Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Miljø’ Category

Det planlagte p-huset skal ha innkjøring mot Villa Møllebakken, fra St.Olavsgate.

Onsdag skal Bystyret behandle spørsmålet om det kommunale selskapet Tønsberg Parkering skal gå inn på eiersida med private interessenter for å bygge et parkeringshus under Haugar. P-huset vil bety inntil 6000 bilder flere pr. dag i Stoltenbergsgata og i boliggata St. Olavsgate. Går vi til Kommuneplanen og Klimaplanen, så er målet å redusere trafikken. Men i Tønsberg er det ikke sammenheng mellom miljøpolitiske mål og praktisk politikk.

Som i mange andre saker i Tønsberg, begynner man i feil ende. Etter min mening ville det være naturlig å vurdere p-huset i forbindelse med den nye Kommuneplanen. Vi ønsker flere kunder til byen. Men kan vi legge til rette for at de kan komme seg til sentrum på annen måte enn ved å bruke bil? Hva vil økningen i trafikk si for køene i rushtida? Muligens kunne det likevel være et poeng å få bilene inn i fjellet, hvis det samtidig kunne fattes vedtak som sikret at antallet p-plasser ikke økte, men at vi fikk frigitt tomter på bakkeplan som i dag brukes til p-plasser?

Politikerne stiller ikke disse spørsmålene, men vedtar i stedet at kommunens selskap skal gå inn på eiersida i p-huset. Når det er brukt tilstrekkelig mye offentlig midler i å utrede prosjektet, skal det sendes en søknad til kommunen som planmyndighet. Først da skal kommunen vurdere om man ønsker et p-hus. Jeg frykter at svaret da er gitt på den måten at politikerne ikke vil si nei til en søknad som det er brukt så mye offentlige midler på å utrede. Det er slike vedtak som gjør at Tønsberg ligger på toppnivå i landet når det gjelder antallet p-plasser, stor bilbruk og lite buss, sykling og gåing. Derfor gikk SV mot p-planene da saken ble behandla i Utvalg for Plan og Finans.

Diskusjonen i Plan og Finans-utvalget handla om den økonomiske risiskoen ved å gå inn i et slikt prosjekt. Den største risikoen er at Tønsberg får politikere politikere som faktisk tar sine egne miljømål på alvor. Foreløpig er det lite som tyder på at det skal skje.

 

Read Full Post »

Vi lever i et overflodssamfunn – i hvert fall mange av oss. Søppelmengdene øker. Ofte hiver vi fullt brukbare ting. Da er det fint at det finnes sånt noe som loppemarkeder. Det som jeg ikke lenger trenger, kan gjenbrukes av andre. De som ellers ikke opplever at de lever overflodssamfunnet kan få ting de trenger til en billig penge.  I tillegg kan det bidra til inntekter for frivillige organisasjoner. Foreldre i fotballklubber og musikk-korps stiller opp og kjører rundt og henter hjemme hos folk. Dette er samfunnsnyttig på alle vis.

Det eneste problemet er at når loppemarkedet er over, så må restene – det som ikke lar seg selge – leveres til fyllplassen som søppel. Du og jeg kan kjøre gratis og levere avfall på Tønsberg fyllplass så lenge vi sorterer avfallet. Det vil si, gratis er det egentlig ikke: Vi har betalt for det gjennom renovasjonsavgiften. Men de frivillige organisasjonene må betale. Det virker bakvendt når de har bidratt til samfunnsnytte ved å redusere avfallsmengden ved at mye av det som ellers blir søppel, kjøpes og gjenbrukes.

I Fjerdingen Velforening hadde vi for mange år siden en ordning der vi leide en kontainer til grovavfall. En helg i året sto kontaineren der slik at folk kunne komme med ting de ikke trengte eller hadde plass til lenger. Mye skiftet eier. Det som ingen ville ha endte i kontaineren og ble kjørt til fyllplassen. I tråd med dette tok SV initiativ til innsamlingen av grovavfall som vi har i Tønsberg. To ganger i året kan alskens grovavfall settes ut på gata og blir hentet og kjørt til fyllplassen. Mange kommuner tok etter oss, men i dag er det bare Tønsberg som har ordningen. Den er gratis på den måten at hver og en av oss betaler for den gjennom høyere renovasjonsavgift. Det store problemet med ordningen er imidlertid at alt det folk setter ut på gata blir hentet med komprimatorbil. Det betyr ikke bare at nyttige gjenstander ikke kan gjenbrukes. Men for å få plass til alt folk setter ut, kvernes avfallet slik at det også blir helt umulig å sortere til gjenvinning. Det er lite miljøvennlig.

En langt bedre løsning ville det være om pengene som dagens grovavfallsinnhenting koster innbyggerne i Tønsberg, kunne bli brukt til å bygge ut systemet med frivillige organisasjoner som henter til loppemarkeder. Dermed kunne brukbare gjenstander få nytt liv. Avfallsmengden ville bli redusert. Miljø og penger spart. Etter loppemarkedet må de frivillige organisasjonene kunne levere restene gratis til fyllplassen, sortert etter avfallsfraksjon. Økt gjenvinning gir mindre avfall. Enda bedre for miljøet og enda mere penger spart. Det gjelder å kunne ha flere tanker i hodet samtidig: En mer fornuftig måte å bruke renovasjonsavgiften. En bedre løsning for miljøet, mer penger til frivillige organisasjoner, gode gjenbruksprodukter til de som ikke har mest penger. Dette bør kommunen se nærmere på. Det vil SV foreslå.

 


					

Read Full Post »

Miljøverndepartementet har bekreftet at Tønsberg bystyres vedtak av fra 17.6.09 av reguleringsplan for Forbrenningsanlegg på Slagentangen, var lovlig.  Det kan altså bygges søppelforbrenningsanlegg på Slagentangen. Men Miljøverndepartementets stiller betingelser: Hensynet  til samlet belastning tilsier at forbrenningsanlegget bare bør bygges ut dersom det ikke gjennomføres en full industriutbygging i tråd med reguleringsplanen for Slagen energipark. Dermed tilbakekaller Miljøverndepartementet reguleringsplanen av 1999 der store deler av Essoskogen er regulert til næringsområde.

Vedtaket kommer seint etter en komplisert klagebehandling. Men det innebærer full gjennsomslag for hva SV har ment i denne saken.

Reguleringsplanen fra 1999 la til rette for næringsområder for å kunne bruke spillvarmen fra Essoraffeneriet som tilsvarer mer enn hele energiforbruket i Tønsberg.  Den gangen var det ingen protester mot planen som vil bety at store deler av det området som i dag brukes som rekreasjonsområde, ville bli nedbygd.  Innføringen av forbudet mot deponering av avfall, førte til et forslag om forbrenningsanlegg. Forbrenningsanlegget ville utgjøre 15 % av det vedtatte næringsområdet. Forbrenningsanlegget ville kunne gi varme til Esso og erstatte store mengder propan og bhutan i deres prosesser. Samtidig kunne spillvarmen fra Esso varmes ytterligere opp og leveres som fjernvarme til Tønsberg.  Nettopp plasseringen ved Esso-raffeneriet ville føre til en reduksjon i CO2-utslipp tilsvarende 300 bilfrie dager i Tønsberg.

SV har hevdet at hvis man bygger forbrenningsanlegget så vil ønsket om bruk av spillvarmen være oppnådd, og man kan derfor omgjøre de øvrige 85 % av det regulerte næringsområdet til friområde som det benyttes som i dag. Dette har vi ikke fått støtte for blant de andre partiene i Tønsberg. Men Departementet skriver “Etter departementets Miljøverndepartementet har etter en helhetsvurdering kommet til at den valgte lokalisering for forbrenningsanlegget i utgangspunktet gir best samfunnsmessige resultat.” Og videre “Miljøverndepartementet legger til grunn at en eventuell full utbygging av arealet som er regulert til industriformål i reguleringsplanen for Slagen energipark, vil berøre nasjonale naturmangfoldverdier.”  Dermed beslutter Miljøverndepartementet at reguleringsplanen fra 1999 skal tilbakekalles. Dette er fullt gjennomslag for SVs syn.

Det har vært en komplisert klagebehandling.  Fylkesmannen i Østfold mente at reguleringsplanen var  mangelfullt utredet. Et særlig ankepunkt var at utredningene om biologisk mangfold var to år gamle. Men Miljøverndepartementet mener at når det ikke kan legges til grunn argumenter om at det er grunn til å tro at det har skjedd endringer i det biologiske mangfoldet i området, så kan det aksepteres at utredningene ikke var helt nye.  Det pekes også på mangelfull utredning av alternativ plassering. Her peker departementet på at det er nettopp plasseringen nært til esso-raffeneriet som muliggjør den store CO2-reduksjonen.

Klagebehandlingen har tatt tid. I mellomtida har Skagerrak energi bygd ut et fjernvarmenett i Tønsberg sentrum. Med den usikkerheten som var skapt omkring Slagentangen og for å sikre sine kunder fjernvarme, har Skagerrak startet bygging av et varmeanlegg i Slagendalen basert på bio-energi. Det gjør muligens at kundegrunnlaget for fjernvarme fra Slagentangen blir vanskeligere. Dette er imidlertid ikke endelig klart.

Det som forhåpentligvis likevel kan bli klart ganske snart er at formålet for reguleringsplanen fra 1999 omgjøres fra næring til landbruk, natur og friluftsliv.  Dermed har vi bidratt til å sikre Essoskogen  både for Santkhansorm,   Kløverblåvinge og andre rødlistearter – og for Tønsbergs befolkning som friluftsområde.

Read Full Post »

Dette innlegget hadde jeg i Tønsbergs Blad i anledning Verdens Miljødag – og som et svar til ordførerne Berg og Jonstang (H) som drømmer om et tredje mulighet til å få bygd veier for milliarder i Tønsberg.

Søndag 5. juni er det verdens miljøverndag. I SV føler vi at det er en dag for oss, sjøl om det er FN som har innstifta dagen som markeres i mange land. Behovet for å fokusere på miljøvern blir ikke mindre. For SV vil miljø stå sentralt alle dager i året.

Ikke minst vil vi reise miljøpolitiske forslag og debatter lokalt. De globale klimaendringene kan bare endres gjennom lokal handling.

Nå er de andre partiene i gang med sitt tredje forsøk på å få gjennom en milliardsatsing på veier i Tønsbergdistriktet. Første forsøk var med Transportplanarbeidet på 90-tallet. På 2000-tallet hadde vi Veipakke Tønsberg. Nå er det mange politikere som setter sin lit til at Veivesenets såkalte konseptplanutredning for trafikkløsning i Tønsberg, skal være et tredje og endelig forsøk på å tvinge gjennom veiutbygging til milliarder. Slik tenking lar seg ikke kombinere med ansvarlige klima-mål. Klimautslippene øker, og over litt tid har det vært utslippene fra biltrafikken som øker mest. Å tro at løsningen på trafikkproblemene er å bygge nye veier, er like bakstreversk og miljøfiendtlig i dag som det var da folket sa nei til Veipakke Tønsberg. Vårt alternativ til monster-veier er en offensiv politikk for å redusere bilbruken lokalt. En politikk der det ikke skal være ulovlig å bruke bil, men der det skal være mer fristende å gå, sykle eller ta bussen litt oftere enn i dag. Vi vil vri pengebruken fra å bygge nye veier, til å lage sykkelveier, busstiltud og hyggeligere byer og nærmiljø.

Vi tror at mange av de tiltaka vi bør innføre for å bedre miljøet, samtidig bidrar til bedre livskvalitet. Skaper vi nærmiljø der vi slipper å bruke bil for at barna skal komme til skolen, blir det mindre klimautslipp, mindre lokale utslipp og bedre luft. Dessuten er det god folkehelse om barna kan gå eller sykle. Hvis de klarer det selv, får mor og far bedre tid hvis de slipper å stange i bilkøer på vei for å levere på skolen. Det blir triveligere i byen og i nabolaget om vi slipper å måtte bruke plassen til parkeringsplasser i stedet for lekeplasser og grøntområder.

Monster-vei-alternativene som ordførerne Berg og Jonstang ønsker, har vært utredet tidligere. Nå vil SV se på hvordan vi kan bedre framkommeligheten uten å belaste bileierne med milliardutgifter for veier som øker bilbruken. SV tar de lokale klimaplanene på alvor. Nåværende bompengeordning endres slik at man oppmuntrer folk til å kjøre mindre i rushtida, mens prisen ellers kan reduseres. Å lage et sambruksspor fra Nøtterøy mot Tønsberg koster bare politisk vilje. Sambruksspor betyr at et av dagens spor forbeholdes kollektivtrafikk, elbiler og biler med to eller flere i. Vi kan satse på sykkelveier og på bedre kollektivtrafikk. Her kan vi bruke hundrevis av millioner om vi vil. Det blir likevel billigere enn nye veier. Og langt mer miljøvennlig.

Read Full Post »

Atomkraft? Nei takk!

Tønsbergs Blad kommenterer på lederplass Tysklands beslutning om å avvikle all atomkraft innen 2022. Artikkelen avslører manglende kunnskap. Ikke minst er det farlig å prøve å framstille atomkraft som et miljøvennlig alternativ til CO2-utslipp.

Den tyske beslutninga er ingen panikk-beslutning. Motstanden mot atomkraft har vært betydelig i Tyskland i mange år. I år 2000 fattet den første rød-grønne regjeringa vedtak om at atomkraften skulle avvikles. Deretter overtok Angela Merkel og den konservative svart-gule koalisjonen. Merkel skapte politisk storm da hun ønsket å forlenge levetida til atomkraftverkene. Så kom atom-katastrofen i Japan som styrket atom- motstanden. Det skjedde noe med Angela Merkel. Hun har en bakgrunn med doktorgrad i fysikk. Nå har hun skjønt hvor farlig atomenergien er. Vi bør berømme politikere med en evne til å lære, og skifte standpunkt.

Det har vært en rekke større og mindre ulykker ved atomkraftverk. Den største katastrofen var Tsjernobyl. Anslagene på døde som følge av denne ulykka varierer mellom 50.000 og 2 millioner. Det første tallet er bygd på kjente tall om skjoldbruskkjertelkreft og leukemi i de områdene med sterkest bestråling. Det største tallet er basert på studier av befolkningsutvikling fram til i dag. Uansett har vi ikke et endelig tall. I flere tiår ennå vil mennesker død av kreft som følge av Tsjernobyl. Deler av Norge var blant de områdene som ble hardest rammet.

Det er ikke bare ulykker under produksjon av kjernekraft som er farlig. Atomavfallet skal gjenvinnes eller lagres. Hva vet vi om risikoen ved å måtte lagre slikt farlig avfall i minst 1000 år? Ved gjenvinningsanlegget Sellafield i Skottland spres radioaktivt avfall i Irskesjøen som også kan påvirke Norskehavet.

Bedriftsøkonomisk er atomkraftverkene stort sett avhengig av en eller annen form for offentlige subsidier. Det kreves enorme investeringer. Kjernekraften har vært det største hinderet for å utvikle mer grønn energi. Energiselskapene er redde for at investeringer i denne sektoren ytterligere vil svekke lønnsomheten av investeringene i atomkraft. Derfor har det så stor betydning når det fattes en politisk beslutning om å avvikle atomkrafta. I tillegg har vi sett at forbrukerne har tatt i bruk sine maktmidler: I Berlin har det vært et ras av kunder som har skiftet fra svenske Vattenfall som er involvert i atomkraft, til leverandører som garanterer grønn strøm.

EU og Tyskland har fordelt sine CO2-kvoter fram til 2020. Spørsmålet om atomkraft hadde ingen betydning for disse kvotene. Fortsatt kjernekraft vil altså ikke redusere CO2-utslippene.

Tyskland skal nå bygge ut sin grønne energi. Landet har allerede mye vind- og solkraft. Problemet med slike kraftverk er at det blir lite kraft når det er vindstille og overskyet. Da må det inn annen kraft. Men både kullkraft- og kjernekraftverk er alt for trege til å fungere som alternativ kraft. I stedet må det satses på bedre mulighet til å overføre kraft, samt bioenergi og vannkraft . Nå jobbes det med å planlegge bassenger der vannet pumpes opp når det er mye vindkraft, og kan slippes ned og lage strøm når det mangler vind. Mulighetene er mange hvis man bare tør å ta en politisk beslutning som gir retning for en teknologisk utvikling.

Norge bør ha stor interesse av å bekjempe atomkraften. Vi er omringet av land med atomkraft. Ulykker i Tyskland, Sverige, Finland, Russland og de baltiske landene vil også ramme oss.

Read Full Post »

>
I dag har avgjørelsen kommet: Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet er enige om at det skal bli lang miljøtunnell ved utbyggingen av E-18 forbi Haga i Larvik

Kravet om lang tunnel har vært reist av Haga Velforening og politikere i Larvik, men veimyndighetene har satt seg i mot merkostnaden som en lang tunnel vil innebære. Men lang tunnel er viktig for å stanse forurensing av et bomiljø, bedre barns lekemuligheter samt at alle får bedre tilgang til friområder.

– Dette er en seier for lokalbefolkningen, for miljøet og for prinsippet om at man med veiutbygging kan stille krav ikke bare om at miljøet ikke skal bli forverra, men også kunne forbedres.

Dette er en sak som jeg jobbet mye med da jeg vikarierte på Stortinget, flott fulgt opp av Miljøverndepartementet. Flott at Miljødepartementet har fått gjennomslag overfor veimyndighetene.

Read Full Post »

>
Regjeringa prioriterer de framtidsrettede løsningene i Revidert nasjonalbudsjett. Jernbanen og miljøteknologi er budsjettvinnerne. For Vestfold er det spesielt gode nyheter: Norges største jernbaneprosjekt blir nytt dobbeltspor Holm-Holmestrand-Nykirke – større enn Gardermobanen og 40 km fortere enn flytoget – og ferdig 3 år før planen.

Det er historisk at økningen til jernbane er større enn til vei. Regjeringen vil bruke 425 millioner kroner mer til vedlikehold og utbedring av jernbanen. 274 millioner av dette er friske midler.

Revidert Nasjonalbudsjett er ikke en ny budsjettrunde, men en justering av kursen i vedtatt Statsbudsjett. Vinterens togkaos sattet behovet for forsterka vedlikehold av jernbanen ettertrykkelig på dagsordenen. Finansuroen i Europa har skapt usikkerhet som krevde tiltak for lav rente og omstilling til nye miljøarbeidsplasser. Dette er viktige SV-saker og vi er glade for at vi fikk dette i land.

Den rødgrønne regjeringa snudde trenden i 2005, og i dag kan regjeringen legge fram penger til en ytterligere forsterkning av innsatsen for tog, miljø og arbeidsplasser. Dette innebærer blant annet sporfornyelse og ballastrensing på Bergens-, Dovre- og Østfoldbanen og brofornyelse i tillegg til raskere framdrift på dobbeltspor Oslo-Ski. På forhånd var det usikkerhet om vedlikeholdspengene ville bli tatt fra investeringsbudsjettene, noe SV gikk sterkt i mot. Desto gledeligere er det at planen fortsatt er at arbeidet med nytt dobbeltspor Holm-Holmestrand skal starte i år, og ikke minst at traseen skal gjennomføres som et prosjekt helt fram til Nykirke. På den måten kan dobbeltsporet stå ferdig 3 år før tidligere planer.

Videre satser regjeringen 500 millioner kroner over tre år på miljøteknologi for å skape morgendagens arbeidsplasser. SV mener det er nødvendig å starte omstillingen fra en oljeøkonomi til en grønn økonomi allerede i dag, og denne pakken er et ledd i denne målsettingen. I tiltakspakken for verft og leverandørindustrien, som også ligger i det reviderte budsjettet, er det videre lagt inn blant annet 200 millioner til nye innovasjonslån, 10 millioner til miljøprosjekter i de maritime næringene og 10 millioner til innkjøp av gassferger. Det er også lagt opp til en forlengelse av NOx-avtalen. Ikke minst har Garantiinstituttet for eksportfinans fått utvidet sine rammer med 10 milliarder som nå også kan brukes til å finansiere offshore vindmøller.

Norge har fortsatt veldig lav arbeidsledighet sammenlignet med resten av verden. Dette kommer ikke av seg selv, men gjennom målrettet politikk for arbeid og velferd. Regjeringen foreslår derfor at det brukes 247 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak. Men viktigst er at oljepengebruken reduseres. Det bidrar til å senke presset på renta og dermed sikre arbeidsplasser i eksportindustrien. Samtidig bidrar det til at vi har finansielle muskler til å møte en eventuell ny finanskrise med tiltak for å øke innenlands etterspørsel om det skulle bli nødvendig.

Foto: Slik kan det se ut på nye Holmestrand stasjon – inne i fjellet. Foto: JBV

Read Full Post »

>Avfallsturne i Vestfold

>
I går var Audun Garberg, Michael Bergman og jeg på en liten avfallsturne i Vestfold. Det dreide seg om biogass fra avfall, fjernvarme og avfallsforbrenning på Slagentangen og avfallsgjenvinning på Skoppum.

Audun er politisk rådgiver for miljøvernminister Erik Solheim. Michael er miljøpolitisk leder i Vestfold SV.

Biogass. I regi av 12-kommune-samarbeidet jobbes det med å planlegge et biogassanlegg basert på slam fra kloakk, husdyrgjødsel og bioavfall fra næringslivet. Vi møtte to engasjerte ordførere: Thorvald Hillestad (Re) og Bente Bjerke (Tjøme). De fortalte at man regnet med et avfallspotensiale på 120.000 tonn som skal råtne i en prosesss uten luft slik at det utvikles 65% metangass. Denne gassen må oppgraderes slik at den inneholder 95 % metan – da kan den brukes på kjøretøy.

Biogassen fra det planlagte anlegget kan erstatte 8 millioner liter diesel. Alle Vestfolds kollektivtrafikks 200 busser bruker i dag 2,5 million liter diesel. I tillegg kan avfallsselskapet Vesars biler kjøre på biogass og kommunene kan oppgradere sine biler.

Etter at gassen er produsert sitter man igjen med en biorest som kan brukes som gjødsel i landbruket og dermed erstatte kunstgjødsel. Det nære samarbeidet med landbruket er det helt spesielle i dette prosjektet. De regner med at Debio kan godkjenne bioresten for bruk til økologisk dyrking.

Til sammen regner man med at prosjektet kan redusere CO2-utslippene med 24.000 tonn gjennom redusert kunstgjødselbruk og redusert dieselbruk. Sjølve anlegget vil koste 250-350 millioner kroner og kan stå ferdig høsten 2013.

De kritiske suksessfaktorene er selvfølgelig konkurranseevnen til biogass samt at det må gis offentlige tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Transnova. Innovasjon Norge gir tilskudd til at bønder kan bygge gjødselbinger – men bare hvis de har dyr. I dette tilfellet må det gis tilskudd også til bønder som ikke har dyr, men som skal ta i mot biorest for å bruke den som gjødsel. Det er behov for 50.000 dekar landbruksjord til å spre bioresten. Vi vil forsøke å følge opp prosjektet så godt vi kan.

Slagentangen.
I over 30 år har det vært arbeidet med planer om å bruke spillvarmen fra Essoraffeneriet på Slagentangen til fjernvarme. Nå er planene klare for at Hafslund skal drifte et forbrenningsanlegg som skal levere damp til Esso til erstatning for fossilt brennstoff. Gevinsten for Esso er 30.000 tonn CO2-reduksjon. Spillvarmen fra Esso skal gå til fjernvarme i Tønsberg som Skagerak skal drifte. Dette vil bli det mest miljøvennlige fjernvarme/forbrenningsanlegget i Norge nettopp fordi det både kan gjøre seg bruk av spillvarmen og erstatte fossilt brennstoff.

Aksjonsgruppa mot forbrenningsanlegg har levert klage til fylkesmannen i Østfold som er settefylkesmann. Fylkesmannen har tatt klagen til følge. Men verken Tønsberg kommune eller utbygger vet hva de skal gjøre for å imøtekomme fylkesmannen. Samtidig er de pressa på tid. Skagerak har investert i fjernvarmenett og leverer nå varme fra oljefyr i Tønsberg svømmehall. De vil snart måtte etablere et flisfyringsanlegg hvis ikke forbrenningsanlegget snart blir realisert. Nå må det skjæres igjennom slik at forbrenningsanlegget kan bli etablert.

Gjenvinning. Tredje punkt på turneen var besøk på Vesars nye gjenvinningsstasjon på Skopppum. Et ryddig, pent og attraktivt anlegg der folk gratis kan levere avfall sortert i en rekke fraksjoner: trevirke (som selges til forbrenning), papp og papir som går til gjenvinning, metall (som sorteres og gjenvinnes), gips (til ny gips), plast, rene masser, bildekk etc. I tillegg er det mottak av spesialavfall og av elektrisk avfall. Å levere usortert eller restavfall koster penger. Mange kom også med hageavfall til kompostering. De kunne ta med seg gratis jord som er tidligere levert hageavfall.

Smiløkka industrier som er en vernet arbeidsplass, har en gjenbruksbutikk på stedet. Der kjøpte jeg kløv til bikkkja mi for 100 kroner – et røverkjøp!

I sin tid foreslo jeg at Tønsberg kommune skulle ha egen innsamling ved husstandene av hageavfall og grovavfall. Før kommunen startet med dette, hadde vi grovavfallsinnsamling i Fjerdingen velforening. Vi leide en container og folk kom med ting de ville kaste. Containeren kom på fredag, tingene sto utafor containeren til søndag kveld slik at folk kunne forsyne seg med det som andre ville kvitte seg med. På søndag kveld gikk resten i containeren. Jeg har forsvart grovavfallsinnsamlinga i Tønsberg, men fikk nå høre at innsamlinga foregår med komprimatorbiler som knuser alt. Det betyr at muligheten for sortering og gjenvinning blir borte og det meste klassifiseres som restavfall. Det er en god grunn til å avvikle ordninga, jeg innrømmer det.

Read Full Post »

>
Kronikk sendt Tønsbergs Blad for publisering til mandag:

I dag starter de mest krevende og viktige forhandlingene i menneskenes historie. Dessverre ser det ikke ut til at klimatoppmøtet i København vil ende med en juridisk forpliktende avtale. Men viktigere enn å få en halvgod juridisk avtale er det å få en politisk avtale som kan danne grunnlaget for en bedre juridisk avtale seinere. Men det haster på vegne av menneskeheten og våre barnebarn.

Verden har tidligere gjennom internasjonalt samarbeid klart å løse problemene med utslipp av gasser som ødela ozonlaget. Det viser at det er mulig å få til politisk handling. Utfordringene knytta til menneskeskapte klimaendringer er imidlertid større. Det finnes ikke et menneske i verden som ikke vil bli berørt av disse forhandlingene. Det handler ikke bare om å bli enig om bruk av ny teknologi, men også om reduksjon i forbruk og ikke minst en overføring av penger til de landene som uforskyldt sterkest får føle de sterkeste følgene av klimaendringene, nemlig de fattige landene. Maldivene er et land som står i fare for å bli borte som følge av havnivåstiging. De har søkt kollektivt asyl i Australia. Men presidenten sier: Vi vil ikke bytte ut et paradis med en leir for klimaflyktninger.

Den gode nyheten er at det skjer mye positivt, den dårlige er at det fortsatt ikke er nok til å klare det såkalte 2-graders-målet. Forskjellen mellom en temperaturstigning på 2 eller 4 grader er mellom relativt levelige klimaendringer og dramatiske endringer hvor land blir lagt under hav, hvor milliarder mennesker mister tilgang til ferskvann og muligheten til å produsere mat, hvor vi får ukontrollerbare stormer. Det betyr så store endringer at det kan bli umulig for oss å tilpasse oss. For å nå togradersmålet med industrilanda redusere sine utslipp med 25-40 %.

Det er bred politisk enighet i Stortinget om det som er Norges posisjon ved forhandlingene. Vi er det eneste landet som har sagt oss villig til kutt i utslippene på 40% innen 2020. Kina og India har lagt fram vesentlige utslippskutt. Kina har som mål at karbonintensiteten skal reduseres med 40-45 % innen 2020 sammenlignet med 2005. Indonesia har forpliktet seg til reduksjoner som utgjør 14 ganger de totale norske utslipp. Hvis de får økonomisk støtte kan de foreta kutt på mer enn 30 ganger de norske utslippene. Brasil har redusert sin avskoging med ¾ i løpet av få år – med en klimakutteffekt som er større enn hele Obamas klimapakke. USA sliter med ettervirkningene etter 8 år med Bush som fornektet klimaendringene. Nå er de imidlertid på banen med et forslag om et kutt på 3% i forhold til 1990.

Det er tre forhold som gjør det vanskelig å få til en klimaavtale:
– Industrilandenes forslag om utslippskutt er ikke store nok.
– De store utviklingslandene som Kina, Brasil og India vil ha penger fra industrilandene før de forplikter seg til klimakutt. De vil ikke betale for klimaendringer forårsaket av de rike landene.
– De rike landene har ikke lagt på bordet nok penger til å finansiere klimatilpassning i utviklingsland.

Fra tidenes morgen har menneskene tilpasset seg til klimaet. I Norge har vi bygget moloer for å beskytte havner, i Nederland har de bygget diker for å verne sg mot flom. I mange utviklingsland har de lang historie å handtere naturkatastrofer. Sjøl om vi klarer togradersmålet vil vi nå måtte tilpasse oss mye raskere og kraftigere enn før. Verdensbanken har beregna at u-landene vil trenge 100 milliarder dollar hvert år de neste 20 årene. Dette må komme i tillegg til dagens utviklingshjelp, ikke i stedet for.

Forhandlerne i København følges av millioner engasjerte mennesker. Et folkelig engasjement er nødvendig for at politikerne skal føle et press på å nå fram til enighet om en offensiv avtale.

Bilde: Regjeringsmøte under vann på Maldivene. Bildet er frigitt av den Maldivske regjering.

Read Full Post »

>
På Stortinget er det to sure damer: Erna og Siv. De er enige omn at forskjellene i Norge bør øke, men de klarer ikke å bygge et samlende høyredominert regjeringsalternativ. Deres prosjekt nå er å få det rød-grønne alternativet til å sprekke slik at de kan få innflytelse sammen med AP.

Slik karakteriserte Kristin Halvorsen den politiske situasjonen etter biodiesel-saken og statsbudsjettet, da hun innledet om den politiske situasjonen på SVs landsstyremøte i dag. – Erna og Siv kommer til å lokke på Jens samtidig som de vil krympe alle Svs seire i regjeringa. Men vi skal snyte Siv og Erna får gleden ved å se det rød-grønne alternativet sprekke, mente Halvorsen.

I finansdebatten prøvde Siv og Erna å lokke SV eller SP til å stemme for deres forslag til fortsatt fritak for biodieselavgift, slik SV og SP har kjempa for men ikke fått flertall for i regjeringa­. En slik illojalitet ville åpnet for at AP kunne ha opptrådt på egen hånd – eller i samarbeid med Høyre og FrP – i for eksempel saken om oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Halvorsen tok ellers for seg utspillene om sykefravær i Norge. Hun avviste at det har vært noen viktig øking i sykefraværet. Det er heller ikke store forskjeller mellom de nordiske landene med hensyn til hvor mye vi bruker på sykelønn, trygder og pensjoner. Vi har et politisk mål om høy yrkesdeltaking, da må vi også regne med høyere sykefravær. Når vi ønsker at kvinner deltar i arbeidslivet samtidig som vi ønsker at de skal få barn, må vi også regne med et høyere sykefravær enn andre land. Gravide kvinner som blir sykemeldt er en stor del av forklaringa på øking i utgifter til sykelønn.

Men det er viktig å rette fokus på de arbeidsplassene der det er høyt sykefravær. Det er slitsomt å jobbe på slike steder der du stadig må gå inn og overeta arbeid for syke kolleger. Vi ser at sykefravær ofte henger sammen med utdanning, mente Kristin. Dermed var hun over på sitt nye saksfelt som kunnskapsminister.

– Jeg har vært på mange møter med viktige finanspolitikere og finanstoppsjefer i mange alnd, menn som vanligvis foretrekker yngre blondiner enn meg, sa Halvorsen som likevel var omsvermet på grunn av Statens Pensjonsfond utland på 2500 milliarder. -Det er mye penger, men over 90 % av nasjonalformuen ligger i hodet oig hendene til befolkningen vår. Vi ser at 30 % av ungdom faller fra i videregående skole. Kan vi redusere dette til f.eks. 20 % har vi hjulpet mange mennesker og samtidig tjent inn mange oljefond. Hun varslet et tett samarbeid med barneminister Audun Lysbakken om en politikk for å ta bedre vare på utsatte barn og slåss mot klasseforskjellene som gir seg kraftigst utslag når det gjelder ulikheter i å kunne ta seg utdanning.

I debatten etter innledninga var det mange som mente at biodieselsaken var kommet helt ut av proporsjoner. Det har den nok, men den er en viktig symbolsak. Mange så saken som en sak som vil si noe om maktforholda i regjeringa etter valget. Muligens har AP nå lært en lekse. For SVs del var det viktig å ha alliansepartnere i miljøbevegelsen, fagbevegelsen og endog langt inn i AP. Dessuten viser saken at folk ønsker konkret handling for et bedre miljø. Etter min mening kan sykelønnssaken komme til å bli en lignende sak.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »