Feeds:
Innlegg
Kommentarer

 Situasjonen i Libya er alvorlig. Kampene mellom Gaddafi-diktaturets styrker og opprørshæren er fastlåste. De sivile tapene er betydelige og Libya står overfor en mulig humanitær katastrofe.

 For et parti som SV som gjennom sin 50-årige historie har ønsket en FN-styrt verdensorden, var det historisk at Sikkerhetsrådet samlet seg om resolusjonene 1970 og 1973 som slår fast det internasjonale samfunnets ansvar for å verne den libyske befolkningen mot det FN fryktet var et planlagt folkemord på opprørerene i Benghasi. Resolusjonenen hadde støtte fra både Den arabiske liga og Den afrikanske unionen. SV støttet derfor at Norge skulle stille fly til disposisjon for å gjennomføre et flyforbud i Libya.

 Tønsbergs Blad skriver på lederplass at militæraksjonen er folkerettslig forankret. Men det er viktig å peke på at mandatet fra FN handlet om å beskytte sivilbefolkningen mot folkemord, ikke å misbruke mandatet til å gjennomføre et regimeskifte med militære virkemidler . Når jeg peker på dette, er det ikke fordi jeg har noe til overs for Gaddafi. Gaddafi skal ikker drepes men holdes ansvarlig overfor en straffedomstol. Det kan ikke bli fred eller demokrati om opprørerne i Libya seirer ved hjelp av militærinnsats fra de gamle kolonimaktene. Det vil sette FN som fredsskaper år tilbake om enigheten omkring FN-resolusjonene blir splitta. Da kan det bli en tradisjonell konflikt med vestlige land mot en tyrann som bruker anti-vestlig retorikk med Den arabiske liga og den afrikanske union på sidelinja. Dessverre tyder uttalelser fra enkelte vestlige statsledere og angrepene på Gaddafi-familiens residenser at vi nå står framfor en slik situasjon der militæraksjonen mister sin folkerettslige forankring.

 Dette var bakgrunnen for at Libya sto på dagsordenen på Svs landsstyre helga 5-6-mai. På forhånd hadde vi i Vestfold diskutert Libya både på et representantskapsmøte og et fylkesstyremøte som ga full støtte til ast jeg kunne målbære det som ble landsstyrets vedtak. Tønsbergs Blad skriver i sin lederartikkel 10. mai at det er problematisk når brytningene omkring Norges Libya-engasjement skjer innen regjeringspartiene. Men uten SV hadde det ikke vært noen debatt, fordi SV er det eneste partiet hvor det foregår en reell utenriokspolitisk diskusjon. Landsstyrets oppsummering av situasjonen var at det er et sterkt behov for internasjonalt engasjement for å beskytte sivilbefolkningen i Libya, men at det er viktig at kamphandlingene stanses raskest mulig og at en politisk prosess blir satt i gang. Det er bare politiske prosesser som kan gi varig fred og beskyttelse av menneskerettighetene i Libya. Dessverre har flere fredsinitiativ, blant annet fra den afrikanske union, blitt avvist av partene. Derfor vedtok landsstyret at Norge bør avslutte sitt kampflybidrag seinest når perioden vi har forplikta oss til utløper 24. juni.

 SV-vedtaket har startet debatten om tilbakekalling av flyene. Jeg skjønner Tønsbergs Blads innvending om at vi overlater Libyas befolkning til en ekstrem diktator om vi setter et tidspunkt for når vi vil trekke oss tilbake. Vi må ta sjansen på å gi politiske og humanitære virkemidler en sjanse. Alternativet kan fort være et vi blir stående i Libya i flere år i en håpløs borgerkrig. Vi har erfaringer fra mange væpnete konflikter om at det er atskillig lettere å gå inn militært enn å kunne trekke seg ut.

SVs landsstyre

Samtidig med at FrP får gjennomgå for slett kultursatsing i Tønsberg, er de selv såre fornøyd. Det meste av dert som finnes av gode nyheter tar partiet til egen inntekt. Tar partiet også æren for det gode påskeværet?

