På sin første dag på jobben etter pappaperm, offentliggjorde Audun Lysbakken i går hvilke kommuner som har fått styrket barnevernstjenesten sin. Vestfold kom ørlite grann bedre ut enn landsgjennomsnittet med en øking i antall stillinger på hele 12,5 %. Dette er en stor satsing på barnevernet og viser at denne regjeringen leverer konkrete resultater til de som trenger det aller mest. Målet har vært å øke kapasiteten i det kommunale barnevernet der behovet har vært størst. Det er ofte i de mindre kommunene der mangeVestfold-kommuner har fått innvilget 100% av søknaden. Det betyr for eksempel at en kommune som Svelvik øker bemanningen med 50%. De store kommunene Tønsberg, Larvik og sandefjord har også fått stillinger, men mye mindre enn det de søkte om. Samlet betyr dette at mens det har vært 468 barn pr barnevernsansatt i Vestfold vil dette nå synke til 416 barn pr ansatt.
Pengene til dette barnevernsløftet ble bevilget i Statrsbudsjettet som øremerkede midler. Det var omstritt, men helt nødvendig for å kunne få til et slikt historisk løft for barnevernet. unene Barn og unge skal ikke vente på å få hjelp hvis de trenger det.
>
Interpellasjon jeg hadde levert til gårsdagens bystyremøte førte til hektisk aktivitet i kommunen. Jeg spurte om ordføreren kunne garantere at vi ikke hadde Adecco-tilstander i Tønsberg. Tønsberg kommune kjøper tjenester fra mange private leverandører inne helse og omsorg bl.a. to sykehjem samt fra private leverandører av hjemmetjenester. I tillegg kommer de private barnehagene. Kan kommunen garantere at folk får tarifflønn med tariff-festet overtidsgodtgjøring? Blir pensjonsinnskuddene betalt riktig? Finnes det systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene?
Ordfører Petter Berg kunne fortelle at kommunen hadde vært i kontakt med alle leverandører av omsorgstjenester, alle barnehager samt leverandører av tekniske tjenester. Alle har måttet svare på de spørsmålene jeg stilte i interpellasjonen. I tillegg har kommunaldirektør Pål Thalmann hatt et eget møte med Adecco for å diskutere bruk av vikarer. Svarene var negative fra alle. Altså: Alle garanterte at både fast ansatte og vikarer ble betalt tarifflønn og overtidsgodtgjøring, pensjonsinnskudd blir betalt på riktig måte og det er ikke systematiske brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Fra en kommunal institusjon ble det innrømmet at de hadde opplevd brudd på arbeidstidsbestemmelser.
Det var selvfølgelig gode nyheter. Det er imidlertid to haker ved det: Den første er at det skulle ikke være nødvendig med en interpellasjon for at kommunen så behovet for å gripe fatt i denne saken. Den andre er at det ikke gjennomføres systematiske kontroller for å sjekke at opplysningene stemmer.
Imidlertid har Administrasjonsutvalget bestemt at man ønsker å se nærmere på kommunens bruk av vikarer. SV vil også ta opp i Administrasjonsutvalget hvordan vi kan bedre rutinene med kontroller både med hensyn til at kvaliteten på tjenestene er gode nok, og at det ikke skjer brudd på avtaler og lovverk for de ansatte. SVs mål er selvsagt å re-kommunalisere disse tjenestene – for å sørge for at skattepengene går til omsorg og ikke til profitt. Samt å kvitte oss med den dyre og byråkratiserende bestiller-utfører-modellen.
Bilde fra Flickr – tatt av aasmundSV
Publisert i sosial dumping | Leave a Comment »
>
Regjeringa vil ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er et slag på kjeften for olje-lobbyen og en seier for fiskeri, reiselivsnæring og for en miljøvennlig klimapolitikk! En gledens dag for flertallet av det norske folk som sier nei til oljeboring!
Regjeringas beslutning betyr at det ikke blir boring, ingen ny seismikk og ingen konsekvensutredning. Lofoten er gyteområde for verdens største torskestamme, 90 % av all torsk fanget i Norge gyter her. Det er kunnskap som vi ikke hadde ved forrige oppdatering av Forvaltningsplanen for 4 år siden. Derfor er det viktig med fortsatt kunnskapsinnhenting. Det skjer ingen endring av reglene for arbeid med Forvaltningsplanen som vil gjøre det lettere å kunne gjennomføre en åpningsprosess etter Petroleumsloven. Oljedepartementet kommer ikke tyngre inn enn tidligere. Den eneste endringen er at det skal gjøres et arbeid på tvers av flere departementer for å hente inn kunnskap om hvordan vi kan satse enda mer på fiskeri- og reiselivsnæringen.
Regjeringas vedtak betyr ikke at Lofoten er varig vernet. Det finnes ikke noe lovgrunnlag i dag for å vedta varig vern. SV vil gjerne ha en slik lov, det kan skje i forbindelse med arbeidet for å gi Lofoten Verdensarvstatus fra Unesco. Slikt sett er Lofoten-vedtaket like lite varig som beslutningen om ikke å søke EU-medlemskap i 1994: Spørsmålet kan tas opp av en ny regjering etter et valg hvis SV ikke blir sterke nok til å stoppe det.
Vedtaket vil forhåpentligvis dreie fokuset fra å åpne nye sårbare områder for oljeindustri, over til å utnytte allerede åpna områder. For regionen er det mye større potensiale i fisk og reiseliv. Fisk er den tredje største eksportartikkelen etter olje og metall. Også reiselivet er en vesentlig næring som står for 6,7 % av sysselsettinga. Til sammenligning førte Goliat-utbyggingen til ingen lokale oppdrag. Tregionalt i Nord Norge fikk man bare 0,36 % av oppdragene.
Det er ikke synd på oljeindustrien om den vike. Industrien har et stort potensial i økt utvinningsgrad. En økning i utvinningsgraden på en prosent tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, ifølge Åm-utvalget som har foreslått over 40 tiltak for økt utvinning. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Det er uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!
I noen medier fremstilles saken som et kompromiss der Lofoten byttes mot åpning av Barentshavet. Det er ikke riktig. Vi vet mye mer om Lofoten enn om Barentshavet, derfor er det viktig å samle mer kunnskap. Når det er gjort vil det sikkert bli en debatt om området skal åpnes for boring hvis det er interesse for dette fra oljeindustrien. Den avgjørelsen er ikke tatt.
Noen gir også inntrykk av at det blir lettet på restriksjonene for dumping av boreslam langs Finnmarkskysten. Her har det tidligere vært spesielt restriktive regler, mens nå blir reglene for resten av landet gjeldende. Det er ikke for å gjøre det lettere for Oljeindustrien å forurense, men på anbefaling fra Klimadirektoratet som påpeker at den lange transporten av slam gir store klimautslipp.
Publisert i oljeboring | Leave a Comment »
>
Jobbintervjuet er den mest brukte utvalgsmetoden ved tilsetting. Personlig egnethet slik den framstår i jobbintervjuet kommer ofte på bekostning av annen formell kompetanse og arbeidserfaring, i følge professor Gro Mjeldheim Sandal. Hun er arbeids- og organisasjonspsykolog, ansatt ved Universitetet i Bergen hvor hun leder en forskningsgruppe som arbeider bl.a. med temaet rekruttering av minoritetsbefolkning. I dag holdt hun seminar på Høgskolen i Oslo.
Sandal mente at vi burde dempe vekten på intervjuet samtidig som vi må tilrettelegge jobbintervjuene bedre slik at de bedre kan avdekke det som er viktig for å ansette riktige folk – uten å utelukke søkere med minoritetsbakgrunn. Å jobbe med kulturforskjeller er ikke enkelt, men mulig og nødvendig, sa hun.
Å rekruttere framtidige medarbeidere er en risikosport. Ofte fører det til det Sandal kalte homososial reproduksjon – man velger folk som er lik en selv. Det kan føre til at bedriften går glipp av mange dyktige medarbeidere. Ikke minst hvis man mener at mangfold fremmer kvalitet og produktivitet. Men for mange ledere er det fortsatt slik at man bare mener at innvandrere skal få stille likt med nordmenn, ikke at de har en egen kompetanse som det kan være viktig å få tak i. Det er også utbredt å bruke innvandrere som en reservestyrke som hentes inn i gode tider og sparkes ut i dårlige og som gjør de jobbene nordmenn ikke vil ha.
Sandal har undersøkt hva folk i ulike land vil legge vekt på i et jobbintervju der de skal presentere seg. Hun har også undersøkt hva norske ledere legger vekt på ved intervjuet. De legger vekt på initiativ, en uformell tone, øyekontakt. Et særegent skandinavisk trekk er å ønske kandidater med evne til selvrefleksjon, altså for eksempel ved å snakke om sine egne svake sider. For svært mange kandidater fra andre land er det noe man aldri vil snakke om. Norske ledere vil ha realisme og kandidater med interesse for virksomheten de har søkt jobb i. Kandidater som kan vise hvordan egen kompetanse har relevans i jobben de har søkt. Ofte sier utenlandske søkere at de ikke får spørsmål om faglige sider ved jobben i det hele tatt. De får åpne spørsmål der de bes fortelle om seg sjøl, om egne egenskaper på godt og vondt. Å ønske å gi et godt inntrykk av seg sjøl er viktig for mange utenlandske kandidater, men fører til mistenksomhet og negativitet hos mange norske ledere. Mens kandidatene har forberedt seg på faglige spørsmål, kommer andre spørsmål overraskende. Det er rett og slett slik at mange norske ledere og innvandrere har helt motsatte preferanser for hva de oppfatter er viktig ved et intervju.
Sandal understreket at kulturforskjeller ikke er statiske, men endrer seg over tid. Hun brukte begrepet akulturasjon som handler om innvandrernes tilpasning til kultur på jobben, men også om arbeidsplassens tilpasning til innvandrerne. Ofte vurderer ledere at en utenlandsk søker ikke passer inn blant kollegene. Utenlandske søkere blir oppfatta som mindre “likende”, men her undervurderer man ofte akulturasjonen.
Sandal hadde også undersøkt ledernes egenskaper. De som helst ville holde bedriften mest mulig etnisk norsk er ofte preget av lav emosjonell stabilitet, lite sosialt initiativ og lite kulturell empati. Dette er viktig å tenke på ved rekruttering også av etnisk norske ledere, sa hun.
Sandal satte opp følgende liste for å forbedre jobbintervjuene:
1. Strukturer intervjuet med faste spørsmål som alle kandidater skal svare på.
2. Bruk retrospektive intervjuer framfor å stille kandidatene overfor hypotetiske situasjoner. Det reduserer språklige misforståelser og bringer lettere fram kandidatenes reelle erfaringer.
3. Ha intervjupaneler der en av deltakerne har innvandrerbakgrunn – for å avsløre misforståelser og skape trygghet for kandidaten. Bakgrunnen bør være så lik som kandidatens som mulig.
4. Ikke stol for mye på intervjuet – bruk også andre kilder som referanser.
Seminaret ble åpna av rektor Sissel Østberg som kunne opplyse at HiO har 17% studenter med minoritetsbakgrunn. Antallet ansatte med en slik bakgrunn er langt lavere. Østberg la ikke skjul på at HiO ikke har oppnådd sine mål om rekruttering av ansatte som i større grad gjenspeiler sammensetningen av studenter og befolkning i Oslo.
Bildet: Professor Gro Mjeldheim sandal – bildet er hentet fra UIBs nettsider. Sandal jobber forøvrig med temaet kulturforskjeller i ekstreme miljøer, f eks romfart der hun er rådgiver for ISS – ikke den private servicegiganten, men den internasjonale romstasjonen.
Publisert i arbeidsliv | 1 Comment »
>
Kvinner tjener gjennomsnittlig rundt 200.000 kr i Norge i dag – før skatt. Det skyldes to ting: At kvinnelønna bare er 80% av menns lønn for likeverdig arbeid. Og at kvinner i så stor grad jobber deltid.
Dette var hovedpoenget til arbeidslivsforsker Nina Amble ble Arbeidsforskningsinstituttet da hun innledet på 8. mars-frokosten til Høgskolen i Oslo. Amble tok utgangspunkt i et sitat fra Aslak Sira Myhre i en kronikk i Aftenposten forrige uke: Det er typisk norsk å leve av andres arbeid, skreiv Myhre. Han pekte på Northug som ligger bak i langrennssporet og lar andre gjøre jobben med å dra feltet, for så å sprinte de siste hundre metrene for å sikre gullet. På samme måte har vi det med Oljefondet og ikke minst polakker som vi forventer skal gjøre jobben vår, skreiv Myhre. Amble tok dette videre som en utfordring til kvinnene og til arbeidslivet: Det må bli slutt på den utbredte bruken av deltid, mente Amble.
For de lavest lønte – kvinnene i helsevesenet – ser vi at vaktene blir redusert. Hvis du i stedet for å slutte vakt halv fire, slutter vakta klokka tre, så betyr det en halv arbeidsdag ekstra i uka. Skal du leve av slike vakter med 100% stilling ender det fort med at du må jobbe både lørdag og søndag. Det går – fordi det ikke er meninmga at kvinnene skal leve av lønnsinntekta. Bussjåfører må også ofte tilpasse seg skift der de har pauser mitt på dagen. Men ingen foreslår at buss-sjåfører bare skal jobbe 6 timer om dagen. For de er jo menn og skal leve av jobben, – og ofte forsørge en annen.
I Norge er det 660.000 arbeidstakere som jobber deltid – over 500.000 av dem er kvinner. Vi regner med at det koster 100.000 å administrere en arbeidstaker, sa Amble. Kanskje koster det til og med mer å administrere en som jobber deltid. Hvis vi tar summen av tapte årsverk som følge av deltid i kommunehelsetjenesten i forhold til hvor mye det koster å administrere dem, så utgjør summen 13 milliarder! 113.000 flere årsverk hadde det vært om kvinnene i kommunehelsetjenesten hadde jobbet heltid!
Deltid pakkes inn i myten om den gode mor, mente Amble. Samtidig ser vi at fillipinske kvinner må forlate barna sine hos bestemødrene for å reise hit for å gjøre de omsorgsoppgavene etnisk norske kvinner ikke vil ta, fordi de ønsker deltid.
Å få slutt på deltiden er nødvendig – og er en utfordring til arbeidslivet og arbeidstakerorganisasjonene, men også en utfordring til kvinnene! Undersøkelser viser at folk som har mindre enn 80 % stilling ofte mister tilknytningen til arbeidslivet. De kommer inn i en ond sirkel der de blir slitne på grunn av deltidsjobben og reduserer stillingen enda mer for å kunne klare jobben. Og blir mer og mer avhengig av å bli forsørga.
Frie kvinner kan forsørge seg sjøl. Det er helt nødvendig mente Amble.
Publisert i kvinnefrigjøring | Leave a Comment »
>
Tønsberg kommune kjøper sykehjemsplasser ved to private sykehjem. Vi har også avtaler med mange private barnehager samt med private leverandører av hjemmetjenester. Til neste bystyremøte har jeg fremmet en interpellasjon der jeg spør ordføreren om han kan garantere at vi ikke har Adecco-tilstander i Tønsberg.
Maribu og Marie Treschow sykehjem er drevet av firmaet Attendo care. Det er firmaet som i følge Aftenposten ikke har råd til å bnytte bleier. En tidligere ansatt ved Midtåsen sykehjem i Oslo – drevet av Attendo Care – uttalte til Aftenposten i 2007::
«Vi fikk beskjed om at vi skulle spare når det gjaldt bleier. Om det var en liten skvett i bleien, skulle vi bare putte den på igjen. Helgekos er vanlig i de fleste norske hjem, men det eneste vi hadde å friste de eldre med, var noen tørre kjeks.»
Den norske avdelinga av Attendo Care, har en aksjekapital på 100 000 kroner, men hadde samme år et overskudd på 14,3 millioner. Det er mer enn 9 prosent av selskapets inntekter. Pengejaget på Midtåsenhjemmet gikk så langt at Fylkeslegen måtte gripe inn. Aftenposten fortalte at: “Ansatte ved det private sykehjemmet mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging.” er vi sikker på at vi ikke har slike tilstander ved firmaets sykehjem i Tønsberg?
Derfor spør jeg ordføreren om han kan garantere at det ikke eksisterer lignende brudd på avtaler og arbeidsmiljølovgiving i virksomheter som drives for midler fra
Tønsberg kommune, evt i kommunenes egen drift.
Jeg spør:
– Kan det garanteres at ingen betales under tariff i virksomheter som
Tønsberg kommune kjøper tjenester fra?
– Kan det garanteres at pensjonsinnskudd blir betalt slik de skal i de
samme virksomhetene?
– Kan det garanteres at det ikke finnes brudd på arbeidstidsbestemmelsene eller andre systematiske brudd på arbeidsmiljølovgivingen i bedrifter som kommunen kjøper tjenester fra?
Publisert i sosial dumping | Leave a Comment »
>
Oljeforkjemperne har nå slått inn på en ny linje. Tidligere mente både AP, Høyre, LO og Oljeindustriens Landsforening at vi hadde mer enn nok kunnskap til å kunne si ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Nå prater de varmt om at vi tvert i mot trenger mer kunnskap og at en konsekvensutredningen etter Petroleumsloven ikke betyr at vi samtidig sier ja til boring. Vi må ikke la oss lure.
I fjor kom det såkalte kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen for havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Den nye kunnskapen som ble lagt fram gikk i disfavør av de som vil starte oljeboring: Det ble dokumentert merb sårbar natur, mer utsatte sjøfuglstammer, og fremfor alt: Det er mye mindre olje utenfor Lofoten og Vesterålen enn oljeindustrien hadde trodd. SV er ikke i mot at vi fortsetter dette dokumentasjonsarbeidet og innhenter mer kunnskap.
En konsekvensutredning etter petroleumsloven er imidlertid noe annet. Da er det ikke lenger Miljøverndepartementet som håndterer saken, men Oljedepartementet. Da har man i prinsippet sagt at man ønsker å starte oljeboring, men at vi først må sjekke hva vi kan gjøre for å redusere miljøkonsekvensene. De aller fleste konsekvensutredningene ender med at man sier ja – på visse betingelser.
Humorprogrammet «Hallo i uken» kommenterte saken med en sketsj om en sliten alkoholiker som skjønte at om han skulle berge livet så måtte han slutte å drikke. Men før han sluttet skulle han gjennomføre en konsekvensutredning: Han drakk en flaske sprit, og konkluderte med at det i grunnen var godt. Slik er det: Vår utfordring er jo å sørge for å få et næringsliv som er mindre avhengig av å pumpe olje. Da kan det umulig være lurt å sette verdens siste store torskestamme i fare for å få mer av det vi må bruke mindre av i framtida.
Det norske folket er delt omtrent på midten i spørsmålet om oljeboring. Det er flertall mot i SV og SP, men også i AP viser en gallupundersøkelse offentliggjort i Nationen. I Nord-Norge er det flertall mot oljeboring. Sterkest oppslutning om boring er det i Rogaland. Der ønsker man å få ordre til verkstedindustrien. Det er kanskje her oljearbeiderne som skal pendle til Lofoten vil bo. Erfaringen fra Melkøya ved Hammerfest viser at oljeutbygginga ikke gir mange arbeidsplasser lokalt.
Publisert i oljeboring | 1 Comment »
Det var et sterkt innslag på Vestfold SVs årsmøte da litauiske Dovite Mazulyte kom på besøk. Partiet hadde nettopp vedtatt en uttalelse om “nulltoleranse for sosial dumping” der det blant annet ble krevd at grove eksempler på sosial dumping må etterforskes som menneskehandel. Det er Dovites historie et eksempel på: Gjennom internett fant hun fram til en landsmann som tilbød jobb i Norge. Det virket som det var ryddige forhold. Hun inngikk arbeidskontrakt og reiste til Sandefjord før jul i fjor. I Litauen etterlot hun seg et barn hos bestemoren. I Sandefjordr har hun jobbet i litauerens skobutikk. Men lønn har hun ikke fått. Nå må hun ut av det rommet som arbeidsgiveren hadde skaffet henne fordi hun ikke har penger å betale med. Litaueren har etablert et enkeltpersonforetak. Han “glemte” å melde Dovite inn som arbeidstaker, slik at hun ikke har noen rettigheter. Ved siden av skobutikken driver han et snekkerfirma. Nå viser det seg at han har holdt på som dette i minst et par år, uten å bli stoppet. Når folk gir opp å få ut lønn, reiser de tilbake til Litauen fattigere enn da de kom.
Dovite kom i kontakt med Raymond Marthinsen i Fellesforbundet. De tar saken på den måten at de krever lønna utbetalt og firmaet slått konkurs om det ikke kan betale. Marthinsen som også er faglig leder i Vestfold SV, tror at Dovite vil få pengene sine, men det vil ta mange måneder. – Dessverre er hun ikke et enestående tilfelle, sier han, – det finnes flere som henne.
Foruten orienteringen til SVs årsmøte, fikk hun også snakke med SVs innvandringspolitiske talsperson på Stortinget, Heikki Holmås som er opptatt av hvordan slike useriøse selskaper kan stoppes. Årsmøtet hadde også en innsamling – ikke som almisser – men som praktisk solidaritet til Dovite.
Bildet: Dovite Mazulyte og Raymond Marthinsen, faglig leder i Vestfold SV
Her er uttalelsen som Vestfold SVs årsmøte vedtok:
Nulltoleranse for sosial dumping!
Uttalelse fra årsmøtet i Vestfold SV
Sosial dumping rammer stadig flere arbeidstakere – spesielt innenfor bransjer der fagorganiseringen er svakest. Det vil si rengjøring, privat omsorg og annen servicesektor med stor kvinneandel. Via private jobbformidlingsbyråer blir arbeidstakere lurt eller svindlet av arbeids- og eller oppdragsgiver og må reise tilbake til hjemlandet fattigere enn de var, med gjeld i hjemlandet og utestående lønn i Norge
Saken om den litauiske kvinnen Dovite Mazulyte, er et eksempel på dette. Hun ble lokket til Sandefjord for å jobbe, men fikk ikke lønn.
Norske og utenlandske arbeidere har felles interesser i å kjempe mot underbetaling. Seriøse firmaer svekkes i konkurransen med de som bruker ulovlige, useriøse underleverandører. Bruk av useriøse utleiefirmaer og formidling av arbeidskraft – også som ”selvstendige næringsdrivende” eller det som er kalt kontraktørvirksomhet – falske enkeltmannselskaper må forbys ! Det må settes en stopp for at slike selskaper etablert i utlandet med formål å drive i Norge.
SV krever at slik grov utnytting av utenlandsk arbeidskraft etterforskes som menneskehandel. SV vil ha nulltoleranse for sosial dumping. Økt fagorganisering og inngåelse av flere landsomfattende tariffavtaler vil være viktig i kampen mot sosial dumping. Tiltak for å fremme dette er skattefritak for all fagforeningskontingent og lettere adgang til å allmenngjøre tariffavtaler.
Det må innføres langt høyere bøter, straffetiltak og inndragning av fortjenester for lovbrudd på dette området.
Publisert i sosial dumping | 1 Comment »
>
På onsdag skal Bystyret behandle rapporten fra Pricewaterhouse Cooper om Moldvær og Olsens samrøre med utbyggeren på Jarlsø. Både konsulentselskapet og kontrollutvalget retter kritikk mot de to politikernes handlemåte som de mener er brudd på kommunenes etiske reglement. Det har vært spekulert i om Jarlsø-saken ville svekke Moldværs sjanse til å bli nominert på førsteplass på FrPs liste. Slik gikk det ikke, fordi han fikk hjelp, trolig fra kjent hold: To andre eierndomsbaroner – Ramski og ACNors Abrahamsen – grep inn på nominasjonsmøtet til fordel for bygningsrådsleder Moldværs førsteplass. De to er blant annet aktuelle som interessenter til utbygging av Stensarmen. Der råder rådmannen til at kommunen ikke bør selge sine festetomter, og det blir spennende å se hvordan det går ved den politiske behandlinga.
Nå vet vi i allefall hvilken kandidat de mest offensive eiendomsbaronene i Tønsberg foretrekker. Jeg er ikke så sikker på om det er en anbefaling for folk flest.
Bilde: Tønsberg Kommune
Publisert i Tønsberg | Leave a Comment »
>
Jeg har med interesse lest Bård Vegar Solhjells kronikk i Dagbladet der han på vegne av SV tar avstand fra det han kaller SVs autoritære og anti-demokratiske arv. Samtidig oppfordrer han høyresida til et liknende oppgjør.
Venstresida har vært preget av selvkritikk. Jeg føler at Bård Vegar går langt på partiets vegne. SFerne som opprettholdt kontakten med DDR i den kalde krigen gjorde det først og fremst for å ha en åpen kanal over jernteppet. Jeg har vanskelig for å forstå at SF som parti – og seinere SV – har mye å angre på i forhold til at høyresida sto nokså konsekvent på anti-demokratisk side.
Torbjørn Røe Isaksen svarer på Solhjells kronikk i dagens Dagbladet. Høyresidas overtramp blir gjort til avvik fra enkeltpersoner, mens SV angripes for å være autoritære i dag. Røe Isaksen setter imidlertid likhetstegn mellom kampen mot at noen få skal ha eiendomsrett til det meste, og autoritære og antidemokratiske holdninger. Det er jo motsatt: Kampen for en sosialisme der ikke noe få gjennom eiendomsretten styrer over flertallet, er grunnleggende demokratisk.
“Kjernen i de liberale demokratiene er ikke flertallets ubegrensete makt til å styre, men beskyttelsen av mindretallets rettigheter” skriver Røe Isaksen. Jeg er enig i den forstand at mindretallet skal ha de samme demokratiske rettigheter som flertallet, men ikke i Røe Isaksen tolking der mindretallets rett er å få ha eiendomsretten og kunne styre over flertallet. Ideen om det klasseløse samfunn er hverken udemokratisk eller autoritær, tvert i mot.
Sosialismen skal være en utvidelse av demokratiet. Flertallet skal få innflytelse også der et fåtall gjennom eiendomsretten har bestemt. Men som forkjempere for et utvidet demokrati må vi også sørge for at mindretallet beholder demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, pressefrihet osv. Ikke retten til å eie alle TV.-stasjoner, men retten til å slippe til som alle andre.
Det finnes neppe noe politisk parti med en tradisjon og politikk så demokratisk som SF og SV, både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr ikke at vi ikke i ettertid ser ting vi ville ha gjort annerledes i dag, og som vi beklager. Men SF/SV er på en helt annen banehalvdel enn Høyre og Røe Isaksen når det gjelder demokrati. Vårt prosjekt har vært utviding av demokratiet, Høyres har vært å forsvare de herskende klassers makt. SVs nye prinsipp-program definerer sosialisme nettopp som en utviding av demokratiet.
Ml-bevegelsen stiller i en annen klasse. De får svare for seg. De var et blindspor for norsk venstrebevegelse. Vi som ble kalt sosialfascister av dem, har ikke noe behov for å forsvare ml-bevegelsen. Men mange av oss hadde flere diskusjoner med ml-erne om deres anti-demokratiske holdninger, enn høyresida som nå angriper SV.
Bildet: den sosialistiske aktivisten og teoretikeren Rosa Luxemburg som sa at frihet er bare frihet for de annerledes tenkende..
Publisert i SV | Leave a Comment »

