikdom. 99% av verdens befolkning får ikke mer enn halve kaka. Det er ikke noe annerledes på informasjonsmarkedet, sa han. Han viste til at World Economic Forum har sagt at falske nyheter nå er et like stort samfunnsproblem som klimakrisa og flyktningekrisa.  Men dere bibliotekarer er håpet vårt, dere har kompetansen til å kuratere hva som er sant og ikke, mente Hendricks.

 

Universitetsbibliotekar Johanne Kristensen fra NTNU har forsket i falske nyheter fra opplysningstiden til i dag. Hun påpeker store likheter. Opplysningstida førte til de første avisene. Det var en tid med optimisme og framtidstro og utvikling av menneskerettigheter. Men avisene konkurrerte hardt om nyheter, og lanserte ofte falske historier. I dag får historiene større spredning via sosiale medier og de har et potensielt større skadepotensiale fordi har et bredere demokrati. Dette var også et poeng hos Werner: Det er ikke slik at folk er blitt mindre skriveføre og mindre kildekritiske, de fleste er mer skriveføre og kritiske enn før. Men det er lettere å publisere. Det gjør at vi nå får høre noen stemmer som tidligere aldri kom til ordet. Å bekjempe deres rett til å ytre seg, gjør at vi blir en del av den eliten som de har mistet troen på, sa Kristensen.

Det er viktig at bibliotekarer er opptatt av fake news. Men mengden av gale nyheter er enorm, og det er ikke nok å avsløre at nyhetene er gale så lenge folk ønsker å tro på dem. Det er en uoverkommelig jobb for bibliotekarer å avsløre alle falske nyheter. Men det hadde vært nyttig om vi kom sterkere på banen. Vi burde ha faktasjekkere som ikke er knyttet til dagens mediehus. Og som framfor alt ikke bare sjekker hva som er sant og ikke, men som viser hvordan vi gikk fram: Hva slags kritiske spørsmål bør vi stille? Hvilke verktøy bruker vi for å avsløre falske nyheter? Mange bibliotekarer underviser studenter og andre brukere i dette. Kanskje burde vi lage en faktasjekk-samarbeid der vi sammen går løs på falske nyheter og dokumenterer hvordan folk selv kan avsløre falskheten ved å bli mer kildekritiske? Det kunne være et samarbeid mellom bibliotekutdanninga, engasjerte og erfarne bibliotekarer ved andre bibliotek  – gjerne med Norsk Bibliotekforening på laget.

 

Viktig konferanse

Nasjonalbibliotekets årskonferanse har etablert seg som en viktig lederkonferanse for biblioteksektoren. I den betydning er det ikke lenger en bibliotekkonferanse, eller en konferanse for dialog om bibliotekutvikling i sektoren. Nasjonalbiblioteket har penger og status til å invitere de beste foredragsholderne fra inn- og utland, dette benytter de til å skape en konferanse som bidrar til å løfte blikket ut av det smale biblioteket. Ved siden av dette årets gjennomgående tema om falske nyheter var det foredrag fra Kristin Danielsen i Kulturrådet, Stein Olav Henrichsen i Munch-Museet og Karen Espelund som er ny kulturdirektør i Trøndelag. Åpningsforedraget var av Lily Knibbeler som er direktør for Nederlands nasjonalbibliotek. Et gjennomgående tema i disse foredragene var ledelse og endring.

Konferansen åpnet med kulturminister Linda Hofstad Helleland som ikke bare hadde et ferdigskrevet manus om bibliotek, men som også fortalte personlig om sitt forhold til bibliotek. Det politiske budskapet hun kom med var at bibliotek skal få en vesentlig plass i den nye kulturmeldingen, men at vi måtte forberede oss på trangere tider.

Linda Aas-Eng fra Pol reklamebyrå avsluttet konferansen med et foredrag om 13-åringers bruk av sosiale medier. Det var et innsyn i en delvis ukjent verden. – Jeg bruker PC når jeg spiser, for da er det så vanskelig å holde mobilen, var et utsagn fra en 13-årig jente. Men alt i alt var det oppmuntrende: Unge bruker mer lukkede fora og apper, publiserer ikke selv på Facebook, men leser andres oppslag. Det er ganske gode nyheter for mange, unntatt for reklamebyråene fordi det betyr at unge faktisk legger igjen færre digitale spor.

 

ican2Tildelingen av Nobels fredspris i år viser for all verden fredspriskomiteens uavhengighet av norske myndigheter. For mens årets pris blir tildelt den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen – ICAN, så er Norge blant de få landene som stemte mot et atomvåpenforbud og som boikottet traktatforhandlingene i FN. Mens regjeringen bevilger titalls millioner til organisasjoner som skal drive opplysningsarbeid om nødvendigheten av forsvar, kuttet den blåblå regjeringen støtten til ICAN Norge.

ICAN er en paraplyorganisasjon for organisasjoner som ønsker et atomvåpenforbud. Kampanjen ble startet i 2007. I 2010 ble den norske grenen av ICAN opprettet med Nei til Atomvåpen og 24 andre organisasjoner som medlem. Opprettelsen av ICAN var bl.a. inspirert av den internasjonale kampanjen mot landminer som førte til en konvensjon mot landminer som ble undertegnet i 1997. Denne kampanjen fikk også Nobels Fredspris.

ICANs utrettelige arbeid førte til at FN i fjor høst vedtok at man ønsket et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Utover våren ble det forhandlet.  7. juli ble man enig om en traktattekst som over 50 land allerede har  signert. Når 50 land har ratifisert avtalen, blir atomvåpenforbudet bindende folkerett. Traktatteksten forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere, på annen måte erverve, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Den forbyr også at statene bistår, oppmuntrer eller påvirker noen til å delta i handlinger som er forbudt etter traktaten, samt fra å tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium.

Utenriksminister Børge Brende har likevel rett i at det ikke nytter med et atomvåpenforbud om ikke også atomvåpenstatene er med på det. Neste skritt er derfor å presse alle atomvåpenstatene til mer forpliktende skritt i retning av nedrustning og avskaffelse.

Under trontaledebatten i Stortinget fremmet SV et forslag der regjeringen blir bedt om å legge fram en sak for Stortinget om signering og ratifikasjon av atomforbudet som inkluderer en konkret vurdering av traktatens innhold opp mot gjeldende norske forsvarsplaner, og hvordan avtalen står i forhold til våre juridiske og politiske forpliktelse som NATO-medlem. Forslaget skal nå behandles av Stortinget, men det er grunn til å tro at det blir flertall for forslaget.

Både i Nederland og Italia ser det nå ut til at det er flertall for å tilslutte seg avtalen. Det er lite trolig at det er flertall for at Norge skal tilslutte seg forbudet uten at det skjer sammen med både andre NATO-land og andre atommakter.

Fra før har Norge hatt en politikk om at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk territorium i fredstid. Det er nå på tide å utvide dette til å gjelde i alle situasjoner, i fredstid, krisetid og krigstid. Videre må man ta stilling til om atomvåpen plassert andre steder i verden skal kunne brukes på Norges vegne.