Lars Egelands blogg

>
Interpellasjon jeg hadde levert til gårsdagens bystyremøte førte til hektisk aktivitet i kommunen. Jeg spurte om ordføreren kunne garantere at vi ikke hadde Adecco-tilstander i Tønsberg. Tønsberg kommune kjøper tjenester fra mange private leverandører inne helse og omsorg bl.a. to sykehjem samt fra private leverandører av hjemmetjenester. I tillegg kommer de private barnehagene. Kan kommunen garantere at folk får tarifflønn med tariff-festet overtidsgodtgjøring? Blir pensjonsinnskuddene betalt riktig? Finnes det systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene?
Ordfører Petter Berg kunne fortelle at kommunen hadde vært i kontakt med alle leverandører av omsorgstjenester, alle barnehager samt leverandører av tekniske tjenester. Alle har måttet svare på de spørsmålene jeg stilte i interpellasjonen. I tillegg har kommunaldirektør Pål Thalmann hatt et eget møte med Adecco for å diskutere bruk av vikarer. Svarene var negative fra alle. Altså: Alle garanterte at både fast ansatte og vikarer ble betalt tarifflønn og overtidsgodtgjøring, pensjonsinnskudd blir betalt på riktig måte og det er ikke systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Fra en kommunal institusjon ble det innrømmet at de hadde opplevd brudd på arbeidstidsbestemmelser.
Det var selvfølgelig gode nyheter. Det er imidlertid to haker ved det: Den første er at det skulle ikke være nødvendig med en interpellasjon for at kommunen så behovet for å gripe fatt i denne saken. Den andre er at det ikke gjennomføres systematiske kontroller for å sjekke at opplysningene stemmer.
Imidlertid har Administrasjonsutvalget bestemt at man ønsker å se nærmere på kommunens bruk av vikarer. SV vil også ta opp i Administrasjonsutvalget hvordan vi kan bedre rutinene med kontroller både med hensyn til at kvaliteten på tjenestene er gode nok, og at det ikke skjer brudd på avtaler og lovverk for de ansatte. SVs mål er selvsagt å re-kommunalisere disse tjenestene – for å sørge for at skattepengene går til omsorg og ikke til profitt. Samt å kvitte oss med den dyre og byråkratiserende bestiller-utfører-modellen.

Bilde fra Flickr – tatt av aasmundSV

>
Tønsberg kommune kjøper sykehjemsplasser ved to private sykehjem. Vi har også avtaler med mange private barnehager samt med private leverandører av hjemmetjenester. Til neste bystyremøte har jeg fremmet en interpellasjon der jeg spør ordføreren om han kan garantere at vi ikke har Adecco-tilstander i Tønsberg.

Maribu og Marie Treschow sykehjem er drevet av firmaet Attendo care. Det er firmaet som i følge Aftenposten ikke har råd til å bnytte bleier. En tidligere ansatt ved Midtåsen sykehjem i Oslo – drevet av Attendo Care – uttalte til Aftenposten i 2007::

«Vi fikk beskjed om at vi skulle spare når det gjaldt bleier. Om det var en liten skvett i bleien, skulle vi bare putte den på igjen. Helgekos er vanlig i de fleste norske hjem, men det eneste vi hadde å friste de eldre med, var noen tørre kjeks.»

Den norske avdelinga av Attendo Care, har en aksjekapital på 100 000 kroner, men hadde samme år et overskudd på 14,3 millioner. Det er mer enn 9 prosent av selskapets inntekter. Pengejaget på Midtåsenhjemmet gikk så langt at Fylkeslegen måtte gripe inn. Aftenposten fortalte at: “Ansatte ved det private sykehjemmet mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging.” er vi sikker på at vi ikke har slike tilstander ved firmaets sykehjem i Tønsberg?

Derfor spør jeg ordføreren om han kan garantere at det ikke eksisterer lignende brudd på avtaler og arbeidsmiljølovgiving i virksomheter som drives for midler fra
Tønsberg kommune, evt i kommunenes egen drift.

Jeg spør:
– Kan det garanteres at ingen betales under tariff i virksomheter som
Tønsberg kommune kjøper tjenester fra?
– Kan det garanteres at pensjonsinnskudd blir betalt slik de skal i de
samme virksomhetene?
– Kan det garanteres at det ikke finnes brudd på arbeidstidsbestemmelsene eller andre systematiske brudd på arbeidsmiljølovgivingen i bedrifter som kommunen kjøper tjenester fra?

>

Det var et sterkt innslag på Vestfold SVs årsmøte da litauiske Dovite Mazulyte kom på besøk. Partiet hadde nettopp vedtatt en uttalelse om “nulltoleranse for sosial dumping” der det blant annet ble krevd at grove eksempler på sosial dumping må etterforskes som menneskehandel. Det er Dovites historie et eksempel på: Gjennom internett fant hun fram til en landsmann som tilbød jobb i Norge. Det virket som det var ryddige forhold. Hun inngikk arbeidskontrakt og reiste til Sandefjord før jul i fjor. I Litauen etterlot hun seg et barn hos bestemoren. I Sandefjordr har hun jobbet i litauerens skobutikk. Men lønn har hun ikke fått. Nå må hun ut av det rommet som arbeidsgiveren hadde skaffet henne fordi hun ikke har penger å betale med. Litaueren har etablert et enkeltpersonforetak. Han “glemte” å melde Dovite inn som arbeidstaker, slik at hun ikke har noen rettigheter. Ved siden av skobutikken driver han et snekkerfirma. Nå viser det seg at han har holdt på som dette i minst et par år, uten å bli stoppet. Når folk gir opp å få ut lønn, reiser de tilbake til Litauen fattigere enn da de kom.
Dovite kom i kontakt med Raymond Marthinsen i Fellesforbundet. De tar saken på den måten at de krever lønna utbetalt og firmaet slått konkurs om det ikke kan betale. Marthinsen som også er faglig leder i Vestfold SV, tror at Dovite vil få pengene sine, men det vil ta mange måneder. – Dessverre er hun ikke et enestående tilfelle, sier han, – det finnes flere som henne.
Foruten orienteringen til SVs årsmøte, fikk hun også snakke med SVs innvandringspolitiske talsperson på Stortinget, Heikki Holmås som er opptatt av hvordan slike useriøse selskaper kan stoppes. Årsmøtet hadde også en innsamling – ikke som almisser – men som praktisk solidaritet til Dovite.

Bildet: Dovite Mazulyte og Raymond Marthinsen, faglig leder i Vestfold SV

Her er uttalelsen som Vestfold SVs årsmøte vedtok:
Nulltoleranse for sosial dumping!
Uttalelse fra årsmøtet i Vestfold SV

Sosial dumping rammer stadig flere arbeidstakere – spesielt innenfor bransjer der fagorganiseringen er svakest. Det vil si rengjøring, privat omsorg og annen servicesektor med stor kvinneandel. Via private jobbformidlingsbyråer blir arbeidstakere lurt eller svindlet av arbeids- og eller oppdragsgiver og må reise tilbake til hjemlandet fattigere enn de var, med gjeld i hjemlandet og utestående lønn i Norge

Saken om den litauiske kvinnen Dovite Mazulyte, er et eksempel på dette. Hun ble lokket til Sandefjord for å jobbe, men fikk ikke lønn.

Norske og utenlandske arbeidere har felles interesser i å kjempe mot underbetaling. Seriøse firmaer svekkes i konkurransen med de som bruker ulovlige, useriøse underleverandører. Bruk av useriøse utleiefirmaer og formidling av arbeidskraft – også som ”selvstendige næringsdrivende” eller det som er kalt kontraktørvirksomhet – falske enkeltmannselskaper må forbys ! Det må settes en stopp for at slike selskaper etablert i utlandet med formål å drive i Norge.

SV krever at slik grov utnytting av utenlandsk arbeidskraft etterforskes som menneskehandel. SV vil ha nulltoleranse for sosial dumping. Økt fagorganisering og inngåelse av flere landsomfattende tariffavtaler vil være viktig i kampen mot sosial dumping. Tiltak for å fremme dette er skattefritak for all fagforeningskontingent og lettere adgang til å allmenngjøre tariffavtaler.

Det må innføres langt høyere bøter, straffetiltak og inndragning av fortjenester for lovbrudd på dette området.