Hvis det likevel blir Shakespeare-forestilling i Thaulowhullet til sommeren, kommer det sikkert også til å stå på FrPs skryteliste, men virkeligheten er at folk stiller opp for Thesbiteateret i protest mot FrPs manglende kultursatsing.

Vi bygger ut Støperiet til en røff scene til 20 millioner, skriver Carmen Borg. Hun unnlater å nevne at prosjektet er redusert til en tiendedel av det som opprinnelig var planen. Det var godt at prosjektet ble redusert, men det er fortsatt forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Med SV hadde vi fått et kulturhus som hadde tilfredsstilt kulturlivets ønsker om et lite påbygg med øvingslokaler/ en scene 2. Da hadde vi kunnet kalle Støperiet et kulturhus. FrP har ikke klart å få ansatt hverken en egen kultursjef eller en kulturhusleder.

Det er for mange festtaler, sier Odd Bergh i Tønsberg Friidrettsklubb som reagerer på at FrP tar NM i friidrett i 2013 til inntekt for egen politikk. Sommershowene på Klubben har i hvertfall ingenting med FrP å gjøre, sier Jeanette Christoffersen fra Klubben. Øyvind Hagen på Quality Oseberg påpeker at det ikke akkurat er kommunen som skal ha æren for kulturarrangementene på Oseberg. Spør noen av Tønsbergs “kulturflyktninger” til Bakkenteigen og Nøtterøy Kulturhus om de er fornøyd med kulturtilbudet? Frank Pedersen i Nøtterøy Håndball – sjøl tidligere Høyre-politiker i Tønsberg – mener at vi er i ferd med å bli en trist og uttrykksløs by. Han viser til de siste vedtakene om at politikerne likevel ikke vil gi penger nok til Shakespeare-forestillinger eller nok penger til at Stella Polaris kan opptre på Middelalderfestivalen. At det nå er årlig Middelalderfestival er for øvrig etter et forslag fra SV. Forslaget fikk støtte fra FrP og ble dermed vedtatt. Men vi har i vårt budsjett lagt inn tilstrekkelig med penger til at festivalen kan arrangeres på nivå med tidligere år.

Utbyggingen av Slottsfjellsmuseet var det enighet om. Det er mange år siden SV tok opp dette første gang. Utbyggingen har kunnet skje gjennom statlig satsing på museer gjennom Museumsreformen, samt fylkeskommunale og kommunale bidrag. Veldig positivt er det også med energiopprustinga av Svømmehallen som bl.a. er gjort mulig gjennom statlige tilskudd til energibesparing.

Toppen på det hele er når Carmen Borg i en kronikk går ut med forslag om å gjøre Slottsfjellskolen til historisk senter for Edvard Munch. Et Munch-senter i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand er ikke nok, skriver en begeistret Borg. Hva skal vi tro? Hvor skaL hun ta pengene fra når partiet ikke klarer å skaffe noen titusenlapper til Thesbiteateret? Regner hun med at vi skal ta henne alvorlig? Jeg er med på en debatt om hva Slottsfjellskolen bør brukes til, men jeg mener at det er galt å bruke millioner på et senter for en kunstner som riktignok er stor og viktig, men som er fra Oslo og som har et museum der, og som i Vestfold først og fremst har tilknytning til Åsgårdstrand. Det er ikke i konkurranse med Tønsberg om Åsgårdstrand utvikles videre som Vestfolds Munch-by.

De som oppfordrer til noe mer edruelighet i FrP har helt rett. Partiet burde konsentrere seg om å få gjennomført noen av de prosjektene som vi nå har foran oss og som kommunen har brukt mye penger på å planlegge. Jeg nevner: lage en plan for bruk av eiendommen Løkken, gjennomføre det store byutviklingsprosjektet i Tønsberg sentrum der det har rullet millioner bare til planlegginga, påbegynne gjenoppbygging av ringmuren på Slottsfjellet – i tillegg selvsagt til å sikre igangværende prosjekter som Middelalderfestivalen og Shakespeare. Mens FrP skryter av at det deles ut 1,8 millioner til organisasjoner innen idrett og kultur, vet kulturorganisasjonene at dette er for lite til å opprettholde aktiviteten på dagens nivå.

Etter over ti år med Shakespeare-forestillinger i Thaulowhullet er det nå satt stopp etter et møte i Kulturstyret i Tønsberg. Jeg hadde bedt om dette ekstraordinære møtet i et håp om likevel å kunne berge årets forestilling. Jeg tenkte det kunne være et håp når kulturstyreleder Per Brun (FrP) sa ja til å innkalle. I går satt han der med store triste øyne og sa med sorg i stemmen at det ikke var noe å gjøre. Det er trist, men vi kan ikke gjøre noe – i stemte de andre kulturstyremedlemmene. Min erfaring etter noen år i politikken er at der det finnes en vilje er det også en veg. I Tønsberg kommunes budsjett er de økte utgiftene for Shakespeare-forestillingen som et musepiss i havet.

Møtet var helt unødvendig for flertallspartiene med AP på laget,  hadde bestemt seg på forhånd. Uten sverdslag ga de opp enda en av de store kultursatsingene i Tønsberg de siste åra. I fjor pusset Thesbiteateret opp Thaulowhullet til en skikkelig utescene. Anlegget ble gitt til Tønsberg kommune, som nå sa nei til å gi penger til å bruke anlegget.
Bakgrunnen er at Tønsberg kommune i fjor sa nei til å være eier i Teater Ibsen. Det årlige bidraget – 1,8 millioner – skulle heller brukes direkte til kulturen – og teateret – i Tønsberg. Det løftet holdt ikke Høyre, FrP og KrF da de seinere vedtok budsjett. Den nye økonomiske situasjonen for Teater Ibsen, gjorde at de måtte endre sine planer. Opprinnelig skulle Teater Ibsen bruke nærmere en million på oppsetningen i Thaulowhullet i samarbeid med Thesbiteateret. Nå trakk de seg. Thesbiteateret hev seg rundt: Raskt fant de ert annet Shakespeare-stykke som krevde færre skuespillere og en enklere oppsetningen. Forestillingen kunne gjennomføres med et ekstra tilskudd på 250.000. Men de måtte ha beskjed seinest i går, for eventuelt å måtte avlyse kontrakter og avtaler for alle de involverte.

Når politikerne vedtar et budsjett, så vedtar de ikke bare tall. De vedtar hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. I det vedtatte budsjettet lå det inne et grunntilskudd på 175.000 som gjorde at Shakespeare-satsingen kunne fortsette. Så ble dette endret etter avgjørelsen i Teater Ibsen, en avgjørelse Tønsberg kommune i stor grad har skylda for. Hadde det vært et datasystem i sentraladministrasjonen som ble dyrere enn antatt, hadde det vært en sak vi først ville fått hørt om i en seinere budsjettjustering. Men slik er det ikke på kulturområdet. Og kulturpolitikerne gir seg uten sverdslag enten det er Shakespeare i Thaulowhullet, Middelalderfestival uten Stella Polaris, Støperiet som ikke blir noe kulturhus likevel, eller eiendommen løkken som fortsatt står tom uten planer for hva som skal skje.

Vedtaket var trist for Tønsbergs innbyggere og for Thesbiteateret som er Norges eldste frie teatergruppe. De har i alle år jobbet for knapper og glansbilder uten å ha blitt satt tilstrekkelig pris på av kommunen. Arbeidet for å få Shakespeare-forestillingene inn på Statsbudsjettet er dessuten satt år tilbake med vedtaket fordi staten ikke ønsker å gå inn i kommuner som selv ikke følger opp.

Kopinor lanserer sin tjeneste med digitale kompendier. I et oppslag i studentavisa Universitas slakter Aksel Hagen forslaget om obligatorisk e-pensum. Hagen som er SVs representant i Stortingets Utdanningskomite, mener at forslaget uthuler gratisprinsippet. – Det er viktig at studentene selv får velge om de ønsker å kjøpe pensumlitteraturen, eller ikke – sier Hagen.

Jeg er selvfølgelig helt enig med han. Men det er et viktig tilleggsmoment: Forslaget handler i stor grad om å ta betalt for noe som undervisningsinstitusjonene allerede har betalt for.

I papir-verdenen er det slik at bibliotekene kjøper inn bøker og tidsskrifter. Det er mulig for studentene å få låne hele pensum. Men ofte innebærer det å måtte vente på bøker som finnes i få eksemplarer. Derfor er det gjort avtaler om produksjon av kompendier som er samlinger av pensum hentet fra bøker og artikler. Det er rimelig at studentene betaler for disse kompendiene, – men de kan altså velge å gå til biblioteket og skaffe seg hver artikkel og hver bok og lese eller kopiere det de trenger.

I den digitale verdenen bruker bibliotekene mye penger på å kjøpe digital tilgang til databaser med artikler i fulltekst, samt etter hvert fler og fler e-bøker. Nasjonalbiblioteket har forhandlet med forlag og gjort en rekke bøker tilgjengelig i fulltekst. Min erfaring er at en overraskende stor del av pensum allerede i dag er tilgjengelig gratis for den enkelte student i digital fulltekst. Ved Høgskolen i Oslos Læringssenter er erfaringen ut fra et par forsøksprosjekt vi har satt i gang med å dele ut IPAD’er til masterstudenter, at de har tilgang på i hvertfall 70% av pensum allerede i dag. Når det gjelder digitale ressurser er det er ingen mangel på eksemplarer slik det var med papirbøkene. Studentene kan få linker til hvor de kan lese eller laste ned artikler og dokumenter. Det er altså gratis for studentene fordi bibliotekene allerede har betalt for det. Nå vil Kopinor ha betalt en gang til – denne gangen fra studentene. Det studentene får med digitale kompendier er at de slipper jobben med å hente det ned fra bibliotekenes nettsider. Men etter min mening er det å kunne finne og hente en vitenskapelig artikkel en viktig kompetanse som studentene bør lære.

Aksel Hagen har varslet at han vil ta dette opp med kunnskapsminister Tora Aasland. Det er bra. Etter min mening bør Kunnskapsdepartementet komme på banen med mer midler å frikjøpe  flere digitale kunnskapsressurser for studenter og forskere. Pengene bør brukes på dette framfor å betale om igjen for informasjon som bibliotekene allerede har kjøpt tilgang for.

Bilde: Fra Stella Polaris sin Facebook-side. Copyright: Stella Polaris

Middelalderfestivalen i Tønsberg ble kraftig underbudsjettert av Høyre og FrP i årets budsjett. Avsatt beløp var langt mindre enn det som ble brukt i fjor. Det førte til budsjettoverskridelse i 2010 – en helt nødvendig overskridelse, ble det sagt den gangen. Da var det ikke mulig å arrangere Middelalderfestival for det beløpet som man skal lage festival for i 2011. I tillegg vedtok man at hvis det igjen skulle komme budsjettoverskridelser så ville pengene bli tatt fra de øvrige kulturorganisasjonene.

Gjøglergruppa Stella Polaris har vært med på Middelalderfestivalen fra begynnelsen. Det er slik jeg ser det to grunner til at vi bør ha en Middelalderfestival i Tønsberg: Vi har en historie å vise til som middelalderby og – vi er så heldige at vi har fantastiske Stella Polaris i vårt område. Gjøglergruppa har vært helt sentral i å skape stemninga på festivalen.

Siden budsjettet er for lite har festivalledelsen valgt å droppe Stella Polaris i år. Det gir ny mening til begrepet å spare seg til fant. Det er all grunn til å frykte at dette kan være begynnelsen på slutten for Middelalderfestivalen. Hvis dette fører til manglende stemning og manglende oppslutning om festivalen, får FrP gode argumenter for å legge ned alt sammen.

Jeg har ikke noen grunn til å kritisere festivalledelsen for deres valg. Sannsynligvis var det et valg mellom pest eller kolera. Men det er viktig at folk er klar over at bakgrunnen for at Stella Polaris nå ikke er med – er en bevisst underbudsjettering fra det politiske flertallet i bystyret. I SVs budsjett la vi oss på det beløpet som festivalen reelt har kostet de siste åra. Det er heller ikke fett, men helt nødvendig.

Hvem har ansvaret for de som er blitt drept etter Koranbrenningen i USA? Er det bare de fysiske morderne, er det den gale pastoren som fyrte opp Koranen? Eller er det media som fortalte historien? Eller har alle sin del av ansvaret?

Pastoren i Florida har opplevd sine minutter med verdensberømmelse. Han er leder av en menighet som teller 50 medlemmer. Han er altså ikke interessant med bakgrunn av hvem han representerer. Synspunktene hans er vel heller egentlig ikke så interessante.  Det er det ekstreme i handlingen – brenningen av Koranen – som gjør at han er blitt kjent. Han visste sannsynligvis på forhånd at dette ville koste mange mennesker livet, men han ønsker økt konflikt med islam og ønsker sannsynligvis først og fremst en tilspissing.

Hva er medias interesse i saken? Å forsvare ytringsfriheten? Da kunne de tilbudt pastoren kronikkplass. Nei, de mediene som har omtalt saken er først og fremst ute etter å selge nyheter. Det samme gjelder Muhammed-tegningene.  Desto mer ekstreme virkemidler, jo bedre nyhet.

Selvfølgelig fratar ikke dette ansvaret fra de menneskene som fysisk har drept ved opptøyene og demonstrasjonene. Men  slik er religionens makt over sinnene. Vi kunne ønsket at de ville heve seg over fornærmelsen, men vi visste på forhånd at det ikke ville skje.

I Dagsnytt 18 forsvarte Per Edgar Kokkvold retten til å trykke Muhammed-tegninger og å vise brenning av Koranen. Det er ytringsfrihet, mente han. Det endte i en håpløs diskusjon om hvor grensene for denne ytringsfriheten går. Kokkvold synes det både er dumt å brenne Koranen, og å fortelle om det. Men når noen velger å fortelle om det mener han det er ytringsfrihet. Intervjueren spør: Er det OK å urinere på Koranen? Ja, mener Kokkvold. Men å drite på den da, eller la en gris drite på den, er det over streken?

Det er viktig å la religionskritikk komme fram i media – i spalter og i sendetid. Men samtidig må media klare å sette grenser for hvilke virkemidler som må tas i bruk for å få oppmerksomhet. Jeg har sagt det før: Medias selvhøytidelighet på vegne av ytringsfriheten øker proporsjonalt med kommersialiseringa og deres minskende interesse for samfunnsansvaret som ligger i å la folk slippe til sjøl om de ikke er ekstreme eller har lomma full av penger.

Folk må vurdere konsekvensene av sine handlinger. Publiseringen av Muhammed-tegningene kostet mye penger og noen mennesker livet. Det samme med Koran-brenningen. Det ansvaret kan ikke media som kanaler for andre løpe fra. De kan sjølsagt  hevde at det er vært det, men må da tenke over om det er innholdet i kritikken eller retten til ekstreme PR-aksjoner som er den ytringsfriheten de sier de kjemper for.

Vestfold Svs fylkesstyre har vedtatt følgende uttalelse på møte forrige torsdag:

Kommunenes interesseorganisasjon KS har lagt fram en rappport om
trafikkutviklinga omkring de store bysentrene i Norge. Rapporten
bekrefter at det ikke går an å bygge seg ut av køproblemene på veiene.
Byene vil vokse med opptil 30 % fram til år 2030. Å bygge veier til
denne økte trafikken vil i følge rapporten koste hele 300 milliarder.
Likevel vil bilkøene bli lengre. Et annet alternativ er å la
biltrafikken være på dagens nivå og la veksten komme i
kollektivtransporten. Det betyr at bilens andel av den totale
transporten reduseres fra dagens 60 % til 45 %. Det vil koste halvparten
så mye som bilalternativet.

Tida for de store motorveibyggingene i sentrale strøk bør etter Vestfold
SVs mening nå være over. KS sin rapport bekrefter at det koster for mye
og ikke løser transportproblemene. I stedet bør man satse på godt
vedlikehold og trafikksikring av eksisterende veinett, både i byene og i
mer grisgrendte strøk. Mange veier er helt nedslitt og dermed
trafikk-farlige. Det er viktigere å ta vare på disse verdiene enn å
bygge nye praktveier som fører til økt bilbruk.

Jernbanen må bygges ut som det viktige transportmidlene mellom
østlandsbyene og vi må utvikle rimelig og effektiv kollektivtrafikk der
det ikke er jernbane. Kollektivsatsinga handler ikke om at alle må kjøre
buss eller tog, men framfor alt at veksten i transport i sentrale strøk
må komme på kollektivtransporten. Samtidig vil SV ha konkurransedyktige
priser på miljøvennlige biler som fortsatt vil være det viktigste
transportmiddelet i store deler av landet, også i Vestfold. Det betyr at
det må lønne seg å kjøpe biler som går på annet enn fossilt drivstoff,
det vil si biler som også kan gå på el- eller biodrivstoff.

Lars Egeland og Marianne Thorrud, leder og nestleder i Vestfold SV

I går var det kaos på jernbanenettet på Østlandet. I over 6 timer var det stans mellom Oslo S og Nationaltheateret. Heldigvis skjer det ikke så ofte i år som i fjor. Det viser at det er mulig for NSB og Jernbaneverket å få til forbedringer.  Det er gode nyheter, sjøl om en kan ergre seg over at den forbedringen som er kommet i 2010/11 ikke kom før.

Togkaosvinteren i fjor lovte NSB og Jernbaneverket at de skulle bli bedre på krisehåndtering og informasjon. Det var ikke mitt inntrykk i går.

Det var visstnok en jordingsfeil som var årsaken til kaoset. Tusenvis av kabler måtte sjekkes for å finne feilen. Når den først var funnet gikk det raskt å utbedre. For oss som er amatører på området høres det utrolig ut at hovedstaden og landsdelens jernbanetrafikk kan være så sårbar. Jordingsfeilen i går kostet samfunnet et utall millioner i form av titusener som ikke kom tidsnok for å hente barn i barnehage, i timetap ved at folk brukte opp til 2 timer mer på reisen. Mange av oss pendlerne har inntrykk av at denne samfunnskostnaden ikke blir tatt nok alvorlig. Derfor hadde det vært fornuftig at slike hendelser som i går ble gransket av en fast ulykkes-kommisjon som kunne utrede hvordan feilen kunne oppstå, om man kunne ha backup-systemer som kunne hindret at feilen fikk så stor betydning, om hvordan krisehåndteringa var osv. Og ikke minst gjøre klart for politikerne hva det koster å ha en infrastruktur som ikke er god nok.

Bilde: SVere fra Vestfold og Telemark venter på toget

I dag er det slik at Oljefondet kjøper en viss andel – noe over en prosent – av alle aksjer i verden. Det kalles indeksfond. En liten del investeres i tillegg ut fra spekulasjoner om hvor det er mulig å få enda høyere profitt enn det man får gjennom indeksfondet. Når man investerer i alle selskaper betyr det at man også investerer i selskaper som driver med sosial dumping, miljø-ødeleggelse, våpen osv. Det virker rimeligvis opprørende på de fleste. Derfor fikk SV gjennomslag for at Oljefondet skulle ha etiske retningslinjer som betyr at vi selger aksjene våre i de selskapene som åpenbart driver uetisk. Det endrer ikke oljefondets grunnleggende karakter, men gjør godt for den etiske selvfølelsen. Det har også hatt betydning ut over det symbolske når Norge for eksempel solgte seg ut av Wal Mart. I helga vedtok SV enstemmig i vårt nye prinsipp-program at vi ønsker at oljepengene skal brukes til investeringer til beste for utviklingsland og miljø. Det var dissens om dette i Landsstyret, men Dag Seierstad og Ingrid Fiskaa fremmet et kompromissforslag som altså blei vedtatt. Nedafor følger innlegget som jeg holdt om saken på landsmøtet:

 

Dag Seierstad og Ingrid Fiskaa har kommet med et kompromissforslag om oljefondet som burde løse dissensen fra landsstyret. Vi har vunnet en stor taktisk seier med etiske retningslinjer for oljefondet. Men det er fortsatt en investering i en verdensomspennende kapitalisme. Oljefondet er en grunnrente vi får fordi vi tilfeldigvis har store naturressurser på det som tilfeldigvis er vår grunn. Vi kan ikke leve av å være rentenister, det er arbeid som skaper verdier. Oljefondet må brukes for å skape en tryggere og mer rettferdig verden, det er også til fordel for oss.  I landsstyrets flertallsforslag snakkes det konkret om en ny verdensbank. Hvordan det gjøres får vi mye tid til å diskutere, poenget er å slå fast prinsippet om at pengene ikke skal investeres i all verdens aksjer som sparing, men settes i arbeid for miljø og utvikling i fattige land. Det er fattigdom og klimakrise som er de store utfordringene, og som vil være avgjørende om hele oljefondet vil ha noen verdi i framtida.

 

Et prinsipprogram er kartet vi går til når vi skal orientere oss i verden, et program som viser oss og andre hvilke verdier som er viktige for oss. Vi står skulder ved skulder med kamerater over hele verden som også kjemper mot kapitalismen. Vi står på skuldrene til andre som har gått foran oss  -enten det er Marx, Luxemburg, Sætra, Berit Ås eller Berge Furre. |

Men vi ser framover for å finne nye løsninger på hvordan vi skal gi makt til de som skaper verdiene – skape en rettferdig fordeling – og hvordan vi kan løse miljøproblemene som handler om mer enn ny teknologi, ja også om fordeling. Prinsippprogrammet er bra når det gjelder å ta vare på våre røtter og ideologiske ballast og løse framtidas utfordringer som er andre enn fortidas. Prinsippprogrammet står for et grunnleggende positivt menneskesyn som uttrykkes av Nordahl Grieg når han sier at edelt er mennesket, jorda er rik, finnes her nød og sult skyldes det svik. Det handler som Bård Vegar sa, ikke bare om å bli rikere, men om å dele og dele mer enn penger så vi får rikere liv: Solskinn og brød og ånd eies av alle.

Momsfri GPS

Det viktige er ikke formatet, men innholdet, derfor bør ebøker bli momsfrie, hevder mange. De synes de er moderne som vil legge til rette for nyteknologi. Etter min mening har de ikke tatt inn over seg at endringene vil bli atskillig mer omfattende. Et eksempel er når kartboka blir erstattet av GPS. Den som har prøvd å kjøpe nye kart til GPSen sin har oppdaget at det er billigere å kjøpe ny GPS. Bør de digitale kartene bli momsfrie, eller kanskje hele GPS-en? Vi ser at tidligere formater konvergeres. Det er en overgang fra produkter til tjeneste. I stedet for å laste ned kartene på en GPS, en PC eller mobil, hentes kartet fra nettet. Da er varen kartbok blitt en tjeneste.

Hvis det handler om å beskytte norsk litteratur og språk, er et generelt momsfritak feil medisin. Verktøykassa må inneholde atskillig sterkere og mer spesialiserte verktøy: Opprett en digital innkjøpsordning, sett av nasjonale midler til frikjøp av bøker på nettet slik Nasjonalbiblioteket har startet med. Og ikke minst for å frikjøpe informasjonsressurser. Et eksempel er Norsk legehåndbok som produseres med offentlige midler og burde vært tilgjengelig for allmennheten på nettet.  Når man vil kjøpe individuell tilgang til dette verket som inneholder bl.a. den informasjonen legen skal gi om ulike diagnoser til pasienten, så er sjølve prisen skremmende nok også uten moms.