Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Bibliotek’ Category

>Bibliotekene med støtte til WikiLeaks

Posted in Bibliotek, ytringsfrihet on desember 17, 2010| Leave a Comment »

>
Norsk Bibliotekforening som er en bred interesseforening for bibliotek, Norsk fagbibliotekforening, fagforeningen Bibliotekarforbundet samt Fagforbundets avdeling for biblioteksansatte – har forfattet en uttalelse med støtte til WikiLeaks. Det er et flott og viktig initiativ! Det er viktig at bibliotekene er på banen som forsvarere av informasjonsfriheten. Foreningene påpeker ganske riktig at ingen av forsøkene på å stanse WikiLeak er sanksjonert i noen rettssal. Forsvaret av WikiLeaks tar utgangspunkt i bibliotekenes felles etiske retningslinjer. Her er uttalelsen:

Åpne samfunn
Det er et grunnleggende prinsipp i et demokrati at befolkningen skal ha innsyn i de beslutninger og beslutningsprosesser som angår dem. Åpne samfunn er et hinder for korrupsjon og misbruk av makt. WikiLeaks har bidratt til økt innsyn for allmennheten gjennom å bringe fram til offentligheten kritikkverdige forhold. Forsøkene på å stenge WikiLeaks bærer preg av forhastede reaksjoner, som pr i dag ikke er sanksjonert i noen rettssal. Dette kan true informasjonsfriheten.

Ytringsfrihet
Bibliotekene betrakter informasjonsfriheten som grunnleggende for å fremme ytringsfrihet og demokrati. WikiLeaks’ virksomhet og materiale åpner for fornyet diskusjon om hvilken rolle bibliotekene skal spille i den forbindelse. Det grunnleggende er etter vårt syn at bibliotekene bl.a. skal kunne tilby informasjon – også på nett – som er maktkritisk. Bibliotekorganisasjonene i Norge har gjennom sine felles etiske retningslinjer slått fast at så sant materialet er innenfor lovens rammer skal ikke dette materialet spesialbehandles, men være like tilgjengelig som annet materiale ved biblioteket.

Svein Arne Tinnesand
Norsk Bibliotekforening

Kristin Røijen
Norsk fagbibliotekforening

Monica Deildok
Bibliotekarforbundet

Trygve Eliasen
Fagforbundet – rådet for bibliotekansatte

Read Full Post »

>Afrika: Ustabilt internett men mobilbruken eksploderer

Posted in Bibliotek on oktober 14, 2010| Leave a Comment »

>

Hvordan skaffer helsepersonale seg ferdigheter i bruk av internett? En undersøkelse fra Nigeria som ble presentert på Ahila-konferansen i Burkina Faso viste at 35 % fikk sine ferdigheter gjennom å prøve og feile, 30 % gjennom veiledning fra kolleger. I Nigeria er det fortsatt slik at biblioteket oppgis som hovedkilde for informasjon, men pustes nå i nakken av internett. Internett betyr i praksis søk via kommersielle søkemaskiner som google, søk i kvalitetssikra medisinske databaser utgjør mindre enn 5%. Halvparten av de spurte oppga at de brukte internett som kilde for metoder og kunnskap til pasientbehandling, under 10 % oppga forskning.

Problemet med internett-bruk er mye det samme som hos oss: Manglende kunnskap i søketeknikker, samt at helsepersonalet er overdynget med pasientarbeid og ikke har tid til å oppdatere seg og søke ny kunnskap. I tillegg kommer noen særegne problemer som ustabil strømforsyning, at det er få datamaskiner og at de som finnes blir for mye brukt samt at det er liten kapasitet på nettverksforbindelsene. Noen steder er det løst ved at man har egne generatorer for bibliotekets datamaskiner eller får stabil strøm gjennom solenergi.

Men løsningen ligger også i å bruke mobiltelefoner i stedet for PCer. Mobilnettet blir bygd ut over hele Afrika, antallet mobiler stiger sammen med at prisene synker. Viljen til å bruke mobiltelefon er stor. Folk har mobiltelefon selv der de ikke har annen infrastruktur eller stabil strøm. En kar fra Mali hadde undersøkt dette og konstaterte at 10 % av befolkningen til og med var villige til å svare på SMSer mens de hadde sex! Formidling via mobiltelefon er mye mer effektivt enn bruk av radio og fjernsyn. FNs hjelpeorganisasjon UN-Aid oppfordrer til formidling via mobil. I Mali og andre afrikanske land satser bibliotekene derfor stort på dette: Bibliotekkatalogene blir gjort tilgjengelige for mobiler, de lager enkle videofilmer, svartjeneste, websider og sender varsler via SMS. Nye bøker blir formidlet. Et eksempel var følgende SMS: Kjære herr XXX, vi har nå fått inn en ny bok om hvordan vi kan forhindre spredning av HIV til mødre. En slik SMS fra biblioteket hadde kanskje fått mange i Norge til å hoppe i stolen. Helsestasjoner bruker SMS både for kommunikasjon med pasienter og intern kommunikasjon. SMS varsling om fødsler som starter, om transportproblemer, om at folk skal ta medisinene sine f.eks.

I Dakar gjennomførte biblioteket trening av sosialarbeidere, lærere og bibliotekarer til å bruke SMS som en plattform for kommunikasjon med over 7000 skole-elever.

Ustabilt internett har vi også her på hotellet. Særlig om ettermiddagen er bruken så stor at nettet faller ned. Briten Neil Pakenham-Walsh som er leder av nettverket Health Information for All satset friskt da han ville gjennomføre en videokonferanse med deltagere fra USA, WHO i Geneve og andre afrikanske land. Ti minutter før konferansen skulle starte var nettet nede. Hotellet var uforstående når jeg snakket med dem om det var noe de kunne gjøre. Så var forbindelsen plutselig på plass likevel og alt gikk fantastisk godt. Lyden fungerte nesten hele tida sjøl om bildene hang. Så gikk vi imidlertid i svart, men det skyldtes ikke nettet men en overopphetet gammel projektor.

Etter en pause mens projektoren kjølnet, var det min tur. Det gikk bra, synes jeg. Jeg snakket om Latina-kurset vi planlegger neste sommer i Kampala, om behovet for ikke bare å kunne bruke teknologien, men å kunne kombinere teknologi og læringsteknikker både i teori og praksis. Jeg snakket om gratis programvare og enkle tekniske løsninger. Størst interesse vakte det nok at jeg hadde brukt bilder og utsagn fra konferansen i presentasjonen min, og ikke minst at jeg hadde lastet opp over hundre bilder fra konferansen til picasaweb på nettet: Et eksempel på bruk av et gratis verktøy som ga alle tilgang til bilder av seg sjøl. En som var mindre fornøyd med det var imidlertid han som tjente penger på å selge dyre papirkopier av sine egne bilder fra konferansen.

Bildet: Fra videokonferansen
Picasabilder fra konferansen

Read Full Post »

>Bibliotekene fortsatt opptatt av folkeopplysning i Afrika

Posted in Bibliotek on oktober 12, 2010| Leave a Comment »

>
Å spre informasjon om hva som skaper god helse er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre spredning av sykdom. Vi er bibliotekarer. Derfor er formidling av helseinformasjon vår hovedoppgave. Slik startet Cynthia Kimani fra Kenya sin presentasjon på Ahila-konferansen i Ouagadougou. Her er folkeopplysningstanken levende!

Cynthia er leder av Ken-Ahila – den kenyanske delen av den afrikanske sammenslutningen av helsebibliotekarer. De driver opplæring av leger, sykepleiere og andre helsearbeidere i informasjonsferdigheter. Ikke overraskende er det mest vellykket å arbeide med sykepleierne. Ken-Ahila arrangerer konferanser og kurser for helsearbeidere, de setter opp diskusjonsblogger og driver selvsagt også workshops og opplæring av andre bibliotekarer. Cynthia har foretatt en undersøkelse blant de som har deltatt i opplæring. De er godt fornøyd med opplæringen i informasjonssøking i søkemotorer og fag-kilder, mens opplæringen i bruk av frie søkeord kontra kontrollerte termer, oppfattes som helt irrelevant. I tillegg er det slik at mange helsearbeidere burde hatt grunnleggende IT-opplæring først slik at ikke mye tid på kurset går bort til å lære dem å bruke f.eks en datamus!
Formidling av helseinformasjon er tema i flesteparten av presentasjonene på konferansen: Fra Elfenbenskysten, Ghana, Mali, Senegal, Kongo osv. En representant for Sierra Leone forteller hvordan barna vet mer enn foreldrene. De vet at pappa ikke må sove utenfor mygg-nettet. De vet hvordan mamnma bedre kan sørge for at vannet hun bruker til matlaging er rent. Men tradisjonen tillater ikke at barna lærer foreldrene, men det kan bibliotekarene!

De store utfordringene er å spre kunnskap relatert til familieplanlegging, kvinnehelse særlig i forbindelse med graviditet og fødsel, malaria, diabetes og selvsagt HIV/AIDS.

Symphrose Ouma fortalte om et prosjekt blant masaiene i området Olosho-oibor i Kenya. Ideene om et formidlingsprosjekt ble drøftet med Julia Royall i National Library of Medicine i USA. Hun hadde lenge interessert seg for Kenya. Hun skaffet 5000 dollar i finansiering. Så gikk de i gang med å etablere et ressurssenter med TV, DVD-spiller og brosjyrer. De engasjerte lokalsamfunnet til diskusjon og dialog gjennom dokketeater, dramagrupper og underholdning. To ganger i året setter de opp et lese-telt med bøker, brosjyrer, klovn og teater i tillegg til en buss full med medesinerstudenter fra Nairobi. De får gode tilbakemeldinger, hemmeligheten er at de til forskjell fra tidligere har informasjon på masai-språk og ikke engelsk eller kiswahili. Nå håper Ken-Ahila å spre dette til andre landsbyer!

Disse bibliotekarene er ikke fornøyd med å skaffe tilgang til kunnskap, å foreta bestilte dypdykk i informasjon for å finne svar på enkeltspørsmål. De er opptatt av dissemination –som er altså det store begrepet her. I Norge brukes det knapt mer i bibliotek-kretser. Brukes det så gjelder det barn. Hva vet vi om formidling? Er det viktig å vite noe?

Språk er ofte et problem. Det er vanlig med mange lokale språk og at et europeisk språk er felles nasjonalt språk – men i realiteten et fremmedspråk. De som har fransk som nasjonalt språk klager ovber tilgang til kunnskapskilder på fransk. I Mosambik er fellesspråket portugisisk samtidig som landet er klemt mellom havet og engelsktalende land. Kameraten fra Kapp Verde var godt fornøyd med portugisisk, men da fikk han beskjed om at de var heldige som ikke skulle bygge opp et land etter 16 års frigjøringskrig. Helseinformasjonen må produseres i det språket folk bruker til daglig, mens bibliotekarene må kunne bruke kilder som ofte er på engelsk.

Her på konferansen foregår mye på fransk med simultanoversettelse til engelsk med en aksent som jeg ikke er veldig vant med. Jeg kan dessverre ikke fransk, men det er jo mitt problem framfor andre som unnskylder seg at de ikke er gode i engelsk.

Read Full Post »

>På konferanse i Ouagadougou

Posted in afrika, Bibliotek on oktober 11, 2010| 1 Comment »

>
Hvert andre år arrangerer Ahila som er en sammenslutning av folk som jobber med helseinformasjon og helse-bibliotekarer sin konferanse. Den 12. konferansen er nå i Burkina Faso og jeg deltar for å holde foredrag.

Flyplassen i Ouagadougou i Burkina Faso er ikke stor, nærmest noen brakker, muligens under opp-pussing. Jeg hadde ikke visa og ble stoppet i passkontrollen. Jeg gikk til visa-kontor-skranken og fylte ut søknad. Siden jeg ikke hadde burkinske francs, beholdt de passet og ba meg komme tilbake neste morgen for å betale. Jeg trodde jeg kunne betale med US dollar, men det gikk ikke. Når det vel var over var betjeningen i passkontrollen borte. Jeg gikk ut i ankomsthallen der bagasjen ble kjørt inn på traller. Ankomstrommet var åpent mot gata så der var det fullt av folk, ikke bare passasjerer. Kofferten kom som den skulle. På forhånd hadde jeg lest skrekkhistorier om fremmede som gikk av sted med bagasjen.


Grei reise fra Europa – verre i Afrika
Reisen fra Oslo til Burkina Faso gikk greit. SAS foreslo riktignok en reise som skulle ta et døgn via Stockholm og Addis i Etiopia. Med tilsvarende pris. Men Brussels Air hadde en effektiv rute Oslo-Brussel-Ouagadougou. Det var verre for mange av afrikanerne. Deltakerne fra Mosambik kom via Paris. Maria fra Uganda brukte lenger tid og betalte mer enn meg. Flyforbindelsene er dårlig utbygd og dyre. Kenyanerne er stolte av sitt flyselskap – Kenya Air – the pride of Africa! Men også de mista bagasjen!

I dag har jeg vært på flyplassen for å hente passet. Dessverre hadde jeg bare store sedler og passkontoret kunne ikke veksle. Derfor ble jeg bedt om å komme tilbake dagen etter. Det hadde jeg lite lyst til. Drosje til og fra flyplassen kostet dessuten mer enn det jeg skulle ha igjen i vekslepenger. Det hører med til historien at samtalen foregikk på fransk – et språk jeg dessverre ikke kan. Å be dem beholde vekslepengene var en dårlig løsning, de var ubestikkelige. Jeg synes jeg var smart da jeg gikk utenfor og fikk vekslet 10.000.franc-seddelen i 9.000 i småsedler. Dermed kunne jeg betale. Vise-dama kunne da glad meddele meg at når jeg kommer i morgen vil visumet være klart!

Sprengt tidsramme
På forhånd var jeg overrasket over et så strengt program med nye talere hvert 15. minutt. Det gikk da heller ikke. Vi startet en halvtime etter skjema: Åpningsseremoni der sponsorer, ikke minst myndigheter og alle som var involvert i planleggingen av konferansen ble høytidelig takket. Grunnen til at vi kom seint i gang var at vi ventet på statssekretæren i Burkinas helsedepartement. Da han kom reiste alle seg og klappet. Tidsetterslepet ble verre utover dagen, til tross for at mange av innlederne ikke var til stede. Visstnok er det problemer med å få visa. Ikke alle kan gjøre som meg å kjøpe et dyrt visum på flyplassen.

Bibliotekarer må bli lærere.
Utfordringene i Afrika er selvfølgelig vanvittig mye større enn hos oss, sjøl om de i stor grad er de samme: Vi er kommet langt når det gjelder antallet PCer og tilgang til internett. Det er ennå et problem i de fleste afrikanske land, mange steder er det også mangel på stabil elektrisk kraft. Tilgang til gode internettkilder er også et større problem som følge av manglende finansiering. Salomon Suleimani fra Ghana var opptatt av at bibliotekarer må bli mer lærere, og opplæring i informasjonskompetanse må integreres i fagplanene på universitetene. Hørt det før? Klasserommet er blitt inadekvat. Bibliotekarene må ta et oppgjør med det, vi må propagandere for livslang og problembasert læring! Vi trenger en koalisjon av utdannere, fagfolk i de ulike disiplinene og bibliotekarer. Biblioteket må spille en sentral rolle i utdanninga samtidig som vi må bli lederne som står først for teknologisk endring.
Vi må lære studentene om kvalitet på informasjon. En presentasjon handlet om bruk av Endnote. Det var det mange som kunne ønske seg, men det lå langt utafor økonomisk mulighet. Det ble en ivrig debatt om Google Scholar – er det bra eller ikke?
—

Jeg samler utsagn jeg kan bruke når jeg på onsdag skal presentere samarbeidet mellom Makerere Universitetsbibliotek, Universitetsbiblioteket i Bergen og Læringssenteret ved HiO. Vi planlegger en tre ukers kurs i Kampala i neste sommer som nettopp handler om å gi folk en forståelse av – og ferdigheter – til å bruke digitale verktøy kombinert med pedagogisk kunnskap.

På konferansen er det stort sett folk fra departementene og fra universiteter, men de forteller også om det store behovet for folkeopplysning. En kar fortalte om folk som fikk diagnosen diabetes. Folketradisjonen sier at da dør de fort. Legene har ikke så mye tid til å gi god informasjon. Problemet – slik det ble fortalt fra Senegal- er at man er vant med muntlige kilder og at det ikke finnes skriftlig informasjon. Her har bibliotekene åpenbart en jobb og gjøre. Den har Nasjonalbiblioteket i Kenya startet. De har 54 biblioteker spredd utover landet, som nå gir tilgang til bl.a. HIV og AIDS-informasjon. På et møte mellom helsearbeidere og bibliotekarer viste det seg at helsearbeiderne ikke hadde noen ide om at biblioteket kunne være en viktig folkeopplyser, mens bibliotekene ikke
var flinke nok til å hente informasjon fra helsearbeiderne om lokale forhold.

Det er mange flotte og hyggelige mennesker på konferansen: Damer i fargerike kjoler, stramme menn i mørke dresser hvor jakka oftest er knappet – stort sett uten at den viser noen mage. Kleskoden er dress om dagen, løs snipp med t-skjorter om kvelden.

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en liten tur i gata der vi bor. Man blir overfalt at selgere og tiggere. Men jeg lot meg overtale av noen unge menn til å bli med til butikken deres. Det vil si en liten gatestand som de hadde. Jeg endte med en burkina-faso-drakt for menn og et par små skulpturer. De gjorde sikkert en god handel, men det synes jeg også at jeg gjorde – så da er vi alle fornøyd. Det kan ikke være så galt når jeg prutet ned til under tredjeparten av prisen..

Mens jeg sto og handlet så gikk forresten strømmen – i hele byen så det ut til. Da blei jeg litt bekymra, det var skikkelig mørkt. Men det var nok ikke så uvanlig for det kom fort lommelykter på banen.

Bildet: Forfatteren sammen med to bibliotekarer fra Elfenbenskysten

Read Full Post »

>Norinfolit sommerskole i Finland

Posted in Bibliotek on juni 9, 2010| 2 Comments »

>Norinfolit arrangerer hvert år en ukes sommerskole hvor temaet er informasjonskompetanse. Målgruppa er bibliotekarer fra de nordiske landene. I 2010 er sommerskolen på øya Korpo – midtveis mellom Turku og Åland i den finske skjærgården. Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo er ansvarlig for det faglige innholdet. seminaret er en blanding av alvorlig faglig arbeid og hyggelige kvelder slik som da vi dro til øya Konungsskär på båttur. Her er det bilder fra båtturen:

Read Full Post »

>Kvalitetssikra kunnskap på nett – et offentlig ansvar

Posted in Bibliotek, IKT, kunnskapspolitikk on mai 6, 2010| 1 Comment »

>
I dag har Fritt Ord og Sparebankstiftelsen avholdt seminar om “norsk leksikon på nett”. Hva skjer med Store Norske lekiskon?

Francis Sejersted holdt hovedinnlegget. Han åpnet med å vise til grunnlovens paragraf 100 som ble vedtatt så seint som i 2004 (Jeg var faktisk med å vedta den som vara for Inga Marte også dengang). Grunnlovsparagrafen handler om ytringsfrihet og det står blant annet: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Det er altså Statens oppgave å skape kunnskap, påpekte Sejersted. Han hadde en kunnskapsrik gjennomgang av sterke og svake sider både ved Store Norske Leksikon og Wikipedia. Den digitale revolusjonen som vi har opplevd fordrer mer – og ikke mindre – vekt på et redaksjonelt synlig ledd, som er Store Norskes styrke, sa han. Han understreket at Store Norske må gis en ny start, det kan ikke bare være snakk om at det får fortsette.

Sparebankstiftelsen og Fritt Ord har gitt penger slik at vi har fått en pustepause med tanke på avvikling. De har avtalt med Kunnskapsforlaget at leksikonets innhold kan bli gitt vederlagsfritt til et nytt selskap eller prosjekt som vil drive kunnskapsbasen videre. På sikt kan imidlertid ikke Sparebankene og Fritt Ord finansiere driften, men Sejersted viste til at universitetene har vist stor interesse for å delta – også Nasjonalbiblioteket.

Etter Sejersted var det gode og korte innlegg i rad og rekke. Bl.a: Anne Karine Nymoen i Norsk Studentunion viste til at det finnes to typer kunnskap: Sjølve kunnskapen og kunnskapen om å finne kunnskapen. Slikt varmer et bibliotekarhjerte. Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO tok sterkt til orde for at det var en del av universitetenes formidlingsansvar å engasjere seg i en videreføring av Store Norske. Stein Morten Henningsmoen fra NTL Brit Langvik fra Skolenes Landsforbund mente at rettferdig fordeling av goder og lik rett til utdanning gjør at det er et statlig ansvar å ta vare på kunnskapsbasen i Store Norske. Ottar Grepstad fra Nynorsk kultursentrum pekte på at det forelå en mulighet til å etablere kunnskapsbasen allerede i 2001, men at Bondevik-regjeringa den gang stoppet anbudet på en kunnskapsbase.

Etter min mening var Grepstad inne på det viktige. Det var gode prinsipielle grunner til at Kristin Clemet i 2001 stoppet anbudet som i realiteten ville bety at den av muligens flere interessenter som ville vinne et slikt anbud, ville bli monopolist. Allerede den gang visste man at det ikke var grunnlag for et nettleksikon med statlig støtte og andre private konkurrenter.

Situasjonen nå er annerledes. Det er ikke snakk om å gi Kunnskapsforlaget penger for videre drift av Store Norske. Det handler om å overta kunnskapsbasen og drive den videre i en ny ikke-kommersiell form – forhåpentligvis med god forankring til institusjonene i høyere utdanning, evt Nasjonalbiblioteket og andre. Etter min mening kan dette bli begynnelsen på at vi får satt av nasjonale midler til å frikjøpe informasjon for allmennheten og for utdanningsinstitusjonene. Det kan gjelde en kunnskapsbase som et leksikon, men også andre ressurser som Norsk Elektronisk legehåndbok . Legehåndboka var en abonnementstjeneste, men er nå åpen for alt helsepersonell, men ikke for allmennheten. Hvorfor får ikke pasientene tilgang? Her er det et annet politisk klima enn for eksempel i USA der det ble et politisk krav om at alle skulle få tilgang til den store medisinske databasen Medline på nett, enda Medline er svært faglig mens Norsk legehåndbok bl.a. inneholder enkle oppskrifter på hva legen skal fortelle pasienten om den enkeltlidelser.

Vi må få et større politisk press på tilgang til kvalitetssikret kunnskap på nettet! Vi må sørge for at vi fortsatt har en kvalitetssikret kunnskapsbase tilgjengelig for allmennheten, som et supplement og et alternativ til andre kilder som Wikipedia!

Read Full Post »

>DATALAGRINGSDIREKTIVET – ET TOTALITÆRT SVERMERI

Posted in Bibliotek, datalagringsdirektivet on mars 23, 2010| Leave a Comment »

>

Lørdag 20. mars arrangerte Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek debattmøte om datalagringsdirektivet. I panelet satt politimester Anne Rygh Pedersen, førstelektor i informatikk ved Høgskolen i Vestfold Lasse Berntzen og jeg.
Nedafor følger innlegget mitt omarbeida til en kronikk:

Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling av opplysninger om hvem som til enhver tid kommuniserer med hverandre, når og hvor det skjer. Det er en trussel mot personvernet, sier Datatilsynet. De karakteriserer det om totalitært svermeri, en lengsel etter en tilstand der individet er underordnet statens behov for kunnskap og kontroll.

De er ikke aleine om å synes det: Forfatningsdomstolene i Romania og i Tyskland har fastslått at direktivet er i strid med deres grunnlover. Datatilsynet mener at direktivet strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8, som gjelder minimumskrav for den enkeltes rett til privatliv. Mens vi har vært vant med at mistenkte kan overvåkes etter en domstolsbeslutning, innfører Datalagringsdirektivet det motsatte prinsippet: Etterforskningstiltak mot hele befolkningen.

Datalagringa er ikke noe midlertidig tiltak. Når den først er etablert, vil den ikke avvikles innen overskuelig framtid. Det krever en ubegrenset tillit til staten. Tenk hvis Hitler hadde hatt de dataene som vi eventuelt vil få lagret i framtida om hver enkelt innbygger?

Teknologien har endra seg etter at direktivet ble laget, f. eks. i form av Smart-telefoner som automatisk kopler seg opp til internett mange ganger om dagen for å oppdatere informasjon om været, sportsresultater etc. Det betyr at det ikke bare er øyeblikk av våre liv som blir lagret, men nærmest kontinuerlig hvor du befinner deg. I prinsippet skal ikke innholdsdata lagres. Skal man lagre data om eposter sendt fra internettbaserte tjenester som f eks Google-mail, må man imidlertid også lagre data om hva slags sider den enkelte har besøkt på internett.

Som bibliotekar vet jeg at det jobbes intenst i forskningsmiljøer over hele verden om hvordan man mest mulig effektivt kan trekke ut innhold så presist som mulig fra enorme lagrede datamengder i ulike former som lyd eller tekst. Det er ikke nok å søke på begreper som ”bombe” i noen millioner telefonsamtaler, det vil åpenbart gi for mye uinteressante feil-treff. Informasjonsgjenfinningsmiljøene jobber derfor med mer intelligente redskaper, ofte i regi av militære tjenester. Analyse og gjenfinning i store datamengder vil reint teknologisk være mye mer effektivt enn overvåking. Det er en farlig utvikling. Sjøl om det skal være en kontroll med utlevering av lagrede data, vil det lett kunne argumenteres for at mer utleverte data vil avdekke flere lovbrudd, også lovbrudd som man først egentlig ikke lette etter.

Innholdsdata for sms-er, eposter og internettbruk vil være nødvendig for å kunne domfelle kriminelle f. eks. for å vite hvem som har benyttet seg av en påstått stjålet telefon. Dermed havner man i en stadig mer omfattende kontrollspiral. Det er all grunn til å tro at de organiserte kriminelle, er de som lettest klarer å finne veier rundt kontrollen. Hvilke måter det kan skje på, er ikke utredet. Det er derfor sneversynt og ukritisk at Kripos så sterkt tar til orde for direktivet.

Det er uhyggelig når Justisdepartementet argumenterer med at datalagringa kan være nødvendig for å frikjenne mistenkte. Det er ikke innbyggernes uskyld som skal bevises i en rettstat, enhver skal være uskyldig til det foreligger klare bevis på skyld!

Det politiske bildet er uoversiktlig: Fra før vet vi at AP er for direktivet. Høyre vil gjøre seg vakre for AP og Erna har lovt at de vil stemme for, men partiet er dypt splitta. FrP som har vært mot sammen med alle andre partier, har nå begynt å tvile etter at Kripos ga sin støtte til direktivet. Men det er fortsatt en mulighet for at det kan bli flertall mot i Stortinget!

Foto: Kari Schei, Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek.

Read Full Post »

>Gjennomgang av momsregelverket for bøker og digitale tekster

Posted in Bibliotek, ebøker, Kultur, moms on mars 2, 2010| Leave a Comment »

>Spørsmålet om moms på ebøker har fått ny politisk aktualitet. Etter min mening er tida inne til å se på hele regelverket for moms på papirbøker, digitale tekster og andre former for åndsverk.

I dag har vi et fritak på moms i iste ledd for papir-bøker. Fritaket har vært betraktet som kulturpolitisk viktig – for å stimulere til utgivelse av bøker på norsk – til støtte for norsk skriftkultur. I dag er det likevel en utbredt forståelse av at det er et svært lite målrettet tiltak. I mangel av andre alternativer har det imidlertid ikke vært mulig å rokke ved dette fritaket. Fritaket for merverdiavgift på bøker gir et provenytap på i overkant av 1,5 milliarder kroner.

Merverdiavgiftsfritaket kan vurderes som statens bidrag i et trepartssamarbeid mellom forlag, utgivere og staten som representant både for de som leser og de som skriver. Staten har kunnet true med å ta bort fritaket hvis bransjen blir alt for kommersialisert og nedprioriterer kulturpolitiske hensyn. Vi har imidlertid sett en stadig sterkere kommersialisering, og det er vanskelig å tenke seg når denne trusselen skal kunne tas i bruk når den til nå ikke er brukt.

Merverdiavgiftfritaket er først og fremst en støtte til norske bokhandlere og dernest til det lesende publikum ved at prisen trolig ville vært høyere på bøker om de var momsbelagt.

Momsfritaket omfatter alle bøker og tidsskrifter som gis ut i papirform, enten det har norsk eller utenlandsk forfatter – og det er ingen vurdering av kulturell kvalitet i det materialet som får fritak, til tross for at den kulturpolitiske begrunnelsen for fritaket var å fremme spredningen av åndsverk.

Åndsverk i andre former enn papir
De seinere åra har vi sett en stor øking i utgivelser av lydbøker, som ikke omfattes av momsfritaket. Vi forventer en øking av salg av ebøker som er vanskelig å definere og avgrense. Begrepet ebok er knytta til de nye ebokleserne – lesebrettene. Digitale bøker brukes av og til som et synonym, men vil ofte omfatte mer: Digitale fulltekstbaser som bibliotekene abonnerer på og som kan lastes ned til ebokleser, mobil eller PC – eller leses på skjermene. En ebok eller digital bok kan vanskelig defineres som noe annet enn et åndsverk i digital form basert på skrift. Vi ser at genre smelter sammen slik at grensene mellom en bok, en film, en cd blir borte. Det finnes ikke noe merverdifritak for lyd og bilde. Et spørsmål som reises er om den skriftlige kulturen trenger mer vern enn andre uttrykksformer?

Alternative støttetiltak for skriftlig åndsverk
Det kan tenkes andre og mer målrettete tiltak for å støtte opp om norsk åndsverksproduksjon:
– Styrka innkjøpsordning til bibliotekene, både i antall eksemplarer og antall titler. Et slikt tiltak vil stimulere forleggerne til å publisere bøker, men vil ikke stimulere til aktivt salg og markedsføring fordi innkjøpsordninga vil utgjøre det dominerende markedet for mange utgivelser.
– En utvidelse av innkjøpsordninga til også å omfatte elektroniske publikasjoner.
– En styrking av stipender og garantiinntekter for forfattere – både skjønnlitterære og faglitterære.
– En felles lavere kulturmoms for alle åndsverk uansett publiseringsform.

Moms og royaltypolitikk
Royalty til forfatterne er godt regulert når det gjelder papirbøker. Når det gjelder lydbokutgivelser er det i stor grad slik at forfatternes royalty presses ned for at boka skal kunne konkurrere. Det er altså forfatterne som i stor grad betaler momsen på lydbøkene. Det gikk greit når lydboka bare var en tilleggsprodukt til papirboka. Der lydboka eller eboka vil erstatte papirboka vil det bety trangere kår for forfatterne.

Spørsmål til diskusjon
– Trenger eboka den fordelen det vil være å ha merverdifritak? Vil den ikke uansett være billig nok fordi den i stor grad slipper mellomleddet bokhandel?
– Utenlandske ebøker er i stor grad momsfrie for den enkelte kunde. Vil dette kunne bety at norske kunder går til utenlandske bøker i stedet for norske – eller er prisforskjellen uansett så stor at utenlandske og norske bøker ikke kan konkurrere på pris. (dette kan like gjerne være et argument for målrettet støtte til utgivelser av enkelte titler, enn for en generell støtte til alle digitale bøker)
– Hva er framtida til norske bokhandlere? Trenger de momsfritaket på papirbøker for å kunne overleve som lokale formidlere av bøker? Eller er dette støtte til en solnedgangs-bransje?
– Vil et merverdifritak for ebøker bety et stort inntektstap for staten eller vil eboksalget skje på bekostning av papirboka slik at provenytapet blir rimelig stabilt?

Konklusjon
Det er all grunn til nå å diskutere merverdiproblematikken for åndsverk. Merverdiavgiftfritaket har ikke for alvor vært problematisert de seinere åra. Partene i bokbransjen bør utfordres på framtidig politikk. Et forslag om endring må ha en forankring blant forfattere, utgivere og boklesere.

Read Full Post »

>Sidestilling av ebøker og papirbøker

Posted in Bibliotek, finanspolitikk, Kultur on desember 15, 2009| 2 Comments »

>

Stortinget vedtar budsjett for kultursektoren i dag. Jeg har nettopp hatt innlegg og slått et slag for avgiftsmessig sidestilling av ebøker og papirbøker – og for at bibliotekene må få penger til frikjøp av digitale kilder. Innlegget følger nedafor:

President

I merknadene fra alle partiene pekes det på problemet som ligger i at papirbøker i Norge er fritatt fra moms, mens ebøker er momspliktige. I tillegg er det jo slik at ebøker til privatpersoner fra utenlandske leverandører som Amazon også i realiteten er momsfrie. Dette må det gjøres noe med, mener alle partier.

President, allerede et par måneder etter at Amazon lanserte sitt lesebrett, utgjør ebøker halvparten av alle bøkene de selger. Mange har ikke tatt inn over seg endringskraften som ligger i de digitale formatene. Det er avgjørende for norske forfattere og for norsk litteratur at vi greier å få på beina et godt fungerende norsk marked for ebøker. For forbrukerne vil prisen ha stor betydning. Det er vanskelig nok å konkurrere med Amazons 10-dollar pris, men det er klart at forbrukerne skal ha gevinst av at distribusjon av ebøker er billigere enn å lage bøker av trær som må lagres i store lagre og fraktes rundt med bil til butikken. Men sidestilling av digitale og analoge bøker med tanke på moms er nødvendig for å gjøre eboka mer konkurransedyktig.

President, en ebok oppfattes av de fleste som en bok som skal leses på et lesebrett. Men i et åpent format må du selv kunne velge om du vil lese på lesebrett, mobiltelefon eller PC. En diskusjon om sidestilling av ebøker og papirbøker må derfor omfatte også annen digital informasjon. Ebok er egentlig bare en digital tekst. Grensegangen kan bli vanskelig, men er nødvendig å gå opp. Ikke minst bruker bibliotekene millioner av kroner for å gi tilgang til digital informasjon. Papirtidsskrifter utgjør nå bare en liten del av de tidsskriftene bibliotekene tilbyr. De fleste er digitale og momsbelagt.

Vi må ikke ha et avgiftssystem som virker reaksjonært ved å fremme gårsdagens teknologi – papir framfor digital form som jeg anser som mer miljøvennlig.

Løsningene kan være mange. Et tiltak er å frikjøpe digital informasjon for hele eller deler av befolkningen eller gi støtte til bibliotekkonsortier for tilgjengeliggjør av digital informasjon for både kunnskap og opplevelser.

Den rød-grønne regjeringa har gått foran i kampen for åpne digitale formater. Vi ser nå en kamp om hegemoniet for ebøker, slik vi så da videofilmen kom på 70-tallet, eller MP3spilleren i vårt århundre da Apple lanserte sitt lukkete format for IPOD. Takket være forbrukermakt har de måttet åpne formatet. Etter min mening bør det offentlige selvfølgelig legge til rette for at dokumenter blir tilgjengelig i Epub-formatet til nedlasting fra offentlige nettsider.
Kanskje kan lesebrettet erstatte alle papirene her på Stortinget, før vi aner?

Read Full Post »

>Hvilken nytte kan jeg ha av en ebokleser?

Posted in Bibliotek, IKT, Kultur on oktober 27, 2009| 1 Comment »

>
På Læringssenteret ved HiO har vi testet ut noen eboklesere. Det viktige er å bli kjent med teknologien, men framfor alt å se hvordan man vi kan bruke ebokleseren til daglige formål.
Sjøl har jeg testa ut Sonys ebokleser samt at jeg har kjøpt meg en Kindle fra Amazon. I tillegg leser jeg mye tekst i form av nyheter på min lille Sony Ericsson-mobiltelefon og har mobilt kontor på laptop’en min slik at jeg alltid er på nettet om jeg vil. Det betyr at jeg stort sett har med meg PC’en der jeg har med ebokleseren.

Jeg fikk en stor bunke med sakspapirer til styremøte i Høgskolen i Vestfold. Det kan det være kjekt å ha på ebokleseren, tenkte jeg. Jeg lastet ned word-filene og lastet dem inn i Sony-leseren. Da så jeg straks begrensningene i en relativt liten skjerm: Det gikk OK å lese der det var ordinær tekst, men straks det var tabeller ble det meningsløst. Jeg lasta inn dokumentene via å laste filene ned til PCen og over på Sony-leseren. Nå har jeg en gammel og tung Dell-laptop, men kanskje det beste hadde vært f.eks. en syltynn Mac som ikke hadde veid stort mer enn Sonyleseren og i tillegg hatt alle ekstrafordelene ved en PC?

Kindle gir deg tilgang til mange billige bøker – men de er på engelsk. Jeg burde nok gjerne lese mere engelsk, men jeg foretrekker jo aller helst norsk. Kindle-leseren er koplet opp online til Amazon. Grensesnittet er enkelt. Jeg gikk inn og kjøpte en bok av Marge Piercy. Jeg har lenge vært begeistret for henne, helt siden Pax ga ut boka Vida på 70-tallet. Skjønner ikke hvorfor ikke alle henens bøker er blitt oversatt til norsk. Nå kjøpte jeg «Sleeping with cats» som er Piercys memoarer. De gleder jeg meg til å lese. Skjermen og navigasjonen på Kindle virker bedre enn Sony, sjøl om den også er enkel. Du kan også høre lydbøker på Kindle’n, men hvorfor skulle jeg det? Da er jo IPOD’en mye mindre og enklere, eller mobiltelefonen for den sakens skyld.

Jeg har også tegnet abonnement på Frankfurter Allgemeine. Det koster ca 14 dollar i måneden, men jeg kan si opp i løpet av prøveperioden. Det er det nok sannsynlig at jeg gjør. Ikke for at det ikke er lett å lese avisa på lesebrettet, for det er det. Men jeg klarer jo ikke å få lest alle papiravisene som kommer i min veg allerede: Hjemme abonnerer jeg på Tønsbergs Blad og Klassekampen. Klassekampen begynte jeg å abbonnere på i valgkampen, og opplever nå at den kommer foran lokalavisa som jeg ikke trodde jeg kunne leve foruten. På toget leser jeg Aftenposten om morgenen og noen ganger også Dagens Næringsliv. Hjemover blar jeg gjennom Dagbladet og VG. Valget av hvilke medier du vil bruke oppmersksomheten på blir mer påtrengende når jeg kan få avisa på lesebrettet.

FAZ har også en rikholdig nettside. Ebokversjonen forholder seg til papirversjonen. Her finner jeg mange artikler som ikke finnes på nettsida, men nettsida gir meg også linker til blogger og videoinnslag. Og den er gratis!

I morgen skal jeg på styremøte i Psykiatrien i Vestfold. Jeg samlet dokumentene derfra som jeg hadde fått på epost, i en fil, konverterte den til PDF og sendte til min Kindle-konto. Etter ei tid fikk jeg beskjed tilbake om at Kindle ikke handterer PDF, men word. Dermed har jeg prøvd på nytt. Foreløpig uten svar! Jeg kan ikke si at jeg liker at jeg ikke sjøl kan laste den dokumenter til mitt eget lesebrett, men må gå veien via Amazon i USA.

Når det gjelder norske ebøker så er det problemer med å få slike på markedet blant annet som følge av moms-problematikken. Det er momsfritak på norske papirbøker, mens digitale kilder er pålagt moms. Når vi kjøper inn tilgang til databaser og fulltekstkilder fra utlandet får vi regning uten moms, og legger sjøl til en nærmest frivillig moms. Hvis norske forlag selger ebøkene sine fra utlandet blir det umulig å kunne pålegge en moms. Muligens har vi nå muligheten for å få fortgang på det som bibliotekene har krevd, nemlig at digital informasjon må få de samme rammebetingelsene som trykt informasjon dvs momsfritak.

Mens jeg har skrevet dette fikk jeg tilbakemelding fra Amazon at Kindle ikke handterer siste word-format, jeg har dermed gjort et nytt forsøk med å sende dokumentet mitt i rikt tekstformat. Vi får se. Nå tar jeg lunsj.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »