Feeds:
Innlegg
Kommentarer

ifla reggieÅ dele kunnskap og forskningsresultater er eldre enn Open-Access-bevegelsen, men Open Access er en bevegelse for deling. Open access utfordrer det kommersielle paradigmet drevet av profitt. Sjøl om det var forskerne som startet bevegelsen har bibliotekene omfavnet Open Access. Vi hadde ikke mye valg når kostnadene til kommersielle leverandører går i været, sa Dr. Reggie Raju som er visedirektør ved universitetsbiblioteket på University of Cape Town, her på IFLA-konferansen i Kuala Lumpur.

Grønn OA er at artikler publisert i abonnementstidsskrifter blir gjort tilgjengelige i institusjonelle arkiver. Gull OA er publisering i åpne tidsskrifter. De tar i økende grad betaling for publisering, såkalte APC’er – Article Processing Charge. Det har vi ikke råd til å betale i Afrika, sa Raju. Vi ser at Open Access nå blir omfavna av de kommersielle selskapene som ser det som en mulighet for fortsatt å tjene store penger på forskningsartikler. Derfor må vårt alternativ være Diamant OA – det betyr at artiklene skal være i åpne tidsskrifter, uten forfatterbetaling. Det betyr at bibliotekene må ta på seg ansvaret å være utgivere, sa han og leverte en kraftig politisk erklæring:  Det er bibliotekenes oppgave å kjempe for sosial rettferdighet – å ta vare på rettighetene til de undertrykte. Tilgang til kunnskap er en menneskerett. Det er en moralsk forpliktelse for bibliotekene å gjøre kunnskap tilgjengelig uten copyright-restriksjoner! 1% av verdens forskningsresultater kommer fra Afrika. Ikke fordi vi ikke forsker, men fordi vi ikke har råd til å publisere! Forfatterbetaling utfordrer likhetsprinsippet som ligger til grunn for Open Access-bevegelsen.

Raju fortalte hvordan UCT nå har tatt på seg utgiver-rollen. For sør-afrikanske studenter kan en lærebok koste en månedslønn. Vanlige tekstbøker er også ofte uttrykk for kolonialiserings-tankegang. Vi lager bedre og mer tilpassa tekstbøker som er gratis for studentene. Vi samarbeider med andre universitet om å utgi OA-tidsskrifter, sa Raju. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos akademisk stab, mens biblioteket står for publisering og teknisk arbeid knyttet til det, samt oppbevaring, indeksering  og varig tilgang.

Det var befriende å høre Raju. På OsloMet arbeider også UB med publisering. Vi utgir 15 åpne vitenskapelige tidsskrifter og produserer digitale kurspakker og læremidler. Vi har også møtt spørsmålet som Raju fikk etter foredraget. – Hva vil skje med utgiverne? – Det bryr jeg meg ikke om, sa Raju, jeg har nok med å bry meg  om folks rett til tilgang, og kan ikke ta ansvaret for utgiverne.

Raju snakket på en sesjon om hvordan bibliotekene kan bidra til open access. Blant de andre foredragsholderne var Mahmoud Kalifa fra Egypt som holder på med en doktorgrad på Berlin School of Library and Information, som er en del av Humboldt Universitetet. Han arbeider som OA-ambassadør mot Midt-Østen på oppdrag fra DOAJ – Directery of Open Accces Journals. Sammen me, nær halvparten har dobbel anaonym vurdering.d en kollega i Latin-Amerika hadde de sammenlignet OA i Midt Østen og Nordafrika, og Latin-Amerika. I Latinamerika er det registrert 2196 åpne tidsskrifter, noe som utgjør 19% av DOAJ-tidsskriftene. Mer enn halvparten av dette utgis i Brasil. I MEMA-regionen er det 540 tidsskrifter, noe som utgjør 4,8 % av verdens åpne tidsskrifter. Over 70% av disse utgis i Iran. Egypt hadde inntil tidligere i år en rekke tidsskrifter inntil utgiveren Huindawog flyttet til London med sine 600 tidsskrifter. Bare 5 % av OA-tidsskriftene i Latinamerika krever forfatterbetaling, men gjennomsnittsbetalingen utgjør 350 US $. I MEMA-regionen er det 18% forfatterbetaling, men prisen er lavere – 174 US$. Nesten alle tidsskriftene har fagfellevurdering, oppsummerte Kalifa.

Patrick Danowski fra Østerrike fortalte om arbeidet for overgang til Open Access som pågår der. Det er nå gjort avtaler med de fleste store utgiverne – unntatt Elsevier. Ideen er å unngå såkalt double dipping – at man betaler både for å publisere og for å lese, altså abonnement. Når universitetene nå står overfor begge modellene, skal de forhandles i en pakke, sa Danowski. Kostnadene skal ikke økes, men publiseringsavtaler skal redusere abonnementskostnadene. Erfaringen nå er at det har vist seg mest lønnsomt for de universitetene som publiserer mye, som da har fått en sterk reduksjon i abonnementskostnader.

Det finnes ingen gratis lunsj. Noen trodde at Open Access ville redusere utgiftene til publisering. Det er trolig ikke tilfellet, de kommersielle utgiverne har bare endret strategi. Det er heller ikke gratis om bibliotekene blir utgivere. Det krever både teknologi og menneskelige ressurser. Sånn sett har denne diskusjonen noen likheter med debatten om profitt i velferden som vi kjenner fra hjemlig debatt. Tilhengerne av private aktører påpeker ofte at konkurranse fører til innovative løsninger og bedre organisering. Når det gjelder utgiverne så er situasjonen at de har en relativt liten del av arbeidet med å produsere forskningsartiklene, universitetene lønner både forfatterne og fagfellene. Men forlagene sitter med tidsskrifter med høy vitenskapelig prestisje, slik at de nærmest sitter i en monopol-situasjon der profitten gjør oljebransjen misunnelige. Så her kan man snu argumentet: De private utgiverne har godt av konkurranse, det kan bringe fram innovasjon og bedre løsninger!

 

Fri tilgang til informasjon – hovedsak for IFLA

ifla vision

«Vi er dedikert til lik og gratis tilgang til informasjon og kunnskap» erklærer IFLA som hovedpunktet i sin Global Vision-rapport som ble publisert i fulltekst under konferansen her: https://www.ifla.org/globalvision/report

Rapporten som ble presentert av generalsekretær Gerard Leitner består av 10 utvalgte mål og tilsvarende 10 muligheter. For fri tilgang er muligheten at bibliotekene og bibliotekarene må være aktive forkjempere for intellektuell frihet med lik tilgang.

IFLAs Global Vision er resultatet av bidrag fra nesten 10.000 workshop-deltakere og over 21.000 online-stemmer fra 1920 land. Til sammen representerer de nesten en halv million år bibliotekerfaring. IFLA lanserte også sin «Idea store» ( https://ideas.ifla.org/ ) der gode ideer om hvordan gjennomføre den globale visjonen. Det hele skal ende med en ny strategi for IFLA som skal lanseres på neste års konferanse.

 

Global Vision-arbeidet har altså resultert i 10 mål. Bibliotekene skal fortsatt være dedikert til å støtte alfabetisering, leseferdigheter og læring. Vi skal styrke arbeidet mot lokalsamfunn og partnere for å være relevante for samfunnets behov. Mål 4 sier at bibliotekene ønsker digitaliseringa velkommen, med den utfordringen at bibliotekene må endre seg og være teknologisk på høyden. Et annet mål er å bekjempe byråkrati, endringsuvillighet og ineffektivitet. Og ikke minst: Å fremme yngre ledere og gi dem mulighet til lederoppgaver!

Jeg har fulgt ytringsfrihetssporet hittil på konferansen. Andre har fulgt annet: Det har vært besøk på barnebibliotek. Linn T. Sunne fra oppland var på besøk på Nasjonalbiblioteket med en veldig livlig barneavdeling. Tidligere medlem i IFLAs styre, Maria Carme Torras fulgte president-møtet der nåværende IFLA-president var samlet sammen med 5 tidligere presidenter.

FAIFE-komiteen (Freedom of access of Information and Freedem of Expression) arrangerte en sesjon om intellektuell frihet i en stadig mer polarisert verden.  Fra Indonesia ble det rapportert om strengere lovgiving mot meninger på internett. Bin Sharom Azni  fra Malaysia valgte – kanskje ikke tilfeldig. Han viste blant annet til at loven gjorde at mange bøker ble bannlyst. Sjøl hadde han kapitler i to bøker som var ulovlige. Vanligvis skjer det på grunn av sex, 50 Shades of Grey er forbudt i Malaysia, det er kanskje ikke så galt, mente Azni. Men det er mange bøker som bannlyses av religiøse grunner slik som Darwins bok om artenes opprinnelse. Men mange blir bannlyst av politiske grunner. Er boka bannlyst kan du få 3 år i fengsel for å importere dem, selge dem, og også for å eie en bok. Bøker og annet innhold kan også gjøres ulovlig ved at man erklærer det en nasjonal som en nasjonal hemmelighet. F.eks. innkjøpslista til kona til statsministeren er en nasjonal hemmelighet, noe som sikkert stemmer, sa Azni til latter fra de andre fra Malaysia som var til stede. Sjøl opplevde jeg i dag at en Facebook-post fra Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen ble stoppet på grunn av innhold som er ulovlig i Malaysia. Da ble jeg veldig nysgjerrig.

Malaysias grunnlov sier at islam er føderasjonens religion, men andre religioner kan bli praktisert i fred. Den katolske kirka hadde et nyhetsblad med den klare advarselen at bladet ikke skulle distribueres til muslimer – i trår med tidligere praksis i Malaysia. Men de ble trukket for retten, men vant på bakgrunn av advarselen. I Høyesterett tapte de, fordi dommeren mente at det ikke var nok at bladet ikke ble distribuert til muslimer, men at det skadet islams hellighet. Det var på bakgrunn av den oppmerksomhet saken hadde fått ved at staten hadde stevnet den katolske kirka for retten. Hadde jeg snakket for et par måneder siden hadde jeg vært sintere, sa Azni, men nå har vi fått en ny regjering som har lovet å endre lovene som stopper ytringsfriheten i Malaysia. Det er altså håp, avsluttet han.

I  India er 33 mennesker blitt lynsjet til døde de siste månedene. Det er blitt sendt ut rykter på Whatsapp om at navngitte enkeltpersoner er barneovergripere, noe som har ført til lynsjing. I ingen av tilfellene er det noe som tyder på at ryktene var sanne. Indias regjering krever at Whatsapp tar ansvar. Det er 200 millioner brukere i India. Men kan det gjøres noe med krypteringen uten at personvernet rammes? Dette er et dilemma, sa taleren fra India. Det er ingen som faktasjekker sosiale medier. Myndighetene mener det er behov for sterkere overvåking, men det er også farlig. I tillegg fragmenteres det offentlige sfæren – avisene og den offentlige samtalen har ikke samme rolle lenger. Vi ser en legitimering av ekstremistiske holdninger. Den offentlige tilliten synker. Sannhet mister verdi. Det er mangel på oppmerksomhet som gjør at man må bruke sterke virkemidler for å nå fram. Det betyr å spille på det sjokkerende, skape frykt. Dette er problemer som ikke bare gjelder India. Sivilsamfunnet må se på skadevirkningene av hva internet-nasjonene Facebook, Google osv innfører.

 

 

Posterutstilling med Fagforbundet

ifla stand

Fagforbundets Shelli Lake forteller Reinert Mithassel om fordelene ved å være fagorganisert

Posterutstillingen ble åpnet i dag, men mange gode prosjekter fra mange bibliotek. Fagforbundet pleier å ha en poster, i år var det kanskje viktigere enn noensinne å vise at fagorganisering er et positivt bidrag til gode bibliotek.

Jeg ble inspirert av Universitete i Hongkong som har et så stort bibliotek at de har laget en egen versjon av google-Map for at studentene skal finne fram. Hvis jeg står i jus-avdelingen og vil ha bøker om kjemi forteller appen hvordan jeg skal gå de 300 metrene til kjemi-samlingen. Det beste er at appen er den tredje mest nedlastede appen av alle appene studentene laster ned. Når biblioteket utvikler nye tilbud blir studentene varslet via appen.

 

ifla park

Utenfor konferanseanlegget er det en flott park som blir mye brukt av befolkningen på ettermiddag og kveldstid

IFLA CongressFørste skritt for å bli tatt alvorlig, er å ta seg selv alvorlig. Åpningsseremonien på IFLA er et eksempel på det. Slike åpningsseremonier preges av mye takking og oppnevning av honorabiliteter som er til stede. Det gjaldt ikke minst her i Kuala Lumpur. Det var takk til IFLA-presidenten, generalsekretæren i IFLA, ministeren for kultur og turisme i Malaysia, ordføreren i Kuala Lumpur og til Dr. Ali Hamsa, chief secretary of Malaysian government, dvs at han er øverste embedsmann som er sjef for sekretariatet til regjeringa i Malaysia.

IFLA-generalsekretær Gerard Leitner kunne fortelle at det er 3516 påmeldte delegater fra 112 land. Det er mange, men færre enn vanlig. På programmet står det i alt 250 ulike sesjoner eller foredrag. Under Leitners ledelse har IFLA-sekretariatet blitt bygd ut og er stadig mer offensive, ikke minst gjennom den store prosessen for «IFLA global vision». Det er ingen andre lignende organisasjoner i verden som har engasjert medlemmene sine slik i et direkte demokrati, som IFLA har gjort gjennom utarbeidingen av «Global vision report», sa Leitner. Han minnet om at bibliotekene står for verdier som åpen tilgang til informasjon, menneskerettigheter og ikke-diskriminering. Det siste var kanskje et hint til en diskusjon som har gått i forkant av IFLA-kongressen, nemlig Malaysias forhold til homofile. Homofili er ulovlig i muslimske Malaysia, og kan føre til fengsel eller offentlig pisking.

IFLA-president Gloria Perez- Salmeron takket de Malaysiske bibliotekarene. Det er 11.500 av dem i landet. – Dere hjelper skoleelever med å gjøre leksene deres, dere gir helseinformasjon til mødrene, dere hjelper bøndene med å lære mer om nye dyrkingsmetoder. Dere symboliserer konferansens slagord: Endre samfunnet – endre bibliotekene, sa hun.

Ordføreren i Kuala Lumpur ønsket velkommen og håpet det ble en vellykket konferanse. – Men jeg håper også dere får tid til å nyte noe av Kuala Lumpur som er en by med et stort mangfold. Vi har 16 bibliotek i byen sa han, men de neste åra skal vi bygge 40 nye. – Bibliotek er midt i blinken for vårt moderniseringsprosjekt for Malaysia, sa ministeren for kultur og turisme. Vi skal bli et utviklet land, da må kunnskapsnivået i befolkningen økes, og det bidrar biblioteket til. Key-note speaker på åpningen var regjeringens chief secretary Dr Ali Hamsa som fortalte nærmere om hvordan Malaysia satser på biblioteket på landsbygda for å øke utdanningsnivået. Bibliotekene har vært avgjørende for å heve utdanningsnivået før internett. Nå må biblioteket tilpasse seg. Vi har digitalisert bibliotekskatalogene, deretter har vi oppdatert bibliotekspersonalets digitale ferdigheter så de kan lære brukerne, – nå bygger vi digitale tjenester, sa Dr. Hamsa. Gjennom de digitale bibliotekene kan vi nå folk som det ellers er vanskelig å nå, slik som folk på landsbygda, de funksjonshemmede, de med lav utdanning. Nå må vi tilpasse tjenestene til de unge iog bidra til livsstilsendringer, gode lesevaner og moralske holdninger, avsluttet han. Åpningsseremonien avsluttet med en videohilsen fra statsministeren som pekte på at bibliotekene har hatt en viktig plass i alle store sivilisasjoner, ja de er faktisk kjennetegnet på sivilisasjon.

Viktig å vise hvilke endringer biblioteket kan bidra til

mariann

Mariann Schjeide på storskjerm i plenumssalen

Etter åpningen deltok jeg på sesjonen «Fra data til promotering av bibliotek» eller advocacing som er et begrep som brukes mye i IFLA. Det var et stort arrangement i plenumsalen. En av talerne var NBFs leder Mariann Schjeide som snakket om at det var viktig å presentere bibliotekene som en suksesshistorie, som den institusjonen som best svarer opp til samfunnets behov for møteplasser, og som stedet som gir tilgang til informasjon for alle. Hun presenterte NBFs kampanje der Tord Høivik analyserte Kostra-tall for norske kommuner slik at det ble tydelig hvilke kommuner der biblioteket hadde fått reduserte bevilgninger, og der det vadde vært vekst. I tillegg snakka hun om NBFs arbeid med FNs bærekraftmål for 2030.

Hovedtema på denne sesjonen var å fortelle historier om hvordan bibliotek bidrar i lokalsamfunnet, på universitetet, hvordan bibliotekene kan bidra til å endre den enkelte. Kristina Paberza fra IFLA fortalte om  prosjektet Library Map of the World som handler om hva bibliotekene gjør for å realisere FNs bærekraftmål. Hun arbeider med SDG-historier, der de blant annet har laget en mal for storytelling som er tilgjengelig her: https://www.ifla.org/files/assets/hq/topics/libraries-development/documents/sdg-storytelling-manual.pdf

Vi må ta lokalsamfunnets perspektiv, ikke ta utgangspunkt i biblioteket, sa Paberza. Deretter må vil stille tre spørsmål: Why? What? So What? Altså først identifisere behov, deretter lage en plan og lvere tjenester, for så å undersøke effektene av det vi har gjort, hva det har ført til. Det siste er det som er viktig å fortelle om, sa hun. Vi skal ikke fortelle om hva som skjer i biblioteket, men hva som har skjedd med folk når de går fra biblioteket.

Emily Plagman fra den amerikanske bibliotekforeningen ALA fortalte om deres arbeid for å måle outcome eller virkninger av bibliotek. Det er et prosjekt som har fått finansiering av Bill og Melinda Gates stiftelse: https://www.projectoutcome.org/  Vi må bruke små data slik at de blir smarte data, vise hvilke endringer bibliotek fører til. Et av eksemplene hennes var fra et lite bibliotek i den fattige delstaten Vest-Virginia i USA der bibliotekaren startet en prosjekt med 4 barn. De fortalte om hva lese-prosjektet betød for dem, disse historiene sørget for finansiering av et større prosjekt. Det er ikke så viktig hvor mange som deltar, men hva det betyr for de som deltar. I prosjektet har de laget en manual for innsamling av slike data, nå skal denne verktøykassa utvides til også å omfatte Akademiske bibliotek.

Utstillingsåpning og mingling

malaysia mingling

Norske konferansedeltagere på utstillingsåpning: Kjartan Vevle, Ann Berit Hulthin, Mariann Schjeide, Linn T. Sunne og Maren Büchmann.

Etterpå var det åpning av utstillingene, som er populært fordi det ble servert mat og vin. Det er også et sted for å snakke med folk. Jeg traff igjen den sør-afrikanske nasjonalbibliotekaren Rocky Ralebipi-Simela som var key-note speaker på IATUL-konferansen på OsloMet tidligere i år. Nå var vi blitt gamle venner og hun presenterte meg for resten av den sør-afrikanske delegasjonen. Mange malaysiske bibliotek hadde også utstilling. Bibliotekarene på Pedangan public library presenterte sin bokbuss som de kalte «den trojanske hesten». De ble vilt begeistret når de hørte at vi har bokbusser også i Norge.

 

malaysia bags

Alle konferanser har konferanse-bagger eller sekker. Her i Malaysia er det håndlagede bagger som alle er forskjellige, her blir de laget.

lars iflaI morgen åpner årets IFLA-kongress her i Kuala Lumpur i Malaysia. I dag var det tjuvstart med komitemøter for mange av IFLAs stående komiteer. I tillegg var det samling av nordiske delegater, og for europeiske delegater. Det  var for øvrig første gang at det var et eget møte for europeiske deltagere til tross – eller kan,skje nettopp på grunn av – deres dominerende posisjon i IFLA..

Konferansens navn er egentlig WLIC – World Library and Information Congress.  IFLA  er navnet på arrangøren: Sammenslutningen av verdens bibliotekorganisasjoner.  WLIC samler noen tusen deltakere fra nesten alle verdens land, men det er store forskjeller på hvor mange som kommer fra de ulike landene. Den rike delen av verden dominerer. Norge har i år en relativt liten delegasjon med 20 personer, mens et fattig land som Myanmar som jo er i regionen, bare har en deltaker. Han kommer i tillegg fra Burmas Goethe-institutt. Svenskene utgjør 40, mens Danmark og Finland har delegasjoner på nivå med Norge.

Det europeiske møtet ble åpnet med en hilsen fra Gloria Perez-Salvine fra Spania som er IFLA president fram til 2019. 3 av de 6 siste IFLA-presidentene er europeere kunne IFLAs generalsekretær Gerard Leitner fortelle. Han er sjøl østerriker. Det er litt avhengig av hva man definerer som Europa, sa Leitner: Er det de 28 landene som er medlem i EU? Eller de 49 landene som er med i Europarådet? Regner man bare med EU er det 470 nasjonale bibliotekforeninger og institusjoner som utgjør 43% av IFLAs medlemmer. Regner man med Europarådet er det 554 medlemmer som utgjør 53 av medlemsmassen. Som dere skjønner har Europa en dominerende plass i IFLA, og særlig de gamle EU-landene.

Leitner har i mange år vært president i Eblida som er den europeiske biblioteksorganisasjonen. Han understreket at IFLA er den viktigste kunnskaps- og påvirkningsorganisasjonen for europeiske bibliotek. Europeiske bibliotek bidrar i IFLAs arbeid for en global visjon for bibliotek, og særlig på områder som opphavsrett, falske nyheter og FNs bærekraftmål. Leitner mente at europeerne burde bli tydeligere i å prege IFLAS politikk. I framtida må IFLA arbeide mer regionalt, sa han.

Ilona Kish som leder det europeiske prosjektet Public Library 2020, og Steen Bording Andersen som er Eblida styremedlem og president i den danske bibliotekforeningen, pekte begge på at 2019 blir et viktig år i Europa. Da er det nyvalg til EU-parlamentet der 40% av representantene vanligvis blir byttet ut. Hun fryktet at populistiske partier som ikke var positive til ytringsfrihet, menneskeretter og bibliotek, kunne få sterkere innflytelse.  I tillegg kommer Brexit, der det er viktig å holde kontakten og samarbeidet med britiske bibliotek og bibliotekorganisasjoner.

Antonia Arahova fra Hellas inviterte til IFLA 2019 i Athen. Der vil IFLAs nye strategi bli presentert. Den vil bli gjenstand for et stort forsøk på direkte demokrati med alle IFLAs  medlemmer som vil få adgang til å stemme over hvilke saker som bør være de viktigste for bibliotekene i årene som kommer.

 

Det nordiske møtet ble arrangert av den danske bibliotekforeningen. Dette er et ansvar som går på rundgang mellom de nordiske landene. Steen Andersen fra den danske bibliotekforeningen ville motivere nordiske bibliotekarer til internasjonalt arbeid. Det er et stort fokus på å få yngre bibliotekarer til å engasjere seg i IFLA. En åpenbar måte å få det til på, er at noen av de gamle traverne uteblir og overlater plassen til yngre. Fra svensk og dansk side ble ideen om et nordisk IFLA-nettverk lansert. De nordiske bibliotekpresidentene møtes hvert år, men ellers er det lite nordisk samarbeid. En elektronisk stemmegiving av de frammøtte viste at det var interesse for å delta i et slikt nettverk, sjøl om det var mange flere som ville delta, enn de som sa at de ville være med å arrangere. – Det er store likheter mellom nordiske bibliotek, men også store forskjeller sa Steen Andersen. Ved avstemningen om hvilke verdier bibliotekene anser som viktig i forbindelse med IFLAs Global Vision-arbeid, sier alle de nordiske bibliotekene at lik tilgang til informasjon er den viktigste verdien. Som verdi nr 2 vil de norske bibliotekene ha mangfold og inkludering, men det er ikke viktig i de andre nordiske landene. Alle de nordiske landene legger for øvrig mindre vekt på ytringsfrihet enn land utenfor Europa.

NBFs leder Mariann Schjeide, generalsekretær Ann Berit Hulthin og skolebibliotekar Hans-Petter Storemyr fra St. Olavs videregående skole i Sarpsborg, sammen med Karin Lindner som er generalsekretær i Sveriges Biblioteksforening

nordisk

NBFs leder Mariann Schjeide, generalsekretær Ann Berit Hulthin og skolebibliotekar Hans-Petter Storemyr fra St. Olavs videregående skole i Sarpsborg, sammen med Karin Lindner som er generalsekretær i Sveriges Biblioteksforening

 

På konferansen skal det blant annet  offentliggjøres hvem som vinner den prestisjefulle prisen som årets folkebibliotek i verden. Det er 5 nominerte bibliotek fra alle verdenshjørner. En av de 5 er Deichmanns Biblo på Tøyen. Daglig leder Reinert Mithassel er her for å presentere biblioteket , og muligens for å ta i mot prisen. Det vil de få greie på som følger de daglige oppdateringene i Bok og Bibliotek og på min blogg.

 kuala lumpur

Konferansen holdes på et stort og moderne konferansesenter mitt i Kuala Lumpur. Rundt rager skyskraperne, nærmest ligger Twin Tower – som var verdens høyeste tvillingtårn da de ble bygd i 1999. De er symbolet både for konferansen og Kuala Lumpur.  Malaysia har de siste 50 åra hatt en stabil økonomisk vekst på over 6% årlig. Det er i dag den 4. største økonomien i sør-øst-asia og ligger på 38. plass i verden. Det er et konstitusjonelt monarki som Norge, med den forskjellen at de regelmessig velger kongen på nytt blant lederne i regionene. Styresett og lovgiving skal ligne mest mulig på Storbritannia – Malaysia er en del av det britiske samveldet. Det er en fascinerende tanke at kongen velges blant regionlederne. Hvordan ville det gått med regionreformen i Norge om det hadde vært Finnmarks tur til å ha kongen?

norske-lover-604x340Lovdata har i realiteten monopol på norske lover og rettsavgjørelser. De bestemmer hva den norske allmennheten får tilgang til, og hva som bare er tilgjengelig for de som betaler 12.500 i året. Dette reagerer ytringsfrihetsaktivisten Håkon Wium Lie på, og får støtte av rød-grønne politikere. Mens regjeringa har et mål om at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig, har vi altså ikke et lignende mål for avgjørelser fra norske domstoler.

Lovdata er en allmennyttig stiftelse, der bl.a.  Stortinget, Universitetet i Oslo og Advokatforeningen sitter i styret. Nettstedet finnes i to versjoner: En gratisversjon samt Lovdata Pro som er tenkt for de profesjonelle brukerne slik som advokater. Den profesjonelle versjonen gir tilgang til alle rettsavgjørelser, ikke bare de aller nyeste. For de aller fleste vil gratis-versjonen av Lovdata være tilstrekkelig. Men det er klart at det er lite demokratisk at som trenger tilgang til alle rettsavgjørelser ikke kan få det med mindre de kan betale.

Stortingspolitikerne  Jenny Klinge (Sp), Maria Aasen-Svensrud (Ap) og Petter Eide (SV) sier til Klassekampen at de synes det er problematisk at ikke alle har tilgang til alle rettsavgjørelser.

Lovdata er pålagt å være selvfinansierende. Det er en type privatisering som vi finner flere eksempler på, også innen helseområdet. Lovdata har 40 millioner i årlige inntekter, i stor grad fra advokater og biblioteker. Hvis Lovdata blir gratis vil disse inntektene forsvinne. Det rimelige vil da være at det offentlige finansierer inntektsbortfallet gjennom Stortinget som lovgivende myndighet, eller via domstolene eller Justisdepartementet. 40 millioner er kanskje ikke en for høy pris for lik tilgang for alle?

Et annet alternativ er at tilgang til Lovdatas pro-utgave finansieres gjennom et nasjonalt digitalt bibliotekbudsjett slik SV har foreslått på Stortinget. Frikjøp kan skje på to ulike måter: Enten at det blir gratis for alle norske brukere, eller en billigere løsning: At Lovdata pro blir gratis tilgjengelig i alle norske bibliotek.  Den siste løsninga gir også tilgang til alle med den begrensninga at de må komme seg til biblioteket. Samtidig vil en slik løsning sannsynligvis fortsatt gi inntekter fra advokater og jurister som vil ha tilgang på kontoret.

Håkom Wium Lie har lagt ut rettsavgjørelser på et eget nettsted. Lovdata har hevdet at de har opphavsrett til rettsavgjørelsene fordi de har sørget for at de har blitt anonymisert. Dette er veldig problematisk. Det må være at ansvar for rettsmyndighetene at rettsavgjørelser i Norge blir tilgjengelig for alle og ikke monopolisert til et firma eller en stiftelse som opptrer med forretningsmessig formål. Vi kan ikke ha en situasjon der enkelte dommer er hemmelige for deler av befolkningen. Hvis Lovdata fortsatt ønsker å være et betalingsnettsted, må rettsavgjørelsene gjøres fritt tilgjengelig for andre nettsteder.

grandeUtfordringene i bibliotek dreier seg ikke om eierform, men om kreativitet i driftsform. Jeg er for private aktører på mange områder, men ikke på bibliotekområdet. Biblioteket er ingen tjeneste, men er limet i samfunnet,  sa kulturminister Trine Skei Grande på den store bibliotekdebatten på litteraturfestivalen på Lillehammer. Dermed avskrev hun alle planer om privatisering innen drift av folkebibliotek som noen fryktet etter  Jeløya-erklæringens formuleringer om nye driftsformer innen bibliotek.

Biblioteksdebatten ble arrangert av Norsk Bibliotekforening og Oppland fylkesbibliotek. Debattmøtet har vært en del av litteraturfestivalen i mange år. Kulturministrene har blitt invitert hvert år, men dette var første gang en minister sa ja.

          Det er viktig å ikke glemme hovedbegrunnelsen for bibliotekene, sa Skei Grande. Bibliotekene er der for innbyggerne. De må lytte til innbyggerne, og tilpasse tjenestene til deres behov. Da trenger vi ulike typer bibliotek, som ungdomsbiblioteket Biblo på Tøyen, eller Furuset filial av Deichmann som er forskjellig fra biblioteket i Overhalla der Skei Grande kommer fra.

          Jeg skal gi dere et lobbytips, sa Grande: Det er så mye lettere å gi penger til en begeistret bibliotekar som forteller hva hun kan få til med litt ekstra penger, enn de bibliotekarene som bare skraper i parketten og klager over at de ikke kan få til noe på grunn av mangel på penger.

Møteleder Vidar Kvalshaug minnet Grande på at Venstre hadde støttet kravet om en bibliotekmilliard. Vil pengene komme nå, spurte han. – Jeg har bare sittet som minister i fire måneder sa Grande, men dere har fått 30 millioner. Hun siktet til bevilgningen til arrangementer i bibliotekene i 2019 som skal bli et nasjonalt leseår. Mer kunne hun ikke love. Hun tok sterk avstand fra SVs forslag om en opptrappingsplan med øremerkede tilskudd til kommunene. Øremerking gir ikke de beste løsningene, sa hun. Men i arbeidet med Kulturmeldinga diskuterer vi oppgavefordeling mellom stat, region og kommune – la hun til.

Grande deltok i en paneldebatt med Bibliotekarforbundets leder Jannicke Røgler og bibliotekleder Margareta Swaneld fra Nacka i Sverige. Nacka er en borgerlig forstadskommune til Stockholm som har konkurranseutsatt svært mange tjenester. I 2006 ønsket personalet på et av bibliotekene å kunne tilby bibliotekstjenester privat. Det fikk de gjøre. Formålet var å skape et bibliotek som var annerledes, sa Swaneld, formålet var ikke å tjene penger. Nå rykker imidlertid firmaet Axiell som nærmest har monopol på biblioteksutstyr i Sverige, inn. Situasjonen minner om private barnehager som først ble opprettet av idealistiske enkeltpersoner,  men som siden er blitt danket ut av kommersielle kjeder. Røgler og Bibliotekarforbundet advarte sterkt mot dette.

Skei Grande ønsket et tettere samarbeid mellom ulike bibliotektyper. Hvorfor har vi ikke et samarbeid med universitetsbiblioteket på Tøyen, spurte hun. Hun avviste privat finansiering av bibliotekene, men ønsket at bibliotekene skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter.

Temperatur ble det da fylkesbiblioteksjef Trond Minken viste til Enger-utvalget om en systematisk underfinansiering av folkebibliotekene. Minken mente at storbybibliotekene hadde ressurser og kunne samarbeide, mens han var bekymra for de mange små bibliotekene. Da tente Skei Grande på alle plugger:  Byene er verre stilt enn de små kommunene, sa hun. Det er bare snakk om prioritering. Oslo har større utfordringer med fattigdom enn små kommuner, når vi har satset på et bibliotek som Furuset er det som et fattigdomstiltak, mente hun.

 

I revidert nasjonalbudsjett varsler regjeringa at de vil innføre momsfritak for digitale tidsskrifter. Vi har sett at momsfritaket på digitale nyhetsmedier har hatt ønsket effekt, sier kulturminister Trine Skei Grande. Det er en gledelig nyhet, men den skaper også nye urettferdigheter. Hvis det ikke også blir momsfritak på betaling for publisering av tidsskriftsartikler, vil vi få en avgiftspolitikk som hemmer målet om åpen tilgang.ebook_tutorials

Avgiftsmessig forskjellsbehandling kan hemme modernisering og digital utvikling, fortsetter statsråden.  Det er kjernen i saken: Staten har brukt milliarder på å subsidiere momsfritaket på papirutgivelser i forhold til digitale utgivelser.  Det er selvfølgelig Finansdepartementet som kjemper mot ethvert nytt avgiftsfritak. I spørsmålet om digitale medier har man i tillegg vært veldig usikker på om omfanget av avgiftsfritak kunne bli betydelig.

Krisa i avisene gjorde at man i fjor innvilget momsfritak også på digitale aviser. Det bedrer på økonomien for avisutgiverne, men som avgiftspolitisk virkemiddel kom det for seint for å fremme digital nyhetsformidling framfor papiraviser. Avgiftslettelsene for de digitale nyhetsmediene skapte nye urettferdigheter, f eks at det fortsatt er moms på digitale tidsskrifter og e-bøker.

Mens ebøker fortsatt sliter i forhold til papirbøker, har digitale tidsskrifter i stor grad overtatt for papirtidsskrifter. I så måte kommer avgiftslettelsen for seint til å fremme en omstilling fra papir til digitalt, sjøl om det vil bety betydelige reduksjoner for universitet og høgskoler som ikke kan trekke fra utgiftene til moms.

Den nye urettferdigheten som nå oppstår er at når digitale tidsskrifter blir momsfrie, så  er det urimelig at det fortsatt vil være moms på forfatterbetaling. I økende grad er APCer (article processing charge) i ferd med å overta eller komme i tillegg til abonnemensbetaling. Det kan koste opp til 30.000 å  frikjøpe en artikkel for åpen publisering. Hvis man ønsker å bruke avgiftspolitikken til å fremme en politikk, vil momsfritak på abonnementskostnader og ikke på APCer bety at man fremmer en gammeldags forretningsmodell på bekostning av en modell som vil styrke åpen tilgang til forskningsartikler fordi kostnadene legges på de som publiserer og ikke på de som leser. Regjeringa har som mål at alle norske vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Dessverre går denne utviklinga for sakte. Å ikke gi momsfritak for APCer vil ytterligere svekke utviklinga for åpen tilgang.

 

Moms er en skatt som har stor betydning for finansiering av offentlige tjenester. Jeg skjønner at Finansdepartementet er skeptisk til unntak som uthuler momsfritaket. Momsfritaket på papirbøker har en kulturpolitisk begrunnelse om at man vil fremme norsk litteratur. Ut fra et slikt mål er tiltaket lite målrettet fordi det også omfatter alle papirbøker på utenlandske språk eller utenlandske forfattere oversatt til norsk. Etter min mening er det ikke avgiftsnivået som er det vesentlige, men mer forskjeller i avgift mellom ulike medier som gir virkninger som – forhåpentligvis – er utilsikta. Alt må altså nødvendigvis ikke bli momsfritt, men det må være en likebehandling mellom papir og digitalt og digital åpen tilgang.

 

 incode

Vi må ikke bare si at det ikke nytter og at vi har prøvd alt før. Vi må være visjonære, da tror jeg det er mulig. Omtrent slik formulerte Høyres stortingsrepresentant  Peter Frølich seg på Dagsnytt 18.  Han var innkalt for å forsvare vedtaket fra landsmøtet i helga der Høyre sier at «målet er å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025».

Formuleringa er en del av storresolusjonen om digitalisering som landsmøtet vedtok. Kapittel 2 heter «Kunnskap skal være digitalt tilgjengelig for alle.» Her står det bl.a. at «ny teknologi skal utjevne og forbedre utdanningen i hele landet. Forskjeller basert på geografi kan reduseres og viktige tjenester kan gjøres mer tilgjengelig».  Den viktigste del av målet for universitet og høyskoler er formuleringa om å «stimulere til at universiteter og høyskoler legger læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett» .

Å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett, vil selvfølgelig omfatte mer enn forelesninger, men også forelesninger. Det bør inneholde også å gjøre pensumlitteratur fritt tilgjengelig for studentene, slik rektor Curt Rice og NSO-leder Beldo har tatt til orde for. Dette er det nye biblioteket, sa Frølich på Dagsnytt 18.  Det er en oppgave som bibliotekene bør påta seg. Ved OsloMet er vi allerede i gang.

Vi har lenge publisert digitalt læringsmateriell som gjøres tilgjengelig for alle på vårt filmarkiv. Vi har produsert digitale kurs som flere tusen studenter følge fra vårt digitale bokskap. Kursene bedrer studiekvaliteten når de brukes slik at læreren ikke lenger behøver å bruke så mye av sin tid sammen med studentene til å forelese. Studentene har allerede sett forelesningen på nettet. Nå er vi også i ferd med å utvikle et digitalt arkiv for læremidler slik vi allerede har digitalt arkiv for forskningspublikasjoner.

Det digitale paradigmeskiftet må også innebære en delingskultur. Hvis ikke vil digitaliseringa føre til økte forskjeller ved at noen har tilgang og andre ikke. Bevegelsen for åpen tilgang er et forsøk på å hindre forskjeller i tilgang. Derfor er det positivt med et klart mål fra Høyre om at ikke bare forskning finansiert av offentlige midler, men også læringsressurser skal gjøres tilgjengelig for alle.

Det vil alltid være noen gamle professorer som mener at målet er naivt og at «dette har vi prøvd før».  Men jeg synes det er positivt at Høyre satte digital-politikk på dagsordenen på sitt landsmøte.  De peker på at «å bruke teknologi på best mulig måte er viktig for å opprettholde vår velstand og for å nå FNs bærekraftmål».  Mye av tiltakene er svært instrumentelle på den måten at de skal bidra til økonomisk vekst og redusere antallet offentlig ansatte.  Lik tilgang til utdanning er ikke bare et spørsmål der digitalisering kan redusere geografiske avstander, men dreier seg om lik tilgang på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ulikheter i tilgang til informasjon er alle ulikheters mor. Demokratiet er avhengig av en større likhet i tilgang til informasjon enn en markedstyrt digitalisering kan gi oss.