Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

>

Fredag og lørdag arrangerte Fagforbundet sin årlige konferanse på Havna Hotell på Tjøme, der de inviterer ledelsen i fylkespartiene i de rød-grønne partiene. Helene Bank (bildet) fra For Velferdsstaten og Roy Pedersen fra LO i Oslo var innledere. Temaet var politiske og organisatoriske utfordringer foran valget i 2011. Etter min mening har SV mye å hente i et tettere samarbeid med fagbevegelsen – som i stor grad står på vår side.

Helene Banks utgangspunkt var at den norske velferdsstaten er et kompromiss, der fagbevegelsen fikk en innflytelse som arbeidskjøperne godtok, fordi alternativet var full sosialisme. Nå er arbeidsgiverne og høyrepartiene på offensiven for å undergrave denne velferdsstaten. Velferdsstatstenkinga bygger på at tjenester skal være universelle og gis av det offentlige – utenom markedet. Det skjer i stor grad gjennom privatisering og kommersialisering. Bank har tidligere vært leder av Attach og la mye vekt på føringer fra pengefondet og andre internasjonale aktører, som ønsker at private skal ha større tilgang til markedet av offentlige tjenester. Samtidig dokumenterte hun hvordan arbeidsforholdene er i en rekke private velferdsleverandører som først og fremst konkurrerer gjennom å dumpe lønninger og arbeidsbetingelser. De private selskapene som nå er på offensiven er i stor grad internasjonale selskaper med base i skatteparadiser.

Roy Pedersen la fram LO i Oslo sine politiske krav foran valget. Et av kravene er blant annet innføring av eiendomsskatt, som et redskap for omfordeling i en klassedelt by som Oslo. Begge gikk offensivt ut for re-kommunalisering av tjenester.

Flere av innleggene fra faglige tillitsvalgte viste frustrasjon med lokale arbeiderpartipolitikere som godtar OPS-samarbeid og privatisering. Her er det nødvendig med klar politikk hvor parolen må være at våre skattepenger skal gå til omsorg, ikke til profitt i kommersielle selskaper. Det skal ikke gå an å konkurrere på dårlige lønninger og arbeidsvilkår! Bestiller-utfører-modellen er byråkratisk og kostnadskrevende. Pengene må omdisponeres fra byråkrati til kommunale tjenester!
Fagforbundet vil arbeide videre sammen med AP og SV for at bedre skolering av kommunepolitikere på temaet privatisering. Ikke minst skal vi jobbe videre med at kommunepolitikerne følger dette opp i praksis! Her kan SV være en spydspiss!

Gå til Forsvar Velferdsstatens nettsider

Read Full Post »

>
Jeg har sendt innlegget nedenfor til Tønsbergs Blad som svar på en kronikk av Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og teknikk:

Er Kristin Halvorsen bare opptatt av kunnskap der den støtter opp om Svs politikk, spør Uøf Madsen i em kroniokk i TB. Madsen som er nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, vil starte prosessen med å legge til rette for oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen.

Madsen fremstiller det slik at en oppstart av en konsekvensutredning etter Petroleumsloven er å skaffe seg mer kunnskap. Det er lureri. Når man starter arbeidet med en konsekvensvurdering har man allerede bestemt seg for å bore, og vil bare ha utredet hvilke tiltak man evt må gjøre for å ta hensyn til miljø og natur.

Den breie kunnskapsinnsamlinga skjer gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Alle relevante fagmiljøer i Norge har arbeidet i en rekke arbeidsgrupper for å legge fram aktuell kunnskap på området. I april i år leverte de en felles rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for disse havområdene.

Da den forrige forvaltningsplanen ble vedtatt for 5 år siden førte det til en midlertidig fredning av Lofoten. Den nye kunnskapen som ble lagt fram denne gangen dokumenterte nye sårbare korrallrev og nedgang i sjøfuglbestanden. Scenariene for en oljeutslippskatastrofe viste at fiskestammene ikke vil bli utryddet, men det er likevel ingen tvil om at en skipskatastrofe eller en utblåsing vil føre til et enormt økonomisk tap for fiskereksporten og Lofoten som turist-merkevare. Lofoten er som kjent hjemstedet til verdenms siste store torskestamme. Det mest overraskende med kunnskapsgrunnlaget som ble lagt fram var at det var vesentlig mye mindre oljeforekomster enn ventet, og den olja som finnes er i de aller mest sårbare havområdene.

Nå skal regjeringa jobbe med en stortingsmelding om forvaltningsplanen. Det er kommet mange høringsinnspill. Statens eget ekspertorgan Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anbefaler at det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet i disse områdene. – Det foreligger et solid faglig grunnlag for å oppdatere forvaltningsplanen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Det er altså ikke slik at det er mangel på kunnskap. Heller ikke at SV ikke vil ha mer kunnskap. Utfordringen for Madsen er mer å lytte til den kunnskapen som finnes. Hans forslag om konsekvensutredning er omtrent som å engasjere en arkitekt for å tegne et hus, samtidig som man later som om man ikke vet om man vil bygge huset.

Ved siden av spørsmålet om sårbar natur, dreier denne saken seg også om hva vi skal leve av i framtida. Vi har gjort oss alt for avhengig av olja og leverandørindustri knytta til olja. Fagbevegelsen og SV bør heller stå sammen om å utvikle varige arbeidsplasser i fiskeri, i produksjon av fornybar energi og utstyr til denne sektoren.

Read Full Post »

>Bursdagsfest for Kristin

>

På fredag feiret Kristin Halvorsen sin 50-årsdag på Blå i Oslo. “Alle” var der: Statsministeren, Senterpartilederen og ikke minst en rekke SVveteraner. Det var hyggelig å se igjen både Berit Ås, Torild Skard, Theo, Stein Ørnhøi og flere. Fra alle partier kom det hilsetaler, sågar fra Carl I. Hagen. Bildet (tatt med min nye mobiltelerfon viser Stein Ørnhøi. Skulle selvfølgelig illustrert med et bilde av Kristin, men det er sjeldnere å se Stein)

Det var mye det samme som gikk igjen i alle talene: Humøret, pågangsmotet, omsorgen. Kjøgemester Erik Solheim la vekt på at Kristin tross alt kunne stå på skuldrene til tidligere SV- ledere som nettopp som ikke minst hadde åpnet muligheter for kvinnene.- Stein Ørnhøi fortalte hvordan Kristin hadde ringt han opp da han satt i bilen ved midnatt på vei hjem i bilen i snøslaps ved midnatt etter et møte. Det var da SVs stortingsgruppe hadde vedtatt å støtte den folkerettsstridige angrepet på Serbia. – Hvor sint er du, spurte Kristin. Det er ikke lett å være sint når vi har en partileder som går rett på de ubehagelige sakene, sa Stein. Men han sa det i trygg forvissing om at det var han som i ettertida fikk rett i saken om bombing av Serbia.

Folk hadde med seg gaver. Fra Vestfold SV hadde jeg med et dikt, en flaske rødvin og penger til flomofrene i Pakistan. Berit Ås hadde med seg et glass mateplesyltetøy. Hun fortalte at hun hadde bodd i USA på ei hytte hvor det var et tre som blomstret med røde blomster på naken grein. Hun tok med noen frø hjem og dyrket dem. Det tok flere år. Når treet hadde nådd voksen alder viste det seg at hun hadde tatt med feil frø. I stedet for røde blomster, fikk hun epler – av en sort som har vært svært viktig for kostholdet for mange i USA. Skjønner dere fabelen? Det ble ikke røde blomster, men resultatet var likevel nyttig for folket, sa Berit.

Det var ikke bare 50-årsfeiring, men også landsstyremøte i helga. Det ville være løgn å påstå at stemningen var helt på topp. Media herjer med den rød-grønne regjeringa. Det er ikke hyggelig å få skandaler om gaver som ikke er registrert. Heldigvis har det vist seg at SVerne er ulik mange andre og at vi ikke er innblandet i noen skandaler. Men uroen om andre rammer hele regjeringa.
På gallupene er det klart flertall for Fremskrittspartiet og Høyre, sjøl om det ikke er noe som tyder på at folk ønsker mer høyreorientert politikk. Men mange er skuffet over den rød-grønne regjeringa som de synes går på tomgang. Vi er nødt til å få til mer sprut. Flere visjoner og prosjekter enn å sitte stille i båten.

Landsstyret vedtok flere uttalelser. En var om energipolitikken. Norge produserte i 142.109 gigawatt-timer kraft. Vi importerte 3414 Gwh og eksporterte 17.291 Gwh. Norge er altså mer enn sjølforsynt med kraft. Det er de deregulerte markedet som gjør det nødvendig å importere kraft i enkelte perioder.

Vi må derfor få en nasjoal energiplan, på linje med nasjonal transportplan. Planen må sørge for kraftsikkerhetr, men virkemidlene må være mer avanserte enn bare å bygge nye kraftlinjer. Mer sjølforsyning, mer energiøkonomisering, mer fornybar energi. Vi kan få til mye for de milliardene som en sjøkabel i Hardangerfjorden vil koste.

Read Full Post »

>Mandag slo Dagens Næringsliv opp over hele førstesida at SV vil ha mer skatt. Det er ingen nyhet at det står iThorbjørnrud Svs program at vi bør øke skattene i gode tider, for å kunne redusere skattene i dårlige tider. Det er likevel slik at det i Soria Moria 2 står at skattene ikke skal øke – det såkalte skatteløftet. Formålet med Dns oppslag var kanskje først og fremst å sette en spiss på stemninga mellom partiene før vi skal til Thorbhørnrud på budsjettkonferanse søndag.

TV2-nyhetene ville gjerne ha en kommentar fra meg om SV og skatt. Men siden jeg ikke var like tabloid som Dns førsteside, droppa de intervjuet likevel og refererte heller DN som ikke refererte noen kilde. Vil du ikke si det vi sier, så sier vi det for deg. Catch 22, et uttrykk henta fra Jospeh Hellers krigsbok med samme navn: Blant amerikanskje flyvere i Italia under krigen gjaldt Catch 22-regelen: Å ikke ville fly er et bevis på at du er psykisk frisk, derfor må du fly. Hvis du vil fly, så skal du også få lov til det. Vi får det som vi vil.

Det spisser seg til mot regjeringas første budsjettkonferanse – både i avisenes spekulasjoner og lekkasjer og i form av forberedende møter. Det er klart at det blir et trangere budsjett, like klart er det at SV vil sloss for at det ikke skal være de fattigste og svakeste som skal bnetale for at vi skal redusere oljepengebruken.

Read Full Post »

>
Nytt fra Stortinget i februar

Tida går fort når man trives. Plutselig har det gått en måned siden siste rapport fra Stortinget. Det har vært mange møter, men ikke så hektisk som før jul. Finanskomiteen har også vært på tur til Tromsø og Senja.

Norges Banks årsmiddag
I forrige uke var det tid for for årstalen til Svein Gjedrem med etterfølgende middag på Grand. Jeg har nå hørt noen foredrag om Norges økonomiske situasjon, så jeg syntest at jeg kjente igjen noen av figurene til Gjedrem. Gjedrem kunne fortelle at i OECD-landene ligger eiendomsskatten på rundt to prosent av verdiskapinga. I Norge ligger den på vel en halv prosent. Om vi la oss på OECD-nivå ville vi få 35 milliarder mer i skatt. Så kan vi krangle om hva vi ville bruke det til: Det ville være nok til å fjerne hele formueskatten og toppskatten i tillegg. Eller vi kunne senke gjennomsnittlig skatt fra 28 % til 25 eller 26 % og i tillegg øke minstefradraget.

Etter talen vandra vi opp til Grand hvor det var vor-drink – dvs musserende vin. (Det var nok ikke champagne!) Deretter middag som bare var koldtbord, men med store innslag av hummer og østers! Jeg satt ved et hyggelig bord sammen med Oslos politimester, direktøren for Garantiinstituttet, nestsjefen i Finanstilsynet og Norges doktor Doom, professor Grytten fra Handelshøgskolen i Bergen. Vi hadde det riktig hyggelig.

Ellers er det viktig å arrangere sine egne møter for å få mot-ekspertise. Et eksempel er et møte vi hadde med stiftelsen Zero. Når jeg sier vi er det oftest sammen med Bernt Sverre Mehammer som er rådgiver for finansfraksjonen til SV. Bernt Sverre er en dyktig kar som har jobbet lenge med saksområdet og kjenner kriker og kroker. Jeg jeg gjør sjeldent noe uten å rådspørre meg med han. Zero pekte på at CO2-avgiften på olje og bensin – til fyring og til transport – ligger på ca 50 øre i Norge. I Sverige er det på 2,50. Det betyr at vi i Norge betaler under 200 kr pr tonn CO2-utslipp, mens avgiften for det samme er 900 kr i Sverige. Problemet med å gjøre biodrivstoff og bioenergi lønnsomt, kan løses hvis CO2-avgifta øker. Bioetanol og biodiesel har ikke CO2-avgift, men det hjelper lite når avgiften er så liten. Vegavgiften i Sverige er mindre slik at det totale avgiftsnivået er omtrent som i Norge, med unntak at det lønner seg å kjøre på biodrivstoff. Det samme gjelder for fyring: Skal det lønne seg med pellets, ved, fjernvarme etc så må CO2-avgiften økes. I tillegg må avgiften på elektrisk strøm økes slik at ikke folk bare hiver oljefyren og kjøper panelovner. For egen del vil jeg legge til at vi for eksempel kan øke barnetrygda vesentlig for å forhindre at barnefamilier rammes av disse avgiftsøkningene.

Island.
Det har også vært mye diskusjon om Island den siste tida. Jeg la saken fram i SVs gruppe etter å ha hatt møter med politisk ledelse i Finansdepartementet, i partiet og med lederen av vårt søsterparti på island, Steingrimur. Steingrumur er Islands mest populære politiker fordi han var en av de få som holdt hodet kaldt under den mest opphetede finansbobla på island. I dag er han finansminister og har fått i fanget alle problemene som de politiske motstanderne hans var ansvarlige for under de 20 åra med nyliberalisme på Island. Etter gruppemøtet gikk jeg ut og sa at Norge vil utbetale lån uavhengig av om Island har en avtale om Icesave – og at dette var ny politikk fra regjeringa. Da blei det oppstyr. Enden på visa er at Norge forholder seg slik jeg sa, men at dette ikke er ny politikk (det var bare at den tydeligvis ikke var kjent i offentligheten tidligere).

En må veie ordene sine på gullvekt. NRK ringte og spurte hva SV mente om å kjøpe informasjon om bankinnskudd i Sveits. På den måten kan vi avsløre skattesvindel. Jeg sa at vi støttet å kjøpe slik informasjon. NRK ringte oss til Torgeir Micalsen som er leder av Finanskomiteen. Han sa at det er mafiametoder å kjøpe slik informasjon som kanskje er kommet ut gjennom ulovligheter. Dermed hadde NRK sin overskrift: SV med mafiametoder. Men jeg tror fortsatt at det er helt riktig. Som bibliotekar vet jeg dessuten at det ikke finnes noe som heter gratis informasjon.

Jernbane. Torsdag i forrige uke var det behandling av et såkalt Dok. 8 forslag om oppsplitting av Jernbaneverket og etablering som egne statlige aksjeselskap. Erfaringene både fra oppsplittinga av Veivesenet og Mesta, og fra andre land, tilsier at dette blir dyrt og byråkratisk. Det er som å diskutere tapeten i 2. etasje når det brenner i 1. etasje, kommenterte Stein Nilsen, avtroppende persontrafikksjef i NSB. Jeg holdt hovedinnlegget fra SV og Hallgeir og Snorre fulgte opp. Både Steinar Gullvåg og jeg tok til orde for prosjektfinansiering. Det kan imidlertid gjøres på andre måter enn å privatisere Jernbaneverket. Ingjerd Schou fra Høyre mente at Snorre Valen – enda så ung han var – tenkte gammeldags. Snorre repliserte at det stinka 80-tall av Høyres forslag om privatisering. Noe så gammalt!

Ellers har jeg vært på åpningen av Oppreisingskontoret for barnevernsbarn i Vestfold, besøkte asylmottaket i Tønsberg, snakket med Folkeuniversitetet Sørs avisgruppe og hatt møte med Tele og IT-forbundet i Vestfold og Telemark. Dette har jeg skrevet egne bloggposter om.

Ellers registrerer jeg at jeg er blitt en av riktignok flere «fremtredende stortingsrepresentanter» i følge N24. Det gjelder rederiskatten der regjeringa tapte i Høyesterett. Jeg satt og hørte kjennelsen på fredag morgen, spennende til siste slutt: 6 dommere for å endre skattelikninga, 5 mot. Vi ble enige om at Heikki som gruppeleder og den som var ansvarlig da saken ble behandlet i Stortinget, skulle følge opp overfor pressa. Da får pressa det til at vi andre har fått munnkurv. Men uansett så mener jeg at vi ikke kan leve med at norske redere ikke skal betale skatt.

Read Full Post »

>Kontrollutvalget i Tønsberg har valgt å utsette spørsmålet om gransking av Ungbo-saken. Jeg hadde regna med at saken kom opp på bystyremøtet til onsdag. For å sikre at det skjer har jeg levert en interpellasjon til lordføreren:

Interpellasjon til bystyrets møte 3. februar

Tønsbergs Blad har den siste tida avslørt at noen av de såkalte Ungboleilighetene knytta til St.Olavsutbygginga ikke ble solgt til ungdommer, men ble solgt til folk som ikke flyttet inn i bygget, men solgte det kort tid etter at leilighetene sto ferdige. Slikt sett kan det se ut som om leilighetene ble brukt til spekulasjon for å tjene penger.

Det var SV som fremmet forslaget om Ungboleiligheter på St. Olav. Formålet var nettopp å bøte på noen av problemene som oppsto i et fritt boligmarked, der mangel på leieleiligheter og enkle leiligheter til rimelig kjøp, gjorde det vanskelig for unge mennesker å kunne etablere seg. Å bygge ungdomsleiligheter var en begrensning som kommunen la på utbygger, men som ble kompensert gjennom et rimelig tomtesalg.

Når forslaget ble vedtatt, regnet vi med at det ble gjennomført. Kommunen hadde en representant i styret i Boligbyggelaget som kunne påse dette.

Tønsbergs Blads reportasjer reiser en rekke spørsmål. Et er om vi ser et tilfelle av at politikere beriket seg gjennom innsideinformasjon. Et annet spørsmål er hvilken rolle kommunens styrerepresentant skal ha når det gjelder å påse at intensjonene fra politiske vedtak blir fulgt opp. Et tredje spørsmål kan være oppføgingsrutiner og tilbakemeldingsrutiner når det gjelder politiske vedtak.

Jeg har bedt om at kommunens kontrollutvalg granser denne saken. I sitt siste møte delte utvalget seg i posisjon/opposisjon og posisjonen vedtok å utsette spølrsmålet om gransking.

Jeg har bedt om innsyn i en del dokumenter som jeg ennå ikke har mottatt. Det later til at det er flere uavklarte forhold når det gjelder hva som virkelig har skjedd. I tillegg mener jeg det trengs en drøfting av de mer prinsipielle sidene av saken.

Hva mener ordføreren om spørsmålet om gransking? Vil han støtte en gransking?

Read Full Post »

>I kveld har jeg sendt brev til Tønsberg kommune for å få innsyn i styreprotokollene fra Tønsberg Boligbyggelag:

Tønsberg kommune
ved rådmann Trond Stenhaug og ordfører Petter Berg

Innsyn i dokumenter vedrørende Ungboleiligheter på St. Olav-tomta

For en tid tilbake henvendte jeg meg til kommunen med forespølrsel om å få kopi av saker fra kommunen (bystyre, bygningsråd) vedrørende utbyggingen av leiligheter på St. Olav-tomta. Jeg venter ennå på disse dokumentene.

I mellomtida har Tønsbergs Blad skrevet mye om saken. Kontrollutvalgets leder har varslet at de vil se nærmere på saken.

Det var SV som fvremmet forslaget om at det skulle bygges Ungboleriligheter på St. Olav-tomta. Vi har selvfølgelig derfor stor interesse i å få vite hva som skjedde i etterkant av vedtaket og hvordan bystyrets intensjoner er fulgt opp.

Vi ber herved om å få innsyn i samtlige av TNBBLs styreprotokoller som omhandler St Olav borettslag. Saken har versert fra om lag 1999 til 2004. Vi ønsker også innsyn i samtlige av St Olavs borettslags styreprotokoller. (Navn kan sladdes der det eventuelt er nødvendig å ta hensyn til personvern).

Vi mener det er viktig å belyse alle sider av denne saken da vi nå stiller spørsmål ved hvorfor kommunens krav om ungboleiligheter ikke er tilstrekkelig oppfylt. Tomta ble ikke lagt ut på det åpne marked, og kommunen tjente heller ikke noe på salget, fordi boligbyggelaget skulle gi oss et visst antall boliger for unge tilbake. Dette følger også av avtalen fra 3. januar 2000.

At kommunens representant i styret har kjøpt i denne delen av prosjektet, gjør det også viktig å belyse hva vedkommende har vært med å behandle som styrerepresentant i Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag.

Jeg oppfatter at det er formelt riktig å stille kravet om innsyn til kommunen, og at kommunens ledelse sørger for å ta dette videre.

Vennlig hilsen

Lars Egeland
For SV s bystyregruppe

Read Full Post »

>

Etter jul har det dreid seg mye om togkaoset: Jeg må si jeg synes synd på pendlerne, men også på de NSB-ansatte som står i første rekke og må takle sinte og fortvilte passasjerer. Det ser ikke ut til at NSB var særlig forberedt på at kulde ville medføre problemer. Når jeg dro hjem på fredag så jeg imidlertid at det sto busser klare til innsats ved togtrøbbel, på flere stasjoner. Fra fredag av har det stått tre busser med motorene i gang på Tønsberg jernbanestasjon ved hver togavgang. Det koster penger for NSB, men det er nok nødvendig. Pengene får de heller ta fra markedsføringsbudsjettet. Det er bedre markedsføring for toget at folk kommer fram til målet sitt. Forrige uke sto jeg og venta på Drammen stasjon etter å ha kjørt buss fra Holmestrand på grunn av feil ved en sporveksler. På stasjonen sto det store reklameplakater: Vil du ha en framtidsjobb? Ledig stilling i Jernbaneverket. Det var verken riktig tid eller sted.

Togkaoset har ført til at noen foreslår at NSB må få konkurranse, det vil si en privatisering. Det navnet må brukes sjøl om konkurrenten er Flytoget som også er statlig eid, men som drives uten statsstøtte. En privatisering er oppskriften på å sørge for at alt går galt. Erfaringene fra land der man har forsøkt dette, er entydige. Heller ikke private tog kan kjøre på rødt signal. Norge er et lite land, en gjenstridig natur og få folk. Det betyr at det ikke er grunnlag for en konkurranse på et område der investeringene gjøres med lengre perspektiv enn på nesten noen andre områder i samfunnet. NSB har bestilte 50 nye tog i 2008, men levering i 2012, – en kontrakt på 4 milliarder. Vi kan ikke risikere at det er en feilinvestering fordi noen andre overtar en stor del av persontrafikken på Østlandsområdet.

Ved siden av mangelen på nytt togmateriell, er det skinnegangen og signalanlegget som er det store problemet. Heller ikke private tog kan kjøre når signalanlegget lyser rødt. Her trengs det store investeringer med enda lengre tidshorisont enn NSBs investeringer. Togkaoset har vist hvor nødvendig det er med en enda kraftigere opptrapping av bevillingene, både til investeringer og til vedlikehold. I kveld er det Folkemøte på NRK fra Litteraturhuset hvor togkaoset er tema, Mona som er informasjonsrådgiver, Hallgeir og jeg drar dit. Hallgeir skal sitte i panelet.

Ellers har jeg vært på NHOs årskonferanse. Det var interessant – både med tanke på sjangeren og med tanke på foredragenes innhold. Det var sjølsagt en styla konferanse. Når vi kom la vi invitasjonskortene på en kortleser. Dermed ble vi registrert og fikk samtidig SMS med garderobenummer og sitteplass. Det er ikke noen som ikke har mobiltelefon på NHO-konferansen.

Tirsdag var jeg på seminar på Økonomisk Institutt ved Universitet i Oslo. Hvert år arrangerer de en konferanse for finanskomiteen, representanter fra regjeringa, finansverden og forskere. Temaet denne gang var finanskrisa. Siste foredragsholder var professor Karen-Helene Ulltveit Moe. Hun dro til med klare anbefalinger: Den beste veien ut av finanskrisa var stort sett at politikerne burde sitte med hendene i fanget. Dermed kunne det skje en sanering av ulønnsom virksomhet. For eksempel så hun egentlig ikke noe behov for å ha industri i Norge. Den bidrar lite både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Dessuten var det synd at vi har skusla bort muligheten til å drive sosial dumping, dvs ta i mot utenlandsk arbeidskraft som ville vært fornøyd med atskillig lavere lønn enn norske arbeidere. Det fikk opp temperaturen litt på slutten.

Mandag morgen var jeg i debatt hos TV2 Nyhetskanalen om offentliggjøring av skattelister. I valgkampen mente SV at 26 av Norges 33 milliardærer ville vært nullskatteytere hvis FrP og H hadde fått flertall for å fjerne formueskatten. En slik beregning kunne bare vært mulig fordi skattelistene er offentlige. Penger henger sammen med makt. Skattelistene har vært offentlige siden 1863 og bør fortsatt være det.

FrP bruker en rekke vikarierende argumenter: De påstår at skattelistene kan føre til identitetstyverier. Men skattelistene gir bare navn, kommune og inntekt. Telefonkatalogen opplyser også adresse. Skal vi forby telefonkatalogen? Så mener de at kriminelle bruker skattelistene for å finne ut hvem de skal robbe. Jeg trur det finnes enklere metoder, som å kjøre en tur i et villastrøk. På høringen seinere på dagen sa politidirektør Killengren at de hadde etterforsket noen saker om utpressing, men hadde ikke kunnet dokumentere kriminalitet grunnet i skattelistene. Det tredje argumentet er at barn mobbes fordi foreldrene enten er for rike eller tjener for lite. Det er også dårlig dokumentert. Forskjellene blant barn kan nok lettere ses med det blotte øye på skolen og i skolegården. Det er ikke lett å fjerne alle ting som unger kan bli mobbet for. Skjer slik mobbing må man først og fremst angripe mobbekulturen.

Jeg trur FrP misliker debatt om rettferdigheten i skattesystemet. Derfor vil de forby skattelistene, av samme grunn til at vi vil ha dem offentlige.

Ellers begynner forarbeidene til budsjett 2011. I SV-gruppa jobber vi med å foreslå fattigdomstiltak. Sigbjørn Johnsen har lansert parola ”arbe og spara” – nå skal vi redusere bruken av oljepenger. Det er jeg ikke i mot. Det er ikke spesielt sosialistisk å ha et høyt forbruk. Men det vil stille enda sterkere krav til rettferdig fordeling av byrdene, både når det gjelder skatt og velferdsgoder.

Bilde: Stortinget, fotografert av gcardinal, hentet fra Flickr

Read Full Post »

>Undersøkelser bekrefter at folk ønsker en jevnere fordeling enn hva vi har. Forskningen viser at folk blir lykkeligere når forskjellene er mindre. Hvis politikerne skal bidra til at folk er lykkelige, bør slagordet være: Del godene!
Gjennom valgkampen fikk vi et fortjent økt fokus på fattigdom. I mai la det såkalte Fordelingsutvalget fram sin rapport om økonomiske forskjeller i Norge. Bakgrunnen for at Kristin Halvorsen satte ned utvalget var at inntektsulikheten i Norge har økt.
Utvalget fant at fra 1994 har alle grupper fått økt velstand. Men den rikeste fjerdedelen har hatt høyest inntekstvekst. Den fjerdedelen med lavest inntekt har hatt lavere vekst enn gjennomsnittet. Dette skyldes to forhold: Kapitalinntektene som er svært ujevnt fordelt, har økt mer enn lønnsinntekter. I tillegg har lederlønningene økt kraftig.

EU definerer de som fattige som har mindre enn 50 % av middelsinntekten i et land. Det betyr at fattigdom oppfattes som noe relativt, altså at det påvirkes av fordelingen i samfunnet. Det hjelper altså lite om de fattige får mer, hvis de rike får enda mer.

I Stortinget før jul tok Høyres Torbjørn Røe Isaksen til orde for et absolutt fattigdomsmål, dvs et tall på hvor mye et menneske må ha i inntekt for å ikke kunne kalles fattig. FN opererer med et slikt mål, men da som et mål for eksistensminimum – hvor mye må folk ha for ikke å sulte. Et slikt fattigdomsmål er irrelevant i Norge. Allerede Adam Smith pekte på at fattigdom er en sosial betinget grense. Når man er fattig handler det om at ungene ikke kan delta på de samme tinga som andre unger, at man ikke kan delta i samfunns- og kulturliv osv.

Vi finner de fattige stort sett i følgende grupper:
– Aleneboende over 65 år.
– Enslige unge under 35 år som står uten jobb.
– Enslige forsørgere
– Ikke-vestlige innvandrere med mange barn og en inntekt.

Fordelingsutvalget viser at liksom rikdom bokstavelig talt går i arv i Norge, går også fattigdom i arv. De barna som vokser opp i lavinntektsfamilier har stor sannsynlighet for selv å falle utenfor.

Hvilke tiltak vil virke for å redusere antallet fattige?
– Arbeid. Langvarig ledighet fører til permanent lavinntekt. Derfor bør det satses på tiltak for å bringe folk inn i arbeidslivet som kvalifiseringstiltakene som regjeringa nå gjennomfører, under motstand fra bl.a. FrP.
– Tidlig innsats: 30 % fullfører ikke videregående skole og risikerer varig arbeidsledighet. Reduserer vi dette til 20 % har vi spart inn mange Oljefond. Mer praksisrelatert læring, er det beste vi kan gjøre. Ofte er problemene synlig allerede i barnehage og småskole. Tidlig innsats kan rette opp skeiv utvikling. Gratis kjernetid i barnehagene, gratis SFO og leksehjelp i skolen og nei til kontantstøtte som holder innvandrerbarn borte fra barnehagen, er viktig.

Det siste året har vi sett en sterk økning i kostnader til ulike trygdeytelser. Det er ingen ting som tyder på at folk blir friskere ved å være fattige, oftest betyr det bare at de får nok en bekymring. Men for noen grupper trygdede er det likevel lite som motiverer til å komme i jobb fordi man som lavtlønnt ikke vil tjene mer. Vi ønsker fortsatt å øke de laveste trygdene, men samtidig la lavtlønnte beholde mer av lønna, dvs gi dem skattelette. Derfor foreslår SV at skatten vris slik at lavtlønnte under 250.000 får skatteletter og de over 500.000 må betale noe mer, uten at det totale skattetrykket øker.

Read Full Post »

>Kulturhus som duger

>Kulturhus som duger er overskriften på en kronikk som teatersjef Ellen Horn har i dagens Aftenposten. Hun er bekymret for alle kulturhusene som bygges uten at det er satt av driftsmidler. Jeg har sett mang en kulturhusleder kaste inn håndkleet, skriver Horn. Hennes anbefaling er at det må stilles krav til et driftsbudsjett før det gis statlige midler til bygging.

Hvorfor er det de negative som dominerer, spør Harald Jul Tveitan i et innlegg i TB 30.11. Tveitan er leder av Tønsberg Musikkråd og har i to år sittet i Styringsgruppa for det som skal bli Tønsbergs nye kulturhus, Støperiet. Det er meg han sikter til som en av de negative. Han kan berolige alle med at Styringsgruppa har vett og forstand i behold. Han forteller at på siste møte i Styringsgruppa diskuterte man ulike styringsmodeller. Han er ikke bekymret for at kulturhuset ikke skal få noe budsjett, problemet er bare at man ikke kan budsjettere når man ikke vet hvilken styringsmodell man skal velge, mener Tveitan.

Jeg er glad for at det nå skal lages en sak til Kulturstyret og bystyret om valg av styringsmodell for kulturhuset. Men jeg tror kanskje Tveitan er noe blåøyd. Husk på at Støperiet kommer fordi kommunen dumma seg ut med Oseberg som ikke ble det kulturhuset kulturlivet hadde ventet. Det er greit at det er vett og forstand i Styringsgruppa. Jeg tviler ikke på at mange der gjerne ser et godt budsjett for kulturhuset Støperiet. Men det er jo faktisk Bystyret som skal sette av pengene.

I går vedtok Utvalg for Finans og næring budsjett og økonomiplamn for Tønsberg kommune. Mot SVs stemme ble det bestemt at vi skal ta sikte på å kutte kulturbudsjettet med to millioner kroner når Støperiet står ferdig. Det betyr at rammen for valg av driftsmodell for Støperiet er at drifts må tilpasses innen et budsjett som er to millioner mindre enn i dag.

Jeg kan vanskelig se at det lar seg gjøre. På sist møte i Kulturstyret hadde vi søknader fra skolekorpsene i Tønsberg som ba om ekstrabevillinger fordi årets bevilling ikke holder pga kutt. Neste års bevilgning blir ikke større. Kan skolekorpsene i tillegg være med å finansiere driftsutgiftene for Støperiet pluss et kutt på 2 millioner i tillegg? Svaret er åpenbart nei.

SV etterlyser en realistisk strategi for økonomiplanperioden. Man kan ikke lukke øynene og gå inn på nye store prosjekter og bare håpe at det vil ordne seg økonomisk. SV ønsker at Støperiet skal bli et levende kulturhus, et ”åpent hus som kan brukes av alle – den samlende storstua i lokalsamfunnet, ikke bare et kommersielt konferansesenter for de mest betalingsdyktige” som Ellen Horn skriver i sin kronikk. En slik økonomisk strategi bør være på plass før man velger å starte bygginga av Støperiet.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »