Fra Nobelrpisutdelingen i Oslo Rådhus: Lars Egeland og Tore Nærland fra Bike for Peace som også er med i NTA, sammen med en av hibakushaene fra Japan.
“Vårt dypeste ønske som overlevende etter atombombene er at menneskeheten vil forkaste en avskrekkingspolitikk som forutsetter både eksistens og bruk av kjernefysiske våpen, til fordel for en verden der ingen tillates å ha slike våpen, «sa Terumi Tanaka i sitt Nobelforedrag da han som med-leder i Nihon Hidankyo fikk fredsprisen i år. Nihon Hidankyo er en organisasjon av grassrotaktivister som overlevde atombombinga av Hiroshima og Nagasaki. De fikk fredsprisen for sitt iherdige arbeid for en kjernevåpenfri verden, gjennom kravet om at atomvåpen må bli forbudt. «Vi må alle kreve handling fra myndighetene våre for å nå dette målet”, sa Tanaka.
Fra hele det politiske spekteret i Norge så det ut til at det var enighet om at dette var en velfortjent pris. Men samtidig så de fleste bort fra at det også var en fredspris i protest mot norsk atomvåpenpolitikk. Nihon Hidankyo krever et forbud mot atomvåpen. Men vi har faktisk et slikt forbud som har støtte av et stort flertall av verdens land. Men atommaktene og deres allierte – deriblant Norge – støtter ikke forbudet.
For oss i Nei til Atomvåpen var Nobelprisutdelingen et høydepunkt i 2024. Vi anser Nihon Hidankyo som en søsterorganisasjon i Japan. Vi slåss for samme sak. Mens Nobelkomiteen var vertskap for de tre prisvinnerne og deres ektefeller, var vi med og tok ansvaret 63 andre som utgjorde den uoffisielle delegasjonen av hibakushaer – overlevende – fra Japan. Vi er ikke bortskjemt med at norsk presse bryr seg om det vi sier eller gjør. Nå kom det over 140 journalister fra Japan. Når vi arrangerte at overlevende skulle møte skoleklasser, meldte det seg over 50 journalister og TV-team som ville være til stede.
De gamle fredsforkjemperne fra Japan var ekte aktivister. Når vi arrangerte møte utenfor Stortinget med forsiktige appeller, stilte de seg opp og ropte: Aldri mer Hiroshima! Aldre mer Nagasaki! Aldri mer hibakushaer!
Det er ikke første gang fredsprisen har gått til atomvåpenmotstand. Litt etter hvordan man regner har Nobelkomiteen i hvert fall tildelt 11 fredspriser til slikt arbeid. I 2017 fikk den internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud, ICAN, prisen. I 1985 fikk den internasjonale legeforeningen mot atomvåpen den. I 1995 fikk Pugwash-bevegelsen prisen. Det er forskere som kjemper mot atomvåpen. Fredsprisen mot atomvåpen viser at motstanden har nyttet. Linus Pauling var en pådriver for prøvestans mellom USA og Sovjetunionen, en avtale som trådte i kraft i 1963 – samme dag som Nobelkomiteen kunngjorde at Pauling hadde vunnet prisen. Prisen er også tildelt til bl.a. Alva Myrdal for arbeidet med atomvåpenfrie soner. Norden ble aldri en slik sone, men Sør- og Mellom-Amerika fikk etablert en sone som omfatter 21 land.
Når nasjonale politikere ikke tar ansvar, tar lokalpolitikere verden over saken i egne hender. Hele 123 nye byer og kommuner, i alt fra India til Norge, ba i 2024 sine regjeringer slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I Spania og Italia nådde tallet over 100. I Norge sluttet seks nye kommuner seg til ICANs City Appeal. Med det har hele 84 kommuner bedt regjeringen slutte seg til FNs atomvåpenforbud.
Det er åpenbart en svakhet med atomvåpenforbudet at atommaktene ikke er med. Men forbudet virker gjennom å styrke tabuet knyttet til atomvåpen. Det er dette atomvåpentabuet som har gjort at atomvåpen ikke er blitt krukt i strid i de 80 åra som i år har gått siden Hiroshima og Nagasaki. Normen mot atomvåpen påvirker bl.a. finansinstitusjoner. Vårt eget oljefond solgte seg i 2024 ut av 3 selskaper grunnet selskapenes involvering i produksjon av atomvåpen. Men det er fortsatt flere selskaper igjen!
Under FNs generalforsamling i høst, stemte et stort flertall, inkludert Norge, for å sette ned en ekspertgruppe som skal lage en rapport om konsekvensene av atomkrig til Generalforsamlingen. Det er gjort mye forskning, men den har ikke vært samlet i en rapport på 35 år. Siden 1989 har det skjedd store framskritt innen klimaforskning og vitenskapelige modelleringsverktøy. Det viser blant annet at selv med en liten atomkrig f eks mellom India og Pakistan, vil et land som Norge rammes dramatisk med avlingssvikt og i tilførsler av mat, slik at store deler av befolkningen vil dø. Den nye studien vil ta innover seg denne nye kunnskapen.
I budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene ble det enighet om å opprette en ny post for arbeidet med atomvåpens humanitære konsekvenser på 15 millioner. Bevilgningen vil blant annet kunne brukes til å støtte vitenskapspanel i FN-regi med delfinansiering, etablering av et universitetsbasert kunnskapssenter i Norge, gjennomføring av internasjonale konferanser, og en tilskuddsordning for relevante prosjekter i Norge og internasjonalt.
Dette er første gang på mange år det kommer nye midler til arbeidet med å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Vi er overbevist om at en dokumentasjon av disse konsekvensene må bety en styrking av arbeidet for at atomvåpen aldri skal bli brukt!
Lars Egelands blogg 