Når 50 land har ratifisert FNs atomvåpenforbud, vil avtalen tre i kraft etter tre måneder. Kanskje når vi 50 land den 26. september som er FNs internasjonale dag for avskaffing av atomvåpen? I så fall vil atomvåpenforbudet tre i kraft 2. juledag. Det ville være en fin presang til verdens folkil verdens folk.

«Bombingen av Nagasaki var et klimaks av menneskelig grusomhet og inhumanitet. Som et lite land forpliktet til global fred, ser vi ingen brukbare formål for atomvåpen i dagens verden» sa utenriksministeren i det lille karibiske landet Saint Kitts Nevis da landet  ratifiserte FNs atomvåpenforbud på 75-årsdagen for atombomba over Nagasaki. Saint Kitt Nevis var det 8. karibiske landet som ratfiserte avtalen – og det 44. landet totalt. Tre dager før – på 75-årsdagen for bomben over Hiroshima – ratifiserte Irland, Nigeria og Niue avtalen.  

122 land stemte for atomvåpenforbud i FN i 2017. Mange land har signert avtalen som innebærer at de har intensjon om å bygge inn atomvåpenforbudet i sin nasjonale lovgiving. Det betyr at vi er i god rute mot et atomvåpenforbud som er et av FNs eldste mål. Atomnedrustning var tema for den første resolusjonen vedtatt i FN i 1946. I 1959 vedtok FN målet om total atomnedrustning og for alle andre masseutryddelsesvåpen.

Innen et år etter at avtalen har trått i kraft, skal avtalepartnerne møtes til en konferanse for å følge opp avtalen. Norge deltok ikke i forhandlingene om atomvåpenforbudet i 2017, og hadde derfor ingen innflytelse på avtalen. Men vi kan – og bør – delta som observatør på forbudsavtale-konferansen. På den første konferansen skal det bl.a. diskuteres tidsfrister for at land som i dag har atomvåpen, skal ødelegge disse – om de ønsker å slutte seg til avtalen. Her kan Norge som NATO-medlem spille en rolle for å åpne for at avtalen kan omfatte dagens 9 atomvåpenstater.

Vil avtalen ha noen betydning?

USA som er det landet som har flest atomvåpen, har ikke sluttet seg til forbudet – og har ingen planer om å gjøre det. Men USA har heller ikke sluttet seg til avtalene som forbyr klasevåpen og anti-personell-miner. Likevel har disse folkerettslige avtalene hatt stor betydning. I 2014 erklærte USA at de ville avstå fra bruk av landminer med unntak av den koreanske halvøya. At avtaler likevel betyr noe ser vi fordi Trump nå har opphevet denne forpliktelsen fra USA. Men de to største produsentene av klasevåpen i USA, stoppet sin produksjon i 2011, året etter at forbudet trådte i kraft. I tillegg ser vi at finansinstitusjoner ofte har valgt ikke å investere i såkalte «kontroversielle våpen» som er forbudt av internasjonal lov. Dermed trakk flere fond seg fra slike investeringer i USA. Avtalepartnere kan påby egne finansinstitusjoner å avhende investeringer i fond og selskaper som er involvert i forbudte våpen slik som atomvåpen. Fordi man forventer at atomvåpenforbudet vil tre i kraft, avstår flere finansinstitusjoner inkludert ABP som er en av verdens fem største pensjonsfond, å investere i selskaper involvert i atomvåpen.

Atomvåpenforbudet vil ikke bety at atomvåpenstatene vil avskaffe sine atomvåpen. Men det vil bidra til å marginalisere land som truer med å bruke atomvåpen. Etableringen av en internasjonal infrastruktur for å følge opp forbudet, vil ha betydning også for de landene som ikke er med på forbudet fordi forbudet vil bli referert til i alle mulige internasjonale fora og organisasjoner. I tillegg vil det ha betydning for de som står utenfor avtalen men som er alliert med avtale-land der samarbeidet ikke kan omfatte utvikling, lagring, transport osv av atomvåpen.

Verdens folk støtter et atomvåpenforbud

Gallupundersøkelser som ICAN – den internasjonale kampanjen for et forbud – har gjennomført, viser at det er overveldende støtte til atomvåpenforbudet i mange land som ennå står utenfor avtalen.  79% av svenskene og australierne, 84 % av finnene, 75% av japanerne, 70% av italienerne, 68% av tyskerne, 67% av franskmennene, 64% av belgiere og amerikanere. Det gir håp om at flere land vil støtte opp om avtalen i årene som kommer!

Den norske regjeringa har valgt å stille seg på sidelinja og støtter ikke forbudet, til tross for at 79 % av nordmenn støtter forbudet. Regjeringa er redd for en norsk alenegang i NATO. Samtidig kan Norge ha en nøkkelrolle i å få bevegelse for atomnedrustning i andre NATO-land. NATO har selv ingen atomvåpen. Men som NATO-medlem må vi avstå fra å ønske å bli forsvart med atomvåpen, slik Gerdhardsen-regjeringa på egen initiativ i 1957 erklærte at det ikke skulle være atomvåpen på norsk jord. Forhåpentligvis kan atomvåpenforbudet bli en viktig sak i valgkampen fram mot Stortingsvalget om 1 år. fffffffff

Read Full Post »

Appell på Nei til Atomvåpens markering av 75-årsdagen for bombingen av Hiroshima – i Larvik og i Tønsberg

Read Full Post »

I august er det 75 år siden atomvåpen ble brukt for første gang. Litt over kl 8 om morgenen den 6. august 1945 kom det amerikanske bombeflyet Enola Gay inn over den japanske byen Hiroshima. Mens mange japanske byer hadde blitt kraftig bombet, var Hiroshima blitt spart, sannsynligvis fordi det ikke var flyindustri i byen. 8.15 fikk flymannskapet ordre om å ta på seg solbriller for å beskytte øynene. Et minutt etterpå eksploderte atombomba «Little Boy» over byen. Eksplosjonen ødela 90 % av byen og drepte umiddelbart 80.000 mennesker. Helsepersonell kunne gjøre lite eller ingenting for å hjelpe de skadde. Tre dager etterpå ble nok en bombe sluppet over Nagasaki. Ca 40.000 mennesker døde umiddelbart. I begge byene doblet antallet drepte seg i løpet av de neste fire månedene. Seinere har titusener omkommet av sykdommer relatert til stråling og andre skader. Enda vet vi ikke nok om den totale effekten på kommende generasjoner.

Atomvåpnene – en ny epoke for menneskene

Bombingen av de to byene innebar starten på en ny epoke for menneskeheten. En epoke der menneskene er gisler for en trussel om total utryddelse gjennom våpen som etter hvert fikk en sprengkraft og utbredelse der livet på jorda kan drepes mange ganger. De humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen er ikke til å forestille seg. I de to japanske byene var det tusenvis av mennesker med alvorlige brannskader. I Norge der vi har et godt utbygd helsevesen har vi behandlingsplasser til et titalls mennesker med slike skader.  

I dag er faren for at atomvåpen blir brukt, tilsiktet eller ved et uhell, større enn på lenge. Atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler,internasjonale kontrollavtaler faller og spenningen øker.

En vitenskapelig bragd?

Bombinga av Hiroshima og Nagasaki var et resultat av en enorm vitenskapelig innsats. Det såkalte Manhattan-prosjektet var ledet av USA, med støtte fra Storbritannia og Canada, begynte i det små allerede i 1939 men vokste etter hvert til å involvere 130.000 forskere og teknikere. Ikke alle visste like mye om hva de var en del av. Etter at de så resultatene av de to bombene, ble mange skremt.  Allerede i november 1945 ble det som nå heter Federation of American Scientists opprettet. Stifterne var forskere fra Manhattan-prosjektet. De var opptatt av konsekvensene av den nye teknologien. Viktige spørsmål var hvem som skulle kontrollere og styre forskning, utvikling og produksjon av atomvåpen, og eventuell fredelig utnytting av teknologien. Skulle det være militæret, eller et sivilt organ som det nylig opprettede Atomic Energy Commission?

Federation of American Scientists fikk snart over 3000 medlemmer, som deltok aktivt med råd og synspunkter til myndighetene. Blant annet gjennom Bulletin of the atomic scientists som i mange år har publisert en dommedagsklokka som en metafor på  hvor nær verden er et kjernefysisk ragnarokk. I år ble klokka stilt til 100 sekunder på midnatt. Så nær midnatt har klokka aldri vært før, selv under den kalde krigen.

Sovjetunionens detonasjon av en atombombe i 1949, var slutten på det amerikanske monopolet. President Truman satte ned en gruppe for å vurdere hva som burde være USAs respons. Lederen av rådgivningsgruppa var Robert J. Oppenheimer som hadde vært sentral i Manhattan prosjektet. Han og flertallet i rådgivningskomiteen anbefalte at USA ikke skulle utvikle noen hydrogen-bombe fordi det var et våpen for masseutryddelse.

Truman hørte ikke på sine vitenskapsfolk.

Mange vitenskapsfolk har tjent gode levebrød på atomforskning. De har hatt prosjekter som sikkert har vært spennende og utfordrende, og der det har vært lite fokus på at det endelige resultatet har vært bidrag til opprusting og nye våpen. Men mange vitenskapsfolk har stått imot: Et eksempel er Linus Pauling som i 1952 fikk Nobels fredspris for å ha mobilisert mot prøvesprengning av atombomber. Et annet eksempel er Joseph Rotblatt og Bertrand Russel som i 1957 startet Pugwash – en samling av vitenskapsfolk og forskere mot atomvåpen. Pugwash fikk Nobels Fredspris i 1995. Den internasjonale organisasjonen av leger mot atomvåpen har vært viktig i ICAN – kampanjen for et forbud av atomvåpen. Kampanjen fikk som mange vil huske, Fredsprisen i 2017.

Forbud mot atomvåpen – og universitetene

I 2017 vedtok FN med massivt flertall at de ønsket en internasjonal avtale om forbud mot atomvåpen. Forhandlingene startet, man ble enige om en avtale som flertallet av verdens land har signert. Til nå har 40 land ratifisert avtalen, altså bygd den inn i sitt nasjonale lovverk. Når 50 land har ratifisert avtalen vil den bli gjeldende folkerett. Det betyr imidlertid ikke avskaffing av atomvåpen så lenge de få landene som har atomvåpen, ikke tilslutter seg avtalen. Men avtalen vil på en rekke områder bidra til å kriminalisere og marginalisere trusler om bruk av atomvåpen, selskaper som utvikler atomvåpen – og universiteter som samarbeider i forskningsprosjekter om utvikling av nye våpen.

Det vil da være mot internasjonal folkerett å samarbeide med de som bidrar til utvikling av slike våpen.

Det omfatter blant annet 50 universiteter i USA. Både fordi det nå er et kappløp om utvikling av nye våpen og fordi de gamle atomforskerne står foran pensjonsalderen, er det viktig å rekruttere nye mennesker til atom- og våpenindustrien. En stor andel av amerikanske STEM-studenter blir nå rekruttert til våpenindustrien, i stedet for at deres hjernekraft kunne brukes til å løse f.eks. klimakrisen.

En liten kikk på lista over de 50 amerikanske universitetene, viser at det er mange av dem som samarbeider med norske universitet. OsloMet har f.eks. samarbeidet med Massachusetts Institute of Technology (MIT) gjennom prosjektet REAP. MIT driver Lincoln lab som i 2019 gjorde en avtale med det amerikanske forsvarsdepartementet, verdt nesten 10 milliarder dollar. Lincoln lab er involvert i Reagan Test Site på Marshalløyene i Stillehavet der ballistiske raketter blir testet.

Det er sjeldent man finner eksplisitte avtaler om samarbeid om utvikling av nye atomvåpensystemer. Men universitetene er involvert i en rekke prosjektet som samlet bidrar til utvikling av disse våpnene. Norske universitet bør i sitt samarbeid med amerikanske universiteter, benytte anledningen til å si fra at det er ytterst problematisk om universitetene samarbeider myndigheter eller selskaper som bidrar til utvikling av deler av atomvåpen.

Norge og atomvåpen

Motstanden mot atomvåpen har alltid vært stor i Norge. Derfor erklærte Gerhardsen-regjeringen i 1957 at det ikke skal være atomvåpen på norsk jord. Det var et brudd på NATOs atomvåpenpolitikk. Nei til Atomvåpen ble startet i 1979 som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa.  Flere hundretusen ble medlemmer, deltok i fredsmarsjer og skrev under opprop. Ikke minst var motstanden stor blant akademikere, vitenskapsfolk og studenter.

Som kjent ble det ikke utplassert mellomdistanseraketter i Europa. Vi fikk i stedet en avtale mellom Gorbatsjov og Reagan som forbød slike våpen. Vi fikk også andre nedrustningsavtaler. I fjor sa imidlertid USA opp mellomdistanseavtalen. Nå står også START-avtalen om interkontinentale raketter for fall. Vi er tilbake der vi begynte.

Klimatrussel eller atomtrussel?

Men er ikke klimatrusselen mer alvorlig enn atomtrusselen, spør mange. Dessverre er det slik at de to truslene henger nøye sammen. De landene som slipper ut mest klimagasser, er de landene som bruker mest på opprusting. I stedet for å bruke sine lands lyse hoder til å fremme det grønne skiftet, brukes nyutdannede teknologer til å utvikle nye og farligere våpen. Klimatruslene bidrar til økt internasjonal spenning, som øker faren for at atomvåpen kan bli tatt i bruk – enten ved en feil eller tilsiktet. Vi kan ikke løse klimatrusselen hvis vi fortsetter å bruke ressursene på nye våpen.

Read Full Post »

Verden er nærmere en atomkatstrofe enn noen gang før,  i følge Bulletin of Atomic Science. I 2020 er det 75 år siden Bulletin of atomic science ble startet av atomvåpenforskere involvert i å utvikle den første atombomba. 23. januar hvert år stiller deres Science and Security Board dommedagsklokka som skal uttrykke faren for at en atomkatastrofe kan skje. I 2018 ble klokka stilt fram til to minutter, som var det nærmeste klokka har vært til midnatt siden 1953 og de tidlige åra i den kalde krigen. I 2019 sto klokka stille. I 2020 velger redaksjonen av de fremst vitenskapsfolk å stille klokka 20 sekunder fram – 100 sekunder før midnatt.

Dette betyr at faren er svært høy og marginen for feil er lav. Når jeg skriver atomkatastrofe og ikke atomkrig, så er det fordi det ikke bare er en svært spent sikkerhetspolitisk situasjon som kan utløse krig, men også at faren dermed er høy for at feilvurdering fører til bruk av atomvåpen uten at noen har ønsket noen atomkrig. Det er nok å minne om passasjerflyet som ble skutt ned av iranerne – i en spent situasjon trodde de at passasjerflyet var en amerikansk rakett, de hadde ingen tid til å vurdere alternativer og det endte med katastrofe.

Menneskeheten står overfor to eksistensielle farer – kjernefysisk krig og klimaendringer. De to farene henger sammen, ikke bare fordi de statene som har størst klimautslipp er de samme statene som truer hverandre med atomvåpen, i stedet for å bruke ressursene på å stoppe klimaendringene. Men klimaendringene bidrar til økt internasjonal ustabilitet med sterkere kamp om ressurser. Den tredje trusselen som øker krigsfaren er den digitale informasjonskrigen som reduserer staters evne til å reagere riktig på en trussel. Når den digitale utviklingen gjør at det vil ta dager å avsløre at en video der president Trump sier at han vil bombe Nord Korea med atomvåpen, er falsk – så reduseres statenes sikkerhetsmarginer dramatisk. Krigsfaren blir ytterligere større ved at verdens politiske ledere har tillatt at den politiske infrastrukturen som skal til for å redusere den internasjonale spenningen, har gått i oppløsning. Flere viktige nedrustningsavtaler har blitt sagt opp eller undergravet de siste årene. Det har skapt et miljø for økt opprusting og utvikling av nye atomvåpen og militære strategier som sender terskelen for bruk av atomvåpen.  De politiske konfliktene om atomvåpenprogrammene i Nord-Korea og i Iran er uløst, eller forverret. Det er ingen initiativ til nye nedrustningsavtaler. Samarbeidet mellom USA og Russland om rustningskontroll er i praksis ikke eksisterende. Det internasjonale samfunnet har heller ikke klart å vise at klimatruslene virkelig tas på alvor.

Her finner du hele rapporten: https://thebulletin.org/wp-content/uploads/2020/01/2020-Doomsday-Clock-statement.pdf

Situasjonen er alvorlig. Men dommedagsklokka kan også stilles tilbake. Faren for atomkrig kan reduseres, men verdens ledere har mindre tid før midnatt enn noen gang før. Det er helt nødvendig at de tar helt andre grep for å redusere faren for klimaendringer og atomkrig. Deres og våre liv er avhengig av at det gjøres tiltak i 2020.

Read Full Post »

Atomvåpen og klimaendringer er de to eksistensielle truslene som menneskene står overfor. Hvordan kan avskaffing av atomvåpnene spille en avgjørende rolle for å hindre en ødeleggende klimakrise, og bidra til en ny «grønn deal»? Dette var tema for en rapport som organisasjonen NuclearBan  la fram i Kongressen i USA i slutten av juni. Rapporten heter «Warheads to Mindmills» som et apropos til Bibelens slagord om å smi våpna om til plogjern, mer enn en rapport for vindmøller.

NuclearBan er en av partnerorganisasjonene til ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen, som vant fredsprisen i 2017. I Norge er Nei til atomvåpen en sentral partner for ICAN.

Atomvåpen er like farlige som de alltid har vært. Farene ligger i mulige ulykker eller at de blir tatt i bruk i krig og vil føre til lidelser for sivile som det ikke finnes noe helsevesen som kan håndtere. Men bruk av atomvåpen vil også påvirke klimaet. Vitenskapsfolk bar beregnet hvor mye sot som kan komme inn i den øvre atmosfæren om atomvåpen skulle blir brukt mot en stor by som f.eks. Moskva. Konklusjonen var 150 millioner tonn sot. Det vil kunne føre til en kjernefysisk vinter, det vil si at temperaturfall på opptil 7 grader. Det vil være dramatisk med tanke på at verden ellers er opptatt av å redusere Co2-utslippene for å unngå de dramatiske konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader.

Dessverre er det slik at en atomvinter ikke kan brukes som løsning på menneskeskapt oppvarming av kloden. Men hvis vi slutter å produsere atomvåpen har vi penger, hjernekapasitet og infrastruktur til å gjennomføre et grønt skifte. NuclearBans rapport «Fra krigshoder til vindmøller» lager et veikart for hvordan dette kan skje.

1. Å skaffe penger til et grønt skifte

Rapporten peker på at det nå pågår ny atomopprusting i mange land, ikke minst i USA. Å bruke penger på atomvåpen er ikke investeringer som gir framtidige inntekter. Tvert i mot er dette investeringer som kan føre til et ragnarokk. I USA brukes det cirka 55 milliarder dollar hvert år til atomopprusting. Det er ganske nøyaktig det samme beløpet som en effektiv ny grønn deal til kreve. Det er vanskelig å forestille seg at vi globalt kan finansiere overgangen til et fossiltfritt og bærekraftig samfunn, om vi fortsetter å bruke like mye penger som i dag på atomvåpen.

2. Å skaffe talenter

I 2016 gikk halvparten av ferdige studenter innen teknologi og realfag i USA, til selskaper som utvikler, bygger eller vedlikeholder atomvåpen. Skal vi få til et grønt skifte trenger vi de beste hodene for å utvikle mer bærekraftige løsninger innen energi, transport og produksjon. Da trenger vi alle talentene som i dag jobber med atomvåpen.

3. Å fremme internasjonalt samarbeide

USA, Kina og Russland står for over halvparten av klimautslippene i verden. Sammen med de øvrige fem atommaktene i verden utgjør disse landenes utslipp ¾ av alle klimagasser. Skal vi løse klimaproblemene, trenger vi at atommaktene samarbeider. Det går ikke hvis fokuset er å bruke trillioner av dollar til opprusting og såkalt modernisering av atomvåpnene. Det er derfor en nødvendig start på samarbeidet for å redusere klimagassutslipp, at atommaktene slutter å true hverandre med utslettelse.

Dessverre er det lite realistisk at USA vil slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men rapporten fra NuclearBan synliggjør hvilke fordeler det ville kunne føre med seg. En avvikling av atomvåpenindustrien vil føre til tap av 139.000 sivile jobber, men potensialet for nye jobber i en grønn deal er beregnet til over 7,9 millioner.

Her finner du rapporten:

http://www.nuclearban.us/wp-content/uploads/2019/06/Warheads-Windmills-FINAL-single-file.pdf

Read Full Post »

2. august utløper INF-avtalen – nedrustningsavtalen som siden 1987 har sørget for at det ikke er såkalte mellomdistanseraketter i Europa,Det er lite som tyder på  at USA og Russland blir enige om en ny avtale. Trump avviser FNs atomvåpenforbud. Han har sagt opp Iran-avtalen som hindrer landet i å utvikle atomvåpen. I stedet sender krigsskip til Persiagolfen og truer Iran med utslettelse. Han lager økte spenninger med handelskrig med Kina, og nå mener mange at også Start-avtalen som regulerer antallet interkontinentale raketter – de ultimate selvmordrakettene – står for fall. Mange frykter at det også kan bli sammenbrudd i Ikke-spredningsavtalen som innebærer at signaturlandene frasier seg retten til atomvåpen, men kun under betingelse av at de «gamle» atommaktene viser reell vilje til nedrustning.

Analytikerne og forskerne kan tillate seg å være pessimistiske. Det kan vi ikke i Nei til atomvåpen. Som en organisasjon av anti-atomvåpen-aktivister, må vi peke på veien ut av uføret.

USA sa opp INF-avtalen med Russland fordi de mener at Russland har utviklet nye mellomdistanseraketter som de er i ferd med å utplassere. Russland benekter at deres nye raketter har en rekkevidde over 500 km som gjør at de omfattes av INF-avtalen. Trumps  sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton, har gjort det  klart at oppsigelsen av INF-avtalen skyldes at USA ikke lenger mener at avtalen er i deres interesse. Den amerikanske administrasjonen er dypt skeptiske til enhver nedrustningsavtale. I følge ICAN har amerikanske   selskaper inngått nye avtaler om missiler verdt 9 milliarder kroner de tre første månedene etter av Trump varslet oppsigelse av INF-avtalen. INF-avtalen var en avtale mellom USA og Russland om mellomdistanseraketter. I dag er Kina et land med mange slike raketter.  Mye kan tyde på at stormaktenes oppmerksomhet trekkes vekk fra Europa, og over på Asia. På den ene siden er det negativt for avtaler som regulerer antallet våpen i Europa, på den annen side kan det også bety at stormaktenes interesse for Europa er dalende og at det nettopp ikke vil føre til ny opprusting i vår verdensdel.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mente i sin årsrapport for 2018 at oppsigelsen av INF-avtalen forverrer vår sikkerhetspolitiske situasjon. En eventuell utplassering av mellomdistanseraketter vil framfor alt redusere varslingstida og dermed øke spenningen i Europa. Tysklands forsvarssjef, general Eberhard Zorn, er dypt bekymret for utviklingen om INF-avtalen forsvinner.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at han er pessimistisk på mulighetene av at Russland kommer til USA og erklærer at de trekker rakettene som USA mener er et brudd på avtalen. Vi må tilpasse oss en verden uten INF-avtalen, sier han. Det kan fort bli en verden uten noen som helst avtaler om rustningsbegrensning.

Den politiske løsningen er at Europa tar ansvar for egen sikkerhet. De europeiske lederne kan påta seg forpliktelsene fra INF-avtalen ved å erklære at de ikke aksepterer utplassering av mellomdistanseraketter på sine territorier. Det kan være et utgangspunkt for forhandlinger rettet både mot Russland og Kina. Her kan faktisk vår egen statsminister Erna Solberg spille en rolle. Hun har signalisert at hun ønsker økt avspenning mot Russland. Norge er et av de landene som med sin lange grense mot Russland har størst interesse av at mellomdistanserakett-forbudet opprettholdes. 2. august er INF-avtalen død. Det betyr at det haster med europeiske initiativ!

Read Full Post »

Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende  internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud.

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet.

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen.

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer.  Vil AP følge opp sitt eget initiativ?  Verden trenger initiativ som fremmer nedrustning mer enn noen gang.

Read Full Post »

Gjennom å si opp INF-avtalen har president Trump avfyrt startpistolen for en ny kald krig. Putins konstante rasling med atom-sablene gjør heller ikke verden tryggere. Europeiske ledere må gjøre det klart at å vrake INF-avtalen truer Europas sikkerhet. De må arbeide for et atomvåpenfritt Europa gjennom å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

INF-avtalen som ble undertegnet av Gorbatsjov og Reagan i 1987, innevarslet slutten på den kalde krigen. Avtalen forbød alle raketter med rekkevidde mellom 500 og 5.500 kilometre. Dette var I stor grad atomraketter som pekte mot europeiske byer og militærbaser. 2.692 raketter ble fjernet fra Europa.

USAs påskudd for å trekke seg fra avtalen nå er at de mener at Russland  bryter avtalen ved at de har utviklet  ulovlige raketter. Denne påstanden er ikke ny. President Obama tok opp saken med russerne allerede i 2014. I 2017 lanserte amerikanerne en rapport der det framkom at det er raketten Novator 9M729 som de mener bryter avtalen ved å ha en rekkevidde over 500 km.  Likevel uttrykte NATO måneden etterpå at INF-avtalen «bidrar til strategisk stabilitet og redusert risiko for at feilberegninger leder til konflikt».

Russerne på sin side har beskyldt USA for å bryte avtalen gjennom sitt rakettforsvarssystem, at USA har brukt ulovlige raketter til øvelser og at USA har droner som er ulovlige raketter.

Russland benekter at raketten 9M729 har en rekkevidde over 500 km. Russiske militære sier at raketten har en rekkevidde på ca 480 km. De har invitert amerikanerne til å inspisere, men gir dem ikke full tilgang. Samtidig vil ikke amerikanerne offentliggjøre det de mener er bevis for at dette er raketter som bryter INF-avtalen. Det finnes altså ikke offentlig bevis eller fakta som underbygger påstandene om brudd i avtalene. Men det er all grunn til å være bekymret, samtidig som vi må kreve at bevis offentliggjøres. Det er nok å peke på påstanden om at Irak hadde masse-ødeleggelsesvåpen som et påskudd på å invadere landet.

Trump  risikerer en milliard menneskers liv i USA og Europa for å tekkes sin velgere som han mener vil ha en tøff president som ikke bryr seg om internasjonale avtaler. Han setter hele det internasjonale avtaleverket i fare gjennom først å vrake Iran-avtalen, og nå INF-avtalen som førte til Start-avtalen for langtrekkende raketter. Det er ingen tvil om at andre land som Nord-Korea, registrerer hans forakt for avtaler.

Den nye kalde krigen blir større og farligere enn den forrige, og det er slett ikke sikkert verden vil ha like mye flaks denne gangen. Det blir ingen vinnere av det våpen-kappløpet som nå kan starte. Vår eneste mulighet er at Europas ledere krever at landene offentliggjør sine bevis og setter seg til forhandlingsbordet for å sørge for at INF-avtalen fortsetter. Partene har nå 6 måneder til å komme til enighet. Da har vi ingen tid å miste.

Read Full Post »

Aldri har vi vært så nær apokalypsen – dommedag, sier forskerne i Atomic Scientists som i dag stilt dommedagsklokka på to på tolv

Hvert år siden 1947 har medlemmene i Bulletin of Atom Scientists stilt denne klokka som et symbol på hvor langt vi er fra en global katastrofe. Det som bestemmer hva klokka stilles på, er faren for atomkatastrofe og klimaendringer. Bare to ganger har klokka blitt stilt til to minutter før midnatt: I 1953 og 2018. Da klokka skulle stilles i dag, sa vitenskapsfolkene at den fortsatt er to på tolv.

Det var vitenskapsmennene fra Manhattan-prosjektet, som sto bak den første amerikanske atombomba, som i 1945 etablerte foreningen Atom Scientists. Avgjørelsen av om klokka stilles fram eller tilbake tas av Bulletins styre og en faggruppe som bl.a. omfatter 15 Nobelprisvinnere. Det leveres selvfølgelig en omfattende begrunnelse for om vi er kommet fjernere eller nærmere dommedag.

I år legger komiteen vekt på at de to hovedtruslene atomvåpen og klimaendringer, har forverret seg siste år som følge av økt informasjonskrig som har svekket demokratiet i verden.

USA har vraket Iran-avtalen og har annonsert at de vil forlate avtalen om ikke å ha mellomdistanseraketter I Europa. Det er alvorlige skritt mot en total demontering av global våpen kontroll. Sjøl om det i 2018 ble slutt på den aggressive ordkrigen mellom USA og Nord-Korea, så gjenstår det å se om tilnærmelsene mellom de to statene vil føre til noen nedrustning og varig avspenning.

I mellomtida fortsetter atommaktene med sine programmer for atomvåpen-modernisering. Det ser også ut til at de militære doktrinene i USA og Russland har utviklet seg slik at man ikke lenger ser bort fra muligheten av bruk av atomvåpen i mindre konflikter. Trump har lansert en ny doktrine der USA skal være beredt til bruk av atomvåpen i en rekke ulike konflikter, inkludert cyber-angrep. Derfor skal vi lage mindre og mer anvendelige atomvåpen, sier Trump.

I sin president-tale til Føderasjonsrådet i Russland 1. mars fortalte Putin om en omfattende modernisering av atomvåpnene, rettferdiggjort som en reaksjon på rakettforsvaret til USA. Trump-administrasjonen har styrket de store opprustingsprosjektene de arvet fra Obama. Opprusting og modernisering skjer også i de  7 landene som overhodet ikke er berørt av nedrustningsavtaler – slik som India og Pakistan.

For å stoppe klimaendringene må klimagassutslippene av CO2 komme ned på null i løpet av dette hundreåret. Utviklingen i verden peker ikke i den retningen. Tvert i mot økte utslippene i 2018 etter noen år med stagnasjon.

Forskerne legger stor vekt på sammenbruddet i det tradisjonelle økosystemet for informasjon, som en sivilisasjon er avhengig av.» I mange forum, spesielt sosiale media, ser vi at nasjonalist-ledere og deres medløpere, lyver skamløst og insisterer på at det er sant. Disse internasjonale forsøkene på å øke polariseringen og konflikter, undergraver tilliten vil valg og demokratiske institusjoner», skriver forskerne som også viser til økte digitale angrep

https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/

Read Full Post »

157 av verdens land har enten stemt for, eller tatt skritt for å tiltre, signere eller ratifisere det internasjonale atomvåpenforbudet. Det viser at det store flertallet av verdens land støtter et atomvåpenforbud. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor 2018 som ble publisert i FN i slutten av oktober i år. Dette gir håp om at forbudet kan tre i kraft allerede mot slutten av neste år.

Bak rapporten står Norsk Folkehjelp og den internasjonale kampanjen for atomvåpenforbud, ICAN. Redaktør er Grethe Østern fra Horten. Rapporten er den første fra en nylig etablert overvåkingsgruppe som skal følge framskrittene for det historiske atomvåpenforbudet som FN vedtok i 2017.

Rapporten evaluerer i hvilken grad verdens stater innretter sin politikk og praksis til forpliktelsene i forbudstraktaten. Et nøkkelelement er å rette søkelys mot aktiviteter som må avvikles for at FN skal nå sitt mål om en verden uten atomvåpen. Ved siden av de 9 atomvåpenstatene er det 31 land som støtter bruken av atomvåpen på egne vegne. Av dem er det 5 som selv lar andre land lagre atomvåpen på sitt territorium, mens andre land har selskaper som utvikler atomvåpen eller deler til atomvåpen. Europa er den eneste verdensdelen der flertallet av land ikke støtter atomvåpenforbudet. Det inkluderer blant annet Norge. Rapporten konkluderer med at de europeiske landene kan redusere atomvåpentrusselen om de endrer politikk og støtter forbudet og dermed legger et press på atomvåpenstatene for nedrusting.

Mens man i Norge forhandler om en flertallsregjering, kan det være interessant å se til Spania der SVs søsterparti Podemos har vært i forhandlinger med statsminister Pedro Sanchez om flertall for statsbudsjettet. Et av avtalepunktene er at Spania skal signere atomvåpenforbudet. Spania kan derfor bli det første NATO-landet som signerer avtalen. I Norge er en støtte til atomvåpenforbudet på samme måte et krav fra SV for å kunne gå i regjering med AP.

De ni atomvåpenstatene har tilsammen 14,500 atomstridshoder. Det er en kraftig reduksjon fra toppåret 1986 da det var 70.000. Men rapporten viser at alle atomvåpenstatene er involvert i store opprustingsprosjekter. De siste årene har det også vært en topp i trusler om bruk av atomvåpen, og verden har vært på kanten av atomkrig på grunn av misforståelser, kommunikasjonssvikt eller tekniske problemer.

Atomvåpenforbudet blir internasjonal lov 90 dager etter at 50 land har ratifisert avtalen.  Ratifisere betyr at man har endret nasjonale lover slik at de blir i samsvar med forpliktelsene i avtalen som ikke bare handler om ikke å ha atomvåpen, men også produksjon av deler til atomvåpen, transport av våpen, støtte til trusler om bruk av atomvåpen osv. 14 måneder etter at avtalen ble vedtatt har 20 land ratifisert. Det betyr at denne avtalen har raskere framdrift enn det de andre avtalene om forbud mot in-humane-våpen slik som klasebomber og anti-personell miner.

Hele rapporten kan leses her: http://www.icanw.org/wp-content/uploads/2018/10/Nuclear-Weapons-Ban-Monitor_WEB_NEW.pdf

Read Full Post »