Lars Egelands blogg

Tønsbergs Blad kommenterer på lederplass Tysklands beslutning om å avvikle all atomkraft innen 2022. Artikkelen avslører manglende kunnskap. Ikke minst er det farlig å prøve å framstille atomkraft som et miljøvennlig alternativ til CO2-utslipp.

Den tyske beslutninga er ingen panikk-beslutning. Motstanden mot atomkraft har vært betydelig i Tyskland i mange år. I år 2000 fattet den første rød-grønne regjeringa vedtak om at atomkraften skulle avvikles. Deretter overtok Angela Merkel og den konservative svart-gule koalisjonen. Merkel skapte politisk storm da hun ønsket å forlenge levetida til atomkraftverkene. Så kom atom-katastrofen i Japan som styrket atom- motstanden. Det skjedde noe med Angela Merkel. Hun har en bakgrunn med doktorgrad i fysikk. Nå har hun skjønt hvor farlig atomenergien er. Vi bør berømme politikere med en evne til å lære, og skifte standpunkt.

Det har vært en rekke større og mindre ulykker ved atomkraftverk. Den største katastrofen var Tsjernobyl. Anslagene på døde som følge av denne ulykka varierer mellom 50.000 og 2 millioner. Det første tallet er bygd på kjente tall om skjoldbruskkjertelkreft og leukemi i de områdene med sterkest bestråling. Det største tallet er basert på studier av befolkningsutvikling fram til i dag. Uansett har vi ikke et endelig tall. I flere tiår ennå vil mennesker død av kreft som følge av Tsjernobyl. Deler av Norge var blant de områdene som ble hardest rammet.

Det er ikke bare ulykker under produksjon av kjernekraft som er farlig. Atomavfallet skal gjenvinnes eller lagres. Hva vet vi om risikoen ved å måtte lagre slikt farlig avfall i minst 1000 år? Ved gjenvinningsanlegget Sellafield i Skottland spres radioaktivt avfall i Irskesjøen som også kan påvirke Norskehavet.

Bedriftsøkonomisk er atomkraftverkene stort sett avhengig av en eller annen form for offentlige subsidier. Det kreves enorme investeringer. Kjernekraften har vært det største hinderet for å utvikle mer grønn energi. Energiselskapene er redde for at investeringer i denne sektoren ytterligere vil svekke lønnsomheten av investeringene i atomkraft. Derfor har det så stor betydning når det fattes en politisk beslutning om å avvikle atomkrafta. I tillegg har vi sett at forbrukerne har tatt i bruk sine maktmidler: I Berlin har det vært et ras av kunder som har skiftet fra svenske Vattenfall som er involvert i atomkraft, til leverandører som garanterer grønn strøm.

EU og Tyskland har fordelt sine CO2-kvoter fram til 2020. Spørsmålet om atomkraft hadde ingen betydning for disse kvotene. Fortsatt kjernekraft vil altså ikke redusere CO2-utslippene.

Tyskland skal nå bygge ut sin grønne energi. Landet har allerede mye vind- og solkraft. Problemet med slike kraftverk er at det blir lite kraft når det er vindstille og overskyet. Da må det inn annen kraft. Men både kullkraft- og kjernekraftverk er alt for trege til å fungere som alternativ kraft. I stedet må det satses på bedre mulighet til å overføre kraft, samt bioenergi og vannkraft . Nå jobbes det med å planlegge bassenger der vannet pumpes opp når det er mye vindkraft, og kan slippes ned og lage strøm når det mangler vind. Mulighetene er mange hvis man bare tør å ta en politisk beslutning som gir retning for en teknologisk utvikling.

Norge bør ha stor interesse av å bekjempe atomkraften. Vi er omringet av land med atomkraft. Ulykker i Tyskland, Sverige, Finland, Russland og de baltiske landene vil også ramme oss.

Read Full Post »

>
I dag har avgjørelsen kommet: Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet er enige om at det skal bli lang miljøtunnell ved utbyggingen av E-18 forbi Haga i Larvik

Kravet om lang tunnel har vært reist av Haga Velforening og politikere i Larvik, men veimyndighetene har satt seg i mot merkostnaden som en lang tunnel vil innebære. Men lang tunnel er viktig for å stanse forurensing av et bomiljø, bedre barns lekemuligheter samt at alle får bedre tilgang til friområder.

– Dette er en seier for lokalbefolkningen, for miljøet og for prinsippet om at man med veiutbygging kan stille krav ikke bare om at miljøet ikke skal bli forverra, men også kunne forbedres.

Dette er en sak som jeg jobbet mye med da jeg vikarierte på Stortinget, flott fulgt opp av Miljøverndepartementet. Flott at Miljødepartementet har fått gjennomslag overfor veimyndighetene.

Read Full Post »

>
I går var Audun Garberg, Michael Bergman og jeg på en liten avfallsturne i Vestfold. Det dreide seg om biogass fra avfall, fjernvarme og avfallsforbrenning på Slagentangen og avfallsgjenvinning på Skoppum.

Audun er politisk rådgiver for miljøvernminister Erik Solheim. Michael er miljøpolitisk leder i Vestfold SV.

Biogass. I regi av 12-kommune-samarbeidet jobbes det med å planlegge et biogassanlegg basert på slam fra kloakk, husdyrgjødsel og bioavfall fra næringslivet. Vi møtte to engasjerte ordførere: Thorvald Hillestad (Re) og Bente Bjerke (Tjøme). De fortalte at man regnet med et avfallspotensiale på 120.000 tonn som skal råtne i en prosesss uten luft slik at det utvikles 65% metangass. Denne gassen må oppgraderes slik at den inneholder 95 % metan – da kan den brukes på kjøretøy.

Biogassen fra det planlagte anlegget kan erstatte 8 millioner liter diesel. Alle Vestfolds kollektivtrafikks 200 busser bruker i dag 2,5 million liter diesel. I tillegg kan avfallsselskapet Vesars biler kjøre på biogass og kommunene kan oppgradere sine biler.

Etter at gassen er produsert sitter man igjen med en biorest som kan brukes som gjødsel i landbruket og dermed erstatte kunstgjødsel. Det nære samarbeidet med landbruket er det helt spesielle i dette prosjektet. De regner med at Debio kan godkjenne bioresten for bruk til økologisk dyrking.

Til sammen regner man med at prosjektet kan redusere CO2-utslippene med 24.000 tonn gjennom redusert kunstgjødselbruk og redusert dieselbruk. Sjølve anlegget vil koste 250-350 millioner kroner og kan stå ferdig høsten 2013.

De kritiske suksessfaktorene er selvfølgelig konkurranseevnen til biogass samt at det må gis offentlige tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Transnova. Innovasjon Norge gir tilskudd til at bønder kan bygge gjødselbinger – men bare hvis de har dyr. I dette tilfellet må det gis tilskudd også til bønder som ikke har dyr, men som skal ta i mot biorest for å bruke den som gjødsel. Det er behov for 50.000 dekar landbruksjord til å spre bioresten. Vi vil forsøke å følge opp prosjektet så godt vi kan.

Slagentangen.
I over 30 år har det vært arbeidet med planer om å bruke spillvarmen fra Essoraffeneriet på Slagentangen til fjernvarme. Nå er planene klare for at Hafslund skal drifte et forbrenningsanlegg som skal levere damp til Esso til erstatning for fossilt brennstoff. Gevinsten for Esso er 30.000 tonn CO2-reduksjon. Spillvarmen fra Esso skal gå til fjernvarme i Tønsberg som Skagerak skal drifte. Dette vil bli det mest miljøvennlige fjernvarme/forbrenningsanlegget i Norge nettopp fordi det både kan gjøre seg bruk av spillvarmen og erstatte fossilt brennstoff.

Aksjonsgruppa mot forbrenningsanlegg har levert klage til fylkesmannen i Østfold som er settefylkesmann. Fylkesmannen har tatt klagen til følge. Men verken Tønsberg kommune eller utbygger vet hva de skal gjøre for å imøtekomme fylkesmannen. Samtidig er de pressa på tid. Skagerak har investert i fjernvarmenett og leverer nå varme fra oljefyr i Tønsberg svømmehall. De vil snart måtte etablere et flisfyringsanlegg hvis ikke forbrenningsanlegget snart blir realisert. Nå må det skjæres igjennom slik at forbrenningsanlegget kan bli etablert.

Gjenvinning. Tredje punkt på turneen var besøk på Vesars nye gjenvinningsstasjon på Skopppum. Et ryddig, pent og attraktivt anlegg der folk gratis kan levere avfall sortert i en rekke fraksjoner: trevirke (som selges til forbrenning), papp og papir som går til gjenvinning, metall (som sorteres og gjenvinnes), gips (til ny gips), plast, rene masser, bildekk etc. I tillegg er det mottak av spesialavfall og av elektrisk avfall. Å levere usortert eller restavfall koster penger. Mange kom også med hageavfall til kompostering. De kunne ta med seg gratis jord som er tidligere levert hageavfall.

Smiløkka industrier som er en vernet arbeidsplass, har en gjenbruksbutikk på stedet. Der kjøpte jeg kløv til bikkkja mi for 100 kroner – et røverkjøp!

I sin tid foreslo jeg at Tønsberg kommune skulle ha egen innsamling ved husstandene av hageavfall og grovavfall. Før kommunen startet med dette, hadde vi grovavfallsinnsamling i Fjerdingen velforening. Vi leide en container og folk kom med ting de ville kaste. Containeren kom på fredag, tingene sto utafor containeren til søndag kveld slik at folk kunne forsyne seg med det som andre ville kvitte seg med. På søndag kveld gikk resten i containeren. Jeg har forsvart grovavfallsinnsamlinga i Tønsberg, men fikk nå høre at innsamlinga foregår med komprimatorbiler som knuser alt. Det betyr at muligheten for sortering og gjenvinning blir borte og det meste klassifiseres som restavfall. Det er en god grunn til å avvikle ordninga, jeg innrømmer det.

Read Full Post »