Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘jernbane’ Category

>Utsatt tog-revolusjon?

Posted in jernbane on oktober 18, 2010| Leave a Comment »

>
”Lovet togrevolusjon er utsatt” kunne mange medier – også Tønsbergs Blad – melde i dag. Regjeringa har nær tredoblet investeringene i nye toglinjer sammenlignet med nivået de fire åra Høyre var dominerende regjeringsparti. Det står hverken på vilje eller penger fra regjeringa. Men dessverre melder NSB om at deres varslede nye “ruteplan 2012” ikke kan innføres som planlagt. Vi må altså vente ytterligere med å få uttelling i redusert reisetid som følge av utbyggingene av dobbeltspor som nå pågår.

Årsaken er at Jernbaneverket har meldt inn nye behov for ombygging og utbedring av toglinjer og stasjoner i Oslo-området.

I NRKs nyhetsoppslag ble det hevdet at regjeringa nedprioriterer investeringene for å øke vedlikeholdet: Det er ikke riktig. Bygging av nye toglinjer økes med 400 mill kr til 4,2 milliarder i 2011. NSB har fått økte bevilgninger til å kunne foreta tidenes jernbaneinnkjøp – 50 nye togsett som vil bli innfaset gradvis fra årsskriftet 2011/2012 – først på Vestfoldbanen.

NSBs ”ruteplan 2012” skulle øke togtilbudet med 50 prosent i Oslo-området . Planen skulle opprinnelig gjennomføres i slutten av 2012. To forutsetninger for ”ruteplan 2011” er at det nye dobbelsporet Lysaker – Sandvika er åpnet – og at “Oslo-prosjektet”, Jernbaneverkets store fornyelse av jernbanelinjene inn mot Oslo S er fullført. Disse prosjektene går etter planen. Men Jernbaneverket har underveis avdekket ytterligere behov for å forbedre infrastruktur og stasjoner før ny ruteplan kan innføres fullt ut. Mange av tiltakene er helt nye eller mer omfattende enn tidligere varslet fra Jernbaneverket.

Det er dårlige nyheter for de reisende. Men i en slik situasjon må man ikke miste hodet. Det er en utfordring å ta igjen 40 års vedlikeholdsetterslep på fire år. Det gjør regjeringa ved å investere 2,5 milliarder fram til 2012 i fornyelse av skinnegang, spor, sporveksler, kjøreledninger, signalanlegg osv – for å hindre at togtrafikken forsinkes. At det avdekkes nye mangler betyr bare at vi må stå ytterligere på for bevilgninger og grundig utbygging av jernbanen. Høyre bedriver ren desinformasjon når de hevder at årsaken til at togtrafikken er manglende offentlig privat finansiering (OPS) av jernbaneutbygging.

Regjeringa har kommet SV i møte med å løfte vedlikeholdet med 536 millioner kroner (12,2 pst) i 2011. SV la inn enda mer penger i vår framskyndingsplan for vedlikehold våren 2010. Men det er i følge Jernbaneverket ikke mulig å bruke særlig mer penger i Oslo-området – så ekstra ressurser må i så fall gå til å forbedre andre strekninger.

Skal vi tro Høyres Ingjerd Schou så er Høyres svar å innføre offentlig privat finansiering (OPS) slik at vi kan bygge ferdig alle dobbelspor i Inter City triangelet. Partiet presenterer en ”Voodoo” løsning:
• OPS vil ha null effekt for å framskynde vedlikeholdet som Høyre selv har vært med på å forsømme.
• OPS er en kostbar og elendig måte å finansiere utbygging av dobbelspor til Skien, Halden og Lillehammer vil bety at staten betaler 100 milliarder til private entreprenører på avbetaling – og med renter. Det blir ikke billig for skattebetalerne, som Høyre normalt er opptatt av. Høyres OPS-mantra er en ren tilsløring av manglende vilje til å satse på jernbanen i statsbudsjettet.

Men SV er enig i at det er viktig å få til en sammenhengende utbygging av dobbeltspor. Vår stasing er å framskynde investeringsplanene og få til en kraftig økt satsing på jernbanen de neste åra. Det handler om politisk prioritering. Også Høyre burde snart ha lært at det ikke finnes snarveier til et bedre jernbanetilbud.

Read Full Post »

>MER TIL TOG OG GRØNNE ARBEIDSPLASSER

Posted in jernbane, Miljø, revidert nasjonalbudsjett on mai 11, 2010| Leave a Comment »

>
Regjeringa prioriterer de framtidsrettede løsningene i Revidert nasjonalbudsjett. Jernbanen og miljøteknologi er budsjettvinnerne. For Vestfold er det spesielt gode nyheter: Norges største jernbaneprosjekt blir nytt dobbeltspor Holm-Holmestrand-Nykirke – større enn Gardermobanen og 40 km fortere enn flytoget – og ferdig 3 år før planen.

Det er historisk at økningen til jernbane er større enn til vei. Regjeringen vil bruke 425 millioner kroner mer til vedlikehold og utbedring av jernbanen. 274 millioner av dette er friske midler.

Revidert Nasjonalbudsjett er ikke en ny budsjettrunde, men en justering av kursen i vedtatt Statsbudsjett. Vinterens togkaos sattet behovet for forsterka vedlikehold av jernbanen ettertrykkelig på dagsordenen. Finansuroen i Europa har skapt usikkerhet som krevde tiltak for lav rente og omstilling til nye miljøarbeidsplasser. Dette er viktige SV-saker og vi er glade for at vi fikk dette i land.

Den rødgrønne regjeringa snudde trenden i 2005, og i dag kan regjeringen legge fram penger til en ytterligere forsterkning av innsatsen for tog, miljø og arbeidsplasser. Dette innebærer blant annet sporfornyelse og ballastrensing på Bergens-, Dovre- og Østfoldbanen og brofornyelse i tillegg til raskere framdrift på dobbeltspor Oslo-Ski. På forhånd var det usikkerhet om vedlikeholdspengene ville bli tatt fra investeringsbudsjettene, noe SV gikk sterkt i mot. Desto gledeligere er det at planen fortsatt er at arbeidet med nytt dobbeltspor Holm-Holmestrand skal starte i år, og ikke minst at traseen skal gjennomføres som et prosjekt helt fram til Nykirke. På den måten kan dobbeltsporet stå ferdig 3 år før tidligere planer.

Videre satser regjeringen 500 millioner kroner over tre år på miljøteknologi for å skape morgendagens arbeidsplasser. SV mener det er nødvendig å starte omstillingen fra en oljeøkonomi til en grønn økonomi allerede i dag, og denne pakken er et ledd i denne målsettingen. I tiltakspakken for verft og leverandørindustrien, som også ligger i det reviderte budsjettet, er det videre lagt inn blant annet 200 millioner til nye innovasjonslån, 10 millioner til miljøprosjekter i de maritime næringene og 10 millioner til innkjøp av gassferger. Det er også lagt opp til en forlengelse av NOx-avtalen. Ikke minst har Garantiinstituttet for eksportfinans fått utvidet sine rammer med 10 milliarder som nå også kan brukes til å finansiere offshore vindmøller.

Norge har fortsatt veldig lav arbeidsledighet sammenlignet med resten av verden. Dette kommer ikke av seg selv, men gjennom målrettet politikk for arbeid og velferd. Regjeringen foreslår derfor at det brukes 247 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak. Men viktigst er at oljepengebruken reduseres. Det bidrar til å senke presset på renta og dermed sikre arbeidsplasser i eksportindustrien. Samtidig bidrar det til at vi har finansielle muskler til å møte en eventuell ny finanskrise med tiltak for å øke innenlands etterspørsel om det skulle bli nødvendig.

Foto: Slik kan det se ut på nye Holmestrand stasjon – inne i fjellet. Foto: JBV

Read Full Post »

>1. mai tale i Langesund

Posted in 1. mai, finanspolitikk, fordeling, jernbane on mai 3, 2010| Leave a Comment »

>

1. mai var jeg i Langesund og holdt tale på et fellesarrangement mellom SV, AP og Rødt. Nedafor følger talen:

Kamerater,

Det er ingen floskel når vi sier at Norge er en øy av arbeid i et europeisk hav av ledighet. Vi har klart oss bedre gjennom finanskrisa enn de fleste . Arbeidsledigheten er på 3,3 % mens gjennomsnittet av våre handelspartnere har tre ganger så mye. I Sverige er ledigheten 9 %. I Spania 20. Vi har en rekordhøy sysselsettingsandel på over 76 %, mens gjennomsnittet i Europa er 10 % lavere.
USA og eurolandene har nå en gjeldsbyrde på over 100 % av bruttonasjonalproduktet, hva de kommer til å måtte gå gjennom av nedskjæringer i velferdsgoder og offentlige tjenester kan vi bare tenke oss, vi som er vi i motsatt situasjon – uten gjeld – der andre land skylder oss tilsvarende 135 % av vårt nasjonalprodukt.

Mye av dette skyldes selvfølgelig olja, men først og fremst at vi har hatt en styring og en plan som gjør at vi har tatt vare på oljeinntektene. I 1975 ville Carl I hagen selge ut rettighetene i Statfjordfeltet for ti milliarder, mens bare Statfjord A til nå har produsert verdier for 1200 milliarder.

Norsk økonomi er egentlig å sammenligne med en humle. Den er så stor og tjukk at det skulle egentlig ikke være mulig at den flyr. Det er slik noen fagøkonomer beskriver Norge: Høye pensjonsutgifter, høy grad av sosial sikkerhet, høyt sjukefravær sier de, alt for stor offentlig sektor – en slik økonomi skulle egentlig gått til helvete. Men Norge har hatt en enorm produktivitetsvekst – vi får ting til og det skyldes nettopp at vi har gode velferdsgoder, at vi har en sterk offentlig sektor, at vi har gode barnehager og skole, sykehus og eldreomsorg. Det er jo ikke sånn at at Siv Jensen har rett i at norsk helsevesen helst bør sammenlignes med køene i Sovjetunionen.

Dette er den nordiske modellen – den nordiske velferdsstaten som har vist seg å være bra for folk, og som har vist seg å være økonomisk stabil også i tider da finanskrisa rulla inn over oss. At folk fortsatt får inntekter også når de blir sjuke eller mister jobben, er jo en forsikring som bankene burde være lykkelig over – for den gjør at de fleste av oss ikke havner på gata med en plastpose hvis jobben blir borte.

Dette var da veldig selvtilfreds, tenker dere kanskje. Er vi ved målet, er det ikke mer å slåss for? Jo det skal være visst. Uløste oppgaver står i kø. Finanskrisa er ikke over og slettes ikke klimakrisa som handler om vår framtid her på denne lille kloden. Vi har aldri hatt større utfordringer.

Klimakrisa og finanskrisa må løses sammen. Myndigheter, fagbevegelse, næringsliv og miljøbevegelse må finne sammen for å skape framtidas arbeidsplasser. En god næringspolitikk må kombineres med god miljøpolitikk. En god miljøpolitikk må kombineres med god næringspolitikk.

Fordi vi har stilt krav har vi en av verdens mest energieffektive og minst forurensende industrier. Det er et enormt konkurransefortrinn. Vi må legge til rette for en ytterligere omstilling i den retningen samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser innen miljøteknologi. Det hjelper ikke på verdens globale CO2-utslipp hvis energikrevende produksjon av nødvendighetsvarer i Norge flytter til land der energien kommer fra kull og der utslippskravene er slappe. Men omvendt er det heller ingen grunn til å beskytte industri som ikke går i bresjen for å få ned energibruk og forurensing. Gjennom å satse på fornybar energi og et grønt industrikraftregime skal vi legge til rette for miljøvennlig produksjon i Norge. I dag er norske industritradisjoner trua fordi olja er blitt en hvilepute i næringspolitikken.

Torsdag la regjeringa fram en pakke av tiltak for å hjelpe verftsindustrien. Det kunne vært en pakke som gjorde det lønnsomt å bygge mer av de skipene det er for mye av, men dette er en annerledes pakke med sterke miljøelementer: For første gang kan Garantiinstituttet for eksportkreditt også brukest til å finansiere miljøteknologi offshore, det er satt av penger til miljøprosjekter, vi får en forlenging av NOx-avtalen som finansierer miljøtiltak, økt satsing på gassferger og innovasjonslån og FoU-kontrakter retta mot ny miljøteknologi. Dette er rette veien.

—
Oljeinntektene -grunnrenta av verdiene i Nordsjøen – settes hvert år inn i et oljefond som nå har vokst til å bli et av verdens største fond. Dette er verdier vi må forvalte på vegne av ikke bare vår egen befolkning og nye generasjoner, men også til beste for hele verden. Men hvorfor i alle dager kan vi ha mangel på penger og uløste oppgaver i et land med så mye penger på bok? Det er en krevende pedagogisk oppgave å forklare. Men det handler om to hensyn: Bruker vi mye oljepenger så stiger verdien av den norske krona og dermed renta og arbeidsplassene forsvinner i eksportindustrien.

Det andre hensynet er generasjonskontrakten: At vi som allerede er blant verdens rikeste ikke skal bruke opp pengene som skal komme framtidige generasjoner til gode når oljealderen tar slutt.

Vi nærmer oss fort denne tida. Oljeressursene i Nordsjøen minker, anslaget på olje i Lofoten, Vesterålen og Senja viser seg å være bare tredjeparten av Oljeindustrien har fortalt oss – det vil bety en økning av Oljefondet med noen skarve prosent – penger som vi i tillegg har pålagt oss sjøl ikke å bruke. Hva som finnes i Barentshavet er det bare spekulasjoner om. Utvinningskostnadene vil stige. Samtidig må vi redusere bruken av fossilt brennstoff hvis vi skal unngå at kloden varmes opp mer enn to grader – som er det målet som FNs klimapanel sier er the turning point for når vi mister kontrollen med klimaet. Nå ligger vi an til 6 grader.

For en uke siden fikk vi fagrapporten om havområdene Lofoten, Vesterålen, Senja . Rapporten viste at vi snakker om svært sårbare havområder. De viktige naturverdiene i området er bedre dokumentert enn hva man visste om da forrige Forvaltningsplan ble lagt fram for 4 år siden. Argumentene som førte til stopp i oljeutvinninga den gang er bare blitt styrka. Riktignok sier fagfolkene at torskestammen ikke blir utrydda sjøl ved en stor oljelekkasje, men verdien av Lofoten som merkevare for turisme og rein mat vil bli ødelagt. Her i Langesund vet dere noe om konsekvensene da olja dreiv i land fra Full City, et ørlite utslipp på 200 tonn, en lys sommernatt – ikke under varig storm en vinternatt utafor Lofoten. Vi må sørge for varig bruk av Lofoten, ikke en kortvarig utnyttelse.
—
Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen. Vi kan ikke leve som rentenister av et oljefond – vi kan bare leve av hverandres arbeid.
Da må vi sørge for at alle er med. Det betyr et barnevern som sørger for at alle barn får like muligheter, en skole der ingen faller ut, en inkluderingspolitikk som gjør at ingen blir gående uten arbeid fordi de har et fremmedklingende navn eller et fremmed utseende, og en helhetlig politikk som bidrar til et likestilt og familievennlig arbeidsliv.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Fellesforbundet med seier i sin streik for en mer rettferdig minstelønn i byggefagene – et strålende eksempel på kamp mot sosial dumping som også er en kamp for internasjonal solidaritet – at østeuropeiske bygningsarbeidere ikke skal gå på halv lønn i forhold til norske arbeidskamerater.

Likelønn er vår viktigste likestillingsutfordring. Det er en gammel kamp. I 1889 vedtok den internasjonale arbeiderkongressen i Paris å kreve lik lønn for likt arbeid og fyrstikkarbeiderjentene i oslo streika for dette. Men fortsatt tjener kvinner i snitt bare 85 % av menn for arbeid av lik verdi. Det er vanskelig å peke på noen større urettferdighet i samfunnet enn det at lønn følger kjønn så systematisk som det gjør. Jentene må få lønn som fortjent!

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har også sammenheng med at langt flere kvinner arbeider deltid. Tilværelse som ufrivillig deltidsansatt er vanskelig og uforutsigbar. De må ”jage” arbeidstimer i håp om å oppnå full inntekt. Dermed kan verken fritid eller arbeidstid planlegges. I tillegg er arbeidstida ofte ubekvem. Heltid må bli en rett, og deltid bare en mulighet for den som vil.

Fattigdom er en skam i et land som Norge. Fattigdom i Norge handler om forskjeller, at noen har mye mens ganske mange har svært lite. Fattigdommen har økt de siste ti åra. De fattigste tjener mer, men de rikeste enda mye mer: på grunn av økte lederlønner og økte kapitalinntekter som er svært ujavnt fordelt. Høyres Torbjørn Røe Isaksen vil ikke snakke om forskjeller men vil ha en fast fattigdomsgrense slik FN har en grense for hva de mener er eksistensminimum. Og Røe Isaksens fattigdomsgrense blir fort en grense for eksistensminimum. Slik vil vi ikke ha det. Alle undersøkelser viser at folk ønsker mer likhet, at vi blir lykkeligere med mindre forskjeller. Spesielt urettferdig er det når fattigdommen rammer barn – barn som blir sosialt satt utafor fordi de ikke kan delta på lik linje med andre – ikke har råd til sportutstyr og klær, å delta på fritidsaktiviteter. Fra Fordelingsutvalgets rapport – et utvalg Kristin Halvorsen satte ned – vet vi også at fattigdom arves. Har du vokst opp i en fattig familie er sannsynligheten stor for at du selv blir fattig. Ved siden av en bedre fordelingspolitikk, må vi ha en offensiv politikk som bringer folk ut av fattigdommen, det handler om ikke å ramle ut av skolen, å komme i jobb og å ha et nivå på offentlige støtteordninger som gjør at folk ikke blir fattige sjøl om de må leve på trygd. Det er viktig å arbeide for et arbeidsliv som gir mindre sjukefravær, men vi skal ikke la noen røre ved sjukelønnsordninga. Folk blir ikke friskere av å være fattige!
—

Torsdag kom den gledelige nyheten om at Bratsbergbanen er redda ved at regjeringa gir ekstra midler. Beskjeden kom i tolvte time og samferdselsministeren la ikke skjul på at det har vært delte meninger i regjeringa. Men det er mange som har stått på for dette – både i telemark, i stortinget og i regjeringa og det er flott at vi lyktes. Neste prosjekt er å øke bevilgningene til vedlikehold og fornyelse på jernbanen ytterligere – vinterens togkaos har vist oss hvor nødvendig det er. Men en slik økning må ikke gå på bekostning av planlagte investeringer – starten på bygging av Eidangertraseen må skje så fort som mulig samtidig som vi forventer at bygging av nytt dobbeltspor ved Holmestrand starter i juni. Grenland skal bli et viktig knutepunkt på sørvestbanen mellom Oslo og stavanger via Vestfold.
—
Så kamerater, det er utfordringer nok å ta fatt på i velferdsstaten! Det trengs fortsatt folk som vil verne den og som ikke tror på en nedbygging! Men vi er også en del av verden og 1. mai må være en dag for internasjonal solidaritet!
2010 blir et avgjørende år i arbeidet med atomnedrusting og Norge må innta en ledende rolle. I mai arrangeres tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen og i løpet av høsten skal NATO bli enig om nytt strategisk konsept.
Vi må fortsette arbeidet for nedrustning, slik vi har kjempet for forbud mot landminer og klasevåpen. Vi kan ikke tillate atomopprustning, enten det er del av det amerikanske rakettskjoldet, russisk forsvar eller som del av NATOs strategi.
Regjeringsplattformen slår fast at det skal arbeides for en verden fri for kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen gjennom forpliktende avtaler som omfatter alle land. Vi vil mobilisere for å redusere atomvåpnenes rolle gjennom å arbeide for en vellykket tilsynskonferanse i 2010. Dersom denne mislykkes vil vi vurdere en egen konvensjon mot atomvåpen.
NATO bygger fortsatt på en strategi om å bruke atomvåpen først – å svare med atomvåpen uten selv å ha blitt angrepet med slike. Det bidrar ikke til økt sikkerhet og svekker arbeidet med ikkespredningsavtalen. Når det skal lages nytt strategisk konsept må førsteslagsstrategien vrakes!
—
Gjennom mange år har Israel okkupert land og fratatt palestinerne retten til å leve et verdig liv. I et apartheidsystem verden knapt har sett maken til ydmykes, trakasseres og trues det palestinske folket. Eneste løsning er at palestinernes får et eget land med grenser fra før krigen i 1967 og med Øst-Jerusalem som hovedstad.
Norge må ta en lederrolle i arbeidet for at det internasjonale samfunnet setter makt bak kravene overfor Israel, at okkupasjonen opphører, at de ulovlige bosettingene fjernes og at muren som i dag deler palestinske områder på Vestbredden rives.
—
2009 var det blodigste året i Afghanistan siden 2001, og 346 barn ble drept. I følge FN var NATO-styrkene skyld i mer enn halvparten av dødsfallene. Konsekvensen er at tilliten til de internasjonale styrkene har sunket drastisk blant afghanerne, og at NATO ikke klarer å bygge en stabil og demokratisk stat i Afghanistan.
USA og NATOs strategi har som mål å bekjempe terror og nedkjempe Taliban. Da er eneste mulighet å trekke styrkene ut, legge til rette for forhandlingsløsninger og styrke den sivile innsatsen. Denne politikken får stadig bredere støtte, både nasjonalt og internasjonal.
I valgkampen ble noen av oss skjelt ut for å si man bør forhandle med Taliban, nå mener USAs utenriksminister det samme. Obama har åpnet for å sette en dato for når de amerikanske styrkene skal trekkes ut. Canada og Nederland har vedtatt at de stridende styrkene skal sendes hjem og debatten om dette går friskt i andre NATO-land.
Det er ingen som lenger snakker om at det finnes en militær løsning i Afghanistan.
FN må overta ansvaret for sikkerhet og stabilisering. FN-styrken vil ikke ha en offensiv strategi som NATO og USA har, og har dermed større sjanse til å vinne den nødvendige tilliten hos ulike grupper i landet for å legge til rette for en politisk og varig løsning.
.
Avslutning

Årets 1. mai aksjon fra Norsk Folkehjelp har tittelen ”Folk forandrer verden”. Den setter søkelyset på to viktige for grunnpilarer for arbeiderbevegelsen. Den ene dreier seg om kravet om rettferdig fordeling. Den andre om demokrati, organisasjonenes deltakelse og individenes medbestemmelse. Det er rettigheter vi ofte tar for gitt her hjemme: retten til å organisere seg, til å ytre seg, retten til å handle, og forhandle, kollektivt.

Martin Tranmæl sa at vi måtte ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover. Mitt parti har alltid vært tuftet på internasjonal solidaritet. Vi må aldri glemme de som ikke kan ytre seg fritt, mobilisere og organisere seg for å kjempe for mat, vann, jord, arbeid og demokrati. Millioner av mennesker er frarøvet slike rettigheter. Norge må arbeide aktivt for å styrke de faglige, sosiale og demokratiske rettighetene i så vel fattige som rike land, og gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser.

1-mai-aksjonen 2010 går til organisasjoner i Ecuador, Kambodsja og Sudan som arbeider for rettferdig fordeling av makt og ressurser. Dette er grasrotorganisasjoner som med støtte fra Norsk Folkehjelp arbeider for endring i sine samfunn. Vi kan bidra praktisk ved å gi til innsamlinga!

Kamerater, jeg spurte på facebook om hva jeg skulle si i 1.maitalen og avslutter med et innspill derfra: Si At kampen for likhet og likeverd aldri opphører. La oss løfte blikket ut mot verden: det skjer noe bra i Sør-Amerika når fattiggutten Lula styrer Brasil mot velferd og bærekraftig næringsliv – en upåaktet revolusjon i ett av verdens folkerikeste land!

Gratulere med dagen!

Read Full Post »

>SV-seier: Bratsbergbanen er reddet!

Posted in jernbane on april 30, 2010| Leave a Comment »

>
Regjeringa kunne i går fortelle at det blir gitt ekstrabevilgning til å redde Bratsbergbanen fra nedlegging. Banen går fra Eidanger til Porsgrunn og binder sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Kunngjøringa kom i 12. time. Samme dag diskuterte fylkestinget i telemark saken og det borgerlige flertallet ville stoppe banen fordi de ikke hadde noen tro på at Staten ville gi bevilgninger. Samferdselsminister Kleppa forklaring på at det drøyde med å gi ekstrabevilgning med at regjeringa har gått noen runder om saken – altså at det har vært ulike syn i regjeringa. Vi fra SV kan ta det som en seier som trolig ikke hadde kommet om vi ikke hadde sittet i regjeringa. Telemark SV kom med sterke meldinger om å redde banen – innspill som er fulgt opp av oss både i Transportfraksjonen og Finansfraksjonen.

Read Full Post »

>Dugnad for toget : 8 milliarder mer til vedlikehold

Posted in jernbane on april 21, 2010| Leave a Comment »

>
For at Norge skal bli et sivilisert jernbaneland der togene går, er det nå nødvendig å gjennomføre tidenes vedlikeholdsløft. Det har pendlerne og de mange andre som vil ta toget fortjent. Det er også nødvendig klima og miljøpolitikk.

Etter vinterens togkaos har det kommet forslag om å ta penger fra bygging av nye toglinjer og gi til vedlikehold. Det kan ramme oppstarten av traseen Holm-Holmestrand og Eidangerforbindelsen på Vestfoldbanen. Det vil SV ikke akseptere. Hovedårsaken til problemene i norsk jernbane er mangelen på investeringer gjennom flere tiår.

Derfor foreslår SV nå tidenes vedlikeholdsløft. Ved å framskynde og fullføre Jernbaneverkets tiårsplan for vedlikehold og fornyelse er det mulig å oppnå betydelige forbedringer allerede i løpet av seks år. Dette vil gi 800 millioner kroner ekstra hvert år framover til blant annet utskifting av gamle skinner, sviller, kjøreledninger og signalanlegg. Dette kommer i tillegg til investeringer i nye dobbelspor og raske togforbindelser i Nasjonal Transportplan. Vi vil også øke forebyggende vedlikehold, bygging av nye kryssingsspor og fornyelser av jernbanebroer slik at innsatsen til fornying av jernbanen øker med nær 70 prosent.

Vi vil også at NSB skal bestille 50 nye togsett i tillegg til de 50 som allerede er under produksjon i Sveits.

Målet er å øke kapasiteten og å redusere antall forsinkelsestimer i et normalår fra 10.000 til 5.000, i tråd med Jernbaneverkets egne mål. Vi skal få togene i rute og gjenskape troen på jernbanen.

Konsekvensene av en slik satsing er at vi må godta lengre stansperioder for å kunne gjennomføre effektiv totalfornyelse av hele strekninger.

Pendlerne har krav på å få vite når moderne dobbelspor på Østlandsområdet og de andre storbyområdene er ferdigbygd. SVs ambisjon er å få bygd ferdig det aller meste av dobbelsporene i løpet av det neste tiåret. Dobbeltsporet gjennom Vestfold og Eidangertunnellen skal bygges for tog med fart opptil 250 km/t og kunne inngå som del av raske toglinjer mellom landsdelene. Satsing på lokaltog og lyntog er to sider av same sak.

Norsk jernbane sliter ennå med mangel på flere typer fagfolk etter at den borgerlige regjeringen sendte oppsigelser til hundrevis av jernbaneansatte. Derfor må vi invitere internasjonal ekspertise og entreprenører til å ta del i moderniseringen av norsk jernbane. Utenlandske fagmiljøer, for eks Deutsche Bahn er i ferd med å etablere seg tungt innenfor vedlikehold av jernbane i Norge. Samtidig må vi bygge opp jernbanefaglig utdanning på alle nivå – og et nasjonalt forsknings, utviklings og kompetansemiljø innenfor jernbane- og togteknikk etter modell fra Sverige. Norge må bli dyktigere på utbygging og drift av jernbane.

I dag er 95 prosent av jernbanenettet enkeltsporet, og bare 30 prosent av skinnegangen er tilrettelagt for hastigheter over 100 km/t. Vi kjører fortsatt på traseer fra 1800-tallet. På flere viktige strekninger er ikke massen i kjøreveien (ballast) skiftet ut siden 1950-tallet. Vi har fortsatt kontaktledningsanlegg fra 40 og 50-tallet på viktige togstrekninger. Vedlikeholdet har vært forsømt i flere tiår. Men i 2010- budsjettet er bevilgningene til fornyelse av jernbanenettet nær tredoblet sammenlignet med nivået den borgerlige regjeringens siste budsjett.

I 2009 fikk Jernbaneverket blant annet skiftet ut 83 kilometer med ballast som er viktig for hastigheten. Et stort antall kilometer med skinner og sviller er skiftet ut. Kontaktledninger og signalanlegg fornyes. Før krisen i vinter lyktes man også å redusere antall feil på nettet med 20 prosent. Vinterens togkaos har likevel avdekket at tilstanden på jernbanenettet er betydelig verre enn antatt.

Read Full Post »

>Togets tur

Posted in jernbane on februar 5, 2010| Leave a Comment »

>

Etter store investeringer i nye motorveger på Østlandet de siste årene er køene like lange. Det er bare flaskehalsene som har forflyttet seg. Heller ikke togene har noen ledig kapasitet å by på. Vinterens togkaos har vist hvor ille det står til. De neste 20 årene vil befolkningen i Oslo og Akershus øke med nesten 50 % i tillegg til kraftig befolkningsvekst i det øvrige pendler-omlandet. Samtidig er det nødvendig å tredoble bruken av person- og godstransport på tog – på bekostning av bilen – om vi skal oppnå en klimamessig bærekraftig transport. Dette er et regnestykket som ikke går i hop.

Skiftende regjeringers forhold til toget har vært mer svikefull enn noen kjærlighetshistorie. Det tar tid å rette opp i tidligere svik og å gjenskape troen på jernbanen. Regjeringas tredobling av jernbaneinvesteringene er prisverdig, men likevel ikke tilstrekkelig. Ikke minst krever pendlerne nå at regjeringa kan presentere et tidspunkt for når vi får en oppegående jernbane mellom Lillehammer-Skien og Halden.

Det er i gang bygging av nytt dobbeltspor på parsellene Barkåker-Tønsberg, Minnesund-Kleverud mot Hamar i tillegg til nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika. Begge parsellene skal stå ferdig i 2011. Da er forutsetningen i Nasjonal Transportplan å starte bygging på parsellen Holm-Nykirke og Larvik-Porsgrunn. I år starter bygging på nytt dobbeltspor Eidsvoll-Hamar. Det blir også igangsatt arbeid på Ski Stasjon mens man forbereder bygging av dobbeltspor Oslo-Ski 2013-2019. Men full uttelling får vi ikke før det er dobbeltspor i hele Østlandstriangelet. Da gjenstår strekninger som f.eks. Tønsberg-Larvik som må planlegges slik at arbeid kan skje fortløpende. NSB har blikket stivt rettet mot 2012. Da er nytt dobbeltspor Sandvika-Lysaker tatt i bruk, store arbeider i Oslotunnelen er fullført og de nye togsettene kommet. Men det vil ikke være nok.

I forbindelse med nytt dobbeltspor Oslo-Ski har regjeringa tatt et nytt grep for å sikre en mer langsiktig og rasjonell framdrift. I Transportplanen er Oslo – Ski blitt en egen post i statsbudsjettet for å sikre at prosjektet gjennomføres så raskt som mulig. Et lignende grep må gjøres på hele strekningen Lillehammer-Halden-Skien. Desto raskere jobben blir gjort jo mere samfunnsmessig gevinst får vi, samtidig som sjølve bygginga blir billigere.

Motorveiene er blitt bygd i en helt annen fart enn jernbanen. Det skyldes at de er finansiert av bompenger som i realiteten innebærer prosjektfinansiering, mens jernbanen har vært avhengig av årlige budsjettforhandlinger. Nå må jernbanen få like betingelser gjennom en langvarig finansiering.

En storsatsing på toget må kombineres med en forståelse av at de store veiutbyggingenes tid på den sentrale Østlandet er over. Vi kan ikke bygge 16 felts motorvei inn til Oslo for å ta av for økt trafikk som følge av befolkningsvekst. Det lar seg ikke kombinere med våre klima-forpliktelser, like lite som vi har areal rundt Oslo eller plass til de parkerte bilene i Oslo. Med dagens jernbanenett er det ikke lett å få folk fra vei til bane. Men når jernbanetilbudet er bygd ut og veiprosjektene blir nedbetalt, bør bompenger kunne brukes for å få folk til å ta toget.

KrFs Knut Arild Hareide har bedt om tilgivelse for Bondevik-regjeringas manglende jernbanesatsing. Jeg synes at han og alle andre jernbanesyndere skal få en slik tilgivelse, så lenge de nå vil gå for toget. Men i Hareides tilfelle er det ikke så enkelt, fordi han kombinerer store ord om toget med en oppskrift for konkurranse og privatisering. Bondevikregjeringas siste hilsen til jernbanen var å varsle privatisering der 800 ansatte i Jernbaneverket ble forespeilet oppsigelser. . De ville ha konkurranse på et marked som ikke finnes. Flinke fagfolk tok sluttpakker og sa opp jobben. I 2007 var bemanninga med banearbeidere og elektrikere fortsatt bare kommet opp i halvparten av antallet før Bondevik varslet oppsigelsene.

På slutten av 1970-tallet kjørte toget Oslo-Tønsberg et kvarter raskere enn i dag. Sjøl om jernbanens andel av trafikken ikke har økt, har det likevel skjedd en trafikkvekst med flere tog. For å holde rutene sine forlenger NSB reisetida med et minutt eller to hvert år. Likevel var under halvparten av Vestfoldtogene i rute før jul. På nyåret var det bare en tredjedel i rute. Den rød-grønne regjeringa har giret opp jernbanesatsinga, men nå må vi legge inn øverste gir og kople inn cruisekontrollen til vi er framme.

Read Full Post »

>Rapport fra Stortinget: 2 første uker i januar

Posted in finanspolitikk, jernbane, skattelister, stortinget, SV on januar 14, 2010| 1 Comment »

>

Etter jul har det dreid seg mye om togkaoset: Jeg må si jeg synes synd på pendlerne, men også på de NSB-ansatte som står i første rekke og må takle sinte og fortvilte passasjerer. Det ser ikke ut til at NSB var særlig forberedt på at kulde ville medføre problemer. Når jeg dro hjem på fredag så jeg imidlertid at det sto busser klare til innsats ved togtrøbbel, på flere stasjoner. Fra fredag av har det stått tre busser med motorene i gang på Tønsberg jernbanestasjon ved hver togavgang. Det koster penger for NSB, men det er nok nødvendig. Pengene får de heller ta fra markedsføringsbudsjettet. Det er bedre markedsføring for toget at folk kommer fram til målet sitt. Forrige uke sto jeg og venta på Drammen stasjon etter å ha kjørt buss fra Holmestrand på grunn av feil ved en sporveksler. På stasjonen sto det store reklameplakater: Vil du ha en framtidsjobb? Ledig stilling i Jernbaneverket. Det var verken riktig tid eller sted.

Togkaoset har ført til at noen foreslår at NSB må få konkurranse, det vil si en privatisering. Det navnet må brukes sjøl om konkurrenten er Flytoget som også er statlig eid, men som drives uten statsstøtte. En privatisering er oppskriften på å sørge for at alt går galt. Erfaringene fra land der man har forsøkt dette, er entydige. Heller ikke private tog kan kjøre på rødt signal. Norge er et lite land, en gjenstridig natur og få folk. Det betyr at det ikke er grunnlag for en konkurranse på et område der investeringene gjøres med lengre perspektiv enn på nesten noen andre områder i samfunnet. NSB har bestilte 50 nye tog i 2008, men levering i 2012, – en kontrakt på 4 milliarder. Vi kan ikke risikere at det er en feilinvestering fordi noen andre overtar en stor del av persontrafikken på Østlandsområdet.

Ved siden av mangelen på nytt togmateriell, er det skinnegangen og signalanlegget som er det store problemet. Heller ikke private tog kan kjøre når signalanlegget lyser rødt. Her trengs det store investeringer med enda lengre tidshorisont enn NSBs investeringer. Togkaoset har vist hvor nødvendig det er med en enda kraftigere opptrapping av bevillingene, både til investeringer og til vedlikehold. I kveld er det Folkemøte på NRK fra Litteraturhuset hvor togkaoset er tema, Mona som er informasjonsrådgiver, Hallgeir og jeg drar dit. Hallgeir skal sitte i panelet.

Ellers har jeg vært på NHOs årskonferanse. Det var interessant – både med tanke på sjangeren og med tanke på foredragenes innhold. Det var sjølsagt en styla konferanse. Når vi kom la vi invitasjonskortene på en kortleser. Dermed ble vi registrert og fikk samtidig SMS med garderobenummer og sitteplass. Det er ikke noen som ikke har mobiltelefon på NHO-konferansen.

Tirsdag var jeg på seminar på Økonomisk Institutt ved Universitet i Oslo. Hvert år arrangerer de en konferanse for finanskomiteen, representanter fra regjeringa, finansverden og forskere. Temaet denne gang var finanskrisa. Siste foredragsholder var professor Karen-Helene Ulltveit Moe. Hun dro til med klare anbefalinger: Den beste veien ut av finanskrisa var stort sett at politikerne burde sitte med hendene i fanget. Dermed kunne det skje en sanering av ulønnsom virksomhet. For eksempel så hun egentlig ikke noe behov for å ha industri i Norge. Den bidrar lite både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Dessuten var det synd at vi har skusla bort muligheten til å drive sosial dumping, dvs ta i mot utenlandsk arbeidskraft som ville vært fornøyd med atskillig lavere lønn enn norske arbeidere. Det fikk opp temperaturen litt på slutten.

Mandag morgen var jeg i debatt hos TV2 Nyhetskanalen om offentliggjøring av skattelister. I valgkampen mente SV at 26 av Norges 33 milliardærer ville vært nullskatteytere hvis FrP og H hadde fått flertall for å fjerne formueskatten. En slik beregning kunne bare vært mulig fordi skattelistene er offentlige. Penger henger sammen med makt. Skattelistene har vært offentlige siden 1863 og bør fortsatt være det.

FrP bruker en rekke vikarierende argumenter: De påstår at skattelistene kan føre til identitetstyverier. Men skattelistene gir bare navn, kommune og inntekt. Telefonkatalogen opplyser også adresse. Skal vi forby telefonkatalogen? Så mener de at kriminelle bruker skattelistene for å finne ut hvem de skal robbe. Jeg trur det finnes enklere metoder, som å kjøre en tur i et villastrøk. På høringen seinere på dagen sa politidirektør Killengren at de hadde etterforsket noen saker om utpressing, men hadde ikke kunnet dokumentere kriminalitet grunnet i skattelistene. Det tredje argumentet er at barn mobbes fordi foreldrene enten er for rike eller tjener for lite. Det er også dårlig dokumentert. Forskjellene blant barn kan nok lettere ses med det blotte øye på skolen og i skolegården. Det er ikke lett å fjerne alle ting som unger kan bli mobbet for. Skjer slik mobbing må man først og fremst angripe mobbekulturen.

Jeg trur FrP misliker debatt om rettferdigheten i skattesystemet. Derfor vil de forby skattelistene, av samme grunn til at vi vil ha dem offentlige.

Ellers begynner forarbeidene til budsjett 2011. I SV-gruppa jobber vi med å foreslå fattigdomstiltak. Sigbjørn Johnsen har lansert parola ”arbe og spara” – nå skal vi redusere bruken av oljepenger. Det er jeg ikke i mot. Det er ikke spesielt sosialistisk å ha et høyt forbruk. Men det vil stille enda sterkere krav til rettferdig fordeling av byrdene, både når det gjelder skatt og velferdsgoder.

Bilde: Stortinget, fotografert av gcardinal, hentet fra Flickr

Read Full Post »

>Togakaoset

Posted in jernbane on januar 8, 2010| Leave a Comment »

>
I dag hadde NSB satt opp buss direkte fra Tønsberg Jernbanestasjon. Vi ankom Oslo til samme tid som vi ville ha kommet med toget. I går ble jeg sittende på Holmestrand Jernbanestasjon. Så kom neste tog fra Tønsberg. Der var en kamerat av meg ombord. Når det endelig kom en buss som jeg fikk plass på, sendte jeg han en melding om at jeg satt på bussen. Nå går toget, skreiv han tilbake. Vi ble kjørt til Drammen hvor vi ble stående å vente på nytt tog. Hvordan kunne det gå tog på de skinnene som vårt tog ikke kunne kjøre på? NSB har trolig en god forklaring, men vi fikk ingen.

Det er synd på de reisende som blir forbanna, fortvilte og oppgitt. Folk skal fram til jobb, eller hjem og hente barn i barnehage osv. Det er sannelig ikke lett for NSBs ansatte heller. De vil gjerne gjøre en god jobb, men er mangelfullt utstyrt med fullmakter fra sjefene sine – virker det som. De vet ofte like lite som oss reisende.

Det finnes en reisegaranti. Det er en godt skjult hemmelighet. Jeg måtte leite lenge på nettet for å finne den. Etter min mening må NSB ha den oppslått i togene og referere til den når det oppstår forsinkelser. Men det er ikke nok.

NSB må bli langt kjappere til å stille opp med alternativ transport (ha busser i beredskap nå på vinteren) Ved forsinkelser over 30 minutter må NSB være raskere ute med sjøl å tilby alternativ transport evt drosje-rekvisisjoner – ikke kreve at den enkelte i ettertid krever penger tilbake. I dag må NSB-ansatte i alt for stor grad vente på godkjenning fra ledere som ikke er tilgjengelige før de gir ut drosjerekvisisjoner. I alt for stor grad ventes det også for lenge med å sette inn busser, for eksempel ved feil som man håper skal løse seg raskere enn de gjør.

Pendlere som opplever stadige forsinkelser må kompenseres ved kjøp av neste månedskort. NSB har oversikt over hvilke tog som har vært forsinka mer enn 30 minutter. Når vi kjøper neste månedskort må vi få fratrekk for dager forrige måned med slike forsinkelser.

NSBs informasjon og beredskap ved signalfeil osv må forbedres – herunder informasjonen om rettigheter etter reisegarantien. NSB må bli flinkere til å ta vare på passasjerene sine – dagens situasjon er den verst mulige markedsføring av toget som transportmiddel.

Ellers viser togkaoset viktigheten av økte bevilgninger til jernbanen (Jernbanen har vært budsjettvinner med en dobling av investeringene og sterk økning av vedlikeholdsmidler – men SV vil kjempe for enda mer)

Jeg har ikke noen tro på at det løser noen problemer med å la hoder rulle i NSB og Jernbaneverket. Begge virksomheter har relativt nye sjefer. Det later til at de har tatt fatt i utfordringene. I Statsbudsjettet for 2010 har JBV fått 80 millioner til bedre informasjon. Men dersom den nye krisehåndteringa ikke virker etter hensikten så må vi få en gransking av NSB/ Jernbaneverket med utenlandsk deltakelse, gjerne fra land der 95 – 98 prosent av togene er i rute (Tyskland, Spania, Sveits osv).

Read Full Post »

>Sats på Sør-vest-banen

Posted in jernbane on desember 10, 2009| Leave a Comment »

>
I Stortingets debatt om samferdselsbudsjettet i kveld tok jeg til orde for bruk av prosjektfinansiering for å få til en sammenhengende jernbaneutbygging gjennom Vestfold samt realisering av Sør-Vestbanen. Sør-vestbanen innebærer tilknytning mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. En slik bane vil være et jernbanetilbud til halve Norges befolkning. Jeg sa også at problemet for Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er at de nå taper markedsandeler til bilen fordi nye motorveier bygges hurtigere enn jernbanen.

Det er ikke noen grunn til at den rød-grønne regjeringa skal hvile på laurbærene. Skal vi nå en bærekraftig samferdsel må person og godstransport på jernbane tredobles på bekostning av biltrafikken!

Jeg tok også opp problemene med signalanleggene i Oslofjordtunnellen og Skøyen. Bevilgningene til vedlikehold økte i 2009, og øker ytterligere i 2010. Jernbaneverket er i gang med opprusting av Oslotunnellen. Straks over nyttår starter arbeidet med å installere en ny type signalanlegg, såkalt akseltellersystem for togdeteksjon. Dette har vært i bruk i Tyskland en stund med en reduksjon i signalfeil på 60-80 %. I dag er det fem ganger så mange signalfeil i Oslotunnellen som gjennomsnittet i Tyskland.

Read Full Post »

« Newer Posts