Feeds:
Innlegg
Kommentarer

_mg_4859Det har skapt oppmerksomhet at stortingsmeldinga om studiekvalitet i høyere utdanning ikke har med et eneste ord om bibliotek. Vi er overraska over at det går an å skrive en hel melding om studiekvalitet uten å berøre også bibliotekets rolle. Særlig når målene handler om en læring tilpasssa mer digitalisering, forskningsbasert læring, frafall og gode arbeidsplasser for studentene.

Stortingsmeldinga ble lansert av statsråd Røe Isachsen på Realfagsbiblioteket ved UiO. Men bibliotekene kan brukes til atskillig mer enn som sted for å lansere stortingsmeldinger.

Etter noen år med usikkerhet om de akademiske bibliotekenes framtid i lys av digitaliseringa, er det mange som mener at bibliotekene nettopp er en institusjonen som passer til kravene i et samfunn med mye digitalisering.  Rektor Ole Petter Ottesen sa det slik ved gjenåpningen av et fornyet HumSam-bibliotek nylig: «Jeg mener at biblioteket er selve ryggraden også i det 21. århundrets universitet. Betingelsen for å forbli relevant, er at bibliotekene utvikler seg i takt med endringene i studentenes læring og livsstil, og i takt med teknologienes begrensninger og muligheter.«

Studiebarometeret for 2016 er nettopp publisert. Det viser at bibliotektjenester er det tilbudet som studentene gir høyest poeng. Men det er selvfølgelig ikke nok å være populær. Vi må spørre: Hva er det egentlig biblioteket kan bidra med for økt studiekvalitet?

Mindre frafall

Departementet er bekymret for frafallet blant studenter. Mange undersøkelser bekrefter bibliotekets rolle for redusert frafall. Dette kommenterer ikke departementet. F. eks viser en undersøkelse ved University of Minnesota viser at biblioteket hadde stor betydning for første-års-studentenes faglige utbytte. De som brukte biblioteket fikk bedre karakterer og hadde mindre frafall. (Soria, 2014)

Kildekritikk

Departementet skriver at kildekritikk og kritisk tenkning blir viktigere.  Å finne fram til informasjon, vurdere den og bruke den etisk og slik at man unngår plagiering, er en kjernekompetanse i bibliotekene. 100.000 studenter deltar på opplæring i bibliotekene hvert år, men innsatsen kan styrkes, ikke minst gjennom digitale lærepakker.  Mange bibliotek har også startet studieverksteder eller skriveverksteder som lærer studentene å skrive faglige oppgaver. Hvorfor er dette ikke viktig for departementet?

 

Forskningsbasert utdanning

Stortingsmeldinga sier at undervisningen skal være forskningsbasert. Det pekes på at læreren må involvere studentene sin egen forskning. Men både læreren og studenten trenger ferdigheter for å finne forskningen. Man må kunne mer enn å google. Her er det store variasjoner mellom institusjoner og utdanninger i dag.

Det meste av forskningen er tilgjengelig bak betalingsmurer. Hvor stor tilgangen er, avhenger av bibliotekets budsjett. Nasjonale kan være en økonomisk løsning som samtidig gir lik tilgang. Men tilgang til forskning omtales ikke.

 

Digitalisering og studentaktive læringsformer

Tradisjonelle forelesninger dominerer, mens det er behov for mer varierte undervisningsformer med bruk av digitale hjelpemidler og ansvar for egen læring. Mitt bibliotek har sammen med HIOAs lærere laget digitale kurs som har ført til kraftig reduksjon i stryk og bedrede karakterer. «Flipped classroom» er at studentene ser forelesningen på film på mobil, nettbrett eller storskjerm. Ofte sitter de nettopp i biblioteket i grupper. De kan stoppe forelesningen når de ønsker hvis det er noe de trenger å diskutere, mens de kan spole fram hvis det er noe de mener de ikke trenger å høre.

Arbeidsfellesskapet i den digitale tidsalder

I Stortingsmeldinga vises det til en undersøkelse fra Universitets- og bygningsstyrelsen i Danmark som viser at innføring av nye teknologier ikke har minsket behovet for å ha et fysisk sted å møtes, men måten områdene blir brukt på, har endret seg. Fokuset er flyttet fra faste plasser for studenter  til fleksible plasser som brukes på skift.

Det er også vår erfaring. Derfor omtaler vi biblioteket som arbeidsfellesskapet i den digitale tidsalder. Studentene trenger et fysisk sted å møtes.  Ikke for å sitte aleine, men for å sitte sammen, og jobbe sammen. Ulike digitale hjelpemidler må være tilgjengelige samt ulike typer arbeidsplasser og gjerne en sofa å slenge seg i en sofa. Det er hensiktsmessig å konsentrere disse læringsmiljøene til bibliotekene fordi studentene vil møtes på et sted der alle ressurser finnes, og fordi det ikke er nødvendige med faste plasser.

Seinere i vår kommer en stortingsmelding om forskning og utdanning innen humaniora. Her bør regjeringen sørge for at fagbibliotekets oppdrag får sin naturlige plass.

Referanser:

Soria, Krista M; Fransen, J; Nackerud,S (2013) : Library use and Undergraduate Students Outcomes : New Evidence for Students’ Retention and Academic Success I : Libraries and the Academy, Vol. 13, number 2. Pp 147-164.

Kronikken sto opprinnelig i Klassekampen 20.februar 2017

 

herning_forside_lav-500x500

SV har ingen ting imot at folk tjener penger. Men vi reagerer på at noen tjener seg søkkrike på skattefinansierte velferdstjenester. Derfor kaller vi dem velferdsprofitører. Vi vil at folks skattepenger skal brukes til å skape bedre barnehager, eldreomsorg, sykehus, – ikke til profitt.

TB mener at private tjenester er bra. SV mener at å la kommersielle krefter drive offentlige velferdstjenester verken har gitt oss bedre eller billigere tjenester. Derimot har det skapt flere millionærer.

SV har bedt finansminister Siv Jensen om en oversikt over hvor mye av fellesskapets penger som ender i privates lommer som fortjeneste på velferdsgoder. Men det har Siv Jensen ingen interesse i å vite, og får støtte av Tønsbergs Blad.  Takket være andre aviser som f eks Dagens Næringsliv vet vi likevel en del om store fortjenester på kommersielle velferdstjenester, mye er dessuten plassert i skatteparadis.

Tønsbergs Blad har rett i at striden mellom offentlig/privat har lange tradisjoner og ideologiske overtoner. Nå regjeringa skriver i sin Sundvolden-erklæring at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester» er vi uenige. Formålet med velferdstjenester er å imøtekomme innbyggernes behov for omsorg, pleie osv. Det lar seg etter SVs mening, ikke kombinere med et mål om profitt. For å regulere dette har kommunene og staten innført et stort byråkrati, som koster mye og likevel ikke alltid klarer å avdekke dårlige tjenester. Med offentlige tjenester vet innbyggerne hvem som har ansvaret. Med kommersielle tjenester skal klager sendes til et byråkrati som bestiller tjenestene.

Den største undersøkelsen om erfaringen av offentlige oppgaver, er laget i Danmark, men gjelder også norske forhold. Den konkluderer med at private tekniske tjenester kan være billigere i begynnelsen, men at dette endrer seg over tid. Studien finner ikke holdepunkter for at omsorgstjenester blir billigere. Om tjenestene blir billigere, kommer ikke kostnadene til anbud, kontroll osv med. Oppskriften til Tønsbergs Blad er at staten og kommunene må bli mer profesjonelle bestillere. Det betyr enda større utgifter til kontroll og byråkrati.

Tønsbergs Blad peker på at SV er stolt av barnehageforliket som ga barnehageplass til alle barn. Det var et forlik med FrP som krevde at private barnehager skulle være en del av forliket. Private barnehager var tidligere foreldredrevne eller foreningsdrevne barnehager. Nå har vi fått kommersielle selskap med store fortjenester som er vanskelig å avdekke fordi det er et konglomerat av ulike selskaper. Det enkleste tiltaket her er å endre tilskuddene slik at private ikke får likt tilskudd med mindre de faktisk har samme lønns- og pensjonsutgifter som de kommunale. Da vil profitten i barnehagene forsvinne. I tillegg må private barnehager som vil ha tilskudd også ta opp barn med spesielle behov på linje med kommunale.

Tønsbergs Blad mener det trengs et sterkere kontrollapparat for å luke ut «skolebaronene» som henter ut store profitter til tross for at det er forbudt. Westerdal-saken er et eksempel her. Det utrolig ressurskrevende å avdekke disse lovbruddene og straffen de til nå har fått, er minimal i forhold til fortjenesten. Det bør gjøres enklere: Retten til å drive skole inndras for de som tar ulovlig profitt.

Når det gjelder barnevern og asylmottak der det er anbud, er det enklere. Der kan vi bare unngå å konkurranseutsette tjenestene.

Tønsbergs Blad mener SV vil få et problem med AP om vi stiller krav om profittfri velferd. Vi tror det er et krav som har stor støtte i fagbevegelsen og blant velgerne for øvrig. Og vi stiller kravet for å få en ny politikk, ikke bare en ny regjering. SVs støtte ved valget vil avgjøre.

veireno

Vi kan ikke slutte med anbud bare fordi vi var uheldige denne gangen, sier Høyres Kårstein Eidem Løvaas som et svar på SVs krav om å ansette renovatørene fast i Vesar.  Problemet med Veireno var ikke at de gikk konkurs, men at kommunene har brukt et renovasjonsfirma som har en forretningsmodell bygd på sosial dumping. Slik må det bli når kommunene stadig kommer med nye anbud og hver gang forventer lavere priser.

Kårstein Eidem er stortingsrepresentant. Slikt sett er han en som utsetter seg for anbud hvert 4. år når det er valg. Tenk om kriteriet for å være stortingsrepresentant først og fremst var hvem som ville akseptere lavest lønn?

Veireno er anmeldt for en rekke brudd på Arbeidsmiljøloven, som ikke etterforskes. Ikke bare i Oslo, men også i Vestfold. I tillegg kjører de med biler som har ulovlig vekt. Det ble avdekket for over et år siden, men bilene brukes like herlig.

Riksrevisjonen har avdekket at bare halvparten av norske kommuner har en politikk for å avdekke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Under dekke av å skaffe innbyggerne billigst mulige tjenester, fremmer kommunene en kriminalitet som truer norske firmaer som ønsker å drive på en ryddig måte. Vi er i ferd med å få en permanent underklasse av lavlønte øst-europeiske arbeidere som ikke kommer seg ut av fattigdommen, og som ikke har hatt reallønnsvekst på 10 år. De er ofre for en politikk som hele tida skal presse prisene. Hver gang det er nytt anbud risikerer de å miste jobben. Til syvende og sist rammes hele samfunnet: Innovasjon, omstilling og produktivitetsvekst hemmes fordi man bringer inn lavlønte som gjør at man ikke presses til å gjøre ting smartere. Norske arbeidstakere rammes fordi vi får et arbeidsmarked der det er en rekke stillinger som man egentlig ikke kan leve av. Arbeidsinnvandrerne rammes fordi de blir en underklasse i samfunnet. Jeg tror ikke at norske skattebetalere ønsker en slik utvikling. Jeg er helt overbevist om at de da heller vil betale et par tiere mer i måneden for at det skal være fast ansatte renovatører med skikkelige arbeidsbetingelser.

Renovatørene utfører en samfunnskritisk og viktig tjeneste på vegne av kommunene. Vi vil ha renovatører som har tid til å være serviceminded slik at de f. eks. setter søppelstativene ordentlig tilbake på plass. Renovatørene skal ha arbeidsbetingelser som gjør at de kan stå i arbeid fram til pensjonsalder. Slik er det ikke når det bare er en mann på bilen som også skal hente avfallet, og som ikke har tid til å bruke liften på bilen til søppelbøttene.

Bruk av anbud har bare noe for seg hvis det er konkurranse i markedet. Konkurransen vil hovedsakelig gjelde på lønn der de vinner som tilbyr lavest lønn til de ansatte. Hvis vi vil svekke lønn som konkurransefaktor får vi lett private monopoler der private eiere har sugerør inn i kommunekassene. Da er svaret i stedet å slutte med anbud og utvikle effektivt drevne tjenester i kommunal eller interkommunal regi slik som Vesar. Offentlig drift gir også mer fleksibilitet. Jeg glemmer ikke når Tønsberg første gang privatiserte renovasjonen. Da betalte vi for å få hentet all søppel. Så bestemte politikerne at de ville ha papirinnsamling. Det var ikke med i kontrakten, så da måtte kommunen på nytt for å få papiret innsamlet separat.

Erfaringene fra de kommunene som har kommunal renovasjon, viser at de ikke er dyrere enn private. Det er en logikk i det: Noen har jo betalt for Veireno-eierens leilighet til 45 millioner på Aker Brygge. Det er det du som har betalt gjennom renovasjonsgebyret!

veireno

Nå bør det bli slutt på anbudene. Når Veireno nå slår seg konkurs, bør Vesar i samarbeid med sine eierkommuner, sørge for å ansette egne renovatører.

Veireno som har driftet renovasjonen i Oslo og i Vestfold vil slå seg konkurs. I Oslo overtar kommunen ansvaret. Veireno er et selskap som har hatt sosial dumping som sin forretningsmodell. Det borgerlige styret i Oslo og i Vestfold har i sin iver etter billig renovasjon, sett mellom fingrene på dårlige arbeidsforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og f.eks. at selskapet opererer med for tunge biler slik som i Vestfold.

Styret i Vesar har forsvart seg med at de følger Norsk Standard og at de ansatte har tariffavtale. Fra SVs side har vi påpekt at det er Miljøoverenskomsten og ikke Godsavtalen som burde være gjeldende. Et kommunalt eid selskap kan ikke basere seg på import av utenlandske arbeidstakere for å få arbeidet gjort billig. Renovatørene bør ha lønn og rettigheter på linje med kommunalt ansatte, siden de i realiteten jobber for kommunene.

Leder i Vestfold SV, Olav Sanness Vika, sier at SV vil ta opp spørsmålet om selv å drifte renovasjonen i alle Vesars eierkommuner som er Horten, Hof, Holmestrand, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord, , Tjøme, Tønsberg, Re og Lardal.

 

tisaI alle hemmelighet forhandler 23 av verdens rikeste land om en handelsavtale som skal legge til rette for en storstilt privatisering av offentlige tjenester. Avtalen heter TISA. Norge er blant landene som forhandler sjøl om man prinsipielt mener at slike forhandlinger skal skje i rammen av Verdens Handelsorganisasjon. Der er problemet at u-landene kjemper i mot en avtale som vil legge dem åpent for multinasjonale selskaper. Det farligste med avtalen er at formålet er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer og sørge for at privatiseringer ikke kan omgjøres.

Rolf Rynning Hansen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet og har jobbet i årevis med ulike spørsmål om internasjonale handelsavtaler. Mandag innledet han og jeg om TISA på et møte i Larvik i regi av initiativsgruppe mot TISA med utspring i fagbevegelsen.

Sjøl om vi ikke offisielt får innsyn i forhandlingsdokumenter, så er det kommet mange lekkasjer fra Wikileaks. De viser at TISA-avtalen vil være minst like omfattende som et norsk EU-medlemskap. EU-medlemskap sa vi nei til ved folkeavstemning. TISA bør også avgjøres på samme måte.

Eliten er på kollisjonskurs med arbeiderklassen. Mange er misfornøyde med tap av arbeidsplasser og økonomisk usikkerhet. Fagbevegelsen må stille seg sammen med folk som gjør opprør, mente Rynning Hansen. Jeg er enig: Vi møter ikke en framvoksende høyrepopulisme med å forsvare slik det er i dag. Vi må bekjempe liberaliseringa som angriper norske arbeidsplasser, eiendomsretten til norske naturressurser og folkestyret.

TISA-avtalen omfatter tjenester som utgjør 70% av verdensøkonomien. Mange av disse tjenestene som helsestell, utdanning, omsorgstjenester har vært i offentlig regi i Norge. Med TISA-avtalen tvinges vi til å behandle norske selskaper på samme måte som utenlandske. Alle samfunnssektorer vil bli omfatta av privatisering med mindre det er gjort uttrykkelige unntak. Hvis noe først er privatisert, kan det aldri omgjøres, det kan kun utvides med mer privatisering.

I Norge kan vi ved valg velge en ny regjering og en ny politisk kurs. Med en TISA-avtale kan vi kun velge en ny regjering. Hvis vi endrer politikk kan vi saksøkes i en egen domstol som ikke aksepterer at internasjonale selskaper mister marked eller rettigheter.

Norge bør trekke seg fra Tisa-forhandlingene. I hvert fall må regjeringen vise full åpenhet om forhandlingene i TISA, og klargjøre for Stortinget hva den er villig til å akseptere og hvor grensene går.

Nei til Norge i Syria

av Lars Egeland og Hiam al Chirout

Norges Fredsråd har tatt initiativ til et opprop hvor man krever at Norge kaller hjem soldatene fra Jordan/Syria og stanser all militære støtte til fortsatt krigføring der. Vestfold SV vedtok på sitt årsmøte forrige lørdag en uttalelse der vi støtter dette kravet. I stedet må Norge støtte opp om forsøkene på å få til en politisk løsning på konflikten, ta avstand fra andre staters innblanding, og yte sivil humanitær hjelp.

Krigen i Syria er inne i sitt sjette år uten løsning. Krigen har drevet 11 millioner mennesker på flukt. De fleste er internt fordrevne, mens mange har flyktet til nabolandene Jordan, Libanon, Tyrkia og Irak. Over 13 millioner syrere trenger akutt humanitær hjelp. FN har sluttet å telle antallet drepte, men beregningene tilsier at mellom 300.000 og 400.000 mennesker har blitt drept i Syria i løpet av krigen.

Alle analyser av utviklingen i Syria peker i gal retning. Opptrapping av volden øker faren for oppsplitting av landet etter religiøse og etniske skillelinjer. Assads regjeringsstyrker fortsetter sin bombing av sivile med våpen som er forbudt i henhold til internasjonal rett. Den brutaliteten som Assad og IS påfører det syriske folk, framstår som verdens største trussel mot demokrati og menneskerettigheter.

Russland og Iran har vært de syriske styresmaktenes viktigste våpenleverandører, mens USA, Saudi-Arabia og vesten støtter opposisjonen i Syria, som er splittet i ulike fraksjoner. Norge bidrar til trening av militsgrupper med ukjent formål og ingen langsiktig strategi.

Vi krever derfor at:

• Norge straks avslutter sitt militære engasjement i regionen og trekker soldatene hjem og avslutter all støtte til krigføring.

• Norge tar avstand fra alle fremmede makters innblanding i Syria, herunder USA, Russland, Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran. Vi krever at Norge må arbeide aktivt for total våpenembargo og bidra til å lindre den humanitære krisen.

• Krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter i Syria overføres til Den Internasjonale Straffedomstolen.

• Våpen må ikke selges til Assad eller andre grupper som begår overgrep, og at Assad-regimets midler i utlandet fryses.

Vi må vise solidaritet med det syriske folk. Alle parter i Syria må stoppe overgrep mot sivilbefolkningen, og det internasjonale samfunnet må utøve større politisk press på Assads regjering og dets internasjonale støttespillere.

Hvor lenge skal det syriske folk tåle stillheten?  Nei til Norge i Syria!nei-til-norge-i-syria

nettsidebanner_skole_nyAv Lars Egeland og Elin Dahling, 1. og 3. kandidat til Stortinget for SV

«Etter å ha tilbrakt store deler av dagen på skolen, blir barna gitt ekstra arbeid som de skal gjøre ferdig hjemme. Det er egentlig ganske pussig, hvis man stopper for å tenke på det. Men enda pussigere er det at så få nettopp stopper for å tenke over det. Enda mer pussig blir det om man ser det i lys av tre fakta: De negative konsekvensene av hjemmelekser er velkjente. De positive effektene er bare myter. Til tross for dette får barna stadig mer hjemmelekser.»

 

Det er den kjente amerikanske skoleforskeren Alfie Kohn som skriver dette (vår oversettelse). Han utdyper de negative virkningene av hjemmelekser i boka The Homework Myth: Why Our Kids Get Too Much of a Bad Thing (Da Capo Books, 2006). Da Kohn gjennomgikk 300 forskningsprosjekter i USA og andre vestlige land, var konklusjonen at hjemmelekser har få eller ingen positive effekter.

Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) angriper SVs forslag om en helhetlig skoledag uten hjemmelekser, men der elevens eget arbeid skal utføres på skolen med lærer til stede. Tyvand kaller det en heldagsskole og er redd for at det skal føre til at barna mister tid med foreldre og til fritidsaktiviteter. Men det er det motsatte som er ideen: I stedet for å måtte gå til SFO etter skolen fordi foreldrene ikke er hjemme, og måtte bruke ettermiddagen til skolearbeid, skal ungene og ungdommene nettopp få lov til å ha fri når de kommer hjem.

SV peker på at forskning viser at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at hjemmelekser  ikke gir god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. En analyse av en spørreundersøkelse i Nederland som Marte Rønning har foretatt, viser at skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

 

Effekten med sosial forskjell bekreftes også av NOVAs store Ungdata-undersøkelse fra 2016, omtalt bl.a. i Tønsbergs Blad 2.5.16 av professor Anett Arntzen fra Høgskolen i Sør-Øst Norge. Hun skriver at «utdanningsfeltet er et område der de sosiale forskjellene er spesielt omfattende. Ungdom fra høyere sosiale lag har foreldre som involverer seg i skolearbeider, de trives bedre på skolen og føler at de passer inn der. De bruker mer tid på lekser og har i større grad planer om å ta høyere utdanning enn ungdom fra lavere sosiale lag.» Ungdata-undersøkelsen viser at en del ungdom har et konfliktfylt forhold til foreldrene som involverer seg lite i leksene deres. Dette gjelder særlig unge jenter. Hvis vi er opptatt av å gi alle unger like muligheter, er det logisk å legge til rette for lekser på skolen i stedet for hjemme.

Etter vår mening er det altså rimelig tungt basert på forskning å være kritisk til hjemmelekser. Tyvand ber om dokumentasjon på om en lengre skoledag fører til økt læring. Det har vært et premiss i norsk skole at man lærer ved å oppholde seg på skolen. Det er selvsagt grenser for hvor lang en slik skoledag skal være. SVs poeng er at skoledagen må være variert. Vi vil ha en skoledag som inneholder god undervisning, fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt måltid og tid til elevarbeid sammen med lærer. Det er et av hovedpoengene til Kohn at leksene på kvelden gjør ungene frustrerte slik at vi risikerer at de mister interesse for læringa.