Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Oslofjorden’ Category

Nedenfor følger et innlegg til Tønsbergs Blad, blant annet som et svar til Erik Holmelin, skrevet av Stein Vidar Samuelsen, Lisa Winther og meg i Oslofjordgruppa til Vestfold SV.

For ikke så mange ti-årene siden var Oslofjorden en av landets fiskerikeste fjorder. Nå er tilstanden kritisk. Havforskningsinstituttet peker på at overfiske er en viktig grunn til at økologien i fjorden er i ferd med å ødelegges. Det tar tydeligvis tid for noen å ta dette innover seg. Et eksempel på det er Erik Holmelins innlegg der han mener at de foreslåtte restriksjonene for fisket er for omfattende.

Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift med ytterligere begrensninger i fisket i fjorden. Erik Holmelin mener at restriksjonene som foreslås er for omfattende, vi mener de ikke er omfattende nok. Han peker på at fisket har hatt stor betydning på kysten. Nå er det stort sett avviklet fordi det ikke er fisk igjen. Det eneste som er igjen av kommersielt fiske, er reketråling. Reker har fortsatt en bærekraftig bestand som kan og bør beskattes mener Holmelin.

Selv om fjorden er tom for fisk, er det reker der, skriver Holmelin. Det er kjernen i saken: Fjorden blir ikke frisk om vi fortsetter å fange reker. Torsken beiter på rekene. Rekene spiser plankton og alger som er i ferd med å drepe fjorden med lurv.  Oslofjorden problem er selvfølgelig ikke bare fisket. Men siden fjorden er i så dårlig stand bl.a. på grunn av nitrogen fra avløp og landbruk, har fiskestammene dårligere levekår. Målet er å gjenskape et velfungerende økosystem gjennom å stoppe tilførsel av nitrogen og å bygge opp igjen restfiskestammene.

Vi ser at høringsforslaget og lokal forskrift prøver å balansere miljø og næring. Det er en krevende øvelse. Oslofjordgruppa i Vestfold SV mener at forskriften ikke går langt nok i å verne fjorden. Forslaget legger til rette for like omfattende tråling i framtida som i dag. Vi mener at livet i fjorden med fisk og fauna må få ro og mulighet til vende tilbake.

Næring mot miljø.

Det foreslås tre nullfisksoner i fjorden, Indre Oslofjord, deler av Færder Nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark. Et stort område sør for Horten foreslås tillat fiske, dvs tråling, også bunntråling. Tillates et så stort område med fiske i fjorden som det nå legges opp til, vil det ta enda flere år å restaurere fjorden, hvis full restaurering i det hele tatt er mulig. Vestfold SV mener at tiltakene i forskriften er for svake. Vi mener det er uforsvarlig å tillate trålfiske i en nasjonalpark. Fiske med bunntrål ødelegger havbunnen og fiskens oppvekstsvilkår, og kan ikke tillates. I Øresund har det vært en annen fiskeripolitikk. Bunntråling har vært forbudt siden 1930-tallet! Det har gitt bedre bunnmiljø for fisken, beskatningen har vært lavere og det er mer stedbunden fisk. Det gir håp! Hele Oslofjorden må vernes, med fiskeforbud sør for nasjonalparkene og inn til Oslo. 

Vern hele fjorden.

Biologisk sett er et slikt tiltak det eneste riktige. Fjorden må få ro, den økologiske balansen må gjenopprettes. Yrkesfiske og fritidsfiske innenfor grunnlinja til fjorden, må stoppes i en periode på 10 år, som er tidsperspektivet departementet legger opp til. Horten kommune har vedtatt å gå inn for  å stoppe fisket i hele fjorden og kompensere fiskerne. Vi berømmer kommunestyret i Horten som så og vedtok dette. Vi oppfordrer andre å sende samme høringssvar.

Marin næring

Vi er enige med Erik Holmelin om at fiskerne må kunne få kompensasjon fra Staten for et fiskeforbud, men også at det er store næringsmuligheter i blåskjelloppdrett og annen marin næring. I tillegg vil det være behov for fiskernes kompetanse i tiltak for å rydde opp i fjorden.

Lars Egeland. Miljøpolitisk talsperson Vestfold SV
Lisa Winther. Gruppeleder Fylkestinget Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Stortingskandidat Vestfold SV.

Oslofjordgruppa. Vestfold SV

Read Full Post »

Det har kommet forbud for fritidsbåter å dumpe doen i Oslofjorden. Mange er kritiske til det. Det redder ikke fjorden – aleine. SV slåss for at forbudet mot dotømming også skal gjelde cruiseskip og ferger. Det vil heller ikke redde fjorden – aleine. Nå diskuteres forbud mot fiske. Forslaget om nullfiske vil ikke redde fjorden i det hele tatt, sier Jan Thomas Låhne fra Industri og Næringspartiet i Færder. Han påpeker behovet for å å rense kloakken for nitrogen.

Det har Låhne helt rett i. Et av de viktigste bidragene til den begredelige tilstanden for Oslofjorden er tilførselen av nitrogen fra renseanleggene. Det er derfor ikke noen grunn til å være uenig i at det må prioriteres. Det foregår da også utredning om etablering av nye renseanlegg som kan fjerne nitrogen. De må på plass så fort som mulig. Derfor har SV krevd at staten stiller opp med midler slik at ikke pengemangel eller bekymring for svært høye kommunaltekniske avgifter, blir et hinder for bygging av nye renseanlegg. Men sjøl med tilstrekkelig med penger vil det bli krevende fordi det er behov for kompetanse og teknisk infrastruktur. SV har derfor ment at vi snarest bør få en statlig plan for å styre rekkefølgen i etablering av renseanlegg. Oslofjorden er sluttpunktet for nedbør fra Røros til Hardangervidda. Vi må satse på nitrogenrensing i hele nedbørsområdet, men først for de store befolkningsmengdene langs fjorden.

Men fjorden blir ikke reddet når vi får på plass nitrogenrenseanleggene. Det må mere til. Det andre viktige tiltaket er å stoppe nitrogenavrenning fra landbruket. Det er et arbeid som kan starte nå. I stor grad har myndighetene lokket bøndene med tilskudd for å stoppe høstpløying eller å ha mer vegetasjon mellom bekker, elver og åker. Etter SVs mening må vi få sterkere lovgivning og forskrifter på plass og atskillig høyere ambisjoner enn det som har vært tilfelle de siste åra.

Havforskningsinstituttet kom i mai med en rapport om den økologiske situasjonen i Oslofjorden. Det som overrasket mange av oss var at det ikke var nitrogentilførsel som var på topp av verstinglista. På toppen sto nemlig fiske. Både fritidsfiske og kommersielt fiske blir av Havforskningsinstituttet rangert som den alvorligste trusselen. Jeg leser rapporten slik at fordi fjorden er i en utsatt situasjon, er også fiskebestanden utsatt. Skal den overleve, må vi redusere eller stoppe fisket. Forhåpentligvis kan det bidra til at fiskestammene overlever og igjen kan vokse om vi klarer å bedre den økologiske tilstanden i fjorden bl.a. gjennom nitrogenrensing.

Dette viser at det er umulig å rangere tiltak for å redde Oslofjorden, opp mot hverandre slik Låhne og mange andre gjør. Vi må gjennomføre tiltak over hele linja, små og store, dyre og rimeligere tiltak. Det finnes ikke et tiltak som er tilstrekkelig for å redde fjorden.

Nr 2 på Havforskningsinstituttets verstingsliste er tilførselen av miljøgifter, deretter mikroplast. Så følger fysiske tiltak i strandsonen slik som tråling, mudring, oppankring og utfyllinger. Som kommunepolitiker i Tønsberg ser jeg at alvoret i at vi må gjennomføre tiltak over en bred skala, ennå ikke har gått opp for mange politikere. Det holder ikke om vi skal greie den store jobben å gjøre Oslofjorden igjen til en livskraftig og sunn fjord.

Read Full Post »

Det er nesten konkurranse om å uttrykke bekymring og omsorg for den kriseramma Oslofjorden. Fjorden blir ikke frisk av bekymring. Det som trenges nå er konkret politisk handling. Derfor satte Vestfold SV ned en «Oslofjord-gruppe» som har arbeidet med en uttalelse. Med i gruppa har vært Stein Vidar samuelsen fra fylkesstyret. Stein Vidar har jobba med strandsone og fjordbevaring i mange år. I tillegg var Bergljot Styrvold med. Hun er tidligere bonde, landbruksutdannet og jobber nå i landbruksforvaltninga i tillegg til å være sekretær for Bonde- og småbrukarlaget i Vestfold. Lisa Agathe Winther var med som gruppeleder i fylkestinget. Jeg var med som miljøpolitisk leder.

Stein Vidar Samuelsen, Lisa Agathe Winther og gruppeleder i Larvik kommunestyre for SV, Gunnar Eliassen på besøk på Likllevik renseanlegg i Larvik. De er i gang med å prosjektere en utvidelse for nitrogenrensing.

Lars Egeland og stortingsrepresentant Grete Wold på besøk på Lillevik renseanlegg.

Uttalelsen har vært drøftet med en rekke miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner som har gitt gode innspill. Søndag 25. februar ble den vedtatt på Vestfold SVs årsmøte. Meninga er nå at uttalelsen skal foreslås for landsstyret i partiet for å danne grunnlag for nasjonal politikk. Her er uttalelsen:

Intensjonen er at uttalelsen skal vedtas av landsstyret i partiet så det blir offisiell SV-politikk å redde Norges mest folkerike og også mest forurensa fjord. Så langt har ingen nasjonale partier villet forplikte seg på å redde fjorden. SV skal bli det første til å forplikte seg på det.

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Fisken forsvinner, koraller dør, det er algeoppblomstring, tilslamming, og store deler av fjorden er nærmest død. De store synderne er nitrogenforurensing fra kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Tilførsel av miljøgifter og langvarig overfiske blant annet med bunntrål påvirker også miljøet i havet. I tillegg kommer nedbygging og privatisering av strandsonen, og utfylling som skader strandnære oppvekstområder for fisk.

Tiltaksplanen for redning av Oslofjorden, som ble vedtatt i 2021, har ingen forpliktende krav, har ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp med hverken penger eller handling, men ble overlatt til den enkelte kommune, jordbruker, grunneier og private. Oppfølging av planen er mangelfull, langsom og svak. Tilstanden i fjorden har ikke bedret seg de siste årene.

Nitrogenrensing av avløp og utslipp fra skip og båter
Oslofjorden har stor betydning for mange mennesker og næringer, og er en vesentlig nasjonal transportvei for handel, produksjon og turisme. Kommunene langs fjorden har fått pålegg om nitrogenrensing fra 2030. Arbeidet med å etablere nye renseanlegg er omfattende og dyrt. Prinsippet om at kostnadene skal dekkes av befolkningen langs fjorden med skyhøye VAR-avgifter, virker urimelig da nitrogenutslipp via kloakk fra kystkommunene bare er en del av problemet. Våre naboland innførte krav om nitrogenrensing på et tidspunkt norske myndigheter ikke syntes det var nødvendig. Det var en feilvurdering, en kostnad staten mener kommunene nå skal ta alene.

I Statsbudsjettet for 2024 fikk SV inn økt satsing på nitrogenrensing (22 millioner NOK). Det er bra, men det er et langt stykke igjen. Et renseanlegg i en kommune koster opp mot en milliard NOK. Det vil også være mangel på kompetanse og teknologi når alle skal bygge samtidig.

SV vil:

  • at staten tar ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing med statlig tilskudd til planlegging
  • Det må settes krav om høyest mulig rensegrad av nitrogen.
  • Alle næringsstoffene bør kunne resirkuleres til plantetilgjengelig gjødsel.
  • at det etableres et fond for tilskudd og lån for bygging av selve renseanleggene
  • at krav om nitrogenrensning må gjelde hele nedbørsområdet for Oslofjorden, og at man ser på mer lokale og biologisk baserte løsninger
  • at utslipp av kloakk direkte til fjorden fra skip og lystfartøy må forbys, og Oslofjorden må få samme særskilte krav om rensing som gjelder for Østersjøen

Avrenning fra jordbruket
En vesentlig del av landets matproduksjon foregår i tilknytning til fjorden. Vassdragene med størst vannføring i Norge har utløp i Oslofjorden. Nedbørsområdet strekker seg fra Røros/Dovre i nord til vannskillet mot Vestlandet på Hardangervidda. Dette omfatter 118 kommuner. Derfor må fjordens helse være et nasjonalt anliggende. Vi viser til innsatsen i Mjøsa på 1970-tallet med statlige bidrag. Frivillige tiltak gjennom tilskudd er ikke nok for at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Det må også stilles juridiske krav.

SV vil:

  • jobbe for å innføre forpliktende miljøkrav i jordbruket via regionale forskrifter for hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med hjemmel i jordloven
  • jobbe for at det stilles juridiske krav som forbud mot høstpløying, og større kantsoner
  • at man gjennom jordbruksforhandlingene fortsetter å øke nivået på øremerkede midler til vannmiljøtiltak
  • styrke landbrukskontorene, slik at bøndene får veiledning og opplæring, samt ressurser til kontroll
  • jobbe for mer sirkulære løsninger uten så stor bruk av kunstgjødsel

Vern av økosystemet og artsmangfoldet ved og i sjøen
Områder med naturlig vegetasjon er vesentlig for å opprettholde artsmangfold, dyre- og fugleliv samt at det bidrar til å rense overvann. Det har vært byggeforbud i strandsonen siden midt på 1960-tallet. Likevel er strandsonen bygd ned i alt for stor grad. Vi er nå inne i FNs ti-år for naturrestaurering. Det må få betydning. Studier viser at tilgang til grøntareal bedrer folks generelle helse.

SV vil:     

  • jobbe for atskillig større fredningsområder, spesielt for torsk
  • at all fiskefangst utenom med snøre og stang må forbys, inntil fiskestammene er blitt bærekraftige
  • at antallet hummerfredningssoner må utvides.
  • at det settes stopp for at kommunene kan godkjenne utbyggingstiltak ved elver, innsjøer eller ved sjøen som omfatter forbud mot privat mudring som skader ålegressenger
  • ha krav om 10 % naturrestaurering i strandsonen i Oslofjorden innen 2030

SV mener at det er en nasjonal oppgave å berge Oslofjorden. Til det trengs det innsats med statlige midler, det trengs strengere juridiske krav og større fart i arbeidet.

Lars Egeland. Miljøpolitisk leder Vestfold SV
Lisa Agathe Winther. Gruppeleder fylkestingsgruppa Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Styremedlem Vestfold SV
Bergljot Styrvold. Kommunestyremedlem Larvik for SV

Vedtatt på årsmøtet 2024

Read Full Post »

Foto: Havforsningsinstituttet

Av Grete Wold, 1. kandidat til Stortinget for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Regjeringa har lansert sin tiltaksplan for å bedre miljøforholdene i Oslofjorden. Planen ble presentert i Tønsbergs Blad under overskriften «slik vil Lene og Carl redde miljøet i Oslofjorden». Kanskje de burde vært litt beskjemmet over at det har tatt så lang tid før planen kom, og at den ikke er mer forpliktende?

I intervjuet peker Lene Westgaard Halle  på at torskefisket i Oslofjorden og indre Skagerrak måtte forbys i 2019 fordi bestanden var kritisk truet.  Likevel stemte Halle i 2018 mot SVs forslag i Stortinget om å be regjeringen raskt sette i gang tiltak for å redde kysttorsken. Carl Erik Grimstad forteller at «allerede da han kom på Stortinget som nyvalgt representant høsten 2017 tok han til orde for en helhetlig plan for arbeidet med miljøproblematikken i Oslofjorden». AP, SV, MDG ville mer: Vi ville ha en mer omfattende forvaltningsplan for å restaurere miljøet i fjorden.

Grimstad fikk det som han ville: Regjeringa ble bare pålagt å lage en enklere tiltaksplan. Likevel skulle det ta tid. Opprinnelig lovte miljøminister Elvestuen at planen skulle komme før sommeren 2020. Den 24. mars i år maste SVs Arne Nævra igjen på miljøministeren i Stortingets spørretime: «Den helhetlige planen for Oslofjorden har stadig blitt utsatt i forhold til det som er blitt lovet, både av sittende og tidligere statsråd. Det har straks gått tre år siden regjeringa fikk en enstemmig bestilling fra Stortinget. Helt nylig har også Havforskningsinstituttet kommet med en rapport om fjordens dårlige forfatning og forslag til grep for økosystemene», sa Nævra. Det var altså på tide at planen kom.

Å redde livet i Oslofjorden var en av hovedsakene for Vestfold SV i stortingsvalgkampen for 4 år siden. Vi tok initiativ til et samarbeid mellom SV-kandidatene i fylkene rundt Oslofjorden om et felles forslag om å redde kysttorsken. Dette forslaget ble fremmet for Stortinget i 2018. Regjeringa bes å legge fram forslag om å redde kysttorsken, med utgangspunkt i forslag fremmet fra Havforskningsinstituttet. Dette innebar forslag som å forby all fiske med faste eller stående redskaper, bare fiske med stang eller snøre skulle tillates og fanget torsk skulle slippes ut. I tillegg innebar det et forbud mot bunntråling.

Sjøl om regjeringspartiene sa nei til dette forslaget, ble regjeringa tvunget til å innføre forbud mot torskefiske i 2019. Forbud mot bunntråling er imidlertid ennå ikke innført. I den lanserte tiltaksplanen er et av tiltakene kun å «Vurdere nærmere regulering av trålaktivitet». Vi tror i likhet med miljøorganisasjonene som har uttalt seg om planen, at vi ikke kommer unna forbud mot trålfiske av reker.

Hvorfor er det viktig å ta vare på torsken? Den er ikke bare sunn mat. Hvis vi tar vare på den og bygger opp bestanden kan det gi varige arbeidsplasser og ikke minst mye gode fritidsaktiviteter for de mange hobbyfiskerne langs fjorden. Men det viktigste er at torsken  er livsviktig for livet i fjorden. Den er det store rovdyret som holder de andre i balanse, så ingen overspiser de sårbare artene i Oslofjorden.

Forsvinner torsken, får det konsekvenser for hele næringskjeden av fisk, og hele økosystemet kan endres. Da dør fjorden. Det er det som holder på å skje.

SV mener at vi trenger en fullgod restaureringsplan for Oslofjorden. Den bør bygge på en forvaltningsplan for fjorden som legges fram som en stortingsmelding, slik det gjøres for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det trengs mer enn gode intensjoner for å stoppe avrenning og utslipp til fjorden. Det er nødvendig å innføre restriksjoner i høstpløying langs fjord og vassdrag. Kommunenes arbeid med å sikre vannkvaliteten i vassdrag som fører til fjorden, går for sakte. Etter SVs mening bør tilskuddene gjennom regionalt miljøprogram styrkes bl.a. for fangvekster som binder karbon til jorda og hindrer avrenning. 

Read Full Post »

 

Av Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV i Buskerud, og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold SVnævra egeland

 

Det er ingen nyhet at kysttorsken i Oslofjorden er truet. Havforskningsinstituttet har advart i mange år. Også yrkesfiskere og fritidsfiskere har sett utviklingen: Å få torsk på kroken innenfor lovlig fangststørrelse er blitt en sjeldenhet. Likevel er det ikke blitt gjennomført vesentlige vernetiltak. I valgkampen gikk SV ut og krevde at noe ble gjort.  18. mars fremmet vi et representantforslag på Stortinget der vi ber regjeringa raskt sette i gang tiltak som bl.a. innebærer et forbud mot faste eller stående redskap nord for fjordlinja Larkollen-Slagentangen.

SV i alle fylkene rundt Oslofjorden står sammen om dette forslaget:  Forslagsstillere er  Arne Nævra fra Buskerud, Nicholas Wilkinson fra Akershus, Kari Elisabeth Kaski fra Oslo, Freddy Andre Øvstegård fra Østfold  samt havforkjemper Torgeir Knag Fylkesnes og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Under fjorårets havfiske NM utenfor Holmestrand hvor 120 av landets beste fiskere var samlet i to dager, var den tørste torsken på 1,2 kg. Vi står i fare for at hele torskestammen bryter sammen og blir borte fra fjorden for alltid. Dødeligheten på kysttorsken er hele 67 %, det er altså bare hver tredje torsk som blir mer enn et år gammel.

Miljøforholdene i Oslofjorden har endret seg. Vannet er blitt varmere, vi har fått nye arter som kommer inn sørfra. Noen skylder på selene som spiser mye fisk. Det er også mulig at tilføring av nitrogen fra kloakkutslipp, kan bidra til at torsken har problemer. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er overfiske. Skal det være mulig å drive fortsatt fritidsfiske og næringsfiske i Oslofjorden i framtida, må vi bygge opp torskestammen igjen. Det klarer vi ikke uten begrensninger på fisket.

 

Det nytter!

Hummeren har vært truet og det er derfor etablert egne bevaringsområder for hummer. I disse områdene har det også blitt mere større torsk. Mengden fisk i gytemoden alder også har økt år for år.

Forbud mot faste redskaper (garn, ruser, teiner) utenfor forskningsstasjonen Flødevigen, i forbindelse med opprettelse av et bevaringsområde for hummer i 2006, førte også til en lokal restaureringseffekt med bestandsøkning for torsk og økning i gjennomsnittsstørrelse.

Dette vil SV gjøre

I forslaget peker vi på tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet:

–              Kartlagte gyteområder må fredes mot alt fiske.

–              Forbud mot faste eller stående redskap i fjorden nord for en linje Larkollen-Holmestrand. Her skal det bare være tillatt å fiske med stang eller snøre, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

–              All bunntråling forbys.

 

Den store tragedien for kysttorsken er at i stedet for å innføre tiltak, har det bare kommet stadig flere utredninger – selv om vi vet nok til å handle. Men det er viktig å følge med om tiltakene virker – og om de er tilstrekkelige. Derfor ber SV om at tiltakene evalueres etter 5 år, og at resultatet igjen forelegges Stortinget.

 

 

Read Full Post »

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger!  Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

 

Read Full Post